Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ordstilling i hv-spørsmål i to norske dialekter: en diakron analyse av synkron variasjon Marit R. Westergaard Universitetet i Tromsø, Institutt for språkvitenskap/CASTL.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ordstilling i hv-spørsmål i to norske dialekter: en diakron analyse av synkron variasjon Marit R. Westergaard Universitetet i Tromsø, Institutt for språkvitenskap/CASTL."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ordstilling i hv-spørsmål i to norske dialekter: en diakron analyse av synkron variasjon Marit R. Westergaard Universitetet i Tromsø, Institutt for språkvitenskap/CASTL Marit R. Westergaard Universitetet i Tromsø, Institutt for språkvitenskap/CASTL

2 1. INTRODUKSJON Spontantale fra voksne i et barnespråkskorpus brukes til å sammenligne ordstillingen i hv-spørsmål i to nordnorske dialekter, Kåfjord og Tromsø. I begge dialektene finnes to mulige ordstillinger i hv-spørsmål med ‘korte’ spørreord, V2 eller ikke-V2 (også kalt V3), se eksempel (1), mens ikke-V2 i spørsmål med ‘lange’ spørreord kun er tillatt i Kåfjord-dialekten, se (2) og (3). (1)Ka sir du?/Ka du sir?(Tromsø/Kåfjord) (2)Korfor går du?/*Korfor du går?(Tromsø) (3)Korfor går du?/Korfor du går?(Kåfjord) Historisk utvikling fra V2 til ikke-V2, basert på språktilegnelse. Spontantale fra voksne i et barnespråkskorpus brukes til å sammenligne ordstillingen i hv-spørsmål i to nordnorske dialekter, Kåfjord og Tromsø. I begge dialektene finnes to mulige ordstillinger i hv-spørsmål med ‘korte’ spørreord, V2 eller ikke-V2 (også kalt V3), se eksempel (1), mens ikke-V2 i spørsmål med ‘lange’ spørreord kun er tillatt i Kåfjord-dialekten, se (2) og (3). (1)Ka sir du?/Ka du sir?(Tromsø/Kåfjord) (2)Korfor går du?/*Korfor du går?(Tromsø) (3)Korfor går du?/Korfor du går?(Kåfjord) Historisk utvikling fra V2 til ikke-V2, basert på språktilegnelse.

3 1. INTRODUKSJON, forts. Historisk utvikling fra V2 til ikke-V2 ordstilling - basert på prosesser i førstespråktilegnelse. Viktige faktorer i denne utviklingen:  økonomiprinsipper (van Gelderen 2004)  sporbasert tilegnelse (Lightfoot 1999, forthcoming)  inputfrekvens. Sosiolingvistiske faktorer spiller også en rolle: Akselerasjon av utviklingen p.g.a. språkkontakt. Reversering av utviklingen p.g.a. tilnærming til standardnorsk. Historisk utvikling fra V2 til ikke-V2 ordstilling - basert på prosesser i førstespråktilegnelse. Viktige faktorer i denne utviklingen:  økonomiprinsipper (van Gelderen 2004)  sporbasert tilegnelse (Lightfoot 1999, forthcoming)  inputfrekvens. Sosiolingvistiske faktorer spiller også en rolle: Akselerasjon av utviklingen p.g.a. språkkontakt. Reversering av utviklingen p.g.a. tilnærming til standardnorsk.

4 2. ORDSTILLING I NORSK Standardnorsk (bokmål/nynorsk): V2 i hovedsetninger (4)Konserter går jeg ofte på./*Konserter jeg går ofte på. (5)Hvilken konsert skal du på?/*Hvilken konsert du skal på? Norske dialekter ikke alltid V2 i hv-spørsmål (f.eks. Vangsnes 2004): (6)Ka drikk du i dag?/Ka du drikk i dag? (Tromsø) (7)Korfor kommer han ikkje?/*Korfor han ikkje kommer? (8)Kåin lika du best?/Kåin du lika best? Nordmøre) (9)Kåles bil kjøpte du?/Kåles bil du kjøpte? (fra Åfarli 1986: 98, 100) Standardnorsk (bokmål/nynorsk): V2 i hovedsetninger (4)Konserter går jeg ofte på./*Konserter jeg går ofte på. (5)Hvilken konsert skal du på?/*Hvilken konsert du skal på? Norske dialekter ikke alltid V2 i hv-spørsmål (f.eks. Vangsnes 2004): (6)Ka drikk du i dag?/Ka du drikk i dag? (Tromsø) (7)Korfor kommer han ikkje?/*Korfor han ikkje kommer? (8)Kåin lika du best?/Kåin du lika best? Nordmøre) (9)Kåles bil kjøpte du?/Kåles bil du kjøpte? (fra Åfarli 1986: 98, 100)

