Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samtale 3.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samtale 3."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samtale 3

2 Forberedelse for deg som skal utføre samtalen
Les prinsippene for oppfølging Se igjennom endringsstadier – hvor er din familie Endringsstadier – viktig å tenke på hvilken strategi du har for samtalen, er dine mål det samme som familiens? Kopier ambivalensskjema

3 Denne samtalen inneholder
Fokus på familiens ressurser Helse som en helhet Tips til kosthold Tips til handling i butikken Vurdering av veien videre – involvere andre faggrupper eller barnehage/skole/SFO Det er viktig å trekke fram familiens ressurser regelmessig – det er viktig å føle at man er flink til noe for å ha motivasjon til å gjøre endringer Helse som helhet handler også om dette. Det kan bli mye fokus på det man ikke får til i aktivitet og kosthold, prøv å balanser det med alt det riktige man gjør for å ta vare på egen helse. Røyker du ikke, så er du jammen flink! Dette visualiseres gjennom bruk av helsesirkelen. Evaluer stadig hvilket endringsstadie familien er i og rett fokus på dette (se endringsstadier), husk at forskjellige familiemedlemmer kan være på forskjellige endringsstadier!

4 Målet fra sist Hvordan gikk det målet satt sist?
Har det skjedd noen positive endringer? Målet Husk at det å ikke nå målet også er en viktig erfaring – hvorfor fikk vi det ikke til? Hindringer. Ikke sammen om endringene, for stort mål, ikke målbart, hverdagen tok oss osv

5 Sunn=slank Helse synes ikke nødvendigvis utenpå!
Sunnhet består av mer enn kosthold Sunn mat er ikke det samme som slankekost

6 Helse – en helhet Helse handler om Hva du har fått utdelt fra starten
Egen innstilling og forventning Livsstil Det du har fått udelt – vit hva du har og gjør det beste ut av det Jeg er bra og jeg forventer ikke det som er umulig

7 Livsstil Hvis du hadde fått utdelt denne? Ville du puttet noe annet enn bensin i den? Ville du latt den stå i ro uten å forvisse deg om at alle delene var i god orden? Tenk at dette er barnet ditt eller din egen kropp – hvorfor ville vi behandlet bilen bedre?

8 Livsstil - vaner Tobakk Alkohol Kosthold Fysisk aktivitet Stress/hvile
Selv verdi Tobakk – den viktigste enkeltfaktorenfor sykdom og for tidlig død. Tenker du at du er alene om tobakken – tenk igjennom hvordan det påvirke resten av familien (ikke kunne delta på aktiviteter, lukt, holdning om at du ikke bryr deg om deg selv og kroppen din) hva med kommende sykdommer – de ser at du har det vondt? Maktesløshet i å ikke kunne hjelpe og se på at du ødelegger for deg selv. Vaner i hjemmet og tilgjengelig tobakk er den viktigste årsaken til at barn begynner å røyke, dess tidligere dess større forbruk og vanskeligere å slutte. Samme gjelder for alkohol, vi vet at dess tidligere de begynner, dess større blir det generelle forbruket. Holdninger og tilgjengelighet i hjemmet er det som utsetter starten. Vet også at dess eldre de er, dess mer kontroll er det, dumme ting i fylla. Ett glass vin om dagen 1 dl – kan ikke samles opp! All alkohol inneholder sukker. Av de sju viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer i Europa er fem relatert til kosthold. Hjerte- og karsykdommer og kreft forårsaker hver henholdsvis ca. 40 prosent og 25 prosent av alle dødsfall i Norge. Forekomsten av overvekt og diabetes type 2 øker. Omtrent prosent av de voksne er nå fete. En stor del av befolkningen behandles for høyt blodtrykk og høye blodfett-verdier.Verdens helseorganisasjon (WHO) har anslått at: - 80 prosent av forekomsten av hjerteinfarkt - 90 prosent av diabetes type prosent av forekomsten av kreft kan forebygges med bedre kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykestopp.

9 helsesirkelen Punkt å sette på Tobakk Alkohol Kosthold drikke Søvn
Stress Aktivitet Eget valg Poenget med dette er å få kosthold/vekt inn i et større perspektiv, synliggjøre hva familien også får til og hvor det er mest å hente. Forklar hvordan man bruker helsesirkelen – denne gangen bruker vi disse områdene, man kan ellers velge hva som helst. Alle i familien lager hver sin. Sparer på den og viser til hverandre. Målet med oppgaven, er å vise at helse er en helhet, det er viktig å se hva man også er flinkt til, ikke bare fokusere på hva man ikke får til. Det er også en visuell måte å vurdere fremgang og endring, spar på denne og gjør det igjen om noen måneder. Selvopplevd helse er en viktig indikator på reell helse

10 Kartlegging Kosthold Nye mat- og drikkevaner med redusert energiinntak. Kartlegging Måltidsrytme (hoved- og mellommåltider) Matvarevalg Innkjøpsplanlegging i familien Antall porsjoner og porsjonsstørrelser (sammenlign med foreldre, spises alt opp?) Kos (godteri, kaker, sjokolade, kjeks, chips) Drikke; type og mengde (OBS alkohol for ungdom) Måltider (inntas de samlet eller individuelt, foran TV, ved spisebord eller kjøkkenbord?) Brukes mat som belønning/trøst? Vurdering av kresenhet (ensidig kost?)

11 Endring i kosthold Nøkkelråd for kostholdet
spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig, 5 om dagen velg kokte eller bakte poteter fremfor chips og pommes frites spis grove korn- og brødvarer spis mer fisk – både som pålegg og middag velg magre kjøtt- og meieriprodukter velg myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør kutt ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godteri vær varsom med salt vann er den beste tørstedrikk Er dette helseidealet, er det oppnålig for oss? Hva får vi til allerede? Det er store endringer allerede i samfunnet – for eksempel så spiser nordmenn mye mer grønnsaker og frukt enn for ti år siden, og vi drikker mye mindre brus. Videre kommer litt mer info om sukker og grønnsaker, enkle endringer kan gjøre stor forskjell. Er det annet dere vil ta opp så ta utgangspunkt i nøkkelrådene

12 Sukker Sukkerforbruket har gått ned, men fremdeles kommer halvparten av energiinntaket vårt fra tilsatt sