Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Flerkulturelle møteplasser

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Flerkulturelle møteplasser"— Utskrift av presentasjonen:

1 Flerkulturelle møteplasser
Bakgrunnsdata om eldre fra ikke-vestlige minoriteter i Oslo Presentasjon av prosjekt Lokale møtesteder for eldre fra etniske minoriteter

2 Omsorgstjenester til eldre fra ikke-vestlige minoriteter – politiske dokumenter
Bystyresak 202/2004 Eldre med minoritetsbakgrunn Hvordan bør kommunens tjenestetilbud tilpasses eldre med minoritetsbakgrunn? Oppdrag til Helse- og velferdsetaten Opprette kompetanseenhet overfor enheter som driver tjenesteyting overfor målgruppen Innhente kunnskap fra inn- og utland, initiere forskning Vurdere behov for særtiltak Informasjon på flere språk

3 Omsorgstjenester til eldre fra ikke-vestlige minoriteter
Kunnskapsbasert nettside, innvandrere Deltagelse i europeisk nettverk for flerkulturell eldreomsorg ENIEC Storbyprosjekt POEEM utføres av NOVA, som sammenstiller forskning og data om eldre ikke-vestlige minoriteter i storbyene samt erfaringer fra ulike fokusgrupper i tjeneste-apparatet. Skal gi underlag for videre formidling av kunnskap. IMDi-finansiert prosjekt ”Lokale møtesteder for eldre med minoritetsetnisk bakgrunn”

4 Tabell 5 Eldre fra ikke-vestlige minoriteter 2006 Gamle Oslo 2 307 217
Bydeler Alle 67+ Etn.min. 67 + % av 67+ Alle 50+ Etn.min. 50+ % av 50+ Gamle Oslo 2 307 217 9 7 124 1 260 17 Grünerløkka 2 684 174 6 7 494 1 063 13 Sagene 2 680 135 5 6 785 712 10 St. Hanshaugen 2 301 78 3 6 066 366 Frogner 5 469 146 14 199 630 4 Ullern 4 057 67 2 10 197 318 Vestre Aker 5 186 105 14 060 438 Nordre Aker 5 303 63 1 12 808 281 Bjerke 3 366 118 7 441 713 Grorud 3 167 153 7 501 870 11 Stovner 3 080 183 9 194 1 155 Alna 5 015 297 13 667 1 919 Østensjø 7 769 155 14 728 743 Nordstrand 6 752 107 15 152 462 Søndre Nordstrand 1 677 204 12 7 330 1 531 20 Sentrum og Marka 219 810 40 I alt 61 032 2 211 154 556 12 501 8 Kilde: Befolkningen etter bakgrunn, bydel og aldersgrupper , Statistisk sentralbyrå. (etniske minoriteter omfatter 1. og 2. generasjons innvandrere)

5 Eldre fra ikke-vestlige land som bodde i sykehjem 2006
54 sykehjem i Oslo 41 personer, 4 korttid fra ikke-vestlige minoriteter 21 sykehjem hadde beboere fra ikke-vestlige minoriteter Kantarellen (7), Grünerløkka (4) og Akerselva (4) hadde flest beboere. 15 sykehjem hadde ikke hatt noen beboer fra etniske minoriteter Flest kom fra Pakistan (8), Vietnam (5), Somalia (3), Tyrkia (3) og Bosnia-Herzegovina (3)

6 Eldre fra ikke-vestlige land som mottar hjemmetjenester 2007
Hjemmesykepleie Antall brukere < 10 brukere 10-20 brukere > 20 brukere Antall bydeler 5 7 3 Flest i Gamle Oslo (54), Grünerløkka (25), Alna (25) brukere Praktisk bistand Antall brukere < 10 brukere 10-20 brukere > 20 brukere Antall bydeler 10 4 1 Flest i Gamle Oslo (24), Grünerløkka (17), Stovner (14) brukere

7 Eldre fra ikke-vestlige land som mottar hjemmetjenester 2007
Opprinnelsesland Hjemmesykepleie Praktisk bistand Pakistan 45 21 Vietnam, Sri Lanka/India/ andre asiatiske land 44 20 Marokko/Etiopia/ andre afrikanske land 18 6 Iran/Irak 15 Somalia 8 4

8

9 Lokale møtesteder for eldre fra etniske minoriteter
Prosjekt etablert i 2006 og videreført i 2007, ny søknad for 2008 Statusrapport Lokale møtesteder for eldre fra etniske minoriteter 2006 Nettverk med bydelene Alna, Gamle Oslo, Grünerløkka, Stovner og Søndre Nordstrand samt møtesteder ved Gamle Oslo flerkulturelle eldresenter, Grünerløkka eldresenter, Furuset seniorsenter og møtested i Stovner og i Søndre Nordstrand. Koordinator i Helse- og velferdsetaten. Det er etablert to nye møtesteder i 2006 – ved Furuset seniorsenter og i Stovner. Bydel Søndre Nordstrand planlegger et nytt møtested.

