Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Retten til helse …med vekt på individuell og global helse

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Retten til helse …med vekt på individuell og global helse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Retten til helse …med vekt på individuell og global helse
november 2009 Retten til helse Retten til helse er en omfattende rettighet og vi skal i det følgende ikke gå inn på alle sider ved dette. Innledningsvis vil vi ta opp hva som menes med helse, med vekt på individuell og global helse. Deretter følger en diskusjon om innholdet i ”retten til helse” slik dette er blitt formulert og forstått innenfor FN-systemet. Vi gir også et lite innblikk i status for det internasjonale arbeidet med noen utvalgte sykdommer, og til slutt løfter vi fram to viktige problemområder knyttet til retten til helse: primærhelsetjenesten og legemiddelindustrien …med vekt på individuell og global helse Innholdet slik dette er blitt formulert og forstått innenfor FN-systemet Status for det internasjonale arbeidet med noen utvalgte sykdommer Rorg-tiltak 12, 2009

2 Hva er helse? Helsekost og helsestudio Helsestasjon og helsevesen
Retten til Helse november 2009 Hva er helse? Helsekost og helsestudio Helsestasjon og helsevesen Helse er Fraværet av sykdom Veien fra å være syk til å bli frisk Verdens helseorganisasjon (WHO) Helse er ”en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter”. Utopisk Uhensiktsmessige Helse og lykke Når det er tale om retten til helse, kan assosiasjonene gå i ulike retninger. ”Helsekost” og ”helsestudio” antyder noe friskt, sunt og positivt, mens ”helsestasjon” og ”helsevesen” peker mer i retning av helse-problemer, sykdom og noe negativt. Kontrasten mellom helse og sykdom gjør det fristende å forstå helse som fraværet av sykdom, og ofte brukes ordet i en slik forstand. Verdens helseorganisasjon (www.who.int) har imidlertid laget en annen definisjon, hvor det heter at helse er ”en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter”. Dette er en svært bred definisjon som omfatter så godt som hele menneskelivet. Av den grunn har mange ment at en slik definisjon både er utopisk og lite hensiktsmessig. Den er utopisk fordi den er uoppnåelig: det vil alltid være sykdom og plager blant folk, og å tro noe annet inviterer bare skuffelse. Den er også uhensiktsmessige, ettersom det blir vanskelig å vite når helse – fullkomment velvære – er oppnådd. Det kan synes som om helse her blir å forstå som lykke. Kan man være lykkelig, selv om man også er syk? Rorg-tiltak 12, 2009

3 Individuell helse Vår egen helse Et godt eller dårlig liv
Retten til Helse november 2009 Individuell helse Vår egen helse Et godt eller dårlig liv Omsorg og god pleie Sikrer god helse Begrenser konsekvensene av dårlig helse Rikdom Ingen garanti Bedre utviklet helsetilbud På den ene siden er helse noe svært individuelt. Vi er alle på en grunnleggende – eksistensiell – måte opptatt av vår egen helse. Forskjellen på god og dårlig helse kan være forskjellen på et godt eller dårlig liv. Sykdom kan i siste instans bety død, ikke liv. Men der det er et velutbygd helsevesen og god pleie av syke, kan man både bidra til å sikre god helse og å begrense konsekvensene av sviktende helse. Når mennesker tar vare på hverandre, blir sykdom og nedsatt helsetilsstand lettere å bære. Rikdom er ingen garanti mot å bli syk, men rike land har ofte et bedre utviklet helsetilbud, og på den måten kan det være en viss sammenheng mellom penger og god helse. Går det an å kjøpe seg helse? Rorg-tiltak 12, 2009

4 Global helse Virus sprer seg globalt Helse angår alle
Retten til Helse november 2009 Global helse Virus sprer seg globalt Rike land kjøper vaksiner Fattige land… Helse angår alle Liv og død Godt eller dårlig liv Helse er en grunnleggende menneskerett På den annen side er helse noe langt større enn det individuelle. Når ulike virus sprer seg fra det ene verdenshjørnet til det andre med overraskende stor fart og utbredelse, blir vi minnet på at helse er et globalt fenomen. Slike virus og epidemier minner oss også om at helse og sykdom arter seg på forskjellig vis i ulike deler av verden. Rike land kan kjøpe inn store lagerbeholdninger med vaksiner til sine innbyggere. Fattige land må av og til bare håpe på det beste… De store forskjellene til tross, det underliggende er at helse angår oss alle. Helse er intimt knyttet sammen med spørsmål om liv og død – om retten til å leve et godt og verdig liv. Retten til helse er derfor en grunnleggende menneskerett som gjelder alle mennesker. Rorg-tiltak 12, 2009

