Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Agenda Skatt Statsbudsjettet Lovendringer Skattedommer

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Agenda Skatt Statsbudsjettet Lovendringer Skattedommer"— Utskrift av presentasjonen:

0 Christian Nicolay August H. Wedler Advokat / Leder KPMG Law Stavanger
KPMG dagen 2011 Christian Nicolay August H. Wedler Advokat / Leder KPMG Law Stavanger

1 Agenda Skatt Statsbudsjettet Lovendringer Skattedommer
Uttalelser fra Skattedirektoratet

2 Statsbudsjettet

3 Oversikt Satsstruktur, formuesskatt, endringer i reglene for beskatning av tomannsboliger og åpning for eiendomsskatt med skjerming av næringseiendom Lønnsfradraget for enmannsforetak faller bort Fritaksmetoden – treprosentregelen faller bort i konsern Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring Korreksjonsinntekten bortfaller Endrede avskrivningsregler Endrede skatteregler for Svalbard Aktivitetsskatt for finanssektoren Rettssikkerhet og ligningsforvaltning

4 I - Satsstruktur, formuesskatt, endringer i reglene for beskatning av tomannsboliger mv.
Ubetydelige endringer i satsstrukturen Fortsatt skjerpelser i formuesskatten, men dreining mot tingsskatter Avvikling av skattefordeler for eiere av tomannsboliger Eier av tomannsbolig kan i dag leie ut inntil halvparten av bolig til egen bruk i tillegg til utleie av den andre boenheten skattefritt Dette representerer en særfordel som departementet ønsker å fjerne De nye foreslåtte reglene vil bl.a. innebære at det blir skattefritak for utleie av den ene av to like store boenheter i en tomannsbolig. Forslaget vil videre innebære bl.a. at eier av tomannsbolig, som etter endringen ikke lenger oppfyller vilkårene for skattefritak for utleieinntekter, må foreta regnskapsligning etter de alminnelige reglene. Kostnader må da fordeles på henholdsvis den skattepliktige og skattefrie delen av boligen, fordi bare kostnader som faller på den skattepliktige utleiedelen er fradragsberettiget. Endringer foreslått fra og med 2012 Åpning for eiendomsskatt med skjerming av næringseiendom Etter gjeldende regler kan en eier av en tomannsbolig leie ut skattefritt den ene leiligheten – samt inntil halvparten av den boenheten (leiligheten) han selv bebor. På den måten kan eier leie ut mer enn halvparten av tomannsboligen skattefritt. Denne gunstige regelen foreslår regjeringen endret idet man ønsker en likebehandling sammenlignet med at en boligeier med en boligenhet/leielighet kan leie ut inntil halvparten av denne boligen skattefritt. Det foreslås derfor nye regler som går ut på at skattefri utleie begrenses til utleie av inntil halvparten av tomannsboligen – regnet etter utleieverdi. Forslaget innebærer blant annet at dersom eier bebor en boenhet (leilighet), som har lavere utleieverdi enn den andre boenheten i tomannsboligen, så foreligger ikke skattefritak for utleieinntekten. Med andre ord at dersom utleieinntekten overstiger leieverdien på boligen som eier bebor, så skal boligutleien anses som skattepliktig. Skattepliktig inntekt fastsettes ved regnskapsligning. Kostnader som gjelder hele boligen må fordeles forholdsmessig. Regjeringens forslag medfører klart at selvangivelsen for eiere av tomannsboliger, som blir omfattet av regelen blir vanskeligere. Videre påføres skatteetaten merarbeid ved kontrollen av om riktige opplysninger blir innsendt. Endringen trer i kraft for inntektsåret 2012

5 I - Skattsatser 2012 – Lønnstakere og næringsdriv.
Lønnstakere – maks, 47,8 % (28 % netto skatt + 7,8 % trygdeavgift % toppskatt til staten) Selvstendig næringsdrivende – maks. 51 % (28 % netto skatt + 11 % trygdeavgift + 12 % toppskatt til staten) Samme satsnivå som i 2011 Pensjonister ; - maks 44,7 % (28% netto skatt + 4,7 % trygdeavgift + 12 % toppskatt til staten)

6 I - Minstefradrag 2010; NOK 72 800 2011; NOK 75 150 2012; NOK 78 150
Økning NOK fra 2011 til 2012 Økning 2011 – 2012 = skatteeffekt NOK 840

7 I - Toppskatt til staten 2012
Trinn 1 (9 %); Innslagspunktet heves fra NOK i 2011 til NOK i 2012 Trinn 2 (12 %); Innslagspunktet heves fra NOK i 2011 til NOK i 2012 Økning 2011 – 2012 = skatteeffekt NOK

8 I - Fagforeningskontingent
Regjeringen foreslår at fradraget for fagforeningskontingenten økes fra kr 3 660 kr til kr 3 750. Dette er i tråd med hva regjeringen har gjort i tidligere budsjett. Dette utgjør en skattelemping på kr 25.

9 I - Pendlerfradrag I dag gis det et fradrag på kr 1,50 for reiser opp til 35 000 km. For avstand utover dette gis det kr 0,70 per km Regjeringen foreslår at kilometerfradraget på kr 1,50 skal gis for reiser opp til 50 000 km. For de som har en reisevei på mer enn 152 km tur – retur vil dette medføre økt fradrag på skatten. Dersom en reiser 50 000 km eller mer, gir dette et økt fradrag på kr 3 360 i selvangivelsen. Dette forutsetter at bunnfradraget, som i dag er på kr 13 700, beholdes uendret. I dag gis det et fradrag på kr 1,50 for reiser opp til 35 000 km. For avstand utover dette gis det kr 0,70 per km. Regjeringen foreslår at kilometerfradraget på kr 1,50 skal gis for reiser opp til 50 000 km. For de som har en reisevei på mer enn 152 km tur – retur vil dette medføre øket fradrag på skatten. Dersom en reiser 50 000 km eller mer, gir dette et økt fradrag på kr 3 360 i selvangivelsen. Dette forutsetter at bunnfradraget, som i dag er på kr 13 700, beholdes uendret. Dette er en hyggelig melding til alle landets pendlere. Det er imidlertid grunn til å peke på at fradraget fortsatt ikke dekker de reelle kostnadene en pendler har dersom det kjøres med bil. Sammenligningsvis har regjeringen foreslått at kjøregodtgjørelsen for skattefrikilometergodtgjørelse for yrkeskjøring med privatbil økes med 6,8 % fra 3,65 til 3,90 for de første kjørte 10 000 km. Utover 10 000 km økes satsen fra 3,00 til 3,25, en økning på 8,3 %. Gitt at satsene er ment å dekke det samme, nemlig kostnaden ved å bruke egen bil, er det vanskelig å forstå hvorfor denne kostnaden er lavere ved pendling enn ved yrkeskjøring. Nyhetsbrevforfatter pendler Fredrikstad – Oslo. Med dette forslag til regelendring vil han ”tjene” ca. kr 2 000. Dette må likevel ses i lys av at den månedlige utgiften på månedskort hos NSB og t-banen er på ca. kr 3 200.

10 II - Lønnsfradraget for enkeltpersonforetak
Lønnsfradraget på 15 % for enkeltpersonforetak med ansatte fjernes Ved beregning av personinntekten for selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak innrømmes i dag fradrag i inntekten med 15 % av lønnsutgiftene til ansatte i virksomheten. Fradraget kan maksimalt redusere den beregnede personinntekten til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Departementet foreslår å fjerne lønnsfradraget med virkning fra og med inntektsåret 2012. Ved beregning av personinntekten for selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak innrømmes i dag, fradrag i inntekten med 15 % av lønnsutgiftene til ansatte i virksomheten. Fradraget kan maksimalt redusere den beregnede personinntekten til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). I forbindelse med evalueringen av skattereformen 2006, mente finansdepartementet at dette fradraget ikke hadde noen god begrunnelse – hvorfor de nå foreslår å fjerne fradraget fra og med inntektsåret Forslaget innebærer en skatteskjerpelse for selvstendig næringsdrivende, som på landsbasis i 2012 forventes å gi 222 mill. kroner i økte skatteinntekter.

