Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Pensjons-reformen fosser videre Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Kruskurs på Pearl Seaways med Forskerforbundet (FAP, FBF, FFFH, FFI, og FFL), Vippetangen,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Pensjons-reformen fosser videre Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Kruskurs på Pearl Seaways med Forskerforbundet (FAP, FBF, FFFH, FFI, og FFL), Vippetangen,"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Pensjons-reformen fosser videre Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Kruskurs på Pearl Seaways med Forskerforbundet (FAP, FBF, FFFH, FFI, og FFL), Vippetangen, 15. februar 2012 www.unio.no

2 22

3 33 Stort pensjonstap når FT tas ut før OfTP Lønn 530.000 kr, full opptjening OfTP, lever til 83 år Slutter i jobb ved 67 år, tar ut full pensjon: Årlig OfTP 366.000 kr Samlet pensjon 5,9 mill. kr Tar ut FT fra 67 år og jobber videre til 70 år: Årlig FT 67-69 år 285.000 kroner Årlig OfTP fra 70 år 313.000 kroner Samlet pensjon 4,9 mill. kr Taper 1 mill. kr i samlet pensjon på å jobbe tre år til for en offentlig arbeidsgiver

4 44 Mot en samlet arbeidstakerside Regjering og Storting trumfet igjennom strengere samordningsregler for eldre enn yngre årskull. LO, Unio, YS og Akademikerne sa at dette var "inkonsistent, og ikke i samsvar med avtalen" (pensjonsavtalen av 2009). Videre: "folketrygd fra 67 år kombinert med arbeid, og senere uttak av tjenestepensjon gir mindre i samlet pensjon enn å ta ut alt ved 67 år” (høring i Stortinget 10. mai 2010) Dårlige insentiver vil gi tap av kompetanse og erfaring: Noen vil slutte i off. sektor og søke jobb i privat Flere enn ellers vil slutte ved 67 år Penga havner i statskassa eller kommunekassa

5 55 Pensjonskostnader Alderspensjon i FT er ”pay as you go”: Antatt å koste 18 pst av lønn opp til 7,1G, i tillegg kommer kostnader for uføre, etterlatte mv. OfTP og AFP for offentlig ansatte: 15-20 pst av lønn (2 pst betales av de ansatte) dekker AFP, alderspensjon, uføre, etterlatte mv. Ny privat AFP: ca 4 pst av lønn, staten dekker en tredel Innskuddspensjon: min. 2 pst av lønn, maks 5/8 pst av lønn Privat foretakspensjon: om lag som offentlig tjenestepensjon, avhengig av hvilken kompensasjonsgrad det ”siktes mot” (60-70 pst) og om det er uføredekning mv. Ansatte betaler ikke egenandel på 2 pst Forskjellen mellom en 2-pst.ordning og OfTP er pluss/minus 15 pst Det har Adecco, bemanningsselskapene og kommunepolitikerne sett, anbud kan bare spare på lønn, pensjon eller arbeidstidsordninger Unio: La HTA gjelde, også for bemanningsselskapene

6 6 Reformen i internasjonalt perspektiv Utgangspunkt: Vi lever lenger, balanse ”nærende og tærende” Sterke anbefalinger fra OECD, EU og nasjonale regjeringer Først og fremst økonomisk bærekraft (mål for reform) Incentiver til å stå lenger i arbeid (virkemiddel) Lavere pensjon eller høyere pensjonsalder, Europa velger ulikt Økonomiske virkemidler (levealderjustering) eller politiske virkemidler (høyere pensjonsalder ved lov/avtale) Vanskelig å forklare at økt pensjonsalder er viktig for land med stor arbeidsledighet, men disse landene har også store økonomiske ubalanser og er mer avhengig av å holde pensjonskostnadene i sjakk Norge god på å ta vanskelige valg i tide, og vi tar ikke til gatene… Enkelte land skyver store problemer foran seg Unio ikke i mot reformen, vi har meninger om profilen

7 7 Valg og konfliktlinjer (1) Privat vs offentlig finansiering, ”de tre pilarer” Skattefinansierte (universelle) ordninger: FT, ”pay as you go” Kollektive arbeidsbaserte ordninger: Tjenestepensjon, fondert Den enkelte: Lov om individuell pensjonssparing, fondert Hvem skal ha reguleringsrisikoen for pensjonsgrunnlag (inkl. sluttlønn) og løpende pensjoner Staten: FT (begge deler) Arbeidsgiver: OfTP (begge deler), privat AFP (begge deler sammen med staten) og private ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger, YTP (pensjonsgrunnlag) Arbeidstaker: Privat YTP (løpende pensjon), IP (begge deler) Hvem skal ta risikoen i de nye hybridene ? Andre land lar i større grad arbeidstakerne ta reguleringsrisikoen