5 Migrasjon og helse Mennesker på reise bringer med seg
Retten til Helse november 2009 Migrasjon og helse Mennesker på reise bringer med seg Sykdommer Sykdomstilstander Turister, flyktninger og asylsøkere Ulovlige flyktninger og illegale innvandrere i et land Ingen reiseforsikring Får akutt medisinsk hjelp, men har ikke krav på gratis helsetjenester Kirkens Nødhjelp magasinet nr Helse er et globalt fenomen også på den måten at globaliseringens effekter gjør at helseproblemer og behov for helsetjenester følger med der mennesker reiser på over landegrensene til nye land og steder. Dermed bringer de også med seg sykdommer, det være seg smitte som kan overføres til andre eller sykdomstilstander som trenger behandling. Folk trenger helsetjenester også når de er på reise, om de er turister, flyktninger eller asylsøkere. Et særlig problem i denne sammenhengen oppstår med de som er ulovlige flyktninger eller illegale innvandrere i et land. Mens en turist har (eller bør ha) reiseforsikring som sikrer en i tilfelle sykdom, har flyktninger og illegale innvandrere oftest ikke dette. Normalt har de heller ikke krav på gratis helsetjenester i det landet de oppholder seg, bortsett fra akutt nødhjelp. Oppfølgingen ut over slik akutthjelp, er imidlertid ikke sikret på samme måte. Mens myndighetene gjerne er kritiske til å anerkjenne slike rettigheter for grupper som oppholder seg ulovlig i landet, understreker humanitære organisasjoner nødvendigheten av å oppfylle retten til helse også for denne gruppa. I juni 2009 foreslo også det norske helsedirektoratet å lovfeste helsehjelp til illegale innvandrere. Har du opplevd å bli syk på reise? (lastet ned 10. juni 2009). (lastet ned 10. juni 2009). Rorg-tiltak 12, 2009

6 Retten til Helse november 2009 Retten til helse FNs konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), artikkel 12 Enhver har rett ”til å ha den høyest oppnåelige helsestandard både i fysisk og psykisk henseende FNs kvinnekonvensjon, artikkel 12 Diskriminering av kvinner innenfor helsevesenet må avskaffes.[ FNs konvensjon om barnsrettigheter ”barnets rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering” Knyttet til andre rettigheter Retten til mat Retten til vann Retten til utdanning Retten til helse er slått fast i FNs konvensjon for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Her heter det i artikkel 12 at enhver har rett ”til å ha den høyest oppnåelige helsestandard både i fysisk og psykisk henseende”. Dette er også gjort til del av norsk lov. I FNs kvinnekonvensjon artikkel 12 er det også understreket at diskriminering av kvinner innenfor helsevesenet må avskaffes. Tilsvarende slår FNs konvensjon om barnsrettigheter fast ”barnets rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering”. Retten til helse er med andre ord entydig fastslått i flere internasjonale dokumenter. Samtidig er det også klart at retten til helse er knyttet tett sammen med andre rettigheter. Sammenhengen mellom retten til vann og retten til mat skulle være opplagt – vann, mat og helse er nødvendig for å opprettholde livet. Men det er tilknytningspunkter også med andre rettigheter. For eksempel er en rimelig god helse nødvendig for å kunne gå på skole og å delta i samfunnslivet i vid forstand. Motsatt er utdanning ofte viktig også for å bedre helsesituasjonen både for enkeltpersoner og lokalsamfunn (se de andre PowerPoint-presentasjonene i denne serien). (lastet ned 10. juni 2009). (lastet ned 10. juni 2009). (lastet ned 10. juni 2009). For en lettfattelig innføring i menneskerettigheter, se Bergem, Karlsen, Slydal and Sveen, 2004 og Høstmælingen, 2005. Rorg-tiltak 12, 2009