11 III - Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring
Innledning Stoppregel – virkning fra 6. oktober 2011 Varslet i stortingsmeldingen om evaluering av skattereformen Ikke lenger fradragsrett for tap på fordringer mellom nærstående selskap Gjelder selskap omfattet av fritaksmetoden Også lån fra DLS til slike selskap Eierkrav som for konsernbidrag Visse typer av fordringer ikke omfattet Skal motvirke asymmetri mellom egenkapitalfinansiering og lånefinansiering Etter innføring av fritaksmetoden som gir skattefritak for gevinst ved salg av aksjer, og motsatt ikke fradrag for et eventuelt tap, har det oppstått press på øvrige skatteregler som gir et mer gunstig resultat ved å kunne fradragsføre tap. For å redusere mulighetene til å tilpasse seg skattereglene forslås det å begrense retten til fradragsrett for tap på fordring hvor det er fordring mellom nærstående virksomheter. Etter de alminnelige skattereglene er det anledning til å kreve fradrag for tap på fordringer som har tilknytning til virksomhetens næring dersom fordringen er endelig konstatert. Det gjelder også i de tilfeller hvor fordringen er mellom nærstående selskaper. Departementet peker på særlig mulighet for tilpasning i tilfeller hvor det etableres et datterselskap med lav egenkapital og stor fordring på datterselskapet, og hvor det etter gjeldende rett vil være mulig å få fradrag for tap dersom datterselskapet går dårlig. Et annet eksempel er også fradragsrett for tap som oppstår i forbindelse med at morselskapet konverterer fordringen til aksjekapital. I begge tilfeller vil en senere positiv utvikling i selskapet med utbytteutdeling eller salg av aksjer være skattefri i henhold til fritaksmodellen selv om morselskapet tidligere har fått fradragsrett for tap på fordringen når denne ble konvertert til aksjer. Foretas investering kun gjennom aksjekapital vil det ikke foreligge fradragsrett ved tap.

12 III - Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring
Status før lovendringen Fritaksmetoden gir fritak for utbytter og gevinster på aksjer Generelt innenfor EØS, men med begrensninger for lavt beskattede selskap Utenfor EØS kreves 10 % eierandel over to år, men fradragsrett for tap avskjæres ved 10 % eierandel på noe tidspunkt innen en toårsperiode Fradragsrett for endelig konstatert tap på fordring i næring Endelig konstatert – i praksis krav om realisasjon I næring – konkret vurdering og mange tvister Departementet foreslår at avskjæring av fradragrett skal gjelde for nærstående selskap, både kreditor og debitor, omfattet av fritaksmodellen. Departementet vil komme med høringsnotat med forslag til endringer av reglene og en nærmere vurdering av avgrensingen av nærstående og hvilke fordringer som skal omfattes. Imidlertid fremkommer det av proposisjonen at Departementet i høringsnotatet vil foreslå at selskapene skal anses for å være nærstående når morselskapet eier mer enn 90 % av datterselskapet og har tilsvarende andel av stemmene som kan avgis på generalforsamling eller selskapsmøte i debitorselskapet. Det er foreslått at reglene også skal gjelde for deltagerlignede selskap og indirekte eie hvor eierforholdet er oppfylt i hvert ledd. Tap på kundefordringer og fordringer som har oppstått i forbindelse med trekantfusjon /-fisjon er foreslått å ikke falle inn under de nye avskjæringsreglene. Reglene er for å forhindre tilpasninger foreslått å tre i kraft fra og med 6. oktober Det betyr at fordringer som er endelig konstatert tapt etter denne dato og hvor tilfellet faller inn under de nye reglene ikke vil gi rett til fradrag. Det samme vil gjelde for tap som har oppstått i forbindelse med salg og beslutninger om konverterting av fordring til aksjekapital fra samme dato.

13 III - Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring
Kreditorsiden – hvem får begrenset fradragsrett? Kreditor omfattes av fritaksmetoden Kreditor er et deltakerlignet selskap Debitorsiden Debitor omfattes av fritaksmetoden Ingen begrensninger for utenlandske låneforhold Departementet foreslår at avskjæring av fradragrett skal gjelde for nærstående selskap, både kreditor og debitor, omfattet av fritaksmodellen. Departementet vil komme med høringsnotat med forslag til endringer av reglene og en nærmere vurdering av avgrensingen av nærstående og hvilke fordringer som skal omfattes. Imidlertid fremkommer det av proposisjonen at Departementet i høringsnotatet vil foreslå at selskapene skal anses for å være nærstående når morselskapet eier mer enn 90 % av datterselskapet og har tilsvarende andel av stemmene som kan avgis på generalforsamling eller selskapsmøte i debitorselskapet. Det er foreslått at reglene også skal gjelde for deltagerlignede selskap og indirekte eie hvor eierforholdet er oppfylt i hvert ledd.

14 III - Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring
Tilknytningskrav – skattekonsern Samme definisjon som for konsernbidrag Mer enn 90 % direkte eller indirekte Matematisk eierkrav Omfatter mor- og datterselskap, men også søsterselskap Ingen regulering av konsortier Ingen regulering av effekten av opsjoner Imidlertid fremkommer det av proposisjonen at Departementet i høringsnotatet vil foreslå at selskapene skal anses for å være nærstående når morselskapet eier mer enn 90 % av datterselskapet og har tilsvarende andel av stemmene som kan avgis på generalforsamling eller selskapsmøte i debitorselskapet. Det er foreslått at reglene også skal gjelde for deltagerlignede selskap og indirekte eie hvor eierforholdet er oppfylt i hvert ledd. Tap på kundefordringer og fordringer som har oppstått i forbindelse med trekantfusjon /-fisjon er foreslått å ikke falle inn under de nye avskjæringsreglene. Reglene er for å forhindre tilpasninger foreslått å tre i kraft fra og med 6. oktober Det betyr at fordringer som er endelig konstatert tapt etter denne dato og hvor tilfellet faller inn under de nye reglene ikke vil gi rett til fradrag. Det samme vil gjelde for tap som har oppstått i forbindelse med salg og beslutninger om konverterting av fordring til aksjekapital fra samme dato.

15 III -Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring
Typer av fordringer som omfattes er uavklart Kundefordringer omfattes ikke Fordringer oppstått ved trekantfusjon/fisjon etter fordringsmodellen omfattes ikke Fordringer som representerer tidligere skattlagt inntekt omfattes ikke Avgrensninger som skal klarlegges i forskrift – etter høring Avgrensningen av nærstående selskap Avgrensning av type fordringer som omfattes Ikrafttredelse 6. oktober 2011 Reglene er for å forhindre tilpasninger foreslått å tre i kraft fra og med 6. oktober Det betyr at fordringer som er endelig konstatert tapt etter denne dato og hvor tilfellet faller inn under de nye reglene ikke vil gi rett til fradrag. Det samme vil gjelde for tap som har oppstått i forbindelse med salg og beslutninger om konverterting av fordring til aksjekapital fra samme dato.

16 IV - Oppheving av reglene om korreksjonsinntekt
Reglene om korreksjonsinntekt går ut på at det skal beregnes en korreksjonsinntekt dersom det deles ut midler som ennå ikke er beskattet i selskapet Normalt vil det ubeskattede overskuddet uansett komme til beskatning på et senere tidspunkt gjennom ordinære regler, og reglene påvirker derfor i hovedsak bare tidspunktet for skattlegging Foreslåtte endringer og hensyn: Opphevelse av bestemmelsene om korreksjonsinntekt Dagens regler tekniske og kompliserte Store byrder for selskapene og skattemyndighetene Hindrer kapitalmobilitet Andre regler reparerer insolvensrisiko Ikrafttredelse Fra og med inntektsåret 2012 Regjeringen foreslår å oppheve reglene som gjelder korreksjonsinntekt. Reglene om korreksjonsinntekt ble gitt for å forhindre at selskapene kan utdele kapital som ikke har vært beskattet. Som følge av ”utsatt skatt” modellen som ble innført i 1992, vil det være differanse mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Har selskapet bokført netto utsatt skatteforpliktelse vil regnskapsmessig egenkapital være høyere enn skattemessig egenkapital. Differansen vil være ubeskattet egenkapital og vil dersom denne deles ut som utbytte, medføre korreksjonsinntekt. Beregnet korreksjonsinntekt beskattes hos selskapet som alminnelig inntekt, og fradragsføres suksessivt senere år etter utedelingen dersom det ikke foreligger underdekning. Reglene er således normalt kun et spørsmål om periodisering av inntekter siden kapitalen uansett på et senere tidspunkt vil bli beskattet gjennom midlertidig forskjeller. Korreksjonsinntekten vil kun bli endelig dersom selskapets senere år ikke kan nyttegjøre seg reverseringsfradraget. Regjeringen legger vekt på at dette har vært kompliserte og byrdefulle regler for både selskaper som så vel skattemyndighetene, og som en forenkling er det derfor foreslått at korreksjonsinntektsreglene gradvis skal avvikles. Overgangsregelen i forslaget går ut på at korreksjonsinntekt som er beregnet til og med inntektsåret 2011, skal reverseres etter gjeldende regler i en overgangsperiode. Denne perioden vil variere alt etter hvor mye selskapet kan reversere det enkelte år. Imidlertid foreslås det at korreksjonsinntekt som ikke er reversert innen 2017 skal kunne fradragsføres i sin helhet i Reglene er foreslått og tre i kraft fra og med inntektsåret 2012.

