Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Anbefalinger til NRT i forbindelse med overgang fra bachelor til master fra arbeidsgruppen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Anbefalinger til NRT i forbindelse med overgang fra bachelor til master fra arbeidsgruppen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Anbefalinger til NRT i forbindelse med overgang fra bachelor til master fra arbeidsgruppen.

2 Høring er gjennomført «Det ønskes kommentarer til de to mulige modellene og en faglig begrunnelse for hvilken modell som foretrekkes. Kommentarene bør være slik at de tydeliggjør hva den enkelte institusjon og organisasjon mener bør være en overgangsordning som sikrer nødvendig nasjonal og regional tilfang av kandidater på ingeniør og sivilingeniørnivå, både kvalitativt og kvantitativt». Hva som karakteriserer en mastergrad i teknologi som omtales av noen som en sivilingeniørutdanning, foreligger ikke. Nå er det flere mastergradsstudier innen MNT enn dem som blir betraktet som sivilingeniørutdanningen. 2

3 18 Høringssvar- oversikt over tilbud Høgskolen i Bergenhar ingeniørutdanning, mastergrader (MNT) i samarbeid med UiB, UiO og NTNU (1 siv. ing) Høgskolen i Buskeruder med i OFA, har ingeniørutdanning, mastergrader (MNT) (1 eller 2 siv. ing) og i OFA lagt opp til masterpåbygging ved UMB Høgskolen i Narvikhar ingeniørutdanning, mastergrader (MNT-siv.ing.) Høgskolen i Oslo og Akershushar ingeniørutdanning, mastergrader (MNT) i samarbeid med UiO og egne (siv. ing) Høgskolen i Telemarkhar ingeniørutdanning, mastergrader (MNT-siv.ing.) Høgskolen i Vestfolder med i OFA, har ingeniørutdanning, mastergrader (MNT) (1 eller 2 siv. ing) og i OFA lagt opp til masterpåbygging ved UMB Høgskolen i Ålesundhar ingeniørutdanning, mastergrader (MNT-siv.ing.) Høgskolen i Østfolder med i OFA, har ingeniørutdanning, mastergrader (MNT) (1 eller 2 siv. ing) og i OFA lagt opp til masterpåbygging ved UMB Høgskolen Stord/Haugesundhar ingeniørutdanning, mastergrader (MNT) i samarbeid med UiB (og UiS) 3

4 18 Høringssvar- oversikt over tilbud- forts. Norges teknisk naturvitenskapelige universitetet har master (siv.ing. – integrerte 5-årige og 2-årige) og andre MN mastere Universitetet for miljø- og biovitenskaphar master (siv.ing.) og andre MN mastere Universitetet i Agderhar ingeniørutdanning, mastergrader (MNT noen siv.ing.) Universitetet i Bergenhar master i MNT Universitetet i Oslohar master i MNT Universitetet i Stavangerhar ingeniørutdanning, mastergrader MNT (noen siv.ing.) Universitetet i Tromsøhar ingeniørutdanning, mastergrader MNT (noen siv.ing.) NB: Hva hver institusjon har av tilbud er satt inn etter en gjennomgang av hjemmesidene, opplysningene er ikke kontrollert med institusjonene. 4

5 Endring i opptaksforskriften Departementet har hatt til høring en endring i forskriften om grader og titler hvor det i høringsforslaget sto: Titlene sivilingeniør (siv. ing.) og siviløkonom (siv. øk.) er beskyttet etter første ledd, men utdanningsinstitusjoner med rett til å tildele henholdsvis mastergrad i teknologiske og mastergrad i økonomiske og administrative fag med korrekt fagsammensetning, kan anvende disse yrkestitlene som tilleggstittel på utstedt vitnemål. Korrekt fagsammensetning for de to aktuelle utdanningene er ikke definert. 5

6 Arbeidsgruppens sammensetning 6 MedlemInstitusjon Svein Remseth NTNU Brynjulf Owren NTNU Annette Meidell HiN Tore Wiig UiS Annik Myhre UiO Håvard Helstrup HiB Henrik André Pedersen NSO

7 Bakgrunn og diskusjon Alle overganger fra bachelor til master innen MNT-feltet kan ikke behandles likt. Anbefalingen gjelder for opptak til mastergrad i teknologi, som også kan benytte tilleggstittelen sivilingeniør, på grunnlag av bachelorutdanning i ingeniørfag. For overgang til mastergrader innen MNT, spesielt til matematisk-naturvitenskaplige eller til teknologiske fag som ikke kan oppfattes å være masterstudier som fører frem til det som oppfattes å være sivilingeniør, bør det opprettes avtaler for hvert bachelorgradsstudium til hvert mastergradsstudium (omtalt som modell 1 i Høring). Gruppen forutsetter at de ingeniørkandidatene som har valgt å ta opptakskravet til master inn i sin utdanning, men som ikke forsetter med teknologiske mastergradsstudier likevel skal ha en fullverdig 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag. 7

8 Bakgrunn og diskusjon, forts. Gruppen er kjent med at noen av bachelorgradsstudiene etter den nye rammeplanen inneholder et minimum av matematikk og realfag, mens andre har et innhold av matematikk og realfag tilsvarende 45 studiepoeng. På den bakgrunnen ser gruppen at den enkelte institusjon har et handlingsrom for hvordan de vil velge å tilrettelegge for at opptakskravet til mastergradsutdanning kan oppfylles for de studentene som ønsker det. 8