7 Krav- og frihetsrettigheter
Retten til Helse november 2009 Krav- og frihetsrettigheter Helse dreier seg om krav og friheter Friheter Retten til å kontrollere ens egen helse og kropp Frihet fra tortur Frihet fra medisinsk behandling uten samtykke Krav Et helsevern som gir alle like muligheter Helsetjenestene i et land skal være åpne for alle Ingen forskjellsbehandling Fysisk tilgjengelige Økonomisk tilgjengelig Tilgjengelig informasjon Det er vanlig å skille mellom sivile og politiske rettigheter på den ene siden, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter på den annen – og retten til helse hører til denne siste kategorien. En annen måte å skille mellom ulike typer rettigheter på, er å tale om kravs- og frihetsrettigheter. I så måte kan man si at retten til helse dreier seg om et knippe krav og friheter. Den kjente norske menneskerettighetsforskeren Asbjørn Eide skriver: Frihetene innbefatter blant annet retten til å kontrollere ens egen helse og kropp, frihet fra tortur, fra medisinsk behandling og medisinske eksperimenter uten samtykke. Kravsrettighetene innbefatter et helsevern som gir alle like muligheter, ut fra egne forutsetninger, til å nyte godt av den høyest oppnåelige helse (Eide 2006:277) Et nøkkelkrav innebygd i retten til helse er at helsetjenestene i et land skal være universelt tilgjengelige, dvs. åpne og tilgjengelige for alle. Dette har fire viktige sider (se Eide f): 1) Folk skal ikke forskjellsbehandles i møte med helsevesenet (ikke-diskriminering); 2) tjenestene må være fysisk tilgjengelige, for eksempel innen rimelig geografisk avstand fra der folk bor; 3) tjenestene må ikke være for kostbare, men økonomisk tilgjengelig også for de fattige; og 4) det må være mulig å skaffe seg relevant og oppdatert informasjon om helsespørsmål og helsevesenet på en overkommelig måte. På hvilke måter skjer det forskjellsbehandling i det norske helsevesenet? For en lettfattelig innføring i menneskerettigheter, se Bergem, Karlsen, Slydal and Sveen, 2004 og Høstmælingen, 2005. (lastet ned 10. juni 2009). (lastet ned 10. juni 2009). Rorg-tiltak 12, 2009

8 Retten til helse i praksis
november 2009 Retten til helse i praksis Offentlig helsevesen Penger til helsevesenet på statsbudsjettet Nasjonal helsepolitikk Allment tilgjengelig helsevesen Overkommelig pris God kvalitet Forutsetningene for helse Rent vann Mat Grunnleggende hygiene Utdanning Utsatte grupper og særlige helseproblemer Kvinner og barn NMS hjemmesider Retten til helse er altså en omfattende rettighet. Én måte å forstå hva denne retten innebærer i praksis, er å skjelne mellom fire emneområder. 1) For det første er det en overordnet forventning at staten sørger for et offentlig helsevesen. Dette innebærer både at det settes av penger til helsevesenet på statsbudsjettet, og at det gjennomføres en nasjonal helsepolitikk. 2) For det andre, og nært knyttet sammen med det første, må staten sørge for en helsepleie som er allment tilgjengelig, til en overkommelig pris for brukerne og av tilstrekkelig og god kvalitet (se forrige avsnitt). 3) For det tredje må staten ta ansvar for de underliggende forutsetningene for helse. Som allerede nevnt, gjelder dette ikke minst å sørge for rent vann, mat, grunnleggende hygiene, utdanning osv. 4) Endelig bør staten være særlig oppmerksom på utsatte grupper og særlige helseproblemer. Eksempler på slike grupper kan være kvinner og barn, og disse to henger sammen. I mange land er det mange uløste oppgaver knyttet til å bekjempe barseldødelighet og spedbarnsdødelighet. Man regner med at mer enn fem hundre tusen gravide kvinner i utviklingsland dør hvert år i forbindelse med fødselen eller komplikasjoner under svangerskapet (Toebes 1999:320f, se også Langsether og Hellum 2008). Hvilke grupper er utsatt for særlige helseproblemer der du bor? Rorg-tiltak 12, 2009

