Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

FILOSOFI Ingvild L, Hege, Thomas og Ørjan ALU 2F 2002/3.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "FILOSOFI Ingvild L, Hege, Thomas og Ørjan ALU 2F 2002/3."— Utskrift av presentasjonen:

1 FILOSOFI Ingvild L, Hege, Thomas og Ørjan ALU 2F 2002/3

2 DE TRE STORE n SOKRATES n f.Kr. n n PLATON n f.Kr. n n ARISTOTELES n 384 – 348 f.Kr.

3 SOKRATES GENERELT n Athen 470 – 399 f.Kr. n Politisk motivert. n Dømt til døden.

4 SOKRATES SØKEN ETTER SANNHETEN n Ønsket å finne sannheten. n En evig sannhet. n Motto: Kjenn deg selv. –Psykologisk selvinnsikt. –Del av naturen og samfunnet/ kjenne sin plass og grenser. –Egenbegrensning.

5 SOKRATES SØKEN ETTER SANNHETEN DIALOGEN n Gjennom fornuft eller gjennom ord. n Kritiske spørsmål skulle bryte ned falsk viten Sannhet. n Læring/ tilegnelse av kunnskap kan bare skje ved at partene i læringsprosessen engasjerer seg aktivt i samtalen.

6 SOKRATES MENNESKESYN. n Dualistik. n Daimon skulle føre en til sannheten. n Den gode handling fører til det gode liv. –Den som vet hva som er godt, vil også gjøre det gode. –Kjernen i en humanistisk oppfatning av mennesket.

7 PLATON GENERELT n Aten 428 f.Kr. – 348 f.Kr. n Avslo politisk karriere pga. motstand til vold. n Sokrates hovedperson i de aller fleste av Platons skrifter. Egen filosofi, tuftet på Sokrates sin. n Dialogen leder til sannheten. –Ungdomsdialogen. –Manndomsdialogen. –Alderdomsdialogen.

8 n Platons ideelle kosmos er en åndelig dimensjon. n Mest opptatt av etikk og politikk. PLATON GENERELT

9 PLATONS IDELÆRE n Ide = det som er planen bak en ting. n Platons virkelighet er dualistisk (todelt). –Åndelige, registrere ved sansene. –Materielle. n Den evige verden (den oversansbare) er tuftet på 1) det gode, 2) det skjønne og 3) det rene. –Godhet er tilværelsens høyeste prinsipp og virkelighetens innerste vesen.

10 PLATONS KUNNSKAPSSYN n Kunnskapssyn: –Hente kunnskap ut av mennesket. n Dialogen. –Tesen: kritiske spørsmål til menneskets kunsk. –Antitesen: Spørsmål/ påstander til Sokrates. –Syntesen: Ny kunnskap. n Viten betyr å gi klare grunner for det vi mener.

11 HULELIGNELSEN VÅR SANSBARE VERDEN SOLEN SOM LYSER I DENNE VERDEN DEN HØYESTE IDE

12 PLATON MENNESKESYN n Sjelen er udødelig/ uforanderlig og inkarneres. n Sjelens tredeling. –Begjær. –Thymos. –Fornuften. n Harmoni. n Handlingen skal realisere det gode liv. n Den som kjenner det gode, vil gjøre godt.

13 PLATONS ETIKK n Mål: gjøre mennesket lykkelig. n Dygd = dyktighet. n Harmoni i sjelens tre deler + rettferdighet. n Dygdsetikk. n Konsekvensetikk.

14 PLATONS KVINNESYN n INKLUDERER KVINNER. –Evner og anlegg er ikke bundet av kjønn. –Kvinner kunne bli filosofer og statsledere. n Familieliv.

15 PLATONS RELEVANS FOR VESTLIG KULTUR n Todeling i ånd og materie. n Skille mellom sjel og legeme. n Pilegrimsmotivet. n Sjelens vei etter døden. n Sjelens eroslengsel mot det evige. n Kroppen som begjærdelen.

16 BRUK AV PLATON I SKOLEN n Hva er det gode liv. n Hensikten med etiske normer. n Identitet. n Homofili. n Et liv etter døden? n Religiøse åpenbaringer. n Politikk. n Dø for en rett for eksempel iht. Islam.