8 8 Valg og konfliktlinjer (2) Fordeling bestemmes av opptjeningsprinsipper og uttaksregler Allårsregel: Pensjon proporsjonal med inntekt og antall år i arbeid Besteårsregel/40 år i FT, 30 år i OfTP/YTP: Bra for kortere opptjening og mindre streite yrkesløp Sluttlønn: Tar hensyn til karriereutvikling Fleksibilitet og aktuariell avkorting ved tidliguttak: Rammer sosialt skjevt Livsvarig eller opphørende: Tjenestepensjoner som utbetales i 10 år (til 77 år) kan gi økt fattigdom blant de eldste og økt ansvar for staten/kollektivet Fleksibilitet og individuell frihet best for ”de sterke” Lovpålagt likebehandling og sosial rettferdighet best for ”de svake” Effektivitet: Vil avkorting og levealderjustering øke arbeidstilbudet?

9 9 Feite 50- og 60-åringer? - Pensjonsreformen er 68-generasjonens påfunn for å sikre seg offentlig finansiert sykehjemsplass (en ekte 68’er blir 85 år i 2030) Trekke opp stigen? Valg mellom mer skatt eller høyere kompensasjonsgrad Dagens unge ville blitt påvirket den ene eller den andre veien Samme kompensasjonsnivå som dagens pensjonister ville krevd økte skatter i hele yrkeslivet Lavere kompensasjonsnivå enn dagens pensjonister gjør det mulig med uendrede skatter som yrkesaktive Regjering og Storting valgte uendret skatt og lavere kompensasjon, derav levealderjustering og indeksering, men med mulighet for individuell kompensasjon ved å stå lenger i arbeid

10 10 Tariffavtalen 2009: AFP og OfTP for ansatte i offentlig sektor ” videreføres med nødvendige tilpasninger” 6267 Pensjon 65 Bruttogarantien gir 66 pst av sluttlønn fra 65 år gitt 30 års opptjening (tjeneste- pensjonsberegnet AFP), ingen laj. Fra 67 år ”samordningsfordeler”, leve- alderjustering og individuell garanti AFP 62-64/66 år, folketrygdberegnet pluss 20.400 kr, vilkår som i HTA, ingen laj. Alder 66 pst Kan komp. laj. ved å stå lenger etter 67 år, men maks 66 pst

11 11 Kritikken mot pensjonsløsningen for offentlig ansatte fra 2009-oppgjøret skyter langt over mål Avtalen er ”tilpasset”, bryter ikke med pensjonsreformen Reformen hadde to hovedsiktemål: økonomisk bærekraft og bedre incentiver til å stå lenger i arbeid Levealderjustering og indeksering Pensjonsordninger som ikke er livsvarige skal ikke levealderjusteres, gjelder både i privat og offentlig sektor Klare incentiver til å stå lenger enn 67 år etter hvert som levealderjusteringen slår inn (men ikke ”perfekt”) Mulig å kombinere arbeid og pensjon bl.a. gjennom delpensjon (men ikke ”perfekt”) Videreført brutto bedre for kort opptjening, stigende lønn, lav lønn og deltid

12 12 Brutto vs påslag (1) Pensjonsuttak før 67 år bedre med videreført brutto Forskjellen ville vært flere titusen kroner per år livsvarig sammenliknet med regjeringens modell Modellene om lag like for pensjonsuttak ved 67 år Lang opptjening og pensjonsuttak etter 67 år ville kommet bedre ut med påslagsmodellen Brutto best for offentlig sektor: 2/3 kvinner, 2/3 høyere utdanning, 50 pst deltid, kort opptjening Kun 11 pst av kvinnene jobber full tid (4G) til 67 år, 25 pst av mennene Påslagsmodellen ville forsterke sosiale forskjeller (lav pensjon ved tidlig uttak)