17 IV - Oppheving av reglene om korreksjonsinntekt
Justeringer ift. rederiskatteordningen Basisordningen videreføres uendret (uttaksmodellen) For selskaper som har valgt oppgjørsordningen og som tidligere har foretatt utdeling av ubeskattet inntekt fra før 2007 og som har medført korreksjonsinntekt, vil opphevelsen av bestemmelsene om korreksjonsinntekt innebære at korreksjonsinntekten vil bli reversert fullt ut, senest i 2017 Overgangsregel Korreksjonsinntekt som er beregnet til og med inntektsåret 2011, skal reverseres i samsvar med gjeldende regler Etter hvert som underdekningen utlignes Korreksjonsinntekt som ikke er fradragsført innen 2017, kan fradragføres i sin helhet i 2017

18 V - Endringer i avskrivningsreglene
Skattemessige avskrivninger skal så langt mulig gjenspeile driftsmidlets faktiske verdifall Prinsipielt korrekte avskrivningssatser vs. stabilt og enkelt skattesystem Praksis knyttet til saldogruppe d) for maskiner (20 %) og h) bygg og anlegg (4 %). Foreslåtte endringer: Forhøyet avskrivningssats på10 % for bygg og anlegg der brukstiden ikke må anses å overstige 20 år Presisering i skatteloven om at ”hjelpe- og tilleggsinstallasjoner” i industrianlegg skal avskrives i bygg- og anleggsgruppen. Dette innebærer 10 % avskrivning dersom installasjonen har en levetid som ikke overstiger maksimum 20 år. Presisering i skatteloven om at anlegg for overføring og distribusjon av kraft, samt elektronisk utrustning, som benyttes i annen virksomhet enn kraftforetak, skal avskrives i saldogruppe g med en sats på 5 %. Dreier seg ikke bare om anlegg i ”kraftforetak” Økt avskrivningssats på 6 % for husdyrbygg i landbruket. Ikrafttredelse Fra og med inntektsåret 2012 Dette må innebære at også tidligere ervervede anlegg/installasjoner kan avskrives med forhøyet sats fra 2012, såfremt brukstidskravet er oppfylt. Det foreslås at driftsmidler i saldogruppen for bygg og anlegg skal kunne avskrives med en forhøyet sats på 10 % dersom brukstiden ikke må anses å overstige 20 år. Videre presiseres det at hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv. skal avskrives i bygg- og anleggsgruppen. Forslaget vil gjøre avskrivningssatsene mer i tråd med prinsippet om at skattemessige avskrivningsregler skal gjenspeile driftsmidlenes faktiske verdifall. Endringen vil gjelde f.o.m. inntektsåret 2012.

19 V - Endringer i avskrivningsreglene
Problemet: Driftsmidler skal plasseres i de saldogruppene de ”naturlig hører hjemme” på bakgrunn av blant annet fysisk beskaffenhet og verdiforringelse Utv s. 981 (Hydro Aluminium) – ”bygg og anlegg” 4 % Brannvarslingssystemer Kraftoverføringsanlegg, gassrenseanlegg Strømskinner, røropplegg Utv s. 84 (Alcoa) – ”maskin” 20 % Rensesystemer, Likerettere, strømskinner Oppredningsinstallasjoner, våtvasker, tårn Råstofftilførselssystemer, kondensatorbatteri Lagmannsrettsdom 6. oktober 2011 Alcoa, lagmannsretten 6. oktober 2011: ” Saken dreide seg om hvilke saldogrupper i skatteloven § 14-41 som skal skulle anvendes ved avskrivning av ivesteringer/anskaffelser som var gjort i anledning modernisering og utvidelse av aluminiumsverk. Lagmannsretten drøfter kriteriene for hva som skal regnes som ett driftsmiddel, grensen mellom saldogruppe d og h, hva som omfattes av saldogruppe g og tolkingen av § 14-41 tredje ledd. ” Var altså ikke enig med tingretten, men enig med Lagmannsretten i Hydro Aluminium-dommen

20 V - Endringer i avskrivningsreglene
Løsningen: Forhøyet avskrivningssats på 10 % for anlegg der brukstiden ikke anses å overstige 20 år. Løsningen medfører at avgrensningen i hovedsak foretas på grunnlag av brukstid og driftsmidlets art ”Hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv.” Grensen mellom faste tekniske installasjoner i bygningen (tjener bygningen) og tekniske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner (tjener produksjonen) Eksemplifisering i lovteksten (ikke uttømmende) Sjøpumpeanlegg renseanlegg, trykkluftanlegg, kjølesystem ”Store tunge tekniske installasjoner” med formål å bringe innsatsfaktorer til produksjonsmaskineriet Anlegg/installasjoner som inngår i norske selskapers petroleumsvirksomhet utenfor EØS vil ikke kunne avskrives med forhøyet sats Prop 1 LS 2011 – 2012 side 156: ”… Forslaget forutsetter at grensedragningen i Hydro Sunndal-dommen, som klassifiserer de omstridte produksjonsinnretninger som anlegg, blir videreført. For å sikre dette foreslår departementet at det tas inn en presisering av anleggsbegrepet i skatteloven § første ledd bokstav h, der det framgår at den typen driftsmidler som er omhandlet i Hydro Sunndal-dommen, skal inngå i anleggsgruppen. Departementet foreslår at de aktuelle driftsmidlene defineres som «hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv.». Videre foreslår departementet at det i tillegg tas inn i lovteksten en ikke-uttømmende eksemplifisering som omfatter sjøpumpeanlegg, renseanlegg, trykkluftanlegg og kjølesystem. Hydro Sunndal-dommen gjaldt slike installasjoner i aluminiumsverk, men forslaget er ikke begrenset til dette. Forslaget omfatter også lignende installasjoner i andre typer industrianlegg og virksomheter. Generelt dreier dette seg om store og tunge tekniske installasjoner som har til formål å bringe innsatsfaktorer fram til produksjonsmaskineriet eller på annen måte bistå i produksjonen. De aktuelle driftsmidlene er nødvendig for å oppfylle anleggets formål, men har en størrelse, funksjon og selvstendighet i forhold til andre driftsmidler som gjør det naturlig å betegne dem som tekniske hjelpe- og/eller tilleggsinstallasjoner samt å anse dem som selvstendige driftsmidler. Disse driftsmidlene har mer til felles med fast eiendom enn løsøre, som skal henføres til maskingruppen. En installasjon vil typisk bestå av en rekke komponenter. Renseanlegg vil for eksempel bestå av rør, tanker, filtre, utstyr for fortløpende rensing av filtre og vifter. Disse komponentene er inkorporert på en slik måte at de samlet sett må anses som ett separat og selvstendig driftsmiddel. Det er en konsekvens av dette at ulike driftsmidler som teknisk og produksjonsmessig oppfyller samme funksjon, kan bli bedømt forskjellig etter sin fysiske beskaffenhet, størrelse og integrasjon med andre komponenter i det enkelte produksjonsanlegg …”

21 VI - Endringer i fritaksmetoden - treprosentregelen
Etter dagens regler skal tre prosent av netto skattefrie utbytter og gevinster etter fritaksmetoden tas til beskatning som alminnelig inntekt Foreslåtte endringer at treprosentregelen ikke skal gjelde for skattefrie gevinster under fritaksmetoden å fjerne treprosentregelen for utbytter utdelt til konsernselskap å utvide regelen til å gjelde utdeling fra deltakerlignede selskap å utvide regelen til å gjelde utenlandske selskaper Ikrafttredelse Fra og med inntektsåret 2012 Endringer i treprosentreglen i fritaksmetoden Etter dagens regler skal tre prosent av netto skattefrie utbytter og gevinster etter fritaksmetoden tas til beskatning som alminnelig inntekt. Inntektsføringen skal motsvare fradragsberettigede utgifter knyttet til skattefrie inntekter. I praksis har regelen vært lite treffsikker. Utdelinger i konsern vært skattefrie, ved bruk av konsernbidrag. Skatten på gevinster har derimot vanskeliggjort omorganiseringer i visse tilfeller. I forslaget til statsbudsjett er det foreslått at treprosentregelen ikke lenger skal gjelde for gevinster, og at den heller ikke skal gjelde i konsern. Forslaget innebærer også en utvidelse av anvendelsesområdet for regelen. Regelen skal nå også gjelde for utdelinger fra deltagerlignede selskaper. I tillegg skal den gjelde for utenlandske selskap, som har filial i Norge. Gevinst som faller inn under fritaksmetoden Departementet har foreslått at treprosentreglen ikke skal gjelde for skattefrie gevinster under fritaksmetoden. Slike gevinster blir etter dette helt ut skattefrie, noe som blant annet vil gjøre det enklere å omorganisere virksomhet. Regelen gjelder også for gevinster på porteføljeinvesteringer. En kanskje utilsiktet konsekvens av det er at det kan være gunstig å realisere gevinst på børsnoterte aksjer før utbyttedato.