17 ARISTOTELES GENERELT n Makedonia 384 f.Kr. – 322 f.Kr. n Elev av Platon. n Grunnla sin egen skole.

18 ARISTOTELES KUNNSKAPSSYN n Naturvitenskapens far. –Klassifiseringssystem. –Hypoteseutprøving. n Kunnskap kommer inn i mennesket utenfra.

19 ARISTOTELES TANKESKJEMA n Syllogismen. –Premiss 1. –Premiss 2. –Konklusjon. n Erfaring er kunnskap om det spesielle. n Viten er kunnskap om det allmenne. –Induktiv metode.

20 ARISTOTELES VITEN n Tre former for viten. –Praktiske. –Produktive. –Teoretiske. n Matematisk viten. n Naturviten. n Filosofi.

21 ARISTOTELES VIRKELIGHESOPPFATNING n Utgangspunkt i naturen. n Naturen er en sammenhengende og hensiktsmessig fungerende helhet. n Verden er teleologisk – selvrealiserende. n Nous: Den første beveger. n Nous satte i gang prosess: Kaos Kosmos

22 ARISTOTELES VIRKELIGHESOPPFATNING

23 n Det hierarkiske univers. n Stoff og form. n Årsaksbegrepet. –Stoffårsak. –Formårsak. –Virkende årsak. –Formåls årsak.

24 ARISTOTELES MENNESKESYN n Mennesket er et biologisk vesen. n Kvinnen er passiv. n Alt som lever har sjel. –Plantesjel. –Dyresjel. –Fornuftsjel. n Aktiv. n Passiv.

25 ARISTOTELES ETIKK n Rett av natur. n Rett av konvensjon. n Lykke er selvrealisering – fungere på sitt beste. n Dygd – et velfungerende menneske. –Intellektuell. –Moralsk. n Belønning/ straff. n Aktelse for lov/ rett. n Forståelse. n Den gylne middelvei.

26 ARISTOTELES ETIKK n Favorittdygdene. –Vennskap. –Gavmildhet. –Rettferdighet.

27 ARISTOTELES BETYDNING FOR ETTERTIDEN n Gud rangerte på toppen. n Hypotese + logikk = konklusjon. n Argumentasjon. n Livssynshumanismens far.

28 ARISTOTELES I SKOLEN n Naturfilosofien. n Menneskesyn. n Etikk. n Politikk. n Argumentasjon – logikkens far.

29 PLATON / ARISTOTELES n PLATON n SANNHETEN VAR I MENNESKETS SANSER. n RASJONALISME. n RASJONALISME. n LIKESTILLER KVINNE OG MANN. n LIKESTILLER KVINNE OG MANN. n IDÉVERDEN, EN IDÉ TIL HVER TING. n IDÉVERDEN, EN IDÉ TIL HVER TING. n ARISTOTELES n SANNHETEN MÅTTE HENTES INN UTENFRA (TABULA RASA). n EMPIRISME. n KVINNEN UNDERLEGEN MANNEN. n TINGENE HAR HVER SIN IDEELLE FORM.

30 PLATON / ARISTOTELES n ARISTOTELES n MENNESKET ER ET BIOLOGISK VESEN. n DEL AV SJELEN INKARNERES. n TILHENGER AV EIENDOMSRETTEN. n PLATON n MENNESKET ATSKILT FRA NATUREN. n MENNESKET ATSKILT FRA NATUREN. n SJELEN INKARNERES. n SJELEN INKARNERES. n FORKASTET EIENDOMSRETTEN

31 AUGUSTIN GENERELT n Nord Afrika n Strevde etter livssynsmessig fotfeste. –Innom flere retninger. n Preget av situasjonen i Romerriket. n Ble den kristne kirkes ledende teolog i tidlig middelalder.

32 AUGUSTIN FILOSOFI n Kristendommen – kirkefaderen. n Så historien som en linje i motsetning til den sykliske tankegangen. n Den grunnleggende drivkraften i historien, er kampen mellom Guds og djevelens rike. n Pilegrimsmotivet.

33 AUGUSTIN MENNESKESYN n Fortapelsens masse. –Noen utvalgte oppnådde frelse av gud. –Lykken fullendes i det hinsidige. n Dualistisks menneskesyn (Platon). –Ideal: Sølibat, bønn og studier. n Så på naturen som Guds skaperverk.

