Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Kort om mål og fremdrift.

Presentasjon om: "Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Kort om mål og fremdrift."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Kort om mål og fremdrift

2 Delmål i forprosjektet Delmål 1: Utvikle samarbeid, læring og oppfølging i mobiliserings- og prosjektarbeid i små samfunn. Delmål 2: Utvikle modeller for bruk av fjernarbeid i småsamfunn i Troms (stedsuavhengige arbeidsplasser).

3 Fremdrift Mars: Søknad via fylkeskommunen August: Tilsagn fra KRD Etablering av prosjektorganisasjon, og avklaring av roller og rammer. Presisering av målsetting. September: Oppstart Dokumentere/beskrive (delmål 1). Kartlegging/intervju (delmål 2) Høsten 2010: Presentasjon av resultater

4 Flere delmål i forprosjektet Bygge allianser i forskningsmiljøer (UiTø), blant politikere og opinionsdannere. Skape oppmerksomhet i media. Kartlegge nettverk, potensielle samarbeidspartnere, som kan bidra med grunnlagstall/forskning. Antyde et potensial for etablering av stedsuavhengige arbeidsplasser.

5 Kartlegging/intervju Tre fokusgrupper Arbeidstakere – behov/erfaringer Arbeidsgivere – holdninger/utfordringer Kommuner – kunnskap/motivasjon

6 Arbeidsgiver A ”En arbeidstaker som velger lokalisering selv, forblir lojal” (Om å være attraktiv som arbeidsgiver)

7 Arbeidsgiver A ”Vi har ikke møtt noen slags innsikt fra x kommune… Ikke noe som viser at de forstår hva som skal til for å tilrettelegge for våre ansatte” (Om tilrettelegging fra vertskommunen)

8 Arbeidsgiver A ”Hindringen sitter mellom ørene, for teknologien er der” (om kommunenes evne til å samarbeide regionalt)

9 Arbeidsgiver A ”Det handler om holdninger… også hos gamle direktørgubber som ser det som sin oppgave å kontrollere sine ansatte, i stedet for å ha tro på at de har et grunnleggende ønske om å gjøre en god jobb – og legge til rette for at de kan lykkes” (om arbeidsgiveres redsel for alt som er nytt)

10 Arbeidsgiver A ”Teknikken i seg selv er ikke det viktigste, men hvordan man bruker den. IKT er velegnet for styring, kontroll og overvåking, men kan dersom det legges til rette for det, bidra til mer demokratiske, åpne og desentraliserte samfunn” (om paradokser ved ny teknologi)

11 Arbeidsgiver B ”Problemet er ikke å få tak i kompetansen, men å få dem til å bli værende…” (om mørketid og kjærlighet…)

12 Arbeidsgiver B ”Vi driver et ”virtuelt prosjekt” – ansatte i min forskningsgruppe sitter alle andre steder. Dette er et brudd med normal forskningstradisjon...” (Om å utfordre sterke tradisjoner ved universitetet)

13 Arbeidstaker A ”Vi hadde et fritidshus her og trivdes veldig godt. Det va fælt å dra hjem til Tromsø når helga va over...” ”No står æ i vinduet og flire og ser på fritidsfolket kjøre hjem om søndagskveldan…” (om valget familien tok)

14 Arbeidstaker A ”Møtet med rekrutteringsteamet var også første møte med Senja Næringshage. Visste ikke at disse lokalene eksisterte. Ville ikke tenkt tanken hvis det handlet om å sitte hjemme. Man må ha et arbeidsmiljø” ”Og her i Næringshagen er jo alt ferdig, det er bare plug and play...” (om å sitte i et kontorfelleskap)

15 Arbeidstaker A ”Høyhastighets fiber er helt avgjørende, og det er overraskende stabilt og forutsigbart. Det digitale senteret er ikke avgjørende, men brukes mer og mer. Det er først og fremst kunder og verden utenfor som begynner å bli klar…” (om digitale hjelpemidler)

16 Arbeidstaker A ” Den mest åpenbare fordelen er frihetsfølelsen. Den mest åpenbare ulempen er reisinga på et ustabilt samferdselsnett, en båt som ikke går, eller er forsinket. Det må på plass, det er helt avgjørende…” (om hindre i veien)

17 Arbeidstaker B ”Nå er det lett å få et ”ja” hvis man spør om å jobbe stedsuavhengig, slik var det ikke for fem år siden…” ”I begynnelsen var det plagsomt, møtte mye motgang hos mellomledere. Grensen for å gjøre feil ble betydelig senket…” ”Krevde mye av alle, måtte bygge opp nye rutiner… Mye nybrottsarbeid, for både meg og sjefen min…” (om erfaringene de første årene)

18 Arbeidstaker B ”Det viktigste er faktisk ikke fiberen, men stabil strømforsyning. Jeg trenger en stabil linje…” (om viktige hjelpemidler)

19 Arbeidstaker B ”Dyrøy kommune har gjort det greit å ha hjemmekontor på bygda. Holder ordføreren personlig ansvarlig for at det er kommet fiber i veggen. Stemte på ham, selv om jeg er venstremann…” (om mottakelsen i Dyrøy)

20 Arbeidstaker B ”Dyrøy har skjønt det. Man må få akademikerne ut på bygda. Det er bedre å hive en million etter en akademiker, enn en bonde. Akademikeren vil skape arbeidsplasser og generere inntekter til primær- og sekundærindustrien…” (om bruk av innovasjonsmidler)

21 Kommune A ”Det er muligheter for samarbeid mellom kommunene i form av større spesialisering. Slik kan man lettere vedlikeholde sin faglige kompetanse... Men det sitter langt inne. Tradisjonen tilsier at kommunene er redd for å gjøre endringer som skaper arbeidsplasser andre steder. Men det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig…” (om kommunenes evne til selv å tenke stedsuavhengige arbeidsplasser)

22 Kommune A ”Kan man tenke seg en oppmyking av den klassiske arbeidsgiver/arbeidstaker-modellen? Det nåværende avtaleverket baserer seg på at man oppholder seg på samme sted. Man er ikke rustet til å takle de nye utfordringene…” (om rammer som ikke passer)

23 Kommune A ”Kan man se for seg flere virkemidler; flyttegodtgjørelse, lettelser for arbeidsgiver, for eksempel slippe å holde kontor (overføre de kostnadene til mottakerstedet), lettelser i arbeidsgiveravgift?” (om incentiver)

24 Kommune B ”Vi mangler lokaler for næringsdrivende som ønsker kontorfellesskap. Kommer det noen og spør, må vi sette spaden i jorda…” (om å være frampå - eller ligge bakpå)