Bruk av klimapåstander i markedsføringen Bjørn Erik Thon.

Presentasjon om: "Bruk av klimapåstander i markedsføringen Bjørn Erik Thon."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bruk av klimapåstander i markedsføringen Bjørn Erik Thon

2 Forbrukerombudets rolle Forvaltningsorgan - tilsynsmyndighet Markedsføringsloven - Markedsføring -Avtalevilkår i standardkontrakter Sanksjonssystem -Forbudsvedtak av FO og/eller Markedsrådet -Tvangsgebyr ved brudd på vedtak Forbrukerombudet vs. Forbrukerrådet

3 Forbrukerombudets miljøstrategi Proaktivt arbeid –Nasjonale retningslinjer –Nordiske retningslinjer –Behandling av enkeltsaker Vi var godt forberedt når miljøbølgen skylte inn over oss Villedende bruk av miljøpåstander er et høyt prioritert område

4 Hvorfor er FO opptatt av miljø- og klimapåstander? Klimaendringene har for alvor satt miljøet på dagsorden Økt fokus og etterspørsel blant forbrukerne, næringsdrivende og media Miljø og klima selger! Grønnvasking Positivt med fokus på annet enn pris, men miljø- og klimaegenskapene skal ikke overdrives og ikke villede Forbrukerne etterspør informasjon FO er opptatt av at forbrukerne får nøytral og riktig informasjon gjennom markedsføringen

5 Hva er gjort på miljøområdet? Inflasjon i bruk av miljøpåstander –Bil, energi Større opprydningsaksjon innen flere bransjer førte til markert forbedring Vi har sett et skift i retning bruk av klimapåstander, og særlig bruk av begreper som klimanøytral, klimabalansert og karbonøytral

6 Bruk av klimapåstander som klimanøytral Vi har grovt sett tre veier å gå: –Forby bruk av slike begreper –Stille strenge krav og kriterier for bruk –Akseptere bruk av andre begreper a la lavkarbon eller Godt CO2-valg

7 Alternativ 1 – forbud mot bruk av klimanøytral og lignende Å tillate bruk er avlat – burde i utgangspunktet ikke sluppet ut klimagasser Vanskelig å dokumentere for bedriftene Vanskelig å forstå for forbrukerne Gjør dette det villedende å bruke begrepet? Frivillig kvotekjøp. Forbud passiviserer bedriftene Hvordan skal forbrukerne orientere seg når ingen begreper kan brukes? Er et innarbeidet politisk begrep – FN, regjeringen og lignende

8 Alternativ 2 – kan brukes, men med strenge kriterier Dersom klimanøytralite t er umulig å dokumentere, er det villedende selv med kriterier Hvordan skal kriteriene følges opp og kontrolleres? Gulrot fremfor pisk – motivasjon! Kan skape klarhet for forbrukene – kan sjekke hva bedriftene gjør Strenge kriterier skjerper

9 Alternativ 3 – andre begreper som lavkarbon eller Godt Co2-valg Vil være vanskelig å gi kriterier – kan være alt og ingenting Vanskelig for forbrukerne å velge riktig ut fra et slikt begrep Lite fengende? Er så vagt at det skal mye til for at de villeder forbrukerne Mange kan trolig bruke det – noe som jo er proble- matisk

10 Mulige kriterier – alternativ 2 Enkelte bransjer utelukkes fra å bruke begrepet? Hvordan beregne utslippene? Plan for reduksjon av egne utslipp –I forhold til hva? Hva er år null? –Over hvor mange år? –Hvor mye? –Årlig innskjerping

11 Mulige kriterier – alternativ 2 Verifisering av utslippsberegningen, utslippsreduksjonsplanen oa? Kompensere gjennom kvotekjøp, men for en begrenset andel? – skal det tillates kjøp av kvoter for 90% av forurensingen? Hvilke kvoter – FN/Gullstandar? Forklarende undertekst / konkretisering av hvor stor andel egne utslipp man reduserer og hvor store kvoter man kjøper

12 Hva nå? Finanskrisen tar slutt og miljø og klima vil igjen få overskriftene Vi ønsker samarbeid om bruk av klimapåstander i markedsføringen Vi ønsker innspill fra dere om i hvilken retning vi skal gå