5 2. ORDSTILLING I NORSK Westergaard (2003): En studie av spontantale hos en voksen i et barnespråkskorpus (Tromsødialekt) % V2 og 54.7% ikke-V2. Statistisk signifikant mønster: V2:Subjekt: DP/dem. pronomen Verb: være Ikke-V2:Subjekt: personlig pronomen Verb: alle andre verb (10)kor er søppelmannen henne? (INV, fil Ole.20) (11)ka er det der for noenting? (INV, fil Ole.13) (12)kor du har søppelbilen din henne # huh? (INV, fil Ole.20) (13)ka du trur det er for nokka? (INV, fil Ole.16) Generalisering: V2 når subjektet er fokusert/ny informasjon (ofte en full DP) - Ikke-V2 når subjektet er gitt informasjon (ofte et pronomen). Westergaard (2003): En studie av spontantale hos en voksen i et barnespråkskorpus (Tromsødialekt) % V2 og 54.7% ikke-V2. Statistisk signifikant mønster: V2:Subjekt: DP/dem. pronomen Verb: være Ikke-V2:Subjekt: personlig pronomen Verb: alle andre verb (10)kor er søppelmannen henne? (INV, fil Ole.20) (11)ka er det der for noenting? (INV, fil Ole.13) (12)kor du har søppelbilen din henne # huh? (INV, fil Ole.20) (13)ka du trur det er for nokka? (INV, fil Ole.16) Generalisering: V2 når subjektet er fokusert/ny informasjon (ofte en full DP) - Ikke-V2 når subjektet er gitt informasjon (ofte et pronomen).

6 3. SPRÅKDATA FRA KÅFJORDDIALEKTEN Spontantale fra to voksne i et barnespråkskorpus:

7 3.1 Ordstilling i spørsmål med enstavelses hv-ledd Sml. tall fra Tromsødialekten % V2 og 54.7% ikke-V2.

8 Figur 1: Prosentvis fordeling av V2 og ikke-V2 ordstilling i spørsmål med enstavelses hv-ledd hos kvinne fra Tromsø (første sett kolonner), hos kvinne fra Kåfjord (andre sett) og hos mann fra Kåfjord (tredje sett).

9 3.2 Spørsmål med lange hv-ledd Sml. spørsmål med enstavelses hv-ledd - ca. 15% V2 og 85% ikke-V2. (14)korsn pappa skal gj ø re? (FAT, fil Ann.06) (15)kem hos du har v æ rt? (MOT, fil Ann.21) Noe lavere prosent ikke-V2 ved komplekse hv-fraser, 8.5% mot ca. 20% for tostavelses spørreord.

10 4. YTTERLIGERE SPRÅKDATA FRA TROMSØ K. Westergaard (2005): Eksperimentelle data fra ungdommer i Tromsø.

11 5. SAMMENLIGNING AV DATA Dette gir oss tre forskjellige prosentfordelinger av V2/ikke-V2 i spørsmål med enstavelses hv-ledd. Tilfeldigheter - eller tre forskjellige I-språksgrammatikker?

12 Figur 1: Prosentvis fordeling av V2 og ikke-V2 ordstilling i spørsmål med enstavelses hv-ledd hos unge jenter fra Tromsø (første sett kolonner), hos kvinne fra Tromsø (andre sett) og hos kvinne fra Kåfjord (tredje sett).

13 (10’)kor er søppelmannen henne? (INV, fil Ole.20) (11’)ka er det der for noenting? (INV, fil Ole.13) (12’)kor du har søppelbilen din henne # huh? (INV, fil Ole.20) (13’)ka du trur det er for nokka? (INV, fil Ole.16)

14 (16)kor dukka sin sko er? (MOT, fil Ann.04) (17)ka det er for nokka? (MOT, fil Ann.01) Ikke-V2 er normal (‘default’) ordstilling i Kåfjorddialekten.

15 (18)Ka gj ø r du? (Beate)(fra K. Westergaard 2005:6) V2 er normal (‘default’) ordstilling hos unge jenter i Tromsø.

16

17 Spørsmål 1. Hvorfor har vi tre forskjellige “V2-grammatikker” for enstavelses hv-ledd? 70% V2 (ung Tromsødialekt) 45% V2(voksen Tromsødialekt) 15% V2(Kåfjorddialekt) 2. Hvorfor er ordstilling avhengig av type hv-ledd? Enstavelses hv-ord15% V2 Tostavelses hv-ord80% V2 Komplekse hv-fraser91.5% V2

18 6. SYNTAKTISK MODELL Split-CP setningsstruktur (Rizzi 1997, Westergaard&Vangsnes 2005, Westergaard 2005a) (19) CP [INT(errogative) TOP(ic) POL(arity) FOC(us) WH FIN(iteness) V2 ordstilling er et resultat av verbflytting til forskjellige hoder i CP-feltet, f.eks. Int° i hv-spørsmål, Top° i deklarativer, osv. - p.g.a. et EPP-trekk [X° EPP ]. Dette kan gjøre rede for forskjellige typer V2-grammatikker, f.eks. engelsk (V2 i spørsmål, ikke i deklarativer) eller Nordmøredialekt (V2 i deklarativer, ikke i hv-spørsmål.

19 7. EN MULIG DIAKRON ANALYSE Historisk utvikling fra V2 til ikke-V2: A. Reanalyse av enstavelses hv-ledd som hoder p.g.a. følgende økonomiprinsipp: Det er mer økonomisk å flytte som et hode enn en frase (van Gelderen 2004). Hv-leddet kan derfor innta den posisjonen som verbet skulle flytte til, og verbflytting uteblir (slik som i Tromsødialekten). Denne preferansen må være til stede i barnespråk - jfr. Westergaard (2003) som viser at barn tilegner seg V2/ikke-V2 i Tromsødialekten svært tidlig. Historisk utvikling fra V2 til ikke-V2: A. Reanalyse av enstavelses hv-ledd som hoder p.g.a. følgende økonomiprinsipp: Det er mer økonomisk å flytte som et hode enn en frase (van Gelderen 2004). Hv-leddet kan derfor innta den posisjonen som verbet skulle flytte til, og verbflytting uteblir (slik som i Tromsødialekten). Denne preferansen må være til stede i barnespråk - jfr. Westergaard (2003) som viser at barn tilegner seg V2/ikke-V2 i Tromsødialekten svært tidlig.

20 V2 ordstilling i hv-spørsmål i Tromsødialekten er verbflytting til FocP - som tiltrekker seg verbet kun når subjektet uttrykker ny/fokusert informasjon.

21 B. Spredning av hodestatus til tostavelses hv-ord p.g.a.  ‘Head drift’ (van Gelderen 2004)  Inputfrekvens Dette har skjedd i Kåfjord (og Nordmøre) - dermed er ikke-V2 mulig også ved disse spørreordene. (14 ’ )korsn pappa skal gj ø re? (FAT, fil Ann.06) Når V2 forekommer i slike spørsmål i disse dialektene er dette også et resultat av verbflytting til Foc° (ved nye/fokuserte subjekter).

22 C. Verbflytting til Focº ved enstavelses hv-ord forsvinner p.g.a.  ‘Information structure drift’ (Westergaard 2005b) Når ikke-V2 ordstilling blir knyttet til gitte subjekter, vil denne ordstillingen naturlig øke i frekvens, fordi subjekter normalt er gitt informasjon.  Sporbasert (‘cue-based’) språktilegnelse og språkendring (Lightfoot 1999, forthcoming) Når frekvensen av et spor (f.eks. for V2) faller under et kritisk nivå, vil barn ignorere sporet og tilegne seg et språk som mangler denne konstruksjonen.

