OM KVALITETSPROSJEKTET

Presentasjon om: "OM KVALITETSPROSJEKTET"— Utskrift av presentasjonen:

1 OM KVALITETSPROSJEKTET
Samarbeidsprosjekt mellom vernepleierutdanningen, Fyllingsdalen og Årstad bydel. Spleiselag: Sosial og helsedirektoratet, Fyllingsdalen og Årstad bydeler og vernepleierutdanningen Hensikt: Utvikle og implementere kvalitetssystem i tjenester til utviklingshemmede. Status: Alle bofellesskap og avlastningsboliger i Fyllingsdalen og Årstad bydel (skal) bruker i dag en kvalitetshåndbok som er utviklet i prosjektet.

2 KVALITETSPRINSIPPER OG METODER
Statens helsetilsyn har listet opp seks prinsipper som kjennetegner kvalitetsstyrte tjenester: Brukerfokus Engasjert og forpliktende ledelse. Målrette deltakelse fra ansatte. Beslutninger baseres på fakta. Tverrfaglighet. Kontinuerlig forbedring. Donabedians triade: Kvalitet må utvikles og vurderes på tre ulike områder/nivåer: resultat, prosess og struktur. Deming`s sirkel: Planlegge, Utføre, Vurdere og Forbedre.

3 SENTRALE OG LOKALE FØRINGER
Ny forskrift som heter ”Forskrift om internkontroll i sosial og helsetjenesten”. Gjeldende fra Formålet med forskriften er ”å bidra til forsvarlige sosial- og helsetjenester og at sosial- og helselovgivningen oppfylles gjennom systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenesten. Med andre ord lovpålagt at det i bofellesskap skal drives systematisk og kontinuerlig forbedring av tjenester. Bergen kommune vedtok i bystyret 28. Mai 2001 kvalitetsmål og prinsipper for internkontroll som skal gjelde for bofellesskap. Bydelsstyrene i Fyllingsdalen og Årstad vedtok høst/vinter samme år at det kvalitetssystem som er utviklet i prosjektet skulle brukes i tjenester til utviklingshemmede.

4 BAKGRUNN FOR KVALITETSSYSTEMET (1)
En studie av arbeidsmiljøet i bofellesskap i Bergen kommune, gjennomført av Nordlandsforskning, viste følgende: Manglende faglig ledelse Tjenestene var preget av en tradisjonell omsorgstenkning. Manglende fagprofil. Uklarheter i styring av arbeidet. 2/3 av fagpersonalet ønsket endringer i den indre organiseringen (bedre ledelse og fordeling av arbeidsoppgaver). Samarbeid mellom det enkelte bofellesskap og bydelens faglige og administrative ledelse ble vurdert lavt / dårlig. Samarbeidet mellom bofellesskapene ble vurdert enda dårligere. Arbeidsmiljø og trivsel var nært knyttet til hvordan det faglige arbeidet var organisert.

5 BAKGRUNN FOR KVALITETSSYSTEMET (2)
Vernepleierutdanningen ønsket på bakgrunn av denne undersøkelsen å etablere et samarbeid med Årstad i utvikling et plan- og styringssystem som kunne fremme faglighet, tjenestekvalitet og samarbeid Dette hadde vi en formening om kunne oppnås hvis faglig ledelse ble styrket, og hvis vi kunne finne gode måter å organisere og gjennomføre endrings/forbedrings arbeid på. Årstad på sin side var i gang med å følge opp vedatte kvalitetsmål og prinsipper for internkontroll. Samarbeidet ble formalisert ved opprettelse av en styringsgruppe. Den besluttet at vi skulle starte med å utvikle konkrete kjennetegn på kvalitet (indikatorer) for deretter å utvikle måter å organisere, lede og gjennomføre et arbeid med kontinuerlig forbedring og sikring av disse

