Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Veiledet lesing Tidlig innsats BRO Aschehoug, 19. oktober 2009 19. oktober 2009 Kathrine Wegge.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Veiledet lesing Tidlig innsats BRO Aschehoug, 19. oktober 2009 19. oktober 2009 Kathrine Wegge."— Utskrift av presentasjonen:

1 Veiledet lesing Tidlig innsats BRO Aschehoug, 19. oktober oktober 2009 Kathrine Wegge

2 ”Å mektige feer, gi mitt barn i faddergave ikke bare helse og skjønnhet og rikdom og alt det der som dere pleier å komme stikkende med. Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte! For jeg ville så gjerne at mitt barn skal få nøklene til eventyrlandet, hvor man kan hente den skjønneste av alle gleder – slik burde enhver mamma tenke!” Astrid Lindgren

3 Leseferdighet gir styrke Vi leser for moro skyld Vi leser for avkoblingens skyld Vi leser for å få informasjon Vi leser for å finne veien Vi leser for å forstå oss selv og andre Vi leser for livet! Vi må kunne lese for å leve i dagens samfunn …

4 Pøs på med lesestoff! Forutsetninger for at barn skal lære effektivt er mengder av lesestoff, demonstrasjoner, engasjement, forventning, ansvar, tilnærminger til teksten, øvelse og respons. Forutsetningene er av avgjørende betydning for lesing på alle klassetrinn, ikke bare de første årene. (Cambourne The whole story: Natural learning and the acquisition of literacy in the classroom)

5 Alle må oppleve mestring L06: ”God undervisning skal gi elevene erfaringer i å lykkes i sitt arbeid, gi tro på egne evner og utvikle ansvar for egen læring og eget liv”

6 Flytsonen Flytsonen For vanskelige oppgaver Elevene kan opp- leve angst og frustrasjon For enkle oppgaver. Elevene kjeder seg og blir umotivert Csikszentmihaly-85

7 Forventninger Alle lærere må ha forventninger til alle barn … Det fins ingen bortforklaringer som ”neimen, du skjønner hun kan ikke – fordi …. Alle barn har det samme potensialet for å lære. Du som er lærer, har ansvar for å forløse det!

8 Hva er en læringsstil? Læringsstilen beskriver hva som påvirker den enkelte når han/hun skal konsentrere, absorbere, organisere og lære nytt og vanskelig stoff. Rita og Ken Dunn kom gjennom mange års forskning fram til 21 elementer som påvirker en slik innlæringssituasjon. Ikke alle elementene er viktige for alle, men vi har alle elementer som påvirker oss når vi skal konsentrere oss om noe nytt og vanskelig. Etter Millprosjektet-Skien

9 Kinestetiske mennesker … lærer best når de får ta og føle på materiellet. Gi barnet bokstaver i store og små former og la henne sette sammen bokstavene til ord. Det kinestetiske barnet er et ofte i bevegelse, og liker å ta og føle på alt. Hun liker å ta ting fra hverandre og sette dem sammen igjen.

10 Det auditive barnet … plukker lettest opp kunnskap gjennom rytme, regler og musikk. Dette bekrefter betydningen å synge og lese høyt for barnet. Den auditive eleven er et barn som snakker mye! Han liker å fortelle vitser og historier, og husker ting som ble fortalt ham.

11 Det visuelle barnet … plukker lett opp kunnskap ved å se på bilder. Legg merke til barnet når dere leker Kimslek eller memoryspill. Hun lærer seg raskt ting i rekkefølge og vet hvor hun kan finne ting. Når dere snakker om en hendelse i en bok dere har lest, vil hun fort finne tekstsiden som diskuteres, fordi hun har dannet bilder av hendelsene i hodet sitt.

12 Hvordan leser vi? Chryslerbygningen er et berømt landemerke i New York. En gang var det verdens høyeste bygning (før Empire State Building ble åpnet ett år senere). Det var også en av de første bygningene som hadde en synlig metallkonstruksjon. Bygningen ble tegnet av Van Allen og åpnet i 1930.

13 Elevvurdering … dreier seg om å utvikle gode strategier for å lære og barnets evne til å påvirke sin egen læring. Når læreren orienterer klassen om mål for dagen, faget, uken eller timen, er dette for å skape denne bevisstheten. I tillegg skal hvert barn ha egne samtaler med læreren sin, hvor elev og lærer gjennomgår barnets læring og setter videre mål ut fra dets forutsetninger.

14 Nøkler til forståelse er en kombinasjon av: Meningsbærende ledetråder(semantikk) Begreper, bilder og diagrammer Strukturelle ledetråder (syntaks) Kan ordet uttales på denne måten her? Når vi kjenner den grammatiske strukturen i et språk vet vi hvilke ordklasser og hvilken ordstilling vi vil finne i en setning når vi leser Ortografiske ledetråder Grafisk informasjon (trykte bokstavene), mellomrom, skriveretning. Identifiserer setninger, ordgrupper, hele ord, individuelle bokstaver. Fonologisk bevissthet.

15 Veiledet lesing …”det kan gjøre med lærerens hjelp i dag, kan de gjøre alene i morgen.” (Den nærmeste utviklingssone - Vygotsky) Målet for veiledet lesing er å utvikle elevenes ferdigheter i å bruke lesestrategier selvstendig, slik de klarer å møte og lese nye tekster og respondere på dem kritisk. »Learning Media, 1997, page 81

16 Mål for hver undervisningsøkt Fokusert, eksplisitt undervisning, med et klart mål er avgjørende for å sikre læring. Alle elever må vite hvor de skal og hva som er målet med arbeidet de utfører! På samme måte må de oppleve kontinuerlig vurdering fra læreren sin!

