Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Www.forskerforbundet.no NOU 2006:19 Akademisk frihet - Individuelle rettigheter og institusjonelle styringsbehov kunnskap gir vekst www.forskerforbundet.no.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Www.forskerforbundet.no NOU 2006:19 Akademisk frihet - Individuelle rettigheter og institusjonelle styringsbehov kunnskap gir vekst www.forskerforbundet.no."— Utskrift av presentasjonen:

1 NOU 2006:19 Akademisk frihet - Individuelle rettigheter og institusjonelle styringsbehov kunnskap gir vekst

2 Bakgrunn Stortingets behandling av ny universitets - og høgskolelov våren Bad regjeringen følge opp saken Stortingsmelding om forskning omtale av regjeringens syn så langt Oktober 2005: Utvalg oppnevnt av statsråd Kristin Clemet med frist til 1 oktober Ledet av fhv rektor ved Univ i Oslo, Arild Underdal

3 Mandatet (kortversjon) … Utvalget skal vurdere om lovhjemling av en individuell akademisk frihet er hensiktsmessig, og hvordan man eventuelt kan kodifisere og tydeliggjøre den i samsvar med anerkjente normer og dagens praksis, og innenfor rammen av den myndighet loven tillegger institusjonen selv… Vurderingen avgrenset til universiteter og høyskoler (~ institusjoner som faller inn under lov om universiteter og høyskoler) Konsekvensene av lovfesting må vurderes i forhold til tjenestemannslovgivning/arbeidsmiljølov.. og institusjonens styringsrett Bedt om å trekke inn Charter for Researchers og Code of Conduct

4 Begrepet akademisk frihet Samlebetegnelse på et sett nært beslektede ideer som har det til felles at de betoner tenkefrihet og ytringsfrihet som grunnleggende for søking etter sann (holdbar) kunnskap og forståelse Analoge betraktninger for kunstnerisk utviklingsarbeid Knyttes dels til den enkelte institusjon, dels til den enkelte ansatte Det presise innholdet knyttes til rollene som forsker lærer formidler

5 Forskningens frihet – de tre hovedelementene 1. Frihet til å stille spørsmål Også ved det autoriteter anser som etablert kunnskap, og om saksforhold som det knytter seg sterke interesser eller følelser tilOgså ved det autoriteter anser som etablert kunnskap, og om saksforhold som det knytter seg sterke interesser eller følelser til 2. Frihet til å velge materiale og metode for å finne svar Mer presist: et sant eller holdbart svarMer presist: et sant eller holdbart svar 3. Frihet til å offentliggjøre forskningens resultater Herunder også redegjøre for hvordan de er fremkommet

6 Frihetens begrunnelse og begrensninger Den akademiske frihet er begrunnet i – og begrenset av – virksomhetens konstituerende formål og grunnleggende prinsipper for vitenskapelig tenkning Forskeren er forpliktet av forskningens konstituerende formål: Å frembringe sann (holdbar) kunnskap og forståelse Forskeren er forpliktet til å følge anerkjente prinsipper for vitenskapelig tenkning Friheten er knyttet til kompetanse Dette er strenge krav, som berettiger tiltak både for å forebygge og korrigere svikt Men inngrepene kan ikke kreve at en forsker (lærer) skal gå på akkord med sin faglige overbevisning

7 Legitime begrensninger begrunnet i forskningsetikk og samfunnshensyn Forskningens frihet er begrenset av forskningsetiske normer for redelighet og god praksis Friheten er begrenset av hensyn til utenforstående som berøres direkte av undersøkelsen Også andre samfunnshensyn kan berettige restriksjoner Ansettelsesforholdet legger føringer med hensyn til fagfelt og arbeidsoppgaver Knapphet på viktige innsatsfaktorer – som tid og ressurser – begrenser mulighetene til å gjøre god bruk av friheten Både myndigheter og institusjoner har rett og plikt til å prioritere