9 Statlig og individuelt ansvar
Retten til Helse november 2009 Statlig og individuelt ansvar FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter angir statenes ansvar (artikkel 12:2) Statene skal iverksette tiltak som bidrar til å Minske spedbarnsdødeligheten og fremme barns utvikling Forbedre samfunnsmessig og industriell hygiene Forebygge, behandle og kontrollere sykdommer Skape vilkår som sikrer alle legebehandling og pleie når de er syke. Statens ansvar Respektere, beskytte og oppfylle retten til helse Individuelt ansvar Det er ikke slik at menneskerettighetene sikrer alle god helse. Det finnes ingen garanti mot sykdommer. Retten til helse er snarere en rett til den høyest oppnåelige helse. Dermed henger denne retten nøye sammen med ikke bare statens innsats i forhold til helsevesenet, men den er også knyttet til forholdene i samfunnet generelt (Eide 2006:276f). I denne sammenhengen er det viktig å være klar over at det internasjonale rettighetssystemet er basert på at det er hver enkelt stat som har ansvaret for å sikre rettighetene for de som bor (eller befinner seg) innenfor statens grenser. FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter skisserer også hva det er som er statenes ansvar med hensyn til å virkeliggjøre retten til helse. I konvensjonens artikkel 12:2 framheves fire punkter. Statene skal iverksette tiltak som bidrar til å a) minske spedbarnsdødeligheten og fremme barns utvikling, b) forbedre samfunnsmessig og industriell hygiene, c) forebygge, behandle og kontrollere sykdommer, og d) skape vilkår som sikrer alle legebehandling og pleie når de er syke. Generelt kan man si at statene er forpliktet til å respektere, beskytte og oppfylle retten til helse. Men, selvfølgelig, den enkelte har også et eget ansvar for å ta vare på sin egen helse. I tillegg har foreldre ansvar for barns helse. Kanskje kan man hevde at voksne barn har et tilsvarende ansvar for aldrende foreldre? (lastet ned 10. juni 2009). Rorg-tiltak 12, 2009

10 Tusenårsmål 3 – 4 – 5 Tusenårsmål nummer 3 Tusenårsmål nummer 4
Retten til Helse november 2009 Tusenårsmål 3 – 4 – 5 Tusenårsmål nummer 3 Redusere dødeligheten for barn under fem år med to tredeler fra 1990 til 2015 Tusenårsmål nummer 4 Redusere mødredødelighet i forbindelse med fødsler med tre fjerdedeler fra 1990 til 2015 Det er beregnet at 58 millioner fødende kvinner verden over ikke får medisinsk hjelp og støtte i forbindelsen med fødselen, Tusenårsmål nummer 5 Spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer skal stanses innen 2015 Tusenårsmålene medlemslandene i FN ble enige om ved tusenårsskiftet, kan ses på som en del av statenes rettighetsarbeid. Flere av tusenårsmålene FN har satt, handler også om helse. Også her er kvinner og barn særlig framhevet. Tusenårsmål nummer tre slår fast at verdenssamfunnet har som mål å redusere dødeligheten for barn under fem år med to tredeler fra 1990 til 2015, og tilsvarende sier tusenårsmål nummer fire at vi skal redusere mødredødelighet i forbindelse med fødsler med tre fjerdedeler fra 1990 til Det er beregnet at 58 millioner fødende kvinner verden over ikke får medisinsk hjelp og støtte i forbindelsen med fødselen, med den risiko det innebærer både for mor og barn. Dette er ambisiøse mål, men hvis de blir oppnådd, vil det innebære en betydelig bedring i barns og kvinners helse. I tillegg har også tusenårsmål nummer 5 helse som fokus, men her gjelder det særlig sykdommene hiv/aids, malaria og tuberkulose. Tusenårsmålet angir at spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer skal stanses innen 2015. (lastet ned 10. juni 2009). (lastet ned 10. juni 2009). Rorg-tiltak 12, 2009

