Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

N Hovedfunksjon: Nedbryting og opptak av næringsstoffer – Karbohydrater  Glukose Fruktose Galaktose – Proteiner  20 ulike aminosyrer, 8 av disse er essensielle.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "N Hovedfunksjon: Nedbryting og opptak av næringsstoffer – Karbohydrater  Glukose Fruktose Galaktose – Proteiner  20 ulike aminosyrer, 8 av disse er essensielle."— Utskrift av presentasjonen:

1 n Hovedfunksjon: Nedbryting og opptak av næringsstoffer – Karbohydrater  Glukose Fruktose Galaktose – Proteiner  20 ulike aminosyrer, 8 av disse er essensielle – Fett (lipider)  Frie fettsyrer (FFA) Monoglycerider Kolesterol Fordøyelsesorganene - Gastro-intestinal-tractus

2 Næringsstoffer forts. – Vitaminer  Fettløselige (A, D, E og K) Vannløselige (B og C) – Mineraler  Natrium (Na + ), klor (Cl - ), kalium (K + ), kalsium (Ca 2+ ), magnesium (Mg 2+ ) – Sporstoffer  Jern (Fe 2+ ), iod (I), sink (Zn), kobolt (Co), selen (Se) – Vann

3 Fordøyelsessystemet n Fordøyelsessystemet omfatter 3 kjertelgrupper (spyttkjertlene, bukspyttkjertelen, leveren) knyttet til et 7-8 m langt rør. n Tarmen har en overflate på ca 200 m 2. n 8-9 liter væske tilføres kanalen per døgn - og reabsorberes ved osmose. 0,2 liter tapes med avføringen.

4 Generell oppbygning av tarmen n Tunica mucosa (slimhinne) – Sylinderepithel med mikrovilli – Lamina propria – Tunica muscularis mucosa n Tela submucosa (laget under slimhinnen) n Tunica muscularis – Stratum longitudinale – Stratum circulare n Tunica adventia / serosa

5 Munnhulen (cavum oris) n Flerlaget plateepitel p.g.a stor slitasje. Smøres fra de store spyttkjertlene. n Tennene (dentes) – 32 hos voksne – 20 hos barn Framtennene kalles inciciver, hjørnetannen caninus, jekslene pre- molarer og molarer

6 Spyttkjertlene n Glandula parotis (ørespyttkjertelen) –  Serøs n Glandula submandibularis –  Serøs + mucøs n Glandula sublingualis –  Mucøs

7 Spytt - funksjoner n Enzymer (viktigst er ptyalin som er en amylase d.v.s spalter stivelse n Bakteriostatisk effekt n Renser / fukter slimhinnene n Bløtgjør maten – Smaksstoffene kan komme ned til smaksløkene – Letter svelgingen n Buffer - hever pH - hindrer bakterievekst

8 Spiserøret (øsofagus) n 25 cm langt, flatklemt, diameter 2½ - 3 cm. n Flerlaget plateepithel n Øverste del har tverrstripet muskulatur, nederste del glatt muskulatur n Aktiv transport av maten gjennom thorax (brysthulen) og diafragma (mellomgulvet) til ventrikkelen (magesekken)

9 Ventrikkel - makroanatomi n Transpylore plan (L1-L2) går rett gjennom pylorus n Rommer ½ - 1 liter. n Slimhinnen foldet i rouge for å øke overflaten. n Pylorus lukkes av sympatisk stimulering og åpnes av parasympatisk stimulering (X vagus) n Lymfe fra øvre del av ventrikkelen drenerer til halsområdet

10 Ventrikkel - mikroanatomi n Hovedceller  Pepsin n Parietalceller  HCl + ”intrincic factor” (for opptak av vit. B 12 ) n Enterochromaffine celler  Gastrin n Begerceller (øker i antall dess lenger ned i tarmen en kommer)  Slim n Mucøse halsceller  Mucin (beskytter slimhinnen mot HCl og pepsin)

