"Hvordan leksikalsk betydning kan bestemme aspektoppførselen ved russiske verb" Laura A. Janda UNC-Chapel Hill

Presentasjon om: ""Hvordan leksikalsk betydning kan bestemme aspektoppførselen ved russiske verb" Laura A. Janda UNC-Chapel Hill"— Utskrift av presentasjonen:

1 "Hvordan leksikalsk betydning kan bestemme aspektoppførselen ved russiske verb" Laura A. Janda UNC-Chapel Hill janda@unc.edujanda@unc.edu, www.unc.edu/~lajanda www.unc.edu/~lajanda

2 Laura A. Janda Bergen 20062 Aspekt i russisk: Alle verb og alle verbformer er markert som enten perfektiv eller imperfektiv aspekt –(Unntak: noen biaspektuelle verb mangler aspektmarkør, men aspekten er alltid klar fra konteksten) –Perfektiv og imperfektiv markerer jeg med hevet tekst “p” og “i” –For eksempel: писать i ‘skrive’, написать p ‘skrive’, пописать p ‘skrive en stund’, переписать p ‘skrive om igjen’, переписывать i ‘skrive om igjen’, osv.

3 Laura A. Janda Bergen 20063 Problem: “Aspektparmodellen” har en lang tradisjon: –Vinogradov 1938, Šaxmatov 1941, Bondarko 1983, Čertkova 1996, Zaliznjak & Šmelev 2000, Timberlake 2004 Alternativ: aspektrelasjoner innebærer mer sammensatte klynger: –Isačenko 1960, Bertinetto & Delfitto 2000, Tatevosov 2002, Janda forthcoming

4 Laura A. Janda Bergen 20064 Løsning: Et hierarki forutsier alle og bare de aspektklynger som eksisterer i russisk. –Resultatet kommer fra en empirisk studie av 283 verbklynger med mer enn 2000 verb.

5 Laura A. Janda Bergen 20065 Oversikt: Aspektoppførselen ved russiske verb er motivert av tre metaforer som handler om: –1) egenskapene til stoff –2) bevegelse og –3) granularitet Metaforene motiverer avledning av fire typer perfektiver Samhandlingen til disse metaforene bestemmer hvilke perfektiver et verb kan ha

6 Laura A. Janda Bergen 20066 De tre metaforene Konkret gjenstand vs. Substans => Perfektiv vs. Imperfektiv Reise vs. Bevegelse => Tolkning av Fullførbarhet Granulert vs. Flytende => Tolkning av Individualiserbarhet

7 Laura A. Janda Bergen 20067 Reise vs. Bevegelse Man kan reise til et sted –eller – Man kan bevege seg uten mål Forskjellen er grammatikalisert ved russiske bevegelsesverb: идти i ‘gå (til et sted)’ vs. ходить i ‘gå (rundt, fram og tilbake)’ Det kan sammenlignes med Fullførbarhet

8 Laura A. Janda Bergen 20068 Fullførbarhet: Писатель пишет i книгу. ‘Forfatteren skriver en bok.’ Профессор работает i в университете. ‘Professoren arbeider ved universitetet.’ Fullførbarhet er en skala, som påvirkes av forskjellige tolkninger.

9 Laura A. Janda Bergen 20069 Fullførbarhet: Mange handlinger er Tvetydige: –Fullførbar Писатель пишет i книгу ‘Forfatteren skriver en bok’ –Ikke-Fullførbar Писатель пишет i книги ‘En forfatter skriver bøker’ Noen handlinger er Ikke-Fullførbare: стонать i ‘stønne’ –Men noen kan være fullførbare hvis de kan få en mer spesialisert betydning работать i ‘arbeide’ > переработать p ‘foredle, omarbeide’ Få handlinger er entydig Fullførbare: крепнуть i > окрепнуть p ‘bli sterkere’