11 Retten til Helse november 2009 Hva skjer? Millennium Development Goals Monitors hjemmesider: Følge utviklingen i ulike land og i forhold til de ulike tusenårsmålene Lære om utfordringene og suksesshistoriene i dette arbeidet Støtte ulike organisasjoner som bidrar i denne sammenhengen FNs Millennium Development Goals Report ”We have made important progress towards all eight goals, but we are not on track to fulfil our commitments” (Ban Ki-Moon) Økningen av tuberkulose har stoppet opp Man regner med nedgang før 2015. En av fordelene med at verdenssamfunnet har formulert disse tusenårsmålene, er at det gjør det mulig å følge med i utviklingen og å måle denne opp mot disse målene. Det hjelper lite med fine formuleringer, hvis man ikke følger opp med praktisk arbeid og politikk. Flere institusjoner – statlige, private og frivillige organisasjoner – følger kritisk med på det som blir gjort, og en viktig del av arbeidet er å publisere statistikk og oversikt over framgangen (evt. tilbakegangen). Et eksempel på dette er MDGMonitor (www.mdgmonitor.org; Millennium Development Goals Monitor). På deres hjemmesider kan interesserte: 1) følge utviklingen i ulike land og i forhold til de ulike tusenårsmålene, 2) lære om utfordringene og suksesshistoriene i dette arbeidet, og 3) støtte ulike organisasjoner som bidrar i denne sammenhengen. FN gir også ut en Millennium Development Goals Report. I 2008 utgaven for denne slås det fast at man er på relativt god vei til å oppnå flere av tusenårsmålene. FNs generalsekretær Ban Ki-Moon skriver i forordet: ”We have made important progress towards all eight goals, but we are not on track to fulfil our commitments”. Den positive utviklingen gjelder også innenfor helsefeltet. For eksempel er økningen av tuberkulose stoppet opp, og man regner med at økningen vil bli snudd til nedgang før 2015. (lastet ned 10. juni 2009). Rorg-tiltak 12, 2009

12 Utfordringer Malaria Hiv/aids
Retten til Helse november 2009 Utfordringer Malaria Et sted mellom 350 og 500 millioner mennesker blir smittet av malaria hvert år, 1-2 million av disse dør av smitten Hvert 30. sekund dør et barn av malariasmitte 90 % av alle malariatilfellene finner vi i Afrika Bruken av myggnetting er tredoblet i mange land siden tusenårsskiftet Hiv/aids 33 millioner mennesker smittet av hiv To-tredjedeler bor i Afrika Antallet som døde av aids falt fra 2,2 millioner I 2005 til 2,0 millioner i 2007 Likevel er det unektelig store utfordringer som gjenstår når det gjelder å sørge for at alles rett til helse blir oppfylt. En rekke sykdommer kunne vært framhevet, men vi nøyer oss her med å nevne to aktuelle helseutfordringer i verden i dag: malaria og hiv/aids. Malaria skyldes som kjent en parasitt som kan overføres til mennesker fra mygg. Man regner med at et sted mellom 350 og 500 millioner mennesker blir smittet av malaria hvert år, og at 1-2 million av disse dør av smitten. Disse tallene innebærer at det hvert 30. sekund dør et barn av malariasmitte. Det er særlig Afrika som er plaget med malaria. 90 % av alle malariatilfellene finner vi i Afrika og hele 1 av 5 afrikanske barn dør av sykdommen. Arbeidet mot malaria, ikke minst i form av utdeling og utstrakt bruk av myggnetting, fortsetter, og man regner med at bruken av myggnetting er tredoblet i mange land siden tusenårsskiftet. I 2007 regner man med at ca. 33 millioner mennesker var smittet av hiv. Av disse bodde omtrent to-tredjedeler i Afrika. Men det er også lyspunkter. Antallet som døde av aids falt fra 2,2 millioner I 2005 til 2,0 millioner i Likevel, i Norge og andre (relativt) rike land, har de fleste hivpositive tilgang til både helsetjenester og medisinetilnærmet og lever tilnærmet normale liv. I fattige land hvor andelen hiv-smittede er stor, dør mennesker fordi de ikke har tilgang på medisiner. Kvinner er særlig utsatte for å bli hiv-smittet av biologiske, kulturelle og økonomiske årsaker. Hiv er et stort samfunnsproblem i og med det fører til at mange mister både mor og far og blir foreldreløse. I land hvor hiv er et alvorlig problem, er det mange besteforeldre som har fått hovedansvaret for sine barnebarn. Hiv/aids er en seksuelt overførbar sykdom, men smitter også gjennom blodoverføring, sprøytespisser og fra mor til barn under graviditet eller amming. Forebyggende arbeid er essensielt for å redusere smitten. Å få mennesker til å teste seg slik at de kan være klar over sin status og ta forholdsregler er viktig. I tillegg er hygiene på sykehus avgjørende, og det er viktig å informere gravide om at de bør teste seg slik at man kan minimalisere faren for at barnet blir smittet hvis de skulle være hiv-positive. FN-organisasjonen UNAIDS spiller en viktig rolle i det internasjonale hiv/aids arbeidet. Det er også verdt å merke seg at selv om tusenårsmålene innenfor helse blir nådd, vil millioner av mennesker fortsatt være utsatt for dødelige sykdommer og mangle de nødvendige helsetjenester. Det er med andre ord ikke slik at jobben er gjort, bare tusenårsmålene blir nådd. Det må mer til, selv om tusenårsmålene på mange måter er en god start. Hvilke andre helseutfordringer rammer u-landene med særlig tyngde? (lastet ned 10. juni 2009). Se (lastet ned 10. juni 2009). Rorg-tiltak 12, 2009

