<Header> UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK PÅ SKIPSVERFT I NORD NORGE

Presentasjon om: "<Header> UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK PÅ SKIPSVERFT I NORD NORGE"— Utskrift av presentasjonen:

1 <Header> UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK PÅ SKIPSVERFT I NORD NORGE
<Filename> Utskrift

2 Prosjektleder: Sivilingeniør Marit Elveos, Norconsult Bodø
<Header> Prosjektleder: Sivilingeniør Marit Elveos, Norconsult Bodø Prosjekteier: Verftsringen Nord Norge ( Prosjektet finansiert av Landsdelsutvalget Nord-Norge og Sør-Trøndelag NGI bistår med analyser og vurdering av resultat. Kontaktperson Gijsbert Breedveld <Filename> Utskrift

3 Prosjektbeskrivelse og prosjektmål Regelverk og rensekrav Pilotanlegg
<Header> Verftsringen Prosjektbeskrivelse og prosjektmål Regelverk og rensekrav Pilotanlegg Pågående testing Analyseresultat Videre arbeid <Filename> Utskrift

4 Miljøutfordringene er et viktig arbeidsområde
PROSJEKTEIER: Formålet er å styrke medlemmenes konkurransekraft gjennom å fokusere på felles utfordringer. Miljøutfordringene er et viktig arbeidsområde

5 PROSJEKTMÅL Målet med arbeidet i regi Verftsringen Nord Norge er å få testet ut og dokumentert renseløsninger slik at verftene kan få etablert renseanlegg som hindrer forurensing av sjøbunn Nettverksbygging og kompetanseheving i bedriftene <Header> <Filename> Utskrift

6 <Header> PROSJEKTAVGRENSING Prosjektet er avgrenset til å sette søkelyset på hva som slippes ut, hvor mye, og hvordan utslippet av tungmetaller og miljøgifter kan reduseres. Renseanlegg må tilpasses det enkelte verft (små og mellomstore). Viktig at det: er praktisk i forhold til slippenes utforming er driftssikkert står i forhold til utslippets størrelse står i forhold til størrelsen på verftene (økonomiske rammer) Rensing av spylevann vil medføre et ekstra driftspunkt for verftene. <Filename> Utskrift

7 PÅLEGG FRA FYLKESMANNEN I 2007
<Header> PÅLEGG FRA FYLKESMANNEN I 2007 Verftene skal dokumentere sine utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer til sjø Det skal utarbeides: beskrivelse og tegninger av oppsamlingssystem som gir et detaljert bilde av hvordan virksomheten skal sikre oppsamling av avløpsvann fra sin virksomhet prøvetakingsprogramm med beskrivelse av hvordan prøver skal tas og hvilke måleparametere som skal analyseres det må forklares hvordan bedriften har tenkt å gjøre en risikovurdering av hvilken type båter de har/hvilken type produkter som brukes på båtene – og ut fra dette sette opp parametere som skal inngå i måleprogrammet. <Filename> Utskrift

8 <Header> RENSEKRAV Det foreligger pt ikke noe rensekrav (Høringsfrist for industriforskriften er 1.april) Verftene må forholde seg til: Forurensningsloven (§ 7…), Forurensningsforskriften Avfallsforskriften Produktforskriften (hjemlet i pk-loven) IK-forskriften. IK-forskriften pålegger alle virksomheter å risikovurdere alle sine aktiviteter som kan medføre skade på miljøet, og iverksette tiltak og handlingsplaner for å forhindre dette. <Filename> Utskrift

9 100 m2 of painted hull surface
<Header> Spyling av skipsskråg 3.0 kg copper oxide Cleaning with freshwater (280 bars/400 l) 100 m2 of painted hull surface 2.6 kg n-butyltin compounds 1.2 kg coal-tar Run off to sea 100 m2 (from Møreforsk, 1998) <Filename> Utskrift

10 VERFTENE HAR FØLGEDNE UTFORDRING:
<Header> VERFTENE HAR FØLGEDNE UTFORDRING: Tilførsel av ”ny” forurensning Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige stoffer skal ikke føre til helseskader, skader på økosystem eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse Eksisterende forurensninger Forurenset sediment utenfor skipsverftene Forurenset grunn innenfor eiendommen Spredning av andre helse- eller miljøfarlige kjemikalier skal reduseres på bakgrunn av en konkret risikovurdering <Filename> Utskrift

11 TESTING AV SPYLEVANN Pilotanlegg ved Lofoten Sveisindustri i Svolvær
<Header> TESTING AV SPYLEVANN Pilotanlegg ved Lofoten Sveisindustri i Svolvær Inne i slipen er det en renne der spylevann samles opp og føres til pumpekum. ståltank 20 m3 3 tappeventiler stigerør fra pumpekum til topp tanke kar for avtapping av spylevann med avtappslange for til pumpekum <Filename> Utskrift

12 Utprøving av fellingskjemikalier
<Header> DEL 1: Utprøving av fellingskjemikalier Felttest – kun observasjoner Resultat – ”klart vann” Aluminiumsbasert fellingskjemikalie ble valgt for den videre testingen <Filename> Utskrift

13 <Header> DEL 2: Prøver ble analysert på innhold av organiske miljøgifter og tungmetaller. Hovedfokus har vært rettet mot innhold av tinnorganiske forbindelser og tungmetaller som brukes i bunnstoff. Prøver er tatt i september og desember 2007 Analysene er utført på: ubehandlet spylevann renset spylevann restslam fra felling (farlig avfall) avfallsrester i verftshallen (farlig avfall) <Filename> Utskrift

14 URENSET SPYLEVANN FRA SKIPSVERFT Parameter Hamburg (2004)
<Header> URENSET SPYLEVANN FRA SKIPSVERFT Parameter Hamburg (2004) Lofoten Sveis (sept 2007) Lofoten Sveis (des 2007) pH DOC (mg/l) 7,0 4,5 - 50 6,0 5,3 TBT (ng/l) DBT (ng/l) MBT(ng/l) 31331 6071 162 11000 1600 400 4400 620 74 Zn (mg/l) Cu(mg/l) Fe(mg/l) 5,25 0,76 0,09 4,04 1,08 12,3 1,17 0,975 8,7 <Filename> Utskrift

15 RESULTAT TBT er utfordringen!
Spylevann fra prøverundene i september og desember 2007 viste: høyt innhold av TBT, Kobber og Sink. noe lavere verdier i desember 10 ganger lavere organisk karbon i vannet i desember Etter utfelling ble det observert en klar reduksjon i: TBT (40-55%) Cu (80-82%) TOC (48%) andre organotinforbindelser (86-98%) (mye lavere konsentrasjoner) Sink konsentrasjonen hadde økt med 55-94% TBT er utfordringen! <Header> <Filename> Utskrift

16 RENSING AV TBT Det finnes ulike måter å fjerne TBT fra avløpsvann:
<Header> RENSING AV TBT Det finnes ulike måter å fjerne TBT fra avløpsvann: Kjemisk/Fotokjemisk nedbrytning Biologisk nedbrytning Adsorpsjon på aktivt kull Utfordringer: Nedbrytningsprodukter som kan være giftig Prosessen tar tid Høye investeringskostnader i forhold til behandlingsvolumet Mulige løsninger Siden TBT fases ut kan aktivt kull filtrering være en midlertidig løsning. <Filename> Utskrift