13 13 Forutsetninger: Yrkesstart 25 år, går av ved 62 år. Den videreførte bruttomodellen (brutto) sammenliknet med regjeringens kombinasjonsmodell (påslag). Det er forutsatt 37 år i folketrygden og 30 år i tjenestepensjonsordningen ved 62 år, gjennomsnittslønn 378.200 kroner (5G) og 7 pst høyere sluttlønn. Samordningsfordel 0,25G. 1953-kullet. To år tidligere yrkesstart, dvs ved 23 år: Påslagsmodellen ville gitt 11.400 kroner mer i livsvarig pensjon (forutsatt uttak ved 62 år). Kilde: SPK Inntekt 5 G Født 1953 slutter å jobbe ved 62 år, pensjon fra... 62 år65 år67 år og livet ut Brutto227 00056,2 %267 00066,0 %271 00067,0 % Påslag213 00052,7 %232 00057,4 %232 00057,4 % Differanse14 0003,4 pp35 0008,6 pp39 0009,6 pp Brutto vs påslag (2)

14 14 Forutsetninger: Yrkesstart 25 år, går av ved 65 og 67 år. Den videreførte bruttomodellen (brutto) sammenliknet med regjeringens kombinasjonsmodell (påslag). Det er forutsatt 37 år i folketrygden og 30 år i tjenestepensjonsordningen ved 62 år, gjennomsnittslønn 529.500 kroner (7G) og 7 pst høyere sluttlønn. Samordningsfordel 0,25G. 1953-kullet. Kilde: SPK Inntekt 7G Født i 1986 slutter i jobb ved 65 år, pensjon fra... Født i 1986 slutter 67 år 65 år67 år og livet ut67 år Brutto374 00066,0 %315 00055,6 %315 00055,6 % Påslag292 00051,5 %292 00051,5 %332 00058,6 % Differanse82 00014,5 pp23 0004,1 pp-17 000-3,0 pp Brutto vs påslag (3)

15 15 En typisk kommuneansatt Født 1953: Stillingsprosent 73 Samlet pensjon fra 67 år, levealderjustert75,6 pst Folketrygden57,8 pst Bidrag fra bruttogarantien 3,4 pst Bidrag fra samordningen med folketrygden14,4 pst -grunnpensjonsfordel 1/4 G5,1 pst -fiktivfordel5,2 pst -deltidsfordel4,1 pst Forutsetninger: Poengår i folketrygden 30, tjenestetid TPO 21 år, lønn fulltid 4,5 G (340.400 kr), uttak 67 år, ikke arbeid etter 67 år, sivilstand enslig Kilde: KLP

16 16 Lektor eller forsker Født 1953: Stillingsprosent 100 Samlet pensjon fra 67 år, levealderjustert*66,0 pst Folketrygden43,9 pst Bidrag fra bruttogarantien17,5 pst Bidrag fra samordningen med folketrygden4,6 pst -grunnpensjonsfordel 1/4 G3,4 pst -fiktivfordel1,2 pst -deltidsfordel0,0 pst Forutsetninger: Poengår i folketrygden 40, tjenestetid TPO 35 år, lønn fulltid 7 G (529.500 kr), uttak 67 år, ikke arbeid etter 67 år, sivilstand enslig Kilde: Unio * Den individuelle garantien slår inn ved uttak 67 år i dette tilfellet

17 17 Samordningsfordelene Heltids- ansatte Deltids- ansatte Samlet I pst av brutto tjenestepensjon13,0 pst26,4 pst20,5 pst Gjennomsnitt per person i G0,40 G0,41 G Kilde: Sjefaktuar Roar Engen i KLP KLP: Gjennomsnitt 0,41 G per person (31.000 kr) SPK: Usikkert anslag på 0,25 G per person (18.900 kr) Ny folketrygd krever nye regler for samordning mellom tjenestepensjonen og FT, viktig å ivareta de samme hensynene KLPs anslag på verdien av samordningsfordelene i Fellesordningene i KLP, beregnet for årskullene 1940 til første halvår 1943

18 18 Menn i privat sektor trenger pensjonsreformen mer enn kvinner i offentlig sektor Privat ansatte bråstopper Offentlig ansatte trapper ned, stor fleksibilitet fra 62 år 40 pst av lærere som tar AFP 62-64 år bruker delpensjon Tilsvarende høye tall ved AFP-uttak i KS-området for jordmødre, helsesøstre, førskolelærere, barnehageledere/styrere, saksbehandlere, rådgivere, konsulenter og diverse høyskole- og akademikeryrker … til tross for ”at de ikke tjener noe på det” … Vil den nye fleksibiliteten gi flere som trapper ned i privat sektor? Holdninger og muligheter hos arbeidsgivere og arbeidstakere avgjør

19 19 Fleksibilitet fra 62 år i privat sektor Full fleksibilitet ”Fritt” å jobbe ved siden av uten avkorting i pensjonen Full aktuariell avkorting ved tidliguttak av pensjon Strengere kvalifikasjonskrav enn dagens AFP Illustrasjon på krav i privat sektor til gjennomsnittlig lønnsinntekt i hhv 40 år og 35 år for å kunne gå av ved 62 år i 2011, kroner

20 20 Fleksibilitet fra 62 år offentlig sektor Romslige kvalifikasjonskrav for AFP for offentlig ansatte videreføres, særlig positivt for kvinner Blant kvinner i kommunesektoren er det 70 pst som ikke kvalifiserer til fleksibel folketrygd og 50 pst som ikke ville ha kvalifisert for ny privat AFP ved 62 år AFP-delpensjon Statsansatte kan gå ned til 60 pst stilling Kommune- og sykehusansatte har ingen nedre grense for deltid, må trappe ned med minst 10 pst av full stilling Stillingsstørrelse kan endres underveis Fleksibel FT (helt el. delvis) kan ”fritt” kombineres med arbeid Kan i prinsippet skifte mellom fleks FT og AFP (”angremulighet”)

21 21 AFP eller fleksibel folketrygd for offentlig ansatte fra 62 år? Født 1953, offentlig ansatt hele yrkeslivet, lønn 400.000 kr. AFP fra 62 år Toleransebeløp 15.000 kr AFP gir 57 pst, fra 65/67 blir kompensasjonen 66 pst Fleksibel folketrygd fra 62 år Kan jobbe ”fritt” uten avkorting Folketrygd gir 39 pst, fra 67 år blir samordnet alderspensjon 55,4 pst pluss evt ny opptjening (5 år full jobb gir 6 pp høyere pensjon) 155.000 ekstra i 5 år (62-66 år) bedre enn 43.000 (evt 18.000) mindre i 16 år (67-83 år)? Stor flertall menn som velger fleksibel folketrygd fra 62 år

22 22 Fleksibilitet fra 65 år i offentlig sektor Statsansatte Delvis eller full AFP (folketrygdberegnet og tjenestepensjon- beregnet), kan gå ned til 60 pst stilling, toleransebeløp 15.000 kr Kommune- og sykehusansatte Delvis AFP (TP-beregnet) kan kombineres med deltidsstilling, i tillegg ingen avkorting for arbeid i privat sektor Full AFP (TP-beregnet, 66 pst), kan kombineres med lav deltid (14 timer) hos offentlig arbeidsgiver, i tillegg ingen avkorting for arbeid i privat sektor Fleksibel folketrygd

23 23 Fleksibilitet fra 67 år i offentlig sektor (1) Alle offentlig ansatte kan benytte delpensjon Delvis alderspensjon i tjenestepensjonen kan kombineres med deltidsstilling, i tillegg ingen avkorting for arbeid i privat sektor Delvis alderspensjon fra ”netto” tjenestepensjon (venter med å ta ut folketrygd) kan kombineres med deltidsstilling, i tillegg ingen avkorting for arbeid i privat sektor Alle offentlig ansatte kan ta ut full alderspensjon og uten avkorting kombinere dette med: Arbeid i privat sektor Lav deltid (14 timer) hos offentlig arbeidsgiver Arbeid på pensjonistavlønning (160 kr/time)

24 24 Fleksibilitet fra 67 år i offentlig sektor (2) Kan stå lenger enn 67 år for å nå full opptjening i TPO (30 år), disse får uttelling både i form av 30-deler og lavere delingstall Alle med full opptjening kan stå lenger enn 67 år for å kompensere for levealderjusteringen, men noe svakere incentiver enn i FT Bruttopensjonen begrenses oppad til 66 pst av sluttlønn (bruttogarantien) ved at forholdstallet ikke kan settes lavere enn 1 (i samsvar med tariffavtalen fra 2009) Inkonsistent (og ikke i samsvar med tariffavtalen) at samordningsfradragene skal benytte samme forholdstall som folketrygden, gir svake arbeidsincentiver for de eldre årskullene (de som ved 67 år ligger nær bruttogarantien på 66 pst)

25 25 Kompensere for levealderjustering (1) Tar ut FT og TP samtidig ved hhv 67, 68 og 70 år 1953-kullet, inntekt 530.000 kroner Full opptjening i TPO ved 67 år (eller tidligere) Merknad: Den individuelle garantien slår inn ved uttak 67 år i dette tilfellet

26 26 Tar ut FT og TP samtidig ved hhv 67, 68 og 70 år 1983-kullet, inntekt 530.000 kroner Full opptjening i TPO ved 67 år (eller tidligere) Kompensere for levealderjustering (2)

27 27 Noen år før 2011 mulig å ta ut FT ved 67 år samtidig som en fortsatte i stilling, senere avgang ga ”full pensjon” i OfTP. Regjeringen stoppet denne ”pose- og sekkordningen” i 2011 Nye samordningsregler gir svake eller negative arbeids- incentiver for de med full opptjening som står lenger enn 67 år Bruttopensjonen begrenses oppad til 66 pst av sluttlønn, OK Men forholdstallet for samordningsfradragene følger uttakstidspunktet for TP. Her er det vanskelig å skjønne logikken. Gir svake arbeidsincentiver for alle årskull, og negative incentiver for eldre årskull som begrenses av ”1” som nedre grense på F-tall for bruttogarantien MEN: tidligere måtte du vente med å ta ut ”alt” til du gikk av Ta ut FT ved 67 år og fortsette i jobb (1)

28 28 Pensjon ved fullt uttak ved hhv 68 og 70 år 1944-kullet, inntekt 530.000 kroner, full opptjening Å stå til 70 år gir 53.000 kroner i årlig tap fra 70 år, men har fått utbetalt 285.000 kroner fra folketrygden i 3 år Ta ut FT ved 67 år og fortsette i jobb (2)

29 29 Pensjon ved fullt uttak ved hhv 68 og 70 år 1983-kullet, inntekt 530.000 kroner, full opptjening Å stå til 70 år gir en årlig økning i pensjonen på 10.500 kr fra 70 år, i tillegg har du fått 231.000 kr fra folketrygden i 3 år Ta ut FT ved 67 år og fortsette i jobb (3)

30 30 Pensjonsreformen fosser videre 2009-oppgjøret ga ”videreføring” og individuell garanti for eldre årskull, t.o.m. 1958-kullet Lovarbeidet ferdig for eldre årskull t.o.m. 1953-kullet Overgangsordningen i FT slutt med 1963-kullet Ny uføretrygd i FT vedtatt, uførearbeid OfTP igangsatt Modifisert individuell garanti for yngre årskull for å ivareta grunnlovsvernet av opptjente rettigheter i OfTP før 2011? Nye samordningsregler for yngre enn 1953/1963-årskullene, verdien av samordningsreglene og profilen må videreføres Videre arbeid med særaldersgrenser, i køen i AD Pensjon i årets oppgjør?

31 31 Uførepensjon i FT og OfTP Ny uføretrygd i FT fra 2015 gir 66 pst av ”sluttlønn” opp til 6 G, men det skal være lønnsskatt 2009-avtalen sier ”videreført brutto”, regjeringen vil ha uføre- OfTP som ”direkte tillegg” til ny 66-pst fra FT, og regjeringen vil kompenseres for omlegging til lønnsbeskatning OfTP må ”fylle opp” for inntekt 6-12 G Samordningsfordelene må kompenseres, disse er store for uføre, i gjennomsnitt 0,3 G Bruttogarantien viktig (kan gå under 50 pst uføregrad, sikring mot reduksjon i FT mv). HTAs bestemmelser må videreføres Kompensasjon for skatteomlegging/samordningsfordeler lettere med brutto enn netto

32 32 Unio er klare og tydelige Videreført brutto fra 2009 er en god avtale God AFP-ordning OfTP tar hensyn til de spesielle yrkesmønstrene i offentlig sektor, 30 år for full opptjening viktig, mange slitne kvinner går tidlig Sluttlønn gir uttelling for lønnsvekst ut over vanlig lønnsvekst Før 2009-oppgjøret sa Unio at vi ikke har møtt noen som synes 2/3 av sluttlønn i pensjon er dårlig. Det står vi ved (”30-65-66”) Kjempe for garantier for de yngre årskullene, videreføre verdien av samordningsfordelene, god uførepensjon i OfTP og videreføring av særaldersgrenser Arbeid etter 67 år må ikke gi store tap i samlet pensjon

33 33 Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Skatterevisorenes forening Snart 300.000 medlemmer!


Laste ned ppt "1 Pensjons-reformen fosser videre Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Kruskurs på Pearl Seaways med Forskerforbundet (FAP, FBF, FFFH, FFI, og FFL), Vippetangen,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google