10 Laura A. Janda Bergen 200610 Hva Fullførbarhet betyr for aspektavledning: Bare handlinger som kan tolkes som Fullførbare, har Naturlige Perfektiver –писать i ‘skrive’ > написать p ‘skrive’, крепнуть i ‘bli sterkere’ > окрепнуть p ‘bli sterkere’ Bare handlinger som kan tolkes som Ikke-Fullførbare, har Sammensatte Handlinger –писать i ‘skrive’> пописать p ‘skrive en stund’, стонать i ‘stønne’> постонать p ‘stønne en stund’, работать i ‘arbeide’> поработать p ‘arbeide en stund’ Handlinger som kan være Fullførbare hvis de kan spesialiseres, har Spesialiserte Perfektiver –писать i ‘skrive’> переписать p ‘skrive om igjen’, работать i ‘arbeide’ > переработать p ‘foredle, omarbeide’

11 Laura A. Janda Bergen 200611 Granulert vs. Flytende: Substanser kan være: Granulerte, som sand Flytende, som vann Det kan sammenlignes med Individualiserbarhet

12 Laura A. Janda Bergen 200612 Individualiserbarhet: Мальчик дул i на одуванчик. ‘Gutten blåste på løvetannen.’ Мальчик дунул p на одуванчик. ‘Gutten blåste en gang på løvetannen.’ Профессор работал i в университете. ‘Professoren arbeidet ved universitetet.’

13 Laura A. Janda Bergen 200613 Hva Individualiserbarhet betyr for aspektavledning : Bare handlinger som kan tolkes som Ikke- Fullførbare og har en Sammensatt Handling kan også ha en Engangshandling: щипать i ‘knipe’ + пощипать p ‘knipe en stund’ > щипнуть p ‘knipe en gang’ дуть i ‘blåse’ + подуть p ‘blåse en stund’ > дунуть p ‘blåse en gang’ скрипеть i ‘knirke’ + поскрипеть p ‘knirke en stund’ > скрипнуть p ‘knirke en gang’ работать i ‘arbeide’ + поработать p ‘arbeide en stund’ > *работнуть p ‘arbeide en gang’

14 Laura A. Janda Bergen 200614 Individualiserbarhet og bevegelsesverb: De Ikke-Fullførbare bevegelsesverbene kan også tolkes som Individualiserbare –ходить i ‘gå’ kan beskrive flere bevegelser tur- retur –derfor eksisterer en Engangshandling Perfektiv сходить p ‘gå tur-retur en gang’

15 Laura A. Janda Bergen 200615 Oppsummering så langt: To metaforer skiller mellom fire typer perfektiver: –Naturlige Perfektiver писать i ‘skrive’ > написать p ‘skrive’ –Spesialiserte Perfektiver работать i ‘arbeide’ > переработать p ‘foredle, omarbeide’ –Sammensatte Handlinger стонать i ‘stønne’> постонать p ‘stønne en stund’ –Engangshandlinger дуть i ‘blåse’ + подуть p ‘blåse en stund’ > дунуть p ‘blåse en gang’

16 Laura A. Janda Bergen 200616 Definisjon: En aspektklynge er en gruppe verb som står i et avledningsforhold til hverandre, og som er forbundet gjennom transitive relasjoner –Alle verb i en klynge har aspektuelle relasjoner til ett leksikalsk ord I tillegg til en Imperfektiv Aktivitet, kan en aspektklynge inkludere alle fire typer Perfektiver: –Naturlig Perfektiv, Spesialisert Perfektiv, Sammensatt Handling, Engangshandling

17 Laura A. Janda Bergen 200617 Distribusjon av de fire typene Perfektiver: Naturlig Perfektiv: –написать p ‘skrive’, связать p ‘binde’, окрепнуть p ‘bli sterkere’, о(б)щипать p ‘knipe’ Spesialisert Perfektiv: –переписать p ‘skrive om igjen’, развязать p ‘løse opp’, переработать p ‘foredle, omarbeide’, вдуть p ‘blåse inn’, выщипать p ‘plukke ut’ Sammensatt Handling: –пописать p ‘skrive en stund’, поработать p ‘arbeide en stund’, подуть p ‘blåse en stund’, пощипать p ‘knipe en stund’, поскрипеть p ‘knirke en stund’ Engangshandling: –дунуть p ‘blåse en gang’, щипнуть p ‘knipe en gang’, скрипнуть p ‘knirke en gang’