11 Ventrikkelen - funksjon n Lagring av føde - regulere overgangen til duodenum n Blanding av føde og magesaft (peristaltikk) n Nedbryting av proteiner til peptider (HCl + pepsin) n Drepe bakterier n Begrenset opptak av vann, alkohol

12 Ventrikkel - regulering av sekresjon og motilitet I n Cefalisk fase: Sanseinntrykk stimulerer ventrikkelens sekresjon og motilitet via nervus vagus (X)

13 Ventrikkel - regulering av sekresjon og motilitet II n Gastrisk fase: n.Vagus, strekk av fundus, proteiner i kosten, kaffi, alkohol - stimulerer til frisetting av gastrin som stimulerer til danning av HCl / pepsin og til motilitet

14 Ventrikkel - regulering av sekresjon og motilitet III n Intestinal fase: Lav pH, fettsyrer, hyperton løsning m.m i duodenum stimulerer enterogastriske reflekser og frigjøring av hormonene sekretin og cholecystokinin. Disse hemmer sekresjon og motilitet i ventrikkelen. Samtidig vil sekretin fremme utskillelse av basisk bukspytt, og cholecystokinin galle, til tarmen.

15 Pancreas - anatomi n Ligger retroperitonealt i det transpylore plan (L 2 -L 3 ). n 20 cm lang 1 cm tykk, g. n Har endo- og eksokrin funksjon. Endokrin funksjon - de Langerhanske øyer,  -celler lager glukagon,  -celler lager insulin

16 Pancreas -eksokrine funksjon n Serøst sekret skilles ut fra acini, samles i en utførselsgang (ductus pancreaticus), går sammen med ductus choledochus og munner ut i duodenum i papilla Vateri. n Stimuleres av: n n.vagus n humoralt  Sekretin  Elektrolytter (HCO 3 - ), pH 7,6-8,2 n Nøytraliserer surt ventrikkel sekret n  Cholecystokinin Enzymer som spalter n  Gastrin alle ulike typer n næringsstoffer n

17 Hepar - anatomi n Kroppens største kjertel (1½ kg). n I porta hepatis kommer v. porta inn i leveren med venøst blod (næringsrikt) samlet fra hele fordøyelseskanalen, milt og pancreas. Oksygenrikt blod tilføres via a. hepatica (gren fra aorta). I porta hepatis går også ductus hepaticus og lymfekar ut, mens v. hepatica drenerer direkte til v. cava inferior som delvis passerer gjennom bakre kant av lobus dexter.

18 Hepar - mikroanatomi n Hver leverlapp er delt i tallrike lobuli (leverens funksjonelle enhet)

19 Hepar - galleveiene n Leveren produserer 0.5 liter galle per dag. Denne lagres og oppkonsentreres i vesica fellea (gallebæren). Fett i duodenum gir økt utskillelse av cholecystokinin som får galleblæren til å kontrahere og galle presses ut gjennom papilla Vateri.

20 Hepars funksjoner I n Regulere blodets innhold av glukose – Omdanner fruktose til glukose – Lagrer glukose som glykogen (insulin) – Gluconeogenese - omdanner f. eks. aminosyrer og melkesyre til glukose n Deltar i fettomsetningen – Omdanner glukose til fett – Lager triglycerider, kolesterol – Lager ketonlegmer

21 Hepars funksjoner II n Syntetiserer proteiner – Albumin – Fibrinogen, – Vit. K avhengige koagulasjonsfaktorer n Lagrere fettløselige vitaminer – A, D, E, K og B 12 n Bryter ned hormoner (steroider) n Bryter ned alkohol n Danner galle

22 Hepars funksjoner III n Fjerner giftstoffer som bilirubin og ulike medikamenter ved konjungering. D.v.s de bindes til stoffer som gjør dem vannløselige. n Nitrogen (bundet i ammoniakk) omdannes til urea (urinstoff) som er vannløselig og kan skilles ut via nyrene. n Kupfferceller fjerner mikroorganismer n Bloddannende organ i fosterlivet

