Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ICAAP i SMN. Enron Case -- Key Lessons  Aggregate and redistribute risks to most competent units  Use skilled internal consultants to facilitate the.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ICAAP i SMN. Enron Case -- Key Lessons  Aggregate and redistribute risks to most competent units  Use skilled internal consultants to facilitate the."— Utskrift av presentasjonen:

1 ICAAP i SMN

2 Enron Case -- Key Lessons  Aggregate and redistribute risks to most competent units  Use skilled internal consultants to facilitate the process  Evaluate capital allocations based on probabilistic RAROC  Evaluate new investments both on a discrete and an enterprise-wide portfolio impact basis “We review how good it can get, we review how bad it can get, and every place in between.” -- Rick Causey, EVP and Chief Accounting Officer, Enron Source: Enterprise-wide Risk Management: Strategies For Linking Risk and Opportunity

3 Agenda  IRB i SMN  Overordnet styring og kontroll i SMN  ICAAP  Fremtidige planer

4 Pillar 1: Minimum Capital Requirements Credit RiskOperational Risk Standard Approach IRB Foundation Approach IRB Advanced Approach Basis Indicator Standard Approach Advanced measurement Market Risk Corporate Market Retail Market Basel II - valgte målemetoder

5 Utrulling KPBM Impl portefølje IRB søknad Alliansen SMN Kunde 2003 Pilot SNN KPPM Pilot SMN KPPM Utrulling KPPM Orgmessige tilpasninger Fase I Fase 2Fase 3

6 OctNovDecJanFebMarAprilMayJuneJulyAugSeptOctSeptNovDec Søknad innlevert Presentasjon av søknad for K- tilsynet Internrevisjon Basel II Stedlig inspeksjon vurdering av anvendelse Dialog med K- tilsynet May Internrevisjon IRB Lukking av gap Innsendt tilleggsinfo ICAAP- undersøkelse Innsendt tilleggsinfo Skriftlig tilbakemelding søknad Stedlig tilsyn utlånsforskrift Skriftlig tilbakemelding fra K-tilsynet JanFebMar 2007 Styrebehandling validering og stresstest Tidslinje - søknadsprosess Parallellrapportering begynt Styrebehandling IRB-revisjon

7 Agenda  IRB i SMN  Overordnet styring og kontroll i SMN  ICAAP  Fremtidige planer

8 Konsernstruktur I tillegg har konsernet eierandeler i tilknyttede og felles kontrollerte selskap: SpareBank 1 Gruppen konsern19,50% SpareBank 1 Utvikling, DA20,00% SpareBank 1 Boligkreditt20,81% SpareBank 1 Bilplan26,70% Molde Kunnskapspark20,00% SpareBank 1 Midt- Norge SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS 100% Allegro Finans ASA 90,1% EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS 87% Midt-Norge Regnskap as 100% SpareBank1 Kvartalet AS 100% Sparebanken Midt- Norge Invest AS 100%

9 Organisering SMN

10 Styrings og beslutningsorganer Risikostyrings komité LKU Adm dir Konsernkreditt utvalg LKU Finansdirektør Balansekomité

11 Policy for risikostyring

12 Banken skal ha etablert en helhetlig risikostyring som gjør det mulig for styret å følge opp at banken er målfokusert og styrer sine muligheter og risikoer på tilfredsstillende måte. Organisasjonsstruktur - Helhetlig risikostyring – ansvar og roller

13 Eierstyring og selskapsledelse Styret – Ansvar og roller

14 Policy for risikostyring Styret – Ansvar og roller

15 Kredittstrategien Hovedstyret – Ansvar og roller

16 Virksomhetsområder som pådrar banken kredittrisiko Kredittrisiko PMBMFinansMarkets Formål: Å aktivt identifisere, analysere, måle og prise kredittrisiko som vesentlig aktivitet for å nå forretningsmessige mål Risikonivå Individuelt, men tap er en akseptert kostnad ved aktiviteten, gitt prising Kredittprosess Individualisert vurdering, men strukturert prosess Formål: Å ta den kredittrisiko som er nødvendig for å kunne oppfylle primærmålene til enhetene, enten dette er likviditetsstyring eller gjennomføring av marketsaktiviteter Risikonivå Lav, ratede papirer Kredittprosess Sjablongmessig, basert på ekstern rating

17 Slik styres kredittrisikoen PMBMFinansMarkets Kredittstrategi Kredittpolitikk PMKredittpolitikk BM Kredittpolitikk Finans Kredittpolitikk Markets Rutine UT xxxx

18 Sammenhenger i styrende dokumenter Samt rapportering knyttet til virksomheten Månedlig rapportering til styret adm dirs målekort Regnskap Divisjonsrapporter Status Gruppen Kvartalsvis risikorapport Periodiske revisjonsrapporter

19 Styringssystemer BMK (Balansert målekort) BKR (BankKontorRegnskap) PorTo (Porteføljestyring) PA-system (Personaladm.) Sebra (SElvBetjentRAppotering) RIs (Forbedringsdatabase) IRERKTIKRMAndre KoLa (KundeOgLønnsomhet) Produksjonssystemer Sim Dim Lokalt DVH

20 RIs

21 Agenda  IRB i SMN  Overordnet styring og kontroll i SMN  ICAAP  Fremtidige planer

22 Økonomisk kapital Regulatorisk kapital Bokført kapital Hvor mye kapital(dekning) banken mener den trenger for å dekke den faktiske RISIKOEN i porteføljene. Viktige forhold: 3Risikovilje eller konfidensnivå 3Forventet tap i porteføljene Minstekravet til kapitaldekning basert på forskrifter fastsatt av myndighetene (Kredittilsynet). Hvor mye regnskapsmessig kapital banken har ved regnskapsavslutninger De ulike egenkapitalbegrepene

23 Anvendelseområder for økonomisk kapital  Solvensvurderinger (hvor mye EK trengs for å beskytte kreditorene)  Lønnsomshetsmålinger på selskapsnivå, divisjonsnivå og på individuelt nivå  Aktiv styring av portefølje i forhold til beslutning om satsing/avvikling (hva er verdiskapningskonsekvensen av at vi satser, eller eventuelt legger ned en aktivitet)  Kunde/produkt beslutninger  Risikobasert prising

24 - ICAAP-Policy for SpareBank 1 Midt-Norge Prosesseier: Finansdirektør Sparebank 1 Midt-Norge skal ha en tilstrekkelig ansvarlig kapital ut fra valgt risikoprofil. Dette skal sikres gjennom en hensiktsmessig prosess for vurdering og oppfølging av bankens samlede kapitalbehov. prosessen skal omfatte alle typer risiko i banken (konsernet) prosessen skal være en integrert del av styringsprosessen og beslutningsstrukturen prosessen skal være fremoverskuende og inneholde stresstester resultatene av prosessen skal være rimelige og forklarlige prosessen skal være basert på betryggende metoder og fremgangsmåter for måling av risiko. prosessen skal gjennomgås regelmessig, og minst årlig av styret.

25 Hvordan gjøres det i praksis  Estimering av kapitalbehov er integrert i bankens prosess for utvikling av budsjett og langtidsprognoser (LTP) som brukes i forbindelse med styrets strategikonferanser  Kapitalbehov for aktivitetene i divisjonene (for BM og PM primært kredittrisiko) gjøres gjennom bruk av porteføljestyringsverktøyene og simuleringer knyttet til planlagt vekst samt utvikling i kredittkvalitet/ambisjoner i porteføljen  Løpende status på nivå på økonomisk kapital samt risikoeksponering rapporteres kvartalsvis til styret som en del av risikorapporten

26 Kredittrisiko Markedsrisiko Likviditetsrisiko Operasjonell risiko Eierrisiko Strategisk risiko Omdømme risiko Identifisere risikoene Beregne nød- vendig risikojustert kapital for risikoene Vurdere event. svakheter i styring og kontroll - Ja Nei Totalt behov for risikojustert kapital (inkl. korrelasjons- effekter) Redusere risiko- profil eller kapitalforhøyelse OK Bruk av: statistiske modeller ekspertmodeller regulatoriske modeller Sound practices. Revisjonsrapporter Egenvurderinger ICAAP – en illustrasjon av prosessen for å vurdere nødvendig kapitalbehov Forretningsstrategier Aksep tabelt

27 Vurdering av risikonivå iboende risiko Sett fra konsernspissen

28 Sammenligning

29 Kapitaldekning  Vi holder kapital ut over minimumskravene fordi ”markedet” har behov for at banken holder en buffer, historisk har vi hatt mål om 8% kjerne og 12 % tillegg, med andre ord en betydelig buffer  Pilar II gir banken mulighet til å dekomponere hver risikotype og kvantifisere denne – hvilke konsekvenser har dette for bufferbehovet?  SMN har ikke kvantifisert nye mål for kapitaldekning fordi vi venter på at det utvikler seg noen nye normtall (og fordi overgangsreglene for IRB uansett påvirker muligheten til å tilpasse seg)

30 Kredittrisiko utgjør 68% av samlet kapitalbehov før diversifiseringseffekter

31 ICAAP - beregning

32 Kredittrisiko bygger på bankens interne modeller  Sentrale forskjeller i forhold til regulatorisk kapitalbehov for kreditt –Vi bruker en individuell PD og ikke gjennomsnittet pr risikoklasse, enkle simuleringer viser at i den regulatoriske modellen vil en endring i risikoklasseintervallene vil kunne redusere kapitalbehovet i porteføljen. –Migrering innen en risikoklasse kun effekt på regulatorisk kapital dersom det påvirker gjennomsnittet. I den økonomiske modellen gir en hver migrering effekt uavhengig av om kunden endrer risikoklasse eller ikke –Vi bruker sikkerheter der hvor disse er etablert også for BM –Vi opererer ikke med Haircut på PD, EL eller UL –Vår modell for økonomisk kapital har modellert inn mer usikkerhet enn den regulatoriske modellen

33 Operasjonell risiko  Foreløpig baserer vi oss på beregning av kapitalbehov i forhold til standardmetoden  Vurdering av styring og kontroll som et kriterium for å øke eller redusere kapitalbehovet for operasjonell risiko gjøres med utgangspunkt i Kredittilsynets tilsynsmoduler samt Cobit for IT-risiko  Faktiske tap knyttet til operasjonelle hendelser er målt de siste tre årene, de er helt uvesentlige  SMN er med som en av sponsorene til Oprisk-prosjektet til Universitetet i Stavanger, og forventer at resultatene fra dette prosjektet vil bidra til enda bedre kvantifisering av operasjonell risiko i fremtiden

34 Hva er det vi ikke har kvantifisert kapitalbehovet for foreløpig  Konsentrasjonsrisiko - kreditt  Likviditetsrisiko  Omdømmerisiko  Vi mener det er risiko knyttet til disse (spesielt knyttet til konsentrasjon og likviditet), men vår vurdering er at det er dette som ligger implisitt i vårt behov for å ha et vesentlig høyere kapitalnivå enn minimumskravene

35 Konsentrasjonsrisiko kreditt  Vi styrer konsentrasjonsrisiko blant annet gjennom rammer for antall store engasjement, herunder krav til kredittkvalitet, eksponering mot hver enkelt bransje, maksimal LGD for et engasjement  Kvantifisering basert på Herfindahl-Hirschman Index er foretatt av RM og ga et behov på ca 130 mnok, men vi opplever at det er en så betydelig svakhet at den ikke hensyntar engasjementsspesifikk risiko at vi ikke vil bruke estimatene foreløpig

36 Likviditetsrisiko  Vi er ikke kjent med at det finnes gode modeller for å kvantifisere likviditetsrisiko  Så vidt vi kan se gjøres dette heller ikke internasjonalt  Vi styrer likviditetsrisikoen gjennom å sette rammer og mål for likviditet  Boligkreditt vil være bankens viktigste kilde for å kunne sikre en forsvarlig innskuddsdekning i et marked med høy låneetterspørsel – en overføring av lån til Boligkreditt vil, alt annet likt, medføre at bankens innskuddsdekning forbedres – dette bør ha en positiv effekt i forhold til behovet for bufferkapital

37 Effekten av Boligkreditt ift fundingbehov illustrativ fremskriving

38 Forretningsrisiko Tar utgangspunkt i endringen fra et optimistisk til et pessimistisk scenario (tabellen nedenfor oppsummerer endringene). Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av at banken er i stand til å endre aktivitetsnivået og innføre risikoreduserende tiltak. Modellen er svært sårbar for endringer i forutsetningene, men er anvendbar for å illustrere sårbarheten i virksomheten

39 Diversifiseringseffekter  Så lenge det finnes konsentrasjonsrisiko, så må det finnes diversifiseringseffekter!  Vi beregner diversifiseringseffekt i en egen modell  Modellen tar utgangspunkt dataserier som vurderes å være en god proxy for risikotyper  Det beregnes korrelasjoner mellom de ulike risikotypene basert på historiske observasjoner  Faktisk observerte korrelasjoner har vært gjenstand for en kvalifisert vurdering, og alle negative korrelasjoner er fjernet  Det er betydelig korrelasjon mellom kreditt BM og kreditt PM (0,95), og det gjøres ingen vurdering av korrelasjon på ”lavere” porteføljenivåer  I stressscenariene skrus korrelasjonene opp mot 1

40 Modell for stresstesting Modelleringen skjer ”Bottom-Up” ved stresstesting av både PM- og BM- porteføljen. Utgangspunktet er dog en ”Top-down” tilnærming til scenariobygging, hvor man definerer et makrobildet for så å bryte dette ned i effekter på enkelte makrovariabler og igjen deres effekt på variabler i modellene som benyttes Scenario modellering: Top-Down Makrobildet / konjunktur Makrovariabler som påvirkes Påvirkning på elementer i scoringsmodell og sikkerhets-/LGD modell Ny scoring på enkeltkunde (LGD og PD) Beregning av EL og UL på enkeltkunde Aggregert tap/kapitalbinding Estimering: Bottom-Up

41 Utvikling kapitalbehov

42 Utvikling kapitaldekning

43 Scenario - tilbakeslag

44 Kapitaldekning - tilbakeslag

45 Agenda  IRB i SMN  Overordnet styring og kontroll i SMN  ICAAP  Fremtidige planer

46 Fremtidige planer  Struktur og prosess –Årlig oppdatering av risikostyringspolicy –Vurdere nye soliditetsnivå og krav til bufferkapital basert på erfaringer fra de nye modellene og IRB-rapportering –Dokumentere, videreutvikle og formalisere dagens beredskapsplaner for å sikre kapitaltilførsel i en krise  Modeller og målemetoder –Modell for konsentrasjonsrisiko kreditt –Videreutvikle stresstestmodeller –Evaluere modell for måling av likviditetsrsiiko


Laste ned ppt "ICAAP i SMN. Enron Case -- Key Lessons  Aggregate and redistribute risks to most competent units  Use skilled internal consultants to facilitate the."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google