23 Dette har skjedd i spørsmål med enstavelses hv-ledd i Kåfjord (jfr. Tabell 2, kun 14.8% og 2.5% V2 - ikke lenger produktivt). V2 overlever kun i enkelte tilfeller som er leksikalsk markert - ved verbet være (se Tabell 7), sml. engelsk og andre språk som har mistet V2 (se f.eks. Birner 1995). En mulig forklaring på dette er at være er det første - og mest frekvente - verbet som forekommer med V2 i barnespråk (Westergaard 2005a).

24 D. Verbflytting til Intº forsvinner p.g.a.  Enstavelses hv-ledd er mye mer frekvente i barns input enn lange hv- ledd (17 ganger så frekvent, se Tabell 1). Sporet for V2 ordstilling totalt i språket faller under et kritisk nivå for språktilegnelse.  Dette forårsaker ikke-V2 ordstilling også i spørsmål med komplekse hv-ledd. Sporadisk V2 kan likevel forekomme p.g.a. mulig verbflytting til Focº, evt. leksikalsk markerte rester (ved verbet være). Dette har skjedd i Nordmøre? - evt. også Kåfjord? (9’)Kåles bil kjøpte du?/Kåles bil du kjøpte? (fra Åfarli 1986: 98, 100) (15 ’ )kem hos du har v æ rt? (MOT, fil Ann.21)

25 MEN:  Nilsen (1997) og Sollid (2003) argumenterer for at utviklingen går fra ikke-V2 til V2 i Nordreisa (like nord for Kåfjord). Ikke-V2 er dessuten et resultat av språkkontakt med finsk og samisk i dette området (tidlig 1900-tall).  K. Westergaards (2005) data fra Tromsødialekten tyder på at ungdommer bruker mer V2 enn voksne.

26 8. SOSIOLINGVISTISKE FAKTORER Språkkontakt med finsk og samisk (ikke-V2-språk) i Kåfjord forårsaker en akselerasjon av den naturlige utviklingen fra V2 til ikke-V2 (tidlig 1900-tall). Senere blir utviklingen reversert både i Kåfjord og Tromsø p.g.a. sosiolingvistisk tilnærming til standardnorsk og (for Kåfjord) andre norske dialekter i området. Dette kan forklare at vi kun ser 8.5% ikke-V2 ved komplekse hv-fraser i korpuset: En rest av en tidligere utvikling.

27 9. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Stadium 1: V2 (Norrønt/Standardnorsk), verbflytting til Int°. Stadium 2: Enstavelses hv-ledd reanalysert som hoder ==> Verbflytting til Foc° (nye/fokuserte subjekter) i disse, i andre spørsmål til Int°. Denne prosessen reverseres i Tromsø p.g.a. sosiolingvistisk press fra standardnorsk. Stadium 3: Spredning av hodestatus til tostavelses hv-ledd (p.g.a. ‘head drift’ + inputfrekvens) ==> Verbflytting til Foc° også ved tostavelses hv-ledd. Stadium 4: ‘Information structure drift’ i retning ikke-V2 ved enstavelses hv-ledd ==> Verbflytting til Foc° forsvinner ==> V2 overlever kun i leksikalsk markerte tilfeller (f. eks. verbet være). Denne prosessen (fra stadium 2 til 4) akselerert i Kåfjord p.g.a. språkkontakt. Stadium 5: Frekvensen for sporet for V2 faller under kritisk nivå for språktilegnelse ==> Verbflytting til Int° forsvinner ==> ikke-V2 ordstilling forekommer også ved komplekse hv-fraser. Denne prosessen reversert i Kåfjord p.g.a. sosiolingvistisk press fra standardnorsk og andre dialekter i området.

28 REFERANSER

29


Laste ned ppt "Ordstilling i hv-spørsmål i to norske dialekter: en diakron analyse av synkron variasjon Marit R. Westergaard Universitetet i Tromsø, Institutt for språkvitenskap/CASTL."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google