22 VI - Endringer i fritaksmetoden - treprosentregelen
Gevinst Gevinster omfattet av fritaksmetoden blir fullt ut skattefrie Regelen gjelder også for gevinster på porteføljeinvesteringer Reglene vil gjøre det vesentlig enklere å omorganisere virksomhet skattenøytralt En kanskje utilsiktet konsekvens av dette er at det kan være gunstig å realisere gevinst på børsnoterte aksjer før utbyttedato! Omfattet av FM Salg Omfattet av FM Ingen treprosentregel i konsern Departementet har også foreslått å fjerne treprosentreglen for utbytter utdelt til konsernselskap. Bakgrunnen for dette er at konsernselskaper har adgang til å yte konsernbidrag, og således unngå treprosentreglen. Den samme konserndefinisjonen som for konsernbidrag vil gjelde for konsernunntaket i fritaksmetoden, altså slik at det kreves mer enn 90 % eierandel og stemmerett.

23 VI - Endringer i fritaksmetoden - treprosentregelen
Utbytter i konsern Utbytter fra konsernselskaper vil ikke lenger falle inn under treprosentregelen Konserndefinisjonen som ved konsernbidrag, det kreves mer enn 90 % eierandel og stemmerett Konsernunntaket er også foreslått for utbytter mottatt fra konsernselskap hjemmehørende i EØS Må tilsvare et norsk selskap omfattet av fritaksmetoden Selskapet må være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet (mulig strid med EØS-avtalen) Omfattet av FM Over 90 % Utbytte Omfattet av FM Konsernunntaket er også foreslått for utbytter mottatt fra konsernselskap hjemmehørende i EØS. Videre vil unntaket gjelde for utbytter til selskaper hjemmehørende i EØS, som har filial i Norge (se nedenfor). Videre er det krav om at selskapet hjemmehørende i EØS må tilsvare et norsk selskap omfattet av fritaksmetoden. I tillegg må selskapet være reelt etablert og drive reell økonomisk aktivitet. Dette kravet er ikke betinget av at utdelingen kommer fra et lavskatteland, noe som sannsynligvis innebærer en ulovlig restriksjon på etableringsfriheten i EØS-avtalen.

24 VI - Endringer i fritaksmetoden - treprosentregelen
Treprosentbeskatning av utdeling fra deltakerlignede selskap Etter forslaget skal tre prosent av utdelinger fra DLS-er medtas som alminnelig inntekt Omfattet av FM Utdeling DLS Utbytte Utvidelse til utdeling fra deltakerlignet selskap Utdelinger fra deltagerlignede selskap er etter dagens regler ikke skattepliktig inntekt. Dette følger ikke av fritaksmetoden, men er en konsekvens av at deltagerne beskattes for overskuddet i selskapet. Etter forslaget skal tre prosent av utdelinger medtas som alminnelig inntekt. Begrunnelsen for regelendringen er at deltagere kan fradra kostnader knyttet til investeringen. En konsekvens av dette er at det vil kunne finne sted en dobbeltbeskatning dersom inntektene i det deltagerlignede selskapet omfattes av fritaksmetoden. Det vil da bli beregnet en inntekt både av denne inntekten og av utdelinger fra selskapet. Omfattet av FM

25 VI - Endringer i fritaksmetoden - treprosentregelen
Treprosentbeskatning i norsk filial av utenlandske selskaper Dette betyr at en filial som er skattepliktig til Norge, som har inntekter som faller inn under fritaksmetoden, vil beskattes for 3 % av disse inntektene Konsernunntaket gjelder også for norske filialer Mor Norsk filial Utbytte Utvidelse til utenlandske selskaper Treprosentreglen utvides til å gjelde utenlandske selskaper som har filial i Norge. Dette betyr at en filial i Norge, som har inntekter som faller inn under fritaksmetoden, vil beskattes for 3 % av disse inntektene. Reglene her vil tre i kraft fra og med inntektsåret 2012. Omfattet av FM

26 VII - Endrede skatteregler for Svalbard
Landskattesats for virksomhet som ikke er stedbunden på Svalbard All inntekt ut over MNOK 15 som overstiger Ti ganger lønnskostnader som skattlegges etter lønnstrekkordningen på Svalbard; tillagt 0,2 ganger skattemessig verdi av selskapets realkapital på Svalbard Med realkapital menes fast eiendom og anlegg og andre fysiske eiendeler som befinner seg fysisk på Svalbard ved utgangen av inntektsåret Kildeskatten på Svalbard reduseres fra 25 % til 20 % Presisering av at Svalbard ikke skal anses som lavskatteland etter NOKUS-reglene Endringer i skattereglene for Svalbard Regjeringen foreslår endringer i skatteregimet for Svalbard for å motvirke skattemotiverte etableringer der. I proposisjonen uttales at det er en målsetning å opprettholde et lavt skattenivå for å bidra til næringsaktivitet og bosetning. Reglene skal imidlertid ikke kunne anvendes til å skjerme inntekter opptjent utenfor Svalbard fra det ordinære skattesystemet. Hovedelementene i de foreslåtte endringene er at inntekt ut over kr 15 millioner som ikke kan knyttes til arbeid eller realkapital på Svalbard, skal skattlegges med landskattesatsen, altså med 28 %. Tilknytningen måles ved at den høyere skatten gjelder for inntekt ut over kr 15 millioner som overstiger: Ti ganger lønnskostnader som skattlegges etter lønnstrekkordningen på Svalbard; tillagt 0,2 ganger skattemessig verdi av selskapets realkapital på Svalbard. Med realkapital menes fast eiendom og anlegg og andre fysiske eiendeler. Immaterielle eiendeler medregnes ikke. Det er et krav at realkapitalen befinner seg fysisk på Svalbard ved utgangen av inntektsåret. Kildeskatten på utbytter fra Svalbard til utenlandske aksjonærer er foreslått redusert fra 25 % til 20 %. Bakgrunnen for forslaget er at den tidligere satsen på 25 % er høy i internasjonal sammenheng. I og med at Svalbard ikke dekkes av norske skatteavtaler blir kildeskattene ikke lempet i noen tilfeller. Finansdepartementet foreslår også å presisere at Svalbard ikke skal anses som lavskatteland etter NOKUS-reglene. Reglene her vil tre i kraft fra og med inntektsåret 2012.

27 VIII - Rettssikkerhet og ligningsforvaltning
Lite konkrete forslag til endringer To konkrete tiltak Gjeninnføring av adgang til å ilegge 15 % tilleggsskatt dersom skattyter ikke har rettet feil i den forhåndsutfylte selvangivelsen Opphevelse av regler om tap av klagerett Mulig forslag til lovendringer våren 2012 Regjeringen har på bakgrunn av et privat lovforslag foretatt en gjennomgang av visse sider ved skattyters rettssikkerhet. I proposisjonen tas det opp en rekke tema, men få konkrete forslag. I stedet gis det uttrykk for at det skal foretas en bredere vurdering som kan føre til lovendringer på et senere tidspunkt. To konkrete tiltak løftes likevel frem for vurdering på kort sikt. Det ene forslaget er at det gjeninnføres en adgang til å ilegge 15 % tilleggsskatt dersom skattyter ikke har rettet feil i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Videre vurderes det å oppheve regler i ligningsloven om at klageretten kan tapes under visse omstendigheter. Det legges opp til å fremme forslag til lovendringer våren 2012.

28 Lovendringer

29 Fusjoner og fisjoner etter skatteloven kapittel 11
Lovlighetsvilkåret Det foreslås at det ikke lenger skal være et krav om selskapsrettslig og regnskapsrettslig lovlig gjennomføring for at en fusjon eller fisjon skal kunne skje skattefritt Dette gjennomføres ved endring i skatteloven § 11-1 annet ledd Skatteloven § 11-1 annet ledd ble endret med virkning for inntektsåret 2011.  Dette betyr at en fusjon som blir registrert som gjennomført i 2011 ikke må oppfylle de strenge reglene knyttet til riktig selskapsrettslig og regnskapsrettslig behandling.  Av Prop 78 L ( ) side 18 punkt 7.5.1, følger det i hovedtrekk:  Selskapsrettslig Imidlertid må kravene til fusjons- og fisjonstyper, skattemessig kontinuitet for selskaper og aksjonærer og tilleggsvederlag som de vesentlige vilkårene for at fusjon eller fisjon skal kunne gjennomføres skattefritt.  Regnskapsrettslig Dette betyr at feil ved bruk av regnskapsreglene ikke får betydning for skattefriheten for fusjonen eller fisjonen, med mindre feilen må bedømmes som vesentlig. Dersom kravene til lovlig regnskapsmessig gjennomføring etter en vesentlighetsbetraktning ikke er oppfylt, vil utgangspunktet være at fusjonen utløser beskatning. Det innebærer at bruk av feil regnskapsprinsipp kan lede til at fusjonen eller fisjonen ikke kan gjennomføres skattefritt. Det er skattemessig uten betydning om en fusjon eller fisjon regnskapsmessig gjennomføres etter transaksjonsmetoden eller kontinuitetsmetoden. Begge metodene er tillatt, og det er de faktiske forhold i den enkelte transaksjon som avgjør hvilket prinsipp som skal anvendes.