13 Primærhelsetjenesten
Retten til Helse Primærhelsetjenesten november 2009 Verdens helseorganisasjon (WHO) Mål at alle mennesker får best mulig helse Utgir World Health Report Store forskjeller i De generelle helseforholdene Tilgangen til helsetjenester Hvor mye folk må betale for disse tjenestene Styrk primærhelsetjenesten! Sammenheng med øvrige helsetjenester Kunnskap om den lokale konteksten Folks egne erfaringer Fokus på forebygging og behandling En av de viktigste internasjonale institusjonene når det gjelder retten til helse er Verdens helseorganisasjon. Verdens helsedag, 7. april, er dagen da Verdens helseorganisasjon ble grunnlagt i Organisasjonen har som mål at alle mennesker får best mulig helse, og jobber bredt både sammen med andre organisasjoner og i forhold til ulike typer helse, for eksempel fysisk og psykisk helse. Dette innebærer både å samle inn og publisere aktuell informasjon og statistikk om helsespørsmål, men også å være en pådriver for å sikre alle menneskers rett til helse. En viktig del av dette arbeidet er å utarbeide det som blir kalt World Health Report. I den siste utgaven av denne rapporten rettes fokus på den såkalte primærhelsetjenesten, det vil si den grunnleggende og personlige helsetjenesten som tilbys den enkelte lokalt der vedkommende bor. På bakgrunn av en bred undersøkelse av forholdene i en lang rekke land, konkluderer rapporten med at det er store forskjeller når det gjelder helseforholdene, tilgangen til helsetjenester og hvor mye folk må betale for disse tjenestene i ulike deler av verden. Ett uttrykk for dette, er det faktum at forskjellen i forventet levealder mellom de rikeste og de fattigste landene i verden nå er over 40 år. Sammenhengen mellom fattigdom og helse er altså tydelig. Verdens helseorganisasjon påpeker da også at prisen på helsetjenester presser mer enn 100 millioner mennesker under fattigdomsgrensen hvert eneste år. Som nevnt mener Verdens helseorganisasjon at den beste måten å møte disse utfordringene på er å styrke primærhelsetjenesten. Viktig i denne sammenhengen er at man må bevege seg bort fra enkeltstående program, uten sammenheng med øvrige helsetjenester, kunnskap om den lokale konteksten og folks egne erfaringer. Primærhelsetjenesten er på en helt annen måte orientert mot helheten. Den er opptatt av både forebygging og behandling, og setter den enkelte, familien og lokal samfunnet i sentrum. Ifølge Verdens helseorganisasjon er det ved å styrke primærhelsetjenesten vi også kan takle kroniske sykdommer og livsstilssykdommer. Dette gjelder både i fattige og rike land. Hva består primærhelsetjenesten i der du bor? Se (lastet ned 10. juni 2009). Rorg-tiltak 12, 2009

