Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Fordøyelsesorganene - Gastro-intestinal-tractus
Hovedfunksjon: Nedbryting og opptak av næringsstoffer Karbohydrater Glukose Fruktose Galaktose Proteiner 20 ulike aminosyrer , av disse er essensielle Fett (lipider) Frie fettsyrer (FFA) Monoglycerider Kolesterol
2
Næringsstoffer forts. Vitaminer Fettløselige (A, D, E og K) Vannløselige (B og C) Mineraler Natrium (Na+), klor (Cl-), kalium (K+), kalsium (Ca2+), magnesium (Mg2+) SporstofferJern (Fe2+), iod (I), sink (Zn), kobolt (Co), selen (Se) Vann
3
Fordøyelsessystemet Fordøyelsessystemet omfatter 3 kjertelgrupper (spyttkjertlene, bukspyttkjertelen, leveren) knyttet til et 7-8 m langt rør. Tarmen har en overflate på ca 200 m2. 8-9 liter væske tilføres kanalen per døgn - og reabsorberes ved osmose. 0,2 liter tapes med avføringen.
4
Generell oppbygning av tarmen
Tunica mucosa (slimhinne) Sylinderepithel med mikrovilli Lamina propria Tunica muscularis mucosa Tela submucosa (laget under slimhinnen) Tunica muscularis Stratum longitudinale Stratum circulare Tunica adventia / serosa
5
Munnhulen (cavum oris)
Flerlaget plateepitel p.g.a stor slitasje. Smøres fra de store spyttkjertlene. Tennene (dentes) 32 hos voksne 20 hos barn Framtennene kalles inciciver, hjørnetannen caninus, jekslene pre-molarer og molarer
6
Spyttkjertlene Glandula parotis (ørespyttkjertelen)
Serøs Glandula submandibularis Serøs + mucøs Glandula sublingualis Mucøs
7
Spytt - funksjoner Enzymer (viktigst er ptyalin som er en amylase d.v.s spalter stivelse Bakteriostatisk effekt Renser / fukter slimhinnene Bløtgjør maten Smaksstoffene kan komme ned til smaksløkene Letter svelgingen Buffer - hever pH - hindrer bakterievekst
8
Spiserøret (øsofagus)
25 cm langt , flatklemt, diameter 2½ - 3 cm. Flerlaget plateepithel Øverste del har tverrstripet muskulatur, nederste del glatt muskulatur Aktiv transport av maten gjennom thorax (brysthulen) og diafragma (mellomgulvet) til ventrikkelen (magesekken)
9
Ventrikkel - makroanatomi
Transpylore plan (L1-L2) går rett gjennom pylorus Rommer ½ - 1 liter. Slimhinnen foldet i rouge for å øke overflaten. Pylorus lukkes av sympatisk stimulering og åpnes av parasympatisk stimulering (X vagus) Lymfe fra øvre del av ventrikkelen drenerer til halsområdet
10
Ventrikkel - mikroanatomi
Hovedceller Pepsin Parietalceller HCl + ”intrincic factor” (for opptak av vit. B12) Enterochromaffine celler Gastrin Begerceller (øker i antall dess lenger ned i tarmen en kommer) Slim Mucøse halsceller Mucin (beskytter slimhinnen mot HCl og pepsin)
11
Ventrikkelen - funksjon
Lagring av føde - regulere overgangen til duodenum Blanding av føde og magesaft (peristaltikk) Nedbryting av proteiner til peptider (HCl + pepsin) Drepe bakterier Begrenset opptak av vann, alkohol
12
Ventrikkel - regulering av sekresjon og motilitet I
Cefalisk fase: Sanseinntrykk stimulerer ventrikkelens sekresjon og motilitet via nervus vagus (X)
13
Ventrikkel - regulering av sekresjon og motilitet II
Gastrisk fase: n.Vagus, strekk av fundus, proteiner i kosten, kaffi, alkohol - stimulerer til frisetting av gastrin som stimulerer til danning av HCl / pepsin og til motilitet
14
Ventrikkel - regulering av sekresjon og motilitet III
Intestinal fase: Lav pH, fettsyrer, hyperton løsning m.m i duodenum stimulerer enterogastriske reflekser og frigjøring av hormonene sekretin og cholecystokinin. Disse hemmer sekresjon og motilitet i ventrikkelen. Samtidig vil sekretin fremme utskillelse av basisk bukspytt, og cholecystokinin galle, til tarmen.
15
Pancreas - anatomi Ligger retroperitonealt i det transpylore plan (L2-L3). 20 cm lang 1 cm tykk, g. Har endo- og eksokrin funksjon. Endokrin funksjon - de Langerhanske øyer, a-celler lager glukagon, b-celler lager insulin
16
Pancreas -eksokrine funksjon
Serøst sekret skilles ut fra acini, samles i en utførselsgang (ductus pancreaticus), går sammen med ductus choledochus og munner ut i duodenum i papilla Vateri. Stimuleres av: • n.vagus • humoralt Sekretin Elektrolytter (HCO3-), pH 7,6-8,2 Nøytraliserer surt ventrikkel sekret Cholecystokinin Enzymer som spalter Gastrin alle ulike typer næringsstoffer
17
Hepar - anatomi Kroppens største kjertel (1½ kg).