18 Laura A. Janda Bergen 200618 Distribusjon av de fire typene Perfektiver: Naturlig Perfektiv: –написать p ‘skrive’, связать p ‘binde’, окрепнуть p ‘bli sterkere’, о(б)щипать p ‘knipe’ Spesialisert Perfektiv: –переписать p ‘skrive om igjen’, развязать p ‘løse opp’, переработать p ‘foredle, omarbeide’, вдуть p ‘blåse inn’, выщипать p ‘plukke ut’ Sammensatt Handling: –пописать p ‘skrive en stund’, поработать p ‘arbeide en stund’, подуть p ‘blåse en stund’, пощипать p ‘knipe en stund’, поскрипеть p ‘knirke en stund’ Engangshandling: –дунуть p ‘blåse en gang’, щипнуть p ‘knipe en gang’, скрипнуть p ‘knirke en gang’

19 Laura A. Janda Bergen 200619 Klyngenes oppbygning: Fem ting (Imperfektiv Aktivitet + fire typer Perfektiver) kan kombineres på 31 forskjellige måter, men bare 12 typer klynger eksisterer Tre metaforer motiverer et hierarki som definerer strukturen til aspektklyngene

20 Laura A. Janda Bergen 200620 Hierarkiet: Aktivitet щипать i ‘knipe’ > (Naturlig/Spesialisert Perfektiv) о(б)щипать p ‘knipe’/выщипать p ‘plukke ut’ > Sammensatt Handling пощипать p ‘knipe en stund’ > Engangshandling щипнуть p ‘knipe en gang’

21 Laura A. Janda Bergen 200621 Verbklynger som eksisterer Aktivitet Aktivitet + Naturlig Perfektiv Aktivitet + Spesialisert Perfektiv Aktivitet + Naturlig Perfektiv + Spesialisert Perfektiv I tillegg til dette, kan man legge til: …+ Sammensatt Handling …+ Sammensatt Handling + Engangshandling Totalt: 12 eksisterende kombinasjoner

22 Laura A. Janda Bergen 200622 Hva utelukker hierarkiet? 18 typer klynger som ikke eksisterer 1 type som er uvanlig, men eksisterer: –Naturlig Perfektiv (perfectiva tantum) рухнуть p ‘styrte sammen’, уцелеть p ‘overleve’ De er morfologisk sammensatte, kanskje de er levninger av klynger som var større før

23 Laura A. Janda Bergen 200623 Klyngetypenes distribusjon: Tre klyngetyper omfatter mer enn halvparten av verbene i russisk –Aktivitet+Naturlig+Spesialisert+Sammensatt Handling Som писать i ‘skrive’ –Aktivitet+Naturlig+Spesialisert Som вязать i ‘binde’ –Aktivitet+Spesialisert+Sammensatt Handling Som работать i ‘arbeide’ Etterpå kommer fem klyngetyper som hver omfatter mindre enn 10% av verbene De øvrige klyngetypene er uvanlige (2% eller mindre)

24 Laura A. Janda Bergen 200624 Sammenligning med “aspektparmodellen”: Typen Aktivitet + Naturlig Perfektiv omfatter bare 6.4%, og er semantisk uvanlig (kan fortsettes etter resultatet): –Иван написал книгу. *Потом он еще больше написал книгу. ‘Ivan skrev en bok. *Etterpå skrev han boken enda mer.’ –Иван окреп. Потом он еще больше окреп. ‘Ivan ble sterkere. Etterpå ble han enda sterkere.’ De fleste klyngestrukturene har 3-5 komponenter De tre mest vanlige klyngestrukturene har 3 eller 4 komponenter

25 Laura A. Janda Bergen 200625 Konklusjoner: Klyngemodellen beskriver aspektforholdene mer nøyaktig enn “parmodellen”. Klyngestrukturer er strengt definert og klart motivert av tre metaforer. Både lingvister og pedagoger kan beskrive aspektforhold ved hjelp av verbklynger.