17 Hva er veiledet lesing? Undervisningsmetode som gir elevene en tilpasset og strukturert leseopplæring. Læreren støtter og veileder elevene i leseutviklingen ved bl a å bruke ulike strategier for å tilegne seg en tekst. Elevene tilegner seg lesestrategier som de kan anvende i andre lesesituasjoner. ”lure leseknep ”

18 En del av et helhetlig leseopplæringsprogram Alle innfallsvinkler til å lære å lese er viktige! En fullstendig leseopplæring omfatter et stort innslag av høytlesing for barn på alle nivåer! Barn trenger å bli kjent med alle typer skriftspråk; rapporter, fortellinger, dagbøker, taler, poesi, instruksjoner!

19 Når kan man begynne? Elevene vet at det de leser har et meningsinnhold Det de leser skal høres riktig ut De kjenner leseretningen De kan matche skrevne ord med talte ord De kan gjenkjenne og skrive noen få ord, blant annet navnet sitt De klarer å matche like ord i ulike sammenhenger

20 Utforskende fase Begreper som tittel, øverst, nederst på siden, foran og bak på boka. Vet hva et ord er Vet hva en setning En-til-en korrespondanse, bokstavnavn Visuell diskriminering – finne bokstavene i teksten Lytte ut første og siste lyd

21 Utforskende fase Bruker kjente ord for å lese ukjente ord Kan alle bokstavene Forutse hva som skal skje Språkleker - rytme, rim, repetisjon og naturlig språk. Illustrasjonene understøtter teksten på siden. Teksten relateres til barnets verden.

22 Elevene får hver sin bok De ser på forsidebildet og motiveres til å lese boka. De reflekterer over hva boka kan handle om. Lærer hjelper til med å aktivere ord som kan komme i teksten. Leseprosessen lettes, interessen stimuleres.

23 Valg av tekster Teksten skal kunne leses selvstendig av eleven etter veiledningen Teksten oppfattes som interessant og lærerik Teksten er egnet for læringsmålet Tekstene omfatter både skjønn – og faglitteratur Nok eksemplarer til at hver elev har sin egen tekst

24 Ekspanderende fase Elevene er nå mer selvstendige lesere. –Bruker lærte strategier i møte med ukjent tekst –Analyserer nye ord og sjekker mot mening og struktur

25 Forutsetning: Klasseledelse Elevene må vite hva de skal gjøre når de er ferdige med en oppgave og hvordan de skal bevege seg til neste stasjon. De må også få opplæring i hvordan de kan hjelpe hverandre når de står fast. Elever er ofte de beste læremestere.

26 Stasjonsundervisning Trinnet/ teamet må ha et felles system for lese /skriveopplæringen. Ledelsen er ressurs for å lykkes. Kunnskap om organisering, innkjøp av bøker og tid til å organisere og tilrettelegge for et vellykket resultat. Ressurslærer eller assistent bør prioriteres til slike timer.

27 Forutsigbarhet

28 Organisere klasserommet

29 Varighet og hyppighet på øktene Hver stasjonsøkt bør vare fra 12 til 15 minutter for de yngste. På mellomtrinnet kan øktene vare opp til minutter. Veiledet lesing bør skje minst to ganger i uka. Det må trenes på bytte av aktivitet, slik at alle elever ”kan løypa”.

30 Kriterier for gruppeinndeling Du kan sette sammen gruppene på grunnlag av interesser, erfaringer og - eller leseferdigheter. Det viktige er at elevene har glede av den samme veiledningen og at de er på vei mot felles læringsmål. Gruppene blir dannet ut fra lærerens forhåndskunnskap om elevene og kartleggingsarbeid. (LUS)

31 Organisering av stasjonsundervisningen Lærerstyrt post Veiledet lesing Stillelesning Forming Spill Skriftforming Språkverksted Leseforståelse Læringsstrategier Data: Pedagogiske programmer Touch Bokstav, ord og setning

32 Oppsummering av økten Deltakerne avslutter økten ved å se tilbake på målet for lesingen og reflekterer over hva de har lært. Elevene flytter seg så videre til en annen språkaktivitet.

33 Evaluering av elevenes lesing Veiledet lesing gir læreren en gyllen anledning til å studere elevens leseatferd og progresjon Du kan benytte LUS for å dokumentere elevens utvikling I NZ brukes mye leseprotokoll (running records)

34 Fordelene med veiledet lesing: Kan brukes i alle fag på alle klassetrinn Ivaretar Kunnskapsløftets krav om lesing som en grunnleggende ferdighet i alle fag Er en målrettet og strukturert undervisningsform

35 Veiledet lesing Eleven får mulighet til å lese, tenke og snakke seg gjennom en tekst Gir gode muligheter for strukturert undervisning: (begreper, sjanger, grammatikk, fonetikk osv) Lar barna tilegne seg og prøve ut nye metoder for å forstå en fortelling

36 Elevene Får tilpasset opplæring Blir selvstendige og trygge lesere Lærer av hverandre i gruppa Blir glade i å lese, blir gode til å lese Blir sett av læreren Blir bevisst ulike lesestrategier Forholder seg kritisk og analytisk til tekster Lærer å skille mellom uvesentlig og vesentlig informasjon Forstår at lesing er å søke mening


Laste ned ppt "Veiledet lesing Tidlig innsats BRO Aschehoug, 19. oktober 2009 19. oktober 2009 Kathrine Wegge."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google