I porta hepatis kommer v. porta inn i leveren med venøst blod (næringsrikt) samlet fra hele fordøyelseskanalen, milt og pancreas. Oksygenrikt blod tilføres via a. hepatica (gren fra aorta). I porta hepatis går også ductus hepaticus og lymfekar ut, mens v. hepatica drenerer direkte til v. cava inferior som delvis passerer gjennom bakre kant av lobus dexter.
18
Hepar - mikroanatomi Hver leverlapp er delt i tallrike lobuli (leverens funksjonelle enhet)
19
Hepar - galleveiene Leveren produserer 0.5 liter galle per dag. Denne lagres og oppkonsentreres i vesica fellea (gallebæren). Fett i duodenum gir økt utskillelse av cholecystokinin som får galleblæren til å kontrahere og galle presses ut gjennom papilla Vateri.
20
Hepars funksjoner I Regulere blodets innhold av glukose
Omdanner fruktose til glukose Lagrer glukose som glykogen (insulin) Gluconeogenese - omdanner f. eks aminosyrer og melkesyre til glukose Deltar i fettomsetningen Omdanner glukose til fett Lager triglycerider, kolesterol Lager ketonlegmer
21
Hepars funksjoner II Syntetiserer proteiner Albumin Fibrinogen,
Vit. K avhengige koagulasjonsfaktorer Lagrere fettløselige vitaminer A, D, E, K og B12 Bryter ned hormoner (steroider) Bryter ned alkohol Danner galle
22
Hepars funksjoner III Fjerner giftstoffer som bilirubin og ulike medikamenter ved konjungering. D.v.s de bindes til stoffer som gjør dem vannløselige. Nitrogen (bundet i ammoniakk) omdannes til urea (urinstoff) som er vannløselig og kan skilles ut via nyrene. Kupfferceller fjerner mikroorganismer Bloddannende organ i fosterlivet
23
Tynntarmen I Deles i 3 Duodenum (tolvfingertarmen) 25 cm lang Jejunum 2/ m lang hos døde. Ileum / m i live Galle tilsettes i duodenum, emulgerer fett slik at lipase fra pancreas får større flater å virke på. Pancreassekretet har elektrolytter som nøytraliserer det sure innholdet fra ventrikkelen. Videre enzymer som kan spalte de fleste næringsstoffene. Proteaser (trypsin, chymotrypsin, karboksy-peptidaser) spalter proteiner. Lipase spalter fett. Amylase spalter karbohydrater
24
Tynnatrmen II I ileum og jejunum skjer hovedopptaket av næringsstoffene. Den siste ”fin” nedbrytningen av næringsstoffene skjer ved hjelp av enzymer i mucosa (tarmveggens slimhinne). Tynntarmen har stor overflate for å øke oppsugningen. Slimhinnefolder (plica circularis) med tarmtotter (villi) som igjen er kledd med epithelceller med mikrovilli
25
Colon - anatomi Det longitudinelle muskellaget er organisert i tre bånd - teniae coli. Kontraksjon gir buktninger - haustrae. Har plica semi-lunaris (fliker), men ikke villi. Mange begerceller og stort lumen
26
Colon - funksjon Opptak av vann Opptak av noen elektrolytter
Bakterier produserer vit. K som absorberes Transportkanal / lager for avføring
27
Colon / Rectum Coecum: Den egentlige blindtarmen
Appendix vermiformis: Blindtarmsvedhenget Har lymfatisk vev og spiller rolle i immunforsvaret. Rectum utgjør de siste cm av tykktarmen. Ytterste 3-4 cm kalt anus. Anus har har to ringmuskler kalt sphincter ani. Den indre er glatt (ikke viljestyrt), den yttre tverrstripet (viljestyrt). Columnae anales (5-10 stk) har vener som dreneres til større vener som ikke går til leveren. Dersom en eller flere av disse venene dilateres kalles de hemorroider
28
Motilitet Peristaltikk er kontraksjonsbølger som driver innholdet i tarmen mot rectum Segmentering er lokale, rytmiske kontraksjoner av tarmveggen
29
Fordøyelsesfysiologi I
Fordøyelse av fett, karbohydrater og proteiner er vist i de fleste lærebøker - og et par plansjer er vedlagt. Fettløselige vitaminer følger fett. Vit. B12 bindes til intrinsic factor og komplekset tas opp med en aktiv mekanisme distalt i ileum. Noen elektrolytter tas opp ved diffusjon - andre har regulert opptak (Fe og Ca) og opptaket er da aktivt
30
Fordøyelse – nedbrytning/opptak av fett
31
Fordøyelse - generelt nedbrytning/ opptak
32
Fordøyelsesfysiologi II
Na+ tas opp v.h.a Na+/K+-pumpen (stimuleres av aldosteron i colon). Fe tas best opp som toverdige ioner - eksempelvis vil vit. C omdanne treverdig jern til toverdig og dermed øke opptaket i duodenum Fe Apoferritin + Fe Transferrin = Ferritin Parathormon dannes ved lavt innhold av Ca2+ i blodet. Parathormon stimulerer bl. annet til økt dannelse av vit. D-hormon som stimuleresopptaket av Ca2+ fra duodenum.
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.