10 Mål for møtestedene Opprette sosiale nettverk for kvinner 55+ fra ikke-vestlige minoriteter Gi kunnskap om og skape tillit til det offentlige tjeneste-tilbudet. Gi kunnskap om mestring av livsstilsrelaterte sykdommer Stimulere til økt kunnskap i det norske språket Gjøre deltagerne bedre kjent med det norske samfunnet og norske tradisjoner for opplevelse av trygghet og mestring i hverdagen Stimulere til utvikling av egne ferdigheter for økt selvtillit På sikt bli kjent med norske besøkere og andre på det nye møtestedet. Eldre 67+ fra ikke-vestlige minoriteter omfatter ca personer, 4 % 55+ omfatter ca. 12 500 personer, 8 % Derfor økende etterspørsel for tiltak for målgruppen. Situasjonen til mange kvinner med ikke-vestlig bakgrunn lever ofte i storfamilie og tar seg av husholdsarbeid, pass av barnebarn og pleie av nærstående. Kommer sjelden utenfor hjemmet. Har ikke tradisjon for å gå ut på kafé for å treffe venner eller å gå på møter alene på kveldstid. har ikke lært norsk godt nok, har problemer med å klare seg selvstendig i møte med andre som snakker norsk, både privat og ved møter med offentlige tjenester. er lite kjent med Oslo og Norge som helhet, gir opplevelse av usikkerhet og utrygghet Liten kjennskap til offentlige tjenester og møter ofte offentlige tilbud med mistenksomhet. sliter med uhelse. Langt halvparten av kvinnelige innvandrere over 45 år vurderer helsen som dårlig mot 1 av 3 kvinner i majoritetsbefolkningen (Levekår på vandring. Velstand og marginalisering i Oslo Fafo 2007). Vanlige helseproblemer er diabetes II og hjerte-kar sykdommer. Psykiske uhelse er ikke uvanlig. Tiltak for kvinner fra etniske er et satsingsområde i Folkehelseplanen for Oslo ­ I et nytt land hvor en opplever mangel på kunnskap og utilstrekkelighet leder ofte til manglende selvtillit. En måte å få økt selvtillit er å utvikle ferdigheter som en er god på. Ved et av møtestedene utvikler kvinnene sin ferdighet i å sy tradisjonelle klær samtidig som de lær ut kunnskapen til andre.

11

12 Modell Chambre separé Erfaringer fra Grünerløkka eldresenter og Gamle Oslo flerkulturelle senter har utviklet en fremgangsrik modell for organisering av nye møtesteder. Konflikter i starten mellom ulike kulturgrupper utviklet nye strategier. Gruppene viste seg å fungere bedre i egne separerte rom. Etter hvert ble det oppnådd en form for integrering gjennom at de ulike brukerne ble vant til å møte hverandre i fellesarealene. Nå reiser brukere fra ulike grupper sammen på tur og fester blir feiret i fellesskap. Modellen er blant annet brukt i Furuset seniorsenter og har gitt positive resultater på relativt kort tid. En gruppe kvinner med i hovedsak pakistansk opprinnelse benytter seg av tilbudet hver uke.

13 Erfaring fra modellen Gode ambisjoner om integrering kan ikke tres over hodet på mennesker. Integrering utvikles over tid når usikkerhet og utrygghet forsvinner og mennesker har blitt vant med hverandre og hverandres ulike tradisjoner.

14 Strategi for etablering av nye møtesteder
Rekruttering av brukere gjennom kontakter i innvandrer-miljøer, f. eks. minoritetsrådgivere, ansatte og innvandrer-organisasjoner Informasjonsmateriell på ulike språk i butikker, offentlige plasser, helsestasjon, bibliotek, internett Etablering av et nytt møtested i eget grupperom i eksiste-rende lokaler Egen gruppeleder som kan majoritetens språk Fast møtetid og møteprogram som utarbeides i samarbeid med brukerne I høst satser nettverket på en felles forelesningsserie. Møtestedene i Grünerløkka og Stovner har hatt forelesninger av leger på urdu. Hver gang har det møtt opp kvinner. Temaene er: Diabetes 2. Hjerte-kar sykdommer 3. Osteoporose 4. Kreft 5. Mage og tarm sykdommer Våren 2008 vil de øvrige møtestedene følge opp med forelesninger i Det vil også bli forelesninger om ernæring og kosthold.

15 Videre arbeid - utfordringer og lyspunkter
Utvikling av fungerende møtesteder er et langsomt og møysommelig arbeid. Nettverket støtter og gir inspirasjon til nye tiltak. Det må også arbeides med norske brukere når det gjelder holdninger til nye brukere. Noen eldresentre er åpne for nye brukergrupper, andre viser til regler om aldersgrense og lokalbrist som hindringer for bruk. Nye tilbud utvikles. Bydel Bjerke planlegger et nytt møtested for eldre ikke-vestlige minoritetskvinner i sitt nye nærmiljøsenter. FORAS samarbeider med eldresenteret. Grünerløkka eldresenter er nå 10 år og eldresenteret har fått en flerkulturell profil. I høst er det etablert en tyrkisk kvinnegruppe Nettverket vil søke kontakt med innvandrerorganisasjoner for videre utvikling av møtestedene.

16


Laste ned ppt "Flerkulturelle møteplasser"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google