Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forelesningen som undervisningsstrategi Kompetanseutvikling for Kreftforeningen Mona Stokke.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forelesningen som undervisningsstrategi Kompetanseutvikling for Kreftforeningen Mona Stokke."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesningen som undervisningsstrategi Kompetanseutvikling for Kreftforeningen Mona Stokke

2 Nøkkelspørsmål Hva kjennetegner forelesningen som didaktisk strategi? Hva er foreleserens hovedoppgaver? Hva er den lærendes primære lærings- og arbeidsoppgaver i forelesningen? Hva er forelesningens styrker og svakheter? Hvordan kan forelesningsformen styrkes? Hvordan øke forelesningens læringspotensial? Hvilke kognisjonspsykologiske momenter er spesielt relevante ifht forelesningsformen? (Pettersen 2005:231)

3 Litt historikk Lectare – betyr ”å lese høgt” Hellensk og romersk kultur – læring som ”overføring” Men med humanismen og opplysningstiden forandres forelesningen –Man får inn dialektiske elementer –Studenten som medtenkende tilhører

4 Dr. Fox-effekten Handler om hvordan effektiv presentasjonsteknikk kan dekke over mangler i faglig innhold Foreleseren som ”forfører”

5 Forelesningens tre aspekter 1.Å presentere informasjon, dekke et tema 2.Å bidra til den lærendes forståelse 3.Å motivere og stimulere den lærendes interesse for temaet

6 Hvordan lykkes? Møt deltakerne ”der de er” Ta hensyn til kognitive flaskehalser (bling- bling) Lag en god struktur på forelesningen Lær deg klasseromsledelse

7 Overføring og tilegnelse Metakognitive ferdigheter Sensorisk minne persepsjon Korttidsminne Langtids- minne Tidligere lagret kunnskap OPPMERKSOMHET Repetisjon Bearbeiding Koding Student/DeltakerLærerLæring Notater Hukommelse Forståelse Forelesers formidling Verbalt Paraverbalt Nonverbalt Audiovisuelle hjelpemidler Innhold Innholdets struktur Formidling Sendt budskap Overføring Resultat Konstruksjon

8 Skift aktivitet Effektiv læringsarbeid

9 Strukturèr forelesningen Klassisk struktur Problemsentrert struktur Sekvensiell struktur Andre varianter / variasjoner

10 Klassisk struktur Hovedtema (tittel) IIIIII abc abab

11 Forklaring av klassisk struktur Hovedområder med underpunkter Likner disposisjon Egner seg til: –Faktakunnskap, oversikter og referanserammer for videre lesning Hensikt å gi knagger Enkel å lage Nybegynnerens førstevalg Svakhet: kan bli kjedelig, ikke spesielt egnet til å motivere Den lærendes etterarbeid viktig

12 Problemsentrert struktur Problem Mulige løsninger (hypoteser) Argumentasjon Resonnementer Relevante spørsmål Utforsking 123 Informasjon – Data – Kunnskap – Bevis

13 Forklaring av problemsentrert struktur 1.Formulering / beskrivelse av problem 2.Presentasjon av ulike løsninger 3.Evaluering av løsningenes styrker og svakheter 4.Presentasjon av hvordan vil stiler spørsmål og utforsker problemer innen fagets referanseramme 5.Hvordan vi med basis i faget resonnerer og argumenter for ulike løsninger Teknikk: retoriske spørsmål Viktig: den lærende må forstå problemet, ellers hektes de av Den lærendes forberedelse viktig (studere caset) Viktig med oppsummeringer etter hver av løsningsalternativene og helt til slutt

14 Andre varianter Bakvendtland Påstandsstruktur Kontrastering Flerlagsmodellen

15 Klasseromsledelse Forelesningens oppstart –Dont just sail in! Marker start –Bli litt kjent! –Uventet eller morsomt poeng! Introduksjon og oversikt –Presenter hovedtema, rekkefølge og progresjon –Fortell hvordan du vil bruke aktivitetsskifter og hvorfor –Presenter læringsmålene Den vandrende foreleseren –Å bevege seg gjør forelesningen mer personlig –Hører deltakerne det du sier? Ser de hva du viser? –Markeringspunkt for viktige poenger? Hvilke deltakere trenger motivasjon?

16 Fra KTM til LTM Korttidsminnet har begrenset kapasitet Overføring til langtidsminnet krever bearbeiding Veksle mellom lærerens formidlende aktivitet og den lærendes bearbeidende aktivitet

17 Pauser og aktivitetsskifter Å bygge inn dialog, diskusjon og deltakelse ”Gibbs vekkerklokke” Summegrupper Kompletter notater med læringspartner Still spørsmål, la studentene utarbeide svar Be studentene foreta ”vareopptelling” og be dem sammenligne med lærerens opptelling Spørretider Treminuttsessay (event. med innsamling) Hvilke spørsmål har jeg nå? Hva vil jeg finne ut av? Fokuserte 20-minutters caseoppgaver med presentasjon

18 Sjekkliste Hva er hovedmomentene og nøkkelspørsmålene ifht tema og tittel? Hva skal den lærende lære og forstå (læringsmålene)? Hvilken forelesningsform / kombinasjon passer best gitt intensjon, innhold og læringsmål? Hvordan er åpningen av forelesningen? Klar? Interessant? Motiverende? Er de ulike momentene koblet og organisert logisk? Har nøkkelbegrepene en logisk og klar kobling til hovedmomenter og læringsmål? Er eksempler, illustrasjoner, visualisering godt tilpasset? Er oppsummeringene underveis og til slutt poengterte og tydelige? Hvilke aktiviteter skal deltakerne utføre og engasjere seg i under forelesningen? Ser du mulige svakheter i opplegget ditt? Hvilke strategier har du i forhold til disse svakhetene? Er det audiovisuelt utstyr som må sjekkes? Kommer deltakerne til å forstå forelesningen? Hva tenker du å gjøre for å finne ut om deltakerne faktisk forstår og greier å følge med?

19 Kilder Pettersen, R Kvalitetslæring i høgre utdanning. Innføring i problem- og praksisbasert didaktikk. Oslo: Universitetsforlaget


Laste ned ppt "Forelesningen som undervisningsstrategi Kompetanseutvikling for Kreftforeningen Mona Stokke."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google