6 FREMGANGSMÅTE I UTVIKLING AV SYSTEMET (1)
I kartlegging av konkrete kjennetegn for kvalitet (indikatorer) ble det opprettet tre prosjektgrupper og en referansegruppe. En prosjektgruppe for foreldre / hjelpeverger, en for personalet og en for ledere. Disse skulle hver for seg jobbe frem indikatorer for brukertilfredshet, faglig arbeid og rammer og støttesystemer. Referansegruppen som besto av en brukerrepresentant, ledere på ulike nivå, habiliteringstenesta og vernepleierutdanningen skulle gå gjennom produksjonen i de ulike prosjektgruppene og sikre at disse var dekkende og relevante. Etter at indikatorer var kartlagt ble det sendt ut spørreskjema til ledere, foreldre / hjelpeverger, personalet. De skulle gi en tilbakemelding på hvor viktig de syns indikatorene var med hensyn til det med å styre tjenesteutviklingen etter disse. Spørreundersøkelsen viste at informantene syns indikatorene var ”meget viktige”

7 FREMGANGSMÅTE I UTVIKLING AV SYSTEMET (2)
Når vi hadde kartlagt hva som konkret kjennetegner tilfredse brukere, godt faglig arbeid og gode rammer og støttesystemer måtte vi finne ut hvordan organisere, lede og gjennomføre arbeidet slik at disse kunne bli kontinuerlig forbedret og sikret. Brukte Deming`s sirkel som utgangspunkt: Hvordan vurdere hvor tilfreds en bruker er med tjenesten og kvaliteten på det faglige arbeidet rundt vedkommende? Hvordan jobbe frem tiltak som kan bidra til endring / forbedring av brukertilfredshet og det faglige arbeidet? Hvordan planlegge og følge opp iverksettingen av de tiltak som iverksettes i forbedringsarbeidet?

8 HENSIKT MED KVALITETSSYSTEMET
Kvalitetssystemet skal bidra til etablering av rutiner som fremmer god organisering, ledelse og gjennomføring av kontinuerlig forbedring og sikring av brukertilfredshet, faglig arbeid og rammer og støttesystemer. Det er et forsøk på å få inn en faglig kile i dagens ledelsespraksis – som kjennetegnes av et noe ensidig fokus på økonomi, administrasjon og tradisjonell omsorgstenkning.

9 VIRKNINGER VI ØNSKER ”KS” SKAL FÅ I TJENESTEN
Felles plattform og fremgangsmåte i arbeidet med å oppnå gode resultater for brukerne, ansatte og kommunen. Styrking av det faglige samarbeidet mellom bofellesskapene – ved utveksling av realkompetanse. Styrking av det faglige samarbeid mellom det enkelte bofellesskap og bydelens administrative og faglige ledelse. Kontinuerlig forbedring av tjenestekvalitet og det faglige arbeidet rundt den enkelte bruker. Kontinuerlig forbedring av rammer og støttesystemer i bofellesskapet. Sikring og dokumentasjon av utførelse og oppnådd lvalitet. Effektiv bruk av ressurser ved å styre innsats inn mot (kvalitets)områder som scorer lavest og/eller har høyest alvorlighetsgrad.

10 Avdelingssjef for tjenestene
= KU og KS av brukertilfredshet og faglig arbeid rundt den enkelte bruker, og bofellesskapets rammer og støttesystemer + dokumentasjon. = Faglig samarbeid mlm det enkelte bofellesskap og bydelens faglige ledelse. Ved å melde kompetanse, resultater og tiltak, og ved å melde hvilke tiltak som etter en faglig vurdering bør iverksettes men som ikke er mulig innenfor dagens (ressurs)situasjon + dokumentasjon. = Samarbeid mellom bofellesskapene i bydelen ved utveksling av realkompetanse + dokumentasjon. P, U, V . F (1) (2) Bofellesskap 1: Bofellesskap 2: F P V U (2) F P V U Avdelingssjef for tjenestene (1) (1) (1) (2) (2) Bofellesskap 3: F P V U VIRKNINGER