23 Tynntarmen I n Deles i 3 – Duodenum (tolvfingertarmen) 25 cm lang – Jejunum 2/5 6-7 m lang hos døde. – Ileum 3/5 3-4 m i live n Galle tilsettes i duodenum, emulgerer fett slik at lipase fra pancreas får større flater å virke på. Pancreassekretet har elektrolytter som nøytraliserer det sure innholdet fra ventrikkelen. Videre enzymer som kan spalte de fleste næringsstoffene. – Proteaser (trypsin, chymotrypsin, karboksy-peptidaser) spalter proteiner. – Lipase spalter fett. – Amylase spalter karbohydrater

24 Tynnatrmen II n I ileum og jejunum skjer hovedopptaket av næringsstoffene. Den siste ”fin” nedbrytningen av næringsstoffene skjer ved hjelp av enzymer i mucosa (tarmveggens slimhinne). n Tynntarmen har stor overflate for å øke oppsugningen. n Slimhinnefolder (plica circularis) med tarmtotter (villi) som igjen er kledd med epithelceller med mikrovilli

25 Colon - anatomi n Det longitudinelle muskellaget er organisert i tre bånd - teniae coli. n Kontraksjon gir buktninger - haustrae. n Har plica semi-lunaris (fliker), men ikke villi. n Mange begerceller og stort lumen

26 Colon - funksjon n Opptak av vann n Opptak av noen elektrolytter n Bakterier produserer vit. K som absorberes n Transportkanal / lager for avføring

27 Colon / Rectum n Coecum: Den egentlige blindtarmen n Appendix vermiformis: Blindtarmsvedhenget. Har lymfatisk vev og spiller rolle i immunforsvaret. n Rectum utgjør de siste cm av tykktarmen. Ytterste 3-4 cm kalt anus. n Anus har har to ringmuskler kalt sphincter ani. Den indre er glatt (ikke viljestyrt), den yttre tverrstripet (viljestyrt). Columnae anales (5-10 stk) har vener som dreneres til større vener som ikke går til leveren. Dersom en eller flere av disse venene dilateres kalles de hemorroider

28 Motilitet n Peristaltikk er kontraksjonsbølger som driver innholdet i tarmen mot rectum n Segmentering er lokale, rytmiske kontraksjoner av tarmveggen

29 Fordøyelsesfysiologi I n Fordøyelse av fett, karbohydrater og proteiner er vist i de fleste lærebøker - og et par plansjer er vedlagt. n Fettløselige vitaminer følger fett. n Vit. B 12 bindes til intrinsic factor og komplekset tas opp med en aktiv mekanisme distalt i ileum. n Noen elektrolytter tas opp ved diffusjon - andre har regulert opptak (Fe og Ca) og opptaket er da aktivt

30 Fordøyelse – nedbrytning/opp tak av fett

31 Fordøyelse - generelt nedbrytning/ opptak

32 Fordøyelsesfysiologi II n Na + tas opp v.h.a Na + /K + -pumpen (stimuleres av aldosteron i colon). n Fe tas best opp som toverdige ioner - eksempelvis vil vit. C omdanne treverdig jern til toverdig og dermed øke opptaket i duodenum. Fe 2 Apoferritin + Fe 2+ Transferrin = Ferritin n Parathormon dannes ved lavt innhold av Ca 2+ i blodet. Parathormon stimulerer bl. annet til økt dannelse av vit. D- hormon som stimuleresopptaket av Ca 2+ fra duodenum.


Laste ned ppt "N Hovedfunksjon: Nedbryting og opptak av næringsstoffer – Karbohydrater  Glukose Fruktose Galaktose – Proteiner  20 ulike aminosyrer, 8 av disse er essensielle."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google