14 Legemiddelindustrien
Retten til Helse november 2009 Legemiddelindustrien Medisiner i det moderne helsevesenet Legemiddelindustrien Utvikler og forbedrer medisiner Produserer medisiner Forskning Fortjeneste Patenter Sikre finansiering og fortjeneste Vanskeliggjør tilgangen til medisiner Selv om primærhelsetjenesten er viktig, er naturligvis utvikling og produksjon av medisiner også helt nødvendig i et moderne helsevesen. Ofte er det private selskap som utvikler, produserer og distribuerer medisiner. Legemiddelindustrien – eller de farmasøytiske selskapene som for eksempel Pfizer, Johnson & Johnson og GaxoSmithKline – er stor og omfattende og en viktig del av et moderne helsevesen i utvidet forstand. Ikke minst spiller disse en avgjørende rolle i utviklingen av nye, forbedrede og mer effektive medisiner. Men dette er kostbart, og selskapene er naturligvis avhengige av å finansiere denne forskningen. I tillegg er de som private selskaper avhengige av en fortjeneste. Av og til blir de kritisert for å ta en altfor stor fortjeneste. Deres sterke posisjon gjør at de samme selskapene langt på vei kan bestemme vilkårene for produksjon og distribusjon av ulike legemidler. Ikke minst har hiv/aids epidemien vist hvordan det kan bli konflikt mellom å gjøre medisiner effektivt og bredt tilgjengelig for de som trenger dem, og legemiddelselskapenes praksis (se Haugen 2005). I særlig grad har konflikten dreid seg om selskapenes patentpraksis. I noen grad er dette en konflikt mellom ulike rettigheter – opphavsretten (til åndsverk, derunder vitenskapelige oppdagelser) og retten til helse. Ved å patentere medisinene sørger disse selskapene for å sikre finansieringen og fortjenesten, men denne praksisen har også noen innebygde problemer ved seg. Patentene gjør at prisene på enkelte medisiner holdes oppe, og dermed blir altfor dyre for fattige lands myndigheter. Dermed kan det skje at medisinen finnes, men den blir ikke tilgjengelig på grunn av økonomiske/patent hensyn. Legemiddelindustrien er på denne bakgrunn blitt beskrevet både som løsningen på hiv/aids epidemien, og en del av problemet (se Haugen 2004). Ikke minst i forbindelse med hiv-aids medisin har dette vært en aktuell problematikk, og enkelte land har utfordret slike ordninger ved å produsere egne kopier av patenterte medisiner. Hvordan kan pasientene påvirke legemiddelindustrien? Rorg-tiltak 12, 2009

15 Lenker FN-sambandet: www.fn.no NORAD: www.norad.no
Retten til Helse november 2009 Lenker FN-sambandet: NORAD: FNs utviklingsprogram: Verdens helseorganisasjon: UNAIDS: Det norske misjonsselskap: Helsedirektoratet: Leger uten grenser: Litteratur Her er noen forslag til videre lesning: Bergem, Knut V., Gunnar M. Karlsen, Beate Slydal og Gunilla Sveen Menneskerettigheter - en innføring, Oslo, Humanist forlag. Eide, Asbjørn "Retten til helse som menneskerettighet", i Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter, Årg. 24, nr. 4, s Haugen, Hans Morten "Patentrettigheter og retten til helse", i Kritisk juss, Årg. 30, nr. 1, s Haugen, Hans Morten "Retten til helse, med veg på hiv/aids-problematikk og tilgang til medisiner", i Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter, Årg. 23, nr. 1, s Høstmælingen, Njål Hva er menneskerettigheter?, Oslo, Universitetsforlaget. Langsether, Helene og Anne Hellum Kvinners menneskerettigheter i praksis, Oslo, Avdeling for kvinnerett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Toebes, Birgit "Retten til helse", i Mennesker & Rettigheter, Årg. 17, nr. 4, s Rorg-tiltak 12, 2009


Laste ned ppt "Retten til helse …med vekt på individuell og global helse"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google