11 ARBEIDSPROSESS FOR KONTINUERLIG FORBEDRING
Kvalitetsvurderinger Rammer og støttesystemer Faglig arbeid Brukertilfredshet. Analyse av KV Sterke og svake sider Årsaker Brukermøte Brukertilfredshet. Samarbeid – pårørende/hj.v Resultatmelding: Synliggjøre resultater, og planlagte og ønskelige tiltak. Tilbakemelding: Avdelingssjef vise hvordan bidra for iverksetting av ”Ø” tiltak. Forbedrende tiltak i gruppe: Rammer og støttesystemer Faglig arbeid. Brukertilfredshet. Samarbeid – pårørende/hjelpev. Årsplaner: På systemnivå På individnivå Utførelse Jamfør planer Tilbakemelding: Viser hvem en kan utveksle kompetanse med i videre forbedringsarbeid. Kompetansemelding til avd.sjef Viser hvilke realkompetanse bofelles- skapet besitter og ønskes tilført

12 KVALITETSSTYRING (1) Kvalitetsstyring handler om rettleding og styring av bofellesskapene når det gjelder kvalitetsarbeidet. Rettleding og styring av arbeidet rettes mot tre forhold: 1) I etterlevelse av kvalitetssystemet i bofellesskapene. ANSVAR: Sjefen for tjenesten 2) I utførelse av arbeidsprosess for kontinuerlig forbedring i bofellesskapet. ANSVAR: Faglig leder for bofellesskapet 3) I realisering av tiltak / prosesser jamfør Årsplaner i bofellesskapet. ANSVAR: Hoved / primærkontakt

13 KVALITETSSTYRING (2) Rettlede og styre i etterlevelse av kvalitetssystemet i bofellesskapene. ANSVARLIG: Sjefen for tjenestene. 1) Utarbeider en overordnet plan med tidsfrister for når bofellesskapene skal ha utført ulike handlinger i arbeidsprosess på individ og systemnivå. 2) Fungerer som et hjelpemiddel for sjefen når vedkommende skal følge opp arbeidet i det enkelte bofellesskap. Oppfølgning skal skje på ledermøter og ved 1:1 kontakt med den enkelte leder. 3) Hvis sjefen avdekker at et bofellesskap ikke følger utarbeidet plan skal han / hun iverksette tiltak som sørger for at dette skjer. 4) I tillegg til at planen fungerer som et styringsredskap for sjefen bidrar den og til en koordinering av kvalitetsarbeidet i de ulike bofellesskapene

14 KVALITETSSTYRING (3) Rettlede og styre i utførelse av arbeidsprosess for kontinuerlig forbedring. ANSVARLIG: Faglig leder. 1) Utgangspunktet er den planen som sjefen har jobbet frem. Basert på denne må faglig leder for bofellesskapet konkret tidfeste når handlinger i arbeidsprosess for den enkelte bruker skal utføres. 2) Faglig leder i bofellesskapet bør før prosedyrer skal utføres informere og veilede hovedkontakter for å forsikre seg om at de forstår hensikten, hva som skal gjøres og hvordan. 3) Leder må og følge opp hovedkontakter etter de har utført prosedyrer (enten i gruppe eller i 1:1 kontakt). Hvordan gikk det? Var det noe som var vanskelig? Dette for å lære og for å sikre bedre utførelse neste gang eller av andre.

15 KVALITETSSTYRING (4) Utførelse av prosedyrer i arbeidsprosess på individnivå og oppfølgning av tiltaksarbeidet. ANSVARLIG: Hovedkontakt. 1) Utfører prosedyrer i henhold til retningslinjer i kvalitetssystemet og den info og veiledning leder har gitt. 2) Formidle til leder hvis utførelse av prosedyrer ikke skjer som planlagt. 3) Delegert ansvar for oppfølgning av tiltaks / endrings / forbedringsarbeid rundt den brukeren de er hovedkontakt for. 4) Innebærer bl.a. å utarbeide en årsplan (P1) for ”sin” bruker og kontrollere om forbedrende tiltak utføres i henhold til denne. Hvis avvik iverksette korrigerende tiltak. 5) Evaluere plan / tiltaksarbeidet annenhver måned på bakgrunn av A1