9 Anbefalinger Gruppen vil peke på at i den nye rammeplanen er minimumskravet til omfanget av matematikk 20 studiepoeng og realfag (fysikk, kjemi og statistikk) 15 studiepoeng. Opptakskravet for overgang til master anbefales å ha et omfang på 45 studiepoeng. Det vil si en økning på 10 studiepoeng som skal omfatte grunnlagsfagene innen matematikk, fysikk og statistikk. 9

10 Anbefalinger forts. For overgang fra bachelor i ingeniørfag (etter rammeplanen) til mastergradsstudier i teknologi /sivilingeniør foreslåes det utarbeidet et nasjonalt opptakskrav i matematikk og realfag. Kravet tas inn som læringsutbyttebeskrivelser i de nasjonale retningslinjene for ingeniørutdanningen slik at disse ved behov kan oppfylles av en valgbar mastergradstilpasning. Det må være tydelig at dette er tilleggskrav utover minimumskrav til matematikk og realfag for en bachelorgrad etter rammeplanen. 10

11 Anbefalinger forts. Gruppen anbefaler at det også utarbeides et forslag til en veiledende tekst i retningslinjene. En slik tekst kan inneholde eksempler på pensumlitteratur for å gi en indikasjon på nivå og omfang. Eksempler på andre læremidler kan også inngå i teksten. Videre kan teksten inneholde noe om det faglige innholdet som kan bidra til en felles nasjonal forståelse av hva som inngår i opptakskravet. Det presiseres imidlertid at valget av litteratur og læremidler er den enkelte institusjons ansvar. 11

12 Punkter til videre arbeid i gruppen Gruppen anbefaler at det arbeides med å få utarbeidet hva som karakteriserer en mastergrad hvor sivilingeniør kan brukes som tilleggstittel. Gruppen er villig til å arbeide frem et forslag til rådsmøte i NRT våren Gruppen er villig til, med bistand av noen ressurspersoner innen matematikk, statistikk og fysikk å utarbeide forslag til veiledende tekst til læringsutbyttebeskrivelser og tekst som kan tas inn i de nasjonale retningslinjene. 12

13 Forslag til fremdrift Innen «vinterferien» i 2013 foreligger gruppens forslag I perioden mars/ april avholdes et fagmøte. Gruppen ser for seg at det sendes invitasjon til aktuelle ressurspersoner slik at alle fagfelt på begge nivå, alle institusjoner og alle aktuelle resurspersoner blir invitert. NRT-AU får seg forelagt invitasjonslisten før invitasjonene sendes ut. Fagmøtet holdes på Gardermoen hvis det er endagsmøte. Er møtet fra lunsj til lunsj holdes det enten i Stavanger eller Narvik. Deretter går gruppen gjennom innspill og kommentarer som fremkommer i fagmøtet og utarbeider sitt endelige forslag. NRT behandler forslaget på NRT 1/13. 13

14 Utfyllende fra NRTs vedtak i saken: For masterutdanninger innen teknologi som skal lede fram til en sivilingeniørgrad velges modell 2, men for masterutdanninger innen teknologi som ikke skal lede fram til en sivilingeniørgrad velges modell 1. NRT gir sin tilslutning til gruppens anbefalinger, forslag til punkter for videre bearbeiding i gruppen samt foreslått fremdrift slik de fremgår av saksdokumentet. Gruppen bes arbeide videre på grunnlag av rådets diskusjon i saken. Spesielt påpekes: –Forslaget angående oppfyllelse av 80% av de konkretiserte kravene innen matematikk, statistikk og fysikk bør legges til grunn når gruppen arbeider videre med konkretiserte læringsutbyttebeskrivelser for overgang. –Slik tidligere vedtak om implementering av rammeplanen og vedlikehold av tilhørende retningslinjer tilsier, må læringsutbyttebeskrivelsene i de nasjonale retningslinjene for fagfeltene elektro, maskin, bygg, data og kjemi kunne revideres av representanter fra fagfeltet både på bachelor- og masternivå dersom disse nå ikke oppleves tilstrekkelig for overgang til master på de respektive fagfelt 14

15 Nå Gruppen skal møtes før årsskiftet Skal lage forslag til både læringsutbyttebeskrivelser og veiledende tekst i retningslinjene Skal karakterisere en sivilingeniørutdanning Ønsker å samle inn informasjon: tanker institusjonene har angående hva som karakteriserer en sivilingeniør- utdanning og hva skiller den fra andre MNT-mastergrader I likhet med for opptakskrav har NTNU som bredeste tilbyder lagt fram sitt grunnlag til diskusjonen Prosessen som er vedtatt av NRT skal følges Fagmøte planlegges i mars/april 15

16 Grunnlag for å diskutere karakteristikk av siv.ing. fra NTNU Strukturen gir følgende fordeling av grupper av emner innen totalen av 300 st.p. for den 5-årige utdanningen Matematikk / Statistikk 37,5 st.p. 12,5% MatNat (fysikk, kjemi, etc) 30 st.p. 10 % TekBas (IT, mekanikk etc) 37,5 st.p. 12,5% Ikke-tek (ex.phil, perspektiv el)30 st.p. 10 % Ingeniørfag (studieretning) 82,5 st.p. 27,5% Ingeniørfag (hovedprofil) 45 st.p. 15 % Eksperter i team 7,5 st.p. 2,5% Hovedoppgave 30 st.p. 10 % 16

17 17


Laste ned ppt "Anbefalinger til NRT i forbindelse med overgang fra bachelor til master fra arbeidsgruppen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google