Farmakologi Radiografutdanningen Høgskolen i Bergen Høst 2002

Presentasjon om: "Farmakologi Radiografutdanningen Høgskolen i Bergen Høst 2002"— Utskrift av presentasjonen:

1 Farmakologi Radiografutdanningen Høgskolen i Bergen Høst 2002
Farmasøyt Kristin Slettvåg Haukeland Sykehusapotek Farmakologi K.Slettvåg

2 Emner Bivirkninger Interaksjoner Farmakologi K.Slettvåg

3 Definisjon - Bivirkning
” Uønsket og skadelig reaksjon som skyldes legemidler brukt terapeutisk, profylaktisk, diagnostisk, eller for å modifisere fysiologiske funksjoner” (WHO). Virkning som skyldes feilbruk eller planlagt overdose regnes ikke som bivirkninger. Farmakologi K.Slettvåg

4 Generelt om bivirkninger….
Ca. 10 % av alle som bruker legemiddel opplever bivirkninger. Ca 5-10 % av alle innleggelser i medisinske avdelinger i sykehus skyldes bivirkninger av legemidler. Organer som hyppigst uttrykker bivirkninger er hud, GI, hjerte-karsystemet, nervesystemet, lever og nyrer. Farmakologi K.Slettvåg

5 Gruppering av bivirkninger
Forutsigbare bivirkninger Ikke forutsigbare bivirkninger Bivirkninger som følge av langtidsbruk Senbivirkninger Farmakologi K.Slettvåg

6 Årsaker til forutsigbare bivirkninger
Doseavhengige For sterk intensitet i tilsiktet farmakologisk effekt. Farmakologisk effekt i andre celler eller organer enn der terapeutisk effekt ønskes. Sekundært til ønsket farmakologisk effekt. Farmakologi K.Slettvåg

7 Årsaker til Ikke forutsigbare bivirkninger
Immunologiske forhold = allergier Spesiell reseptorsenstivitet Spesiell legemiddelmetabolisme Spesielle biologiske forhold Farmakologi K.Slettvåg

8 Allergiske reaksjoner
Pasientens immunsystem sensibilisert av samme eller lignende forbindelse som den pasienten reagerer på. Vanlig med utbrudd ved andre gangs behandling eller senere. Antibiotika som ofte gir allergiske reaksjoner: cefalosporiner, sulfapreparater og trimetoprim. Farmakologi K.Slettvåg

9 Kryssallergier Kryssallergi betyr at en ved bruk av legemiddel A utvikler allergi for legemiddel B. Ofte betinget i lik legemiddelstruktur Eks. penicilliner og cefalosporiner. Farmakologi K.Slettvåg

10 Bivirkninger fra hud Oftest i form av kløe og utslett.
Eksemer, akne, håravfall og fotosensibilitet kan oppstå etter lang tids bruk. Symmetrisk forekomst – via sirkuslasjonssystem Usymmetrisk forekomst – lokalt tilført Farmakologi K.Slettvåg

11 Bivirkninger fra GI Kvalme, oppkast, obstipasjon og diare forekommer hyppigst. Sure oppstøt, magesmerter og slimhinnesår forekommer relativt hyppig. Farmakologi K.Slettvåg

12 Påvirkning av benmarg Reduksjon i benmargens produksjon av celler (hvite, røde, blodlegemer og blodplater). Kontroll av hemoglobin, hvite og blodplater for å avdekke benmargstoksiske effekter. Aplastisk anemi Agranulocytose Trombocytopeni Farmakologi K.Slettvåg

13 Kardiovaskulære bivirkninger
Arytmier, hjertesvikt, hypo - og hypertensjon. Sekundære effekter: - Arytmier: redusert pumpeeffekt, fall i blodtrykk og nedsatt perifer sirkulasjon. Venstresidig hjertesvikt: tungpust pga. stuvning i lungene. Høyresidig hjertesvikt: ødemer i føttene pga. stuvning i systemiske kretsløp. Lavt blodtrykk: svimmelhet, besvimelsestendens og forvirring. Farmakologi K.Slettvåg

14 Nevrologiske bivirkninger
Bivirkninger fra CNS: tretthet, svimmelhet, forvirring, skjelvinger, hodepine, kramper, kvalme og brekninger. Redusert oppfattelse av berøring, temperatur og smerte (skade av perifere nerver). Farmakologi K.Slettvåg

15 Bivirkninger fra lever og nyrer
Utsatte pga.konsentrasjonen av legemidler i disse organene ofte er høy. Leverfunksjon – enzymverdier (ASAT & ALAT). Nyrefunksjon – kreatinin clearance Gallefunksjon – alkalisk fosfatase Farmakologi K.Slettvåg

16 Langtids - & senbivirkninger
Som følge av langtidsbruk: - Kronisk organskade - Legemiddelindusert funksjonsendring av organer. - Legemiddelavhengighet Senbivirkninger - Karsinogenese – utvikling av kreft - Teratogenese – misdannelse av foster Farmakologi K.Slettvåg

17 Definisjon - Interaksjon
Legemiddelinterakjsoner er samvirke mellom to eller flere legemidler som brukes i nær tilslutning til hverandre og som fører til at effektene svekkes, forsterkes eller endres på annen måte. Grupperes i farmakodynamiske og farmakokinetiske. Farmakologi K.Slettvåg

18 Større interaksjonsrisiko ved…
Ved nedsatt lever og nyrefunksjon. Bruk av flere legemidler samtidig (polyfarmasi). Alkoholinntak Eldre: Økt sykelighet Aldersforandringer. Farmakologi K.Slettvåg

19 Farmakodynamiske interaksjoner
Oppstår ved at legemiddel A direkte eller indirekte påvirker effekten av legemiddel B på virkestedet uten at legemidlets konsentrasjon forandres. Virkning på samme reseptor i samme organ. Virkning på ulike reseptorer i samme organ. Virkning på ulike reseptorer i ulike organ. Farmakologi K.Slettvåg

20 Farmakokinetiske interaksjoner
Endring i konsentrasjon av legemiddel A som følge av legemiddel B. Interaksjon ved absorpsjon Interaksjon ved distribusjon: - endret binding til plasmaproteiner. Interaksjon ved eliminasjon: - Metabolisme: enzyminduksjon, enzyminhibisjon - Ekskresjon: alkalinisering og surgjøring Farmakologi K.Slettvåg

21 Enzyminduksjon Enzymer aktive i metabolismen av et legemiddel kan påvirkes av legemidler slik at produksjonen av enzymer gradvis øker til et høyere nivå. Autoinduksjon – når legemidlet påvirker enzymsystemer til å øke metabolismen av seg selv. Farmakologi K.Slettvåg

22 Enzyminhibisjon Et legemiddel som reduserer aktiviteten til enzymer som deltar metabolismen av legemidler har enzyminhibierende egenskaper. Autoinhibisjon: når legemidlet påvirker enzymsystemer til å redusere metabolismen av seg selv. Farmakologi K.Slettvåg

23 Håndtering av interaksjoner
De fleste klinisk uønskede interaksjoner kan håndteres med tiltak som: Dosejustering Hyppig måling av konsentrasjon i serum Hyppig kontroll av biokjemiske parametre Farmakologi K.Slettvåg