34 AUGUSTIN ETIKK n Utgangspunkt i dygdsetikken. –Alle mennesker er gode i utgangspunktet. –Forutsetter rett oppdragelse, veiledning.

35 DESCARTES GENRELT n Frankrike 1596 – n Rasjonalistisk filosof. n Grunnlegger av moderne filosofi. n Epistemologiske spørsmål. n Utdannelse innen filosofi n Opptatt av forholdet sjel/legeme

36 DESCARTES KUNNSKAPSSYN n Metode for sikker og pålitelig kunnskap n Grunnlegger av setn. ” cogito, ergo sum”= jeg tenker, altså er jeg n Så for seg verden delt i to: tenkende og utstrakt vesen. n Mulig å resonnere seg fram til mye, eks det er en Gud (fullkomment/ufullkomment).

37 DESCARTES MENNESKESYN. n Den fysiske verden fungerte etter matematisk mekaniske lover. n Skille mellom fornuft og tenkning. –Sanseopplevelsen: Upålitelig. –Tanken: Viten. n Mennesket født med medfødte ideer. n Klokskap fordelt jevnt blant mennesker men fornuft forskjellig brukt

38 DESCARTES ETIKK n Lite å finne om hans etikk men det som finnes tyder på at han hadde en stoisk holdning.

39 DESCARTES I SKOLEN n?n?n?n?

40 KANT GENERELT n Tyskland 1724 – n Opplysningsfilosof. n Den viktigste og mest markante filosofen i nyere tid. n Prinsipp.

41 KANT KUNNSKAPSSYN n Opplysningstiden – fornuftens tidsalder. –Erfaringskunnskap. –Fornuftstenkning. n Erkjennelsesteori – tenkning. –Posteriori erkjennelsen. –Priori setninger.

42 KANT KUNNSKAPSSYN n Fornuften har en begrensning: –Erkjennelsesteori – filosofiens undersøkelse av mulighetene og grensene for den menneskelige erkjennelse. n Analytisk n Syntetisk. n Anskuelsesformer. n Vi kan ikke bruke vitenskaplige lover når vi beveger oss utenfor erfaringsverdenen. –Tid. –Rom. –Årsak.

43 KANT RELIGION n Religion er en del av menneskets naturlige søken utover det fornuften kan erkjenne. n Skille mellom tro og viten. n Moralen er allmennmenneskelig.

44 KANT ETIKK n Pliktetikkens far. –Pliktetikk: Motivet/ sinnelaget det sentrale. –Konsekvensetikk: Resultatet det sentrale. n Moralfilosofi. –Felles morallover.

45 KANT I SKOLEN n Vitenskap og moral. n Moralfilosofiske spørsmål knyttet til pliktetikken. n Biografisk vinkling; tja?

46 MILL GENERELT n England 1806 – n ”Samfunnsviter”. n En av de første som tok opp en rekke sentrale samfunnsspørsmål. –Kjønn – likestilling. –Demokratitanken. –Etikk –konsekvensetikk. –Økonomisk tenkning og teori.

47 MILL KUNNSKAPSSYN. n Handlinger vurderes på lang sikt. n Metodetenkning. –Induktiv metode.

48 MILL MENNESKESYN. n Demokratitanken. n Minoritetene. –Forholdstallsvalg. –Samfunnsklassenes deltakelse.

49 MILLS ETIKK. n MORALFILOSOFI – Utilitarisme = formålsetikk / konsekvensetikk. –Etikken anvendelig på det kollektive plan. –Størst mulig lykke til flest mulig. n Den gode gjerning.

50 MILL I SKOLEN. n Kvinnesak. n Likestilling. n Stemmerett. n Demokrati. n Konsekvensetikk vs. Pliktetikk.

51 KANT /MILL. n KANT n NATURLOVEN ER GJELDENDE. n NATURLOVEN ER GJELDENDE. n HANDLING GJENNOM FORNUFT. n HANDLING GJENNOM FORNUFT. n PLIKTETIKK. n MILL n ERFARINGER. n HANDLING UT FRA MENGDEN AV LYKKE/SMERTE. n KONSEKVENSETIKK.


Laste ned ppt "FILOSOFI Ingvild L, Hege, Thomas og Ørjan ALU 2F 2002/3."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google