8 Rettighet og mulighet Akademisk frihet som rettighet Fravær av og vern mot illegitim overstyring og illegitimt press Forankres i lovgivning, men må bekreftes gjennom daglig praksis Akademisk frihet som mulighetsrom Reelle muligheter til å nyttiggjøre seg formelle rettigheter i eget arbeid Avhenger av rammebetingelser som disponibel tid og tilgang på ressurser Viktig, men vanskeligere å regulere presist gjennom lov

9 Hvordan står det så til i dag? Akademisk frihet som rettighet Må ansees som ulovfestet rett i Norge Som ulovfestet rett har prinsippet ikke et presist innhold, og bygger til dels også på et noe usikkert fundament Bl.a. anerkjent praksis Iflg utvalget: illegitim overstyring ikke er noe stort problem i dag (??) Finland: loven fastslår individuelle rettigheter Sverige: forskningens (eller forskerens ?) frihet til fritt å velge problem, metode og publisering Danmark:; ” forsker fritt innenfor universitetets forskningsstrategiske rammer” – Island ? Akademisk frihet som mulighetsrom Det er her forskerne møter de største begrensningene Flere utfordringer, knyttet til bl.a.: Den politiske kontekst Bl.a. sterk vektlegging av kunnskapens bruksverdi Styring gjennom ekstern forskningsfinansiering Selektiv tilgang på forskningsmidler Flere midlertidige stillinger Interne reformer som styrker universiteter og høyskoler som organisasjoner Nye lederroller

10 Tilstandsvurdering (forts.) Som ideal synes prinsippet om akademisk frihet å stå sterkt i vårt samfunn I praksis utfordres likevel denne friheten fra mange hold – ofte som utilsiktet bivirkning av endringer i viktige rammebetingelser Effekten av disse endringene er ikke entydig, og kunnskapsgrunnlaget er ennå for tynt til å trekke bastante konklusjoner Men usikkerheten i seg selv tilsier tiltak som kan styrke vernet av akademisk frihet

11 Forslag til ny lovbestemmelse (I) Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsnivå holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper Gjeldende bestemmelser om institusjonelt faglig selvstyre videreføres

12 Forslag til ny lovbestemmelse (II) Den som er tilsatt i stilling hvor forskning eller faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode […] innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale Den som er tilsatt i slik stilling […], har rett og plikt til å sørge for å offentliggjøre sine resultater, og stille det relevante forskningsgrunnlaget til rådighet i samsvar med god skikk og bruk på vedkommende fagområde Kan gis samtykke til utsatt offentliggjøring, på visse betingelser Den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne, innenfor de rammer som institusjonen fastsetter

13 Hva med institusjoner med et særskilt faglig og verdimessig grunnlag? Utvalgets utgangspunkt er at prinsippet om akademisk frihet gjelder for alle universiteter og høyskoler Loven gir i dag den enkelte institusjon ”…rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov” Særlige begrensninger må være godt begrunnet i institusjonens faglige og verdimessige grunnlag, og ligge innenfor rammer som er skriftlig angitt og kjent og akseptert ved ansettelse. Begrunnelsesplikten påhviler institusjonen. Slike begrensninger vil primært gjelde undervisning og veiledning, i mindre utstrekning forskning

14 Oppfølging Positive høringsuttalelser Positive politiske signaler Ot.prp. Nr 67 ( ), lagt fram 1.juni 2007 Følger opp utvalget med en justering som gjelder ”individuelle plikt” til offentliggjøring, formuleres mer generelt Innst. O nr 4 ( ) fra KUF komiteen, 25 okt 2007 Slutter seg til forslaget med en presisering som gjelder studentrollen og at faglig frihet i egen virksomhet og i undervisning bør presiseres i formålsparagrafen


Laste ned ppt "Www.forskerforbundet.no NOU 2006:19 Akademisk frihet - Individuelle rettigheter og institusjonelle styringsbehov kunnskap gir vekst www.forskerforbundet.no."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google