30 Fusjons-/fisjonsfordringer
Presisering av skattemessig behandling av fusjons- /fisjonsfordringer oppstått ved trekantfusjoner som gjennomføres etter fordringsmodellen: Skattemessig verdi på fordringen skal tilsvare skattemessig verdi av den egenkapital som overføres ved transaksjonen Gevinst er skattepliktig og tap er fradragsberettiget når morselskapet realiserer fordringen Gevinst er skattepliktig og tap er fradragsberettiget for datterselskapet når fordringen innfris Merk foreslåtte endringer i reglene om tap på fordring

31 Grenseoverskridende fusjoner, fisjoner og aksjebytte
Utvidelse av skattefritaket for fusjon mv. slik at grenseoverskridende fusjoner, fisjoner og aksjebytter kan gjennomføres skattefritt på nærmere vilkår Et grunnleggende vilkår for skattefrihet er at transaksjonene gjennomføres med skattemessig kontinuitet To hovedtyper transaksjoner Grenseoverskridende fusjon og fisjon Aksjebytte

32 Grenseoverskridende fusjon og fisjon
– Grenseoverskridende fusjon og fisjon mellom norske aksjeselskap/allmennaksjeselskap og utenlandske selskap med begrenset ansvar hjemmehørende innenfor EØS, kan gjennomføres uten skattemessige konsekvenser for aksjonærene og selskapene Det samme gjelder for stiftelse av et europeisk samvirkeforetak ved fusjon etter SCE-loven § 5 Skattefritak for eiendeler, rettigheter og forpliktelser i overdragende norsk selskap forutsetter imidlertid at eiendelene, rettighetene og forpliktelsene ikke tas ut av norsk beskatningsområde ved fusjonen eller fisjonen

33 Aksjebytte Aksjebytte ved overføring av minst 90 % av aksjene i norsk overdragende aksjeselskap/ allmennaksjeselskap mot vederlag i aksjer i overtakende selskap med begrenset ansvar hjemmehørende i en annen stat, kan gjennomføres uten skattemessige konsekvenser for norske aksjonærer Tilsvarende gjelder der overtakende aksjeselskap / allmennaksjeselskap er hjemmehørende i Norge og overdragende selskap med begrenset ansvar er hjemmehørende i en annen stat

34 Norske aksjonærer i utenlandsk selskap Eiendeler m. m
Norske aksjonærer i utenlandsk selskap Eiendeler m.m. med tilknytning til norsk beskatningsområde Fusjon, fisjon og aksjebytte i utlandet skal på nærmere vilkår kunne gjennomføres skattefritt for norske aksjonærer i utenlandsk selskap og for eiendeler, rettigheter og forpliktelser i utenlandsk selskap som har tilknytning til norsk beskatningsområde, for eksempel gjennom filial i Norge Fritak forutsetter at transaksjonene gjennomføres i samsvar med prinsipper for skattemessig kontinuitet for slike transaksjoner i den stat hvor det overdragende selskap er hjemmehørende Videre forutsetter skattefritak for det overdragende utenlandske selskapets eiendeler mv. i Norge, at eiendelene mv. ikke tas ut av norsk beskatningsområde ved fusjonen eller fisjonen Det foreslås videre at det settes som vilkår at grenseoverskridende fusjon, fisjon eller aksjebytte bare kan gjennomføres skattefritt dersom selskapene som deltar i transaksjonen ikke er hjemmehørende i et lavskatteland utenfor EØS, jf. § 10-63 Det samme gjelder for selskap hjemmehørende i et lavskatteland innenfor EØS med mindre selskapet eller selskapene er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i EØS-staten

35 SE-selskaper og SCE-foretak
Det foreslås at stiftelse av europeisk selskap (SE-selskap) skal kunne gjennomføres skattefritt ved fusjon etter de samme regler som foreslås for fusjon av allmennaksjeselskap For europeisk samvirkeforetak (SCE-foretak) foreslås det at stiftelse ved fusjon skal kunne gjennomføres på tilsvarende vilkår som for SE-selskap Omdanning av allmennaksjeselskap til SE-selskap vil kunne skje skattefritt Tilsvarende vil gjelde ved omdanning av samvirkeforetak til SCE-foretak

36 Utflytting av selskaper
Det foreslås endringer i reglene om skattlegging ved utflytting av selskaper, herunder SE-selskaper og SCE-foretak I samsvar med høringsnotatet foreslås skattefritak på selskaps- og foretaksnivå ved utflytting av SE-selskaper og SCE-foretak Det foreslås også tilsvarende skattefritak ved utflytting av andre selskaper til EØS Vilkårene for skattefritak på selskaps- eller foretaksnivå skal være de samme som etter forslaget om skattefritak ved grenseoverskridende fusjoner og fisjoner innenfor EØS

37 Omdanning Det foreslås at anvendelsesområdet for skattefri omdanning etter skatteloven § 11-20, jf. skattelovforskriften § 11-20, utvides Utvidelsen omfatter omdanning til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap fra statsforetak, interkommunalt selskap og samvirkeforetak

38 Grenseoverskridende overføring av virksomhet
Det foreslås utvidet adgang til å gi forskrift om skattefri overføring av virksomhet mv. i grenseoverskridende tilfeller Overføring av virksomhet i filial til aksjeselskap mv. vil etter forslaget kunne foretas uten at umiddelbar skatteplikt utløses Fullmakten i § om skattefri overføring av eiendeler mellom selskaper mv. foreslås derfor utvidet, slik at det også kan gis forskriftsbestemmelser om følgende tilfeller: Overføring av virksomhet i norsk selskaps filial i utlandet til aksjeselskap i samme stat Overføring av virksomhet i norsk filial av utenlandsk selskap til norsk aksjeselskap Overføring mellom filialer av tilknyttede eiendeler, gjeld og virksomhet, forutsatt at de utenlandske eierselskapene inngår i et konsern

39 Skattedommer

40 Kistefos - Rt / UTV Norsk aksjeselskap krevde fradrag i ligningen for tap på salg av aksjer i amerikansk selskap Partene i saken var enige om at skatteavtalen mellom Norge og USA artikkel 12 nr. 1 bokstav c isolert sett førte til at det var USA som hadde rett til å beskatte en tilsvarende gevinst på salg av aksjer Uenigheten gjaldt hvorvidt det også var et vilkår at USA hadde hjemmel i sin interne rett for å beskatte det norske selskapet Høyesterett kom til at en etterfølgende brevveksling mellom statene ikke hadde ført til noen avtale som innebar at intern hjemmel var et vilkår for skattleggingsrett i dette tilfellet Dette var da ikke et vilkår for at Norge ikke hadde rett til å beskatte en eventuell gevinst, og da hadde selskapet heller ikke fradragsrett for tap Hvis norsk person/selskap eier aksjer i selskap hjemmehørende i USA anbefaler vi at de tar kontakt med oss.

41 Allseas – HR-2011-1309-A / UTV-2011-1111
Saken gjelder gyldigheten av skatteligning for et sveitsisk rørleggingsselskap som utførte oppdrag på norsk kontinentalsokkel Virksomheten utløste skatteplikt til Norge etter petroleumsskatteloven. Det var på det rene at selskapets hovedkontor hadde hatt en rekke funksjoner av betydning for rørleggingsoppdragene, for eksempel markedsføring, kontraktsforhandlinger og kontraktsslutninger Spørsmålet i saken var om en andel av bruttoinntektene fra oppdragene derfor skulle tilordnes selskapets hovedkontor i Sveits, slik at skatteplikten til Norge bare omfattet den del av bruttoinntekten som kunne knyttes til det som rent fysisk skjedde på norsk sokkel Skatteavtalen mellom Norge og Sveits omfatter ikke virksomhet på kontinentalsokkelen. Saken måtte derfor løses på grunnlag av intern norsk rett Høyesterett fant at ordlyden i petroleumsskatteloven § 1 jf. § 2 tilsa at hele vederlaget var skattepliktig. Denne forståelsen ble underbygget av uttalelser i forarbeider og rettspraksis Selskapet hadde påberopt OECDs mønsteravtale for skatteavtaler, men Høyesterett fant at avtalen ikke her ga bidrag til forståelsen av petroleumsskatteloven En utvikling på skatteområdet som innebærer at mer av et konserns fortjeneste skattlegges i Norge. Se også Dell-dommen, hvor et norsk konsernselskap som var distributør, også ble sett på som avhengig agent av utlandsk konsernselskap, slik at andel av det utlandske selskapets fortjeneste ble skattlagt i Norge etter fast driftssted bestemmelsen.

42 Alcoa-saken Saken dreide seg om hvilke saldogrupper i skatteloven §  som skulle anvendes ved avskrivning av investeringer/anskaffelser som var gjort i anledning modernisering og utvidelse av aluminiumsverk Lagmannsretten drøfter kriteriene for hva som skal regnes som et driftsmiddel, grensen mellom saldogruppe d og h, hva som omfattes av saldogruppe g og tolkningen av § 14-41 tredje ledd

43 Alcoa-saken (fortsatt)
Hva er et driftsmiddel? ”det avgjørende ved vurderingen av hva som skal anses som et driftsmiddel må være hva som – etter en konkret helhetsvurdering – fysisk og funksjonelt utgjør en enhet.” Grensedragning mellom saldogruppe d og h ”[Det] er driftsmiddelets fysiske beskaffenhet [som er] det sentrale kriterium for saldogruppeplasseringen. Funksjonelle kriterier mv. kan få betydning ved tvil om den nærmere kategoriseringen” Lagmannsretten i Alcoa-saken la til grunn samme forståelse som Lagmannsretten i Hydro Aluminium-dommen

44 Uttalelser fra Skattedirektoratet

45 BFU 5/11 – Skjevdeling av utbytte
Det var reist spørsmål om skjevdeling av utbytte fra Utland Ltd til Norge AS, medførte utbyttebeskatning av aksjonærene som ikke mottok utbytte ved denne utdelingen Direktoratet la til grunn at aksjonærene som ikke fikk rett til utbytte,  og som hadde akseptert skjevdeling forutsatt at beløpet straks blir innbetalt igjen som aksjekapital, ikke ble tilført noen fordeler og dermed ingen ”vederlagsfri overføring av verdier” etter skatteloven § første ledd jf. annet ledd første punktum Når det gjaldt skatteposisjonene innbetalt kapital, inngangsverdi og skjermingsgrunnlag på aksjene til aksjonærene som ikke mottok utbytte, forble disse uendret

46 BFU 6/11 – Kildeskatt til selskap i UK?
Skatteloven § 2-38 femte ledd   Et norsk datterselskap ønsket å dele ut utbytte til sitt morselskap hjemmehørende i UK Spørsmålet var om morselskapet oppfylte vilkårene ”reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land…”, jf. skatteloven § 2-38 femte ledd Skattedirektoratet fant, basert på en konkret vurdering, at det ikke forelå skattemotiv for å opprettholde morselskapet i UK, og at morselskapet derfor måtte anses ”reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land…”

47 BFU 15/11 utbytte eller tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital
Om utdeling fra aksjeselskap skal anses som utbytte eller som tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital BFU 15/11, Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet Skatteloven § annet ledd og ulovfestet gjennomskjæring Selskapet som hadde aksjer med ujevn fordeling av innbetalt aksjekapital, ønsket å komme i posisjon for skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Selskapet planla derfor å splitte aksjene, innløse enkeltaksjer (med lav innbetalt kapital) og foreta nedskrivning av aksjekapitalen med overføring til fond, før utbetaling til aksjonærene. Skattedirektoratet kom til at disposisjonene vurdert enkeltvis ikke ville utløse beskatning, og at forholdet heller ikke ga grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring

48 BFU 16/11 - Overføring av grunnkapital og kapitaltilskudd til stiftelse, spørsmål om inntektsbeskatning Skatteloven § 5-1, jf. §§ 5-20, 5-30 og 5-50 første ledd og ulovfestet gjennomskjæring Giver ønsket å sikre vekst i det lokale næringsliv gjennom investeringer og utlån. Det var planlagt opprettelse av en stiftelse med et heleid investeringsaksjeselskap som igjen skulle ha heleide underfond organisert som aksjeselskaper Strukturen skulle finansieres med overføringer av grunnkapital og kapitaltilskudd til Stiftelsen. Stiftelsen skulle skyte midlene inn som aksjekapital i investeringsselskapet, som igjen ville skyte midlene inn i underfondene Investeringsselskapet skulle forvalte midlene på vegne av underfondene og foreta utlån og investering. Spørsmålet var om overføringene ville utløse inntektsbeskatning av Stiftelsen Skattedirektoratet kom til at overføringene ikke var skattepliktige for Stiftelsen, verken som kapitalinntekt, virksomhetsinntekt eller som tilfeldig inntekt. Direktoratet fant heller ikke grunnlag for å identifisere Stiftelsen med investeringsselskapet, å anse investeringsselskapet som forvalter på Stiftelsens vegne, eller å anse Stiftelsen for å delta i investeringsselskapets virksomhet. Saken ga heller ikke grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring

49 BFU 17/11 - Bytteforholdet ved fusjon
Aksjeloven § 13-2, jf. skatteloven §§ 11-2 flg. og § 10-34 To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre en fusjon etter aksjeloven § 13-2 der bytteforholdet ble basert på bokførte verdier. Skattedirektoratet viste til at inngangsverdi og ervervstidspunkt, samt skatteposisjonene skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjerming, innbetalt aksjekapital og overkurs, RISK-beløp og begrensninger som følger av § 19-2 annet ledd, må videreføres på aksjene som oppskrives Skatteposisjonene må omfordeles, slik at skatteposisjonene på den eldste aksjen i det overdragende selskapet omfordeles på den/de eldste aksjene i overtakende osv. Direktoratet la til grunn at når to selskaper med identisk eiersits fusjonerer med regnskapsmessig kontinuitet, og vederlaget utstedes ved lik oppskrivning på eksisterende aksjer i det overtakende selskapet, vil skattemessig kontinuitet opprettholdes dersom ovenfor nevnte regler følges. Direktoratet antok derfor at fusjonen kunne gjennomføres til bokførte verdier

50 BFU 19/11 - Formuesbeskatning av livrente
Skatteloven § 4-1, jf. § 4-2 annet ledd Saken gjaldt spørsmålet om investering i et angitt utenlandsk livsforsikringsprodukt var skattepliktig ved formuesskatteligningen Skattedirektoratet viste til at skatteloven § 4-2, som angir eiendeler som ikke skal medregnes ved fastsettelse av den skattepliktige formue, i annet ledd uttrykkelig angir at livrenteforsikring som nevnt i forsikringsavtaleloven § 10-2 e, likevel skal medtas ved formuesligningen Direktoratet konkluderte med at livrenten var formuesskattepliktig

51 Incentivordning i arbeidsforhold – innvinning og tidfesting
BFU 20/11 - Incentivordning i arbeidsforhold – innvinning og tidfesting Incentivordning i arbeidsforhold – innvinning og tidfesting Skatteloven §§ 6-1 første ledd og 14-3 første ledd Saken gjelder på hvilket tidspunkt den ansatte skal beskattes for fordel ved opptjening av andel i det skisserte incentivprogrammet, og om arbeidsgiver kan kreve fradrag for de beløp som innbetales til incentivordningen på det tidspunkt innbetalingene foretas Skattedirektoratet kom til at den ansattes fordel skal beskattes som arbeidsinntekt på det tidligste tidspunkt den ansatte kan få rådighet over midlene Videre kom direktoratet til at arbeidsgiver ikke skal innrømmes fradrag for beløp som innbetales til incentivordningen på det tidspunkt innbetalingene foretas

52 Fokusområder Bokettersyn og lignings- behandlingen
Christian Nicolay August H. Wedler advokat

53 Bokettersyn og ligningsbehandlingen
Pensjonsordninger Utgiftsgodtgjørelser – diett- og bilgodtgjørelse Ansatte - reiser Kunde – reiser Valuta Konsernbidrag Inngangsverdi aksjer Hensikten med denne foilen er å informere om saksområder som er aktuelle i de(t) seneste året/årene

54 Bokettersyn - Mange opplever stor aktivitet fra skattemyndighetenes
Målrettede ettersyn Firmaturer Diett Pensjon

55 Bokettersyn - Pensjonsordninger
OTP (Lov om obligatorisk pensjon av nr. 124) Lov om Foretakspensjon (lov av nr. 16) Lov om Innskuddspensjon (lov av nr.81) Dette er lovgrunnlaget for pensjonsordninger. Årsaken at det tas med noen foiler om pensjon skyldes interessen for dette

56 Bokettersyn - Pensjon forts.
Folketrygden finansieres via Trygdeavgift (7,8 % og 11% for næringsdrivende) og Arbeidsgiveravgift (14,1% basert på lønn) OTP finansieres via premier og tilskudd Fradrag arbeidsgiver Ikke skattepliktig fordel for ansatte Arbeidsgiveravgiften er fradragsberettiget

57 Bokettersyn - Pensjon forts.
Pensjon over drift Fradrag for arbeidsgiver når pensjon utbetales Skatteplikt for ansatte – som pensjon når utbetales Trygdeavgift økes fra 3 % til 4,7 % i Fradrag for arbeidsgiver når pensjon utbetales Avløsning av pensjon over drift Skille mellom Avløsning av pensjonsløfte (aktive ansatte) Avløsning av pensjonsløfte (pensjonister) Grensespørsmål? Arbeidsgivers pensjonsytelser har ”løpt en stund” Ikke skattemessige konsekvenser dersom pensjonen har vært utbetalt over drift over en viss tid. Minst 3 måneder? Avløsning aktive ansatte er lønn Selskapets forpliktelse til pensjonister overføres til et forsikringsselskap Skattemessig Avløsningen ved betaling til eks. et forsikringsselskap anses som et debitorskifte Ikke lønn, men arbeidsgiveravgiftsplikt Fradrag for avløsningsbeløpet og arbeidsgiveravgift (BFU 03/09) Regnskapsmessig Medfører en fullfinansiering av ordningen Forpliktelsen føres så ut av balansen uten resultatføring Eventuell merkostnad til forsikringsselskapet resultatføres

58 Pensjon og bokettersyn
Skattemyndighetene sjekker om bedriftene har OTP Det reageres når et selskap ikke har medtatt arbeidsgiveravgift på premie og tilskudd på følgeskrivet (f eks at premie og tilskudd dekkes av innbetaling tidligere til fond). Videre sjekkes om hva slags ordning man har! Bekreftelse fra forsikringsselskap? Er alle ansatte medlemmer? Må være medlem av folketrygden Har det skjedd avløsning av pensjon over drift. Bedriftene bør få forsikringsselskapet til å bekrefte at man har en ordning i henhold til loven skriftlig. Dersom ikke alle ansatte er medlemmer – da har ikke bedriften en OTP, men en individuell ordning som skal fordelsbeskattes Ved avløsning – har bedriften betalt pensjon over drift en periode (f eks minst tre måneder. Da i tilfelle ok. Avløsning direkte i sammenheng med opphør av arbeidsforhold – da er avløningsbeløpet lønn.

59 Bokettersyn - Pensjon forts.
Andre pensjonsordninger Ikke skattebegunstigete Fradrag for arbeidsgiver som lønn for premier og tilskudd Skatteplikt som lønn Fradrag for ansatt som IPA – Begrensning NOK Press på å få forhøyet fradragsbeløpet NOK

60 Bokettersyn – utgiftsgodtgjørelser og utgiftsrefusjoner
Reiseregninger Navn og adresse skal framgå av reiseregningen NB! Krav til formål – Det må gis tilstrekkelig informasjon slik at reiseregningen er forståelig for arbeidsgiver og bokettersynsrevisor. Reisestrekning for utbetaling av bilgodtgjørelse skal spesifiseres – det skal føres opp hvorfra reisen startes og hvor den avsluttes. Navn på kunde må opplyses – ”kundebesøk” er ikke nok. Det skal framgå formål også for utgiftsrefusjoner – NB! Taxiregninger. Bokettersynsrevisor skal forstå hva formålet er – og hvordan reisen er foretatt. Formål, formål, og formål. Kan aldri poengteres ofte nok. Formålet må framgå ellers er utbetaling fra reiseregningen å anse som lønn.

61 Bokettersyn – diettgodtgjørelse på reiser uten overnatting
Økt fokus fra skattemyndighetene på utbetaling etter reglene i ”Særavtale om kostgodtgjørelse på reiser ved rutinemessige faste tjenesteoppdrag uten overnatting”. Dette er annen reisevirksomhet enn vanlige tjenestereiser som normalt krever godkjenning – etter reglene i Statens reiseregulativ. På reiser uten overnatting; Når reisene har rutinemessig karakter, kan det utbetales godtgjørelse kun i form av refusjon av pådratte legitimerte utgifter til diett etter følgende satser (satser fra 1. mars 2010) reiser fra og med 6 og inntil 9 timer; NOK 105 reiser fra og med 9 og inntil 12 timer; NOK 175 reiser fra og med 12 timer; NOK 270 Hva er reiser av rutinemessig karakter?? Skattemyndighetene legger vekt på om det er normalt ved utførelsen av arbeidet å reise. For egen del burde dette ikke være det avgjørende – men at man klart har rutinemessig karakter når en person kjører en fastlagt rute. Revisorers reisevirksomhet kan være rutinemessig?? Satsene i reiseregulativet for godkjente tjenestereiser er 5 – 9 timer = NOK 175 9 – 12 timer = NOK 270 Over 12 timer = NOK 445 Skattemyndighetene har ikke gitt noen god avklaring. Mange bokettersyn om dagen – selgeres dagkjøring kommer inn under reglene mener skattemyndighetene (Kemner og kommunekasserer). Tre kriterier legges til grunn etter regelverket; Rutinemessig (et visst omfang/hyppighet) det utføres ordinært arbeide (et rutinemessig oppdrag som er nødvendig for å oppfylle de plikter som følger av arbeidsforholdet). reisen krever ikke spesiell godkjenning. (eller samtykke – noe som etter regelverket i statens reiseregulativ er et krav). F eks ansatte som har bil som arbeidsplass – f eks ansatte i utrykningspolitiet kan ikke få refundert diettkostnader etter dette regelverk/særavtale.

62 Firmareiser – Ansattereiser
Rimelige velferdstiltak er skattefrie for ansatte Weekend – tur til f eks høyfjellshotell med avreise fredag ettermiddag og tilbakekomst søndag kveld eller mandag morgen er OK. OK er også reiser på ukedager begrenset til to overnattinger – ellers ferie Kombinerte turer aksepteres – for eksempel avreise torsdag med fag torsdag og fredag og deretter går man over til velferdsarrangementet. Ektefeller, samboere og barn kan være med skattefritt på velferdsarrangementet Slutter seg til reisen når velferdsarrangementet starter. Lengre velferdstur er ansett som skattepliktig ferie. Lønnsinnberetning for fordel. Fag er normal arbeidsdag ca 7 timer – ellers ferie Kombinerte reiser - Fag kan være team-building Krav om agenda – som må oppbevares i regnskapene. Vilkåret RIMELIGE VELFERDSTILTAKVed turer til utlandet må kostnadene vurderes i forhold til hvor høye kostnadene ville vært ved tilsvarende arrangement i Norge.

63 Firmaarangement - Kundereise
Kundereise er som utgangspunkt representasjon Ikke fradragsrett for representasjon. Kan bli spørsmål om skatteplikt for fordel – Kostbare reiser (Golfturer, turer til idrettsarrangement (VM, OL og lign.), jaktturer) Unntak for fagreiser – krav om agenda som gjennomføres. Lønnsinnberetning for fordel for ansatte og kunder? Summarisk fellesoppgjør. Fag = Normal arbeidsdag 7 timer Stiller krav til agenda. Må dokumenteres. Skattemyndighetene er aktive i forbindelse med bokettersyn for å kartlegge slike turer For mye feriepreg blir fort ansett for å være ikke fradragsrett og fordelsbeskatning for deltakerne. Normalt skal ikke ansatte fordelsbeskatning – fordi de jobber under representasjonen. Beskatning oftere og oftere i form av summarisk fellesoppgjør Turer som premie til kunde er skattepliktig. Skattemyndighetene anser at det foreligger lønnsoppgaveplikt overfor fordeler ytet til kunder. NB! Etikk – Grense mot smøring. Særlig i forhold til dyre reiser som gis til besluningstakere. Korrupsjon er straffbart etter straffeloven

64 Bokettersyn – hva er summarisk fellesoppgjør
Summarisk fellesoppgjør = Arbeidsgiver gjør opp for alle ansatte mv og for seg selv Det foretas ikke endringssak overfor de ansatte Vilkår; Må være mange ansatte eller endringen gjelder mange inntektsår Uklart omfang av underlagsmateriale og mulighetene til å koble dette til den enkelte lønnstaker Beløpenes størrelse Beløpsgrenser; - Minst 300 saker (gjennomsnitt endring under 1/2G) - Minst 100 saker (gjennomsnitt endring under 1/5 G) - Minst 50 saker – gjennomsnitt endring under 1/10G) Forskrift av nr 1181 om summarisk fellesoppgjør for krav på skat og arbeidsgiveravgift til forlkketrygden Når en arbeidsgiver ikke har levert eller levert uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene om ytelser til de ansatte.

65 Bokettersyn – Summarisk fellesoppgjør
Eksempel summarisk fellesoppgjør; Arbeidsgivers ansvar Fordel ; NOK 100 Skatteansvar; NOK 100 NOK 100 Arbeidsgiveravgift av NOK 200 NOK 28,2 SUM NOK 128,2 Ikke hjemmel for tilleggsskatt Hjemmel for tilleggsavgift på arbeidsgiveravgiften Fordel = 100 (f eks en tur som anses skattepliktig, men som ikke tidligere er innberettet) Den ansatte slipper endringssak Brukes i tilfeller der endringen gjelder mange personer – og at antall endring blir uforholdsmessig arbeidsmessig. Kan være aktuelt for selskapet å tilby summarisk fellesoppgjør, fordi det ønsker ikke at ansatte og kunder skal bli gjenstand for endringssaker (blir mye støy blant ansatte og kundene blir misfornøyde). Etter forskriften §3 kan ikke summarisk fellesoppgjør benyttes overfor ansatte som har mottat ytelser som overstiger 1G for året. Dersom skattenivået tilsier det, kan tillegget reduseres fra 50% til 35 %. Mao i stedet for å doble – brukes en formel ca 1,5 (0,5 utgjør skatteansvaret og arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget blir ca 1,5 av feilbehandlet beløp

66 Fokusområde - Valuta privat
Utenlandske bankinnskudd og/eller lån Skattemyndighetene kontroller ved ligningen/endringssaker valutagevinster Mer og mer vanlig at personlige skattytere tar opp lån eller har tilgodehavende i utenlandsk valuta Betydelige valutasvingninger de senere år Gjelder ikke vanlige forbruksforhold – ”reisekasse” mv Ikke uvanlig at privatpersoner har utenlandske bankinnskudd eller lån. Må avregne valutaforhold ved bankinnskudd i forhold valutakurs ved innskudd mot valutakurs ved uttak. For lån valuta ved låneopptak mot valuta ved hvert avdrag som betales / eller når lånet innfris i sin helhet. Ved lønn vurderes valuta i forhold til lønningsdag.

67 Konsernbidrag - Egenkapitalkrav
Skattekontoret kontrollerer om vilkårene for å få fradrag for konsernbidrag er til stede Aksjeloven §8-5 krav til fri egenkapital – forutsetter at konsernbidraget motsvares av en tilsvarende verdiøkning på aksjene i datterselskapene. Konsernbidrag fra mor- til datterselskap kan ytes uavhengig av begrensningen i asl/asal §§8-1 til 8-4 under forutsetning av at bidraget motsvares av tilsvarende verdiøkning av aksjene i datterselskap. Manglende verdiøkning må ha dekning i §8-1. Konsernbidrag mellom søsterselskaper kan skje under forutsetning av vilkårene i §§8-1 til 8-4 er tilfredstilte. Konsernbidrag fra datter- til morselskap kan skje under forutsetning av at vilkårene i §§ 8-1 til 8-4 er oppfylt. Foilen gjelder regler for kapitalkrav i forbindelse med konsernbidrag mor datter og videre igjen datter mor. Skattemyndighetene kontrollerer om kapitalkravet er tilfredstilt i selskapene – og reiser spørsmål når det kan være tvil om kapitalkravet hos datter er tilfredstilt. Hvilke verdier er lagt til grunn av selskapet og revisor. I noen tilfeller kan det være behov for verdsettelser av eksterne – med mindre verdiene kan sannsynliggjøres på annen måte. De siste tre bullettpunktene er hentet fra DNRS sirkulære der det oppsummeres kapitalkravet ved konsernbidrag.

68 Skattemyndighetene har fokus på kontroll av inngangsverdi aksjer
Må ha ”track” på inngangsverdien på aksjer. Viktig for skjermingsgrunnlaget og beregning av årlig skjermingsfradrag i utbytte for å beregne korrekt gevinst ved salg av aksjer Risiko for tilleggskatt dersom skattepliktig utbytte eller gevinstberegningen er feil. Risiko for tilleggsskatt – selv om inngangsverdien framkommer av aksjonærskjemaet som årlig mottas av fra skattemyndighetene. Er inngangsverdien innbetalt aksjekapital ? Stemmer denne med nominell aksjekapital. Utfordringen er skattemessig innbetalt egenkapital. Skattemessig innbetalt egenkapital er skattefritt ved utbetaling. Når egenkapitalen er innbetalt i flere omganger – så kan det være betydelige utfordringer å finne ut av hvor mye av en kapitalnedsettelse er utbytte eller tilbakebetaling av egenkapital Særlig for såkalte E-selskaper etablert i forbindelse med skattereformen – er feilene mange. Her er egenlig inngangsverdien den skattemessige verdien på de aksjene som ble overført i forbindelse med stiftelsen av selskapet – og ikke nødvendigvis nominell aksjekapital etablert i forbindelse med stiftelsen. For arvede aksjer er det arvelaters inngangsverdi som skal benyttes – og ikke nødvendigvis nominell aksjekapital . Eller er det arveavfysgrunnlaget dersom dette er lavere enn arvelaters inngansverdi.

69 Inngangsverdi forts. Skattemessig innbetalt egenkapital
Fokusområde for skattemyndighetene Ikke ”utbytte-skatt” på personlig aksjonærs hånd ved tilbakebetaling av innbetalt kapital Tilbakebetaling av innbetalt egenkapital eller utbytte? Utbetaling knyttet til opptjent kapital = utbytte-skatt Utbetaling knyttet til innbetalt kapital = skattefritt Skattemyndighetene med nytt prosjekt Omklassifisering av innbetalt kapital til utbytteskatt

70 Skattemessig innbetalt egenkapital forts
År 1: Antall aksjer 900, innbetalt egenkapital kr År 3: Emisjon 100 aksjer, innbet. egenkapital kr År 5 Kapitalnedsettelse kr Omklassifisert til utbytte? 65 mill. Aksjer 900 100

71 Skattemessig innbetalt egenkapital forts.
Løsning Spleise aksjene til én aksje og tilbakebetale hele beløpet. Splitte aksjene for å få opprinnelig antall aksjer. Tilskrive kapital på eksisterende aksjer ved emisjon Fisjon - tilsvarende problemstilling Innbetalt egenkapital er en skatteposisjon som overføres med kontinuitet tilsvarende fordelingen av virkelig verdi. Trolig forholdsmessig fordeling av enkeltaksjers innbetalte kapital. Overgangsregel E-aksjer - tilsvarende problemstilling Innbetalt egenkapital er en skatteposisjon som overføres på E-aksjene med kontinuitet. Tilsvarende fordelingen av innbetalt kapital som i underliggende aksjer. Ved innføring av fritaksmetoden ble det gitt en overgangsregel som ga personlige aksjonærer mulighet til å overføre aksjer eid personlig over til et nyopprettet aksjeselskap. På denne måten ble personlige aksjonærer likestilt med selskapsaksjonærer ved at de kunne motta skattefrie utbytter og skattefrie gevinster i det nyopprettede ”Overgangsregel E-selskapet”. Spørsmålet var så hvilken skattemessig innbetalt egenkapital dette ”Overgangsregel E-selskapet” hadde. Det ble lagt til grunn at ”Overgangsregel E-selskapet” hadde samme skattemessig innbetalt kapital som de overførte aksjene. Dette gjaldt også om bokført aksjekapital og overkurs var lavere enn skatteposisjonen skattemessig innbetalt kapital. Poenget med punkt tre på foilen om ”Overgangsregel E-selskap” er at aksjene som er overført til ”Overgangsregel E-selskapet” overføres forholdsmessig på aksjene i ”Overgangsregel E-selskapet”. Altså ikke en ”likedeling” av skattemessig innbetalt kapital på aksjene i ”Overgangsregel E-selskapet”.

72 Skattemessig innbetalt egenkapital forts.
Tilbakebetaling av innbetalt egenkapital eller utbytte? Er 90% (kr ) et utbytte knyttet til de første 900 aksjene? Skatteposisjonen skattemessig innbetalt kapital er knyttet til den enkelte aksje Likhetsgrunnsetningen og FIFU-prinsippet 58,5 mill. omklassifisert til utbytte 65 mill. Aksjer 900 100

73 Boligbeskatning – formue bolig
Er formuesverdien på egen bolig ok i forhold til markedsverdien Ligningen var første året med nytt system. Sikkerhetsventil Bolig som brukes som egen bolig – 40 % av markedsverdi Sekundærbolig – 60 % av formuesverdien Må klage på ligningen dersom man mener at verdien er feil. Markedsverdien må ved klage dokumenteres (f eks ved takst, faktisk omsetning eller markedsvurdering av megler). I 2011 selvangivelsen vil verdien endres i forhold til 2010 – avhengig av utviklingen i markedsverdien.

74 Thank you Presentation by Christian Nicolay August H. Wedler

75 © 2011 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative (“KPMG International”), a Swiss entity. All rights reserved. The KPMG name, logo and ‘cutting through complexity’ are registered trademarks or trademarks of KPMG International Cooperative (KPMG International).


Laste ned ppt "Agenda Skatt Statsbudsjettet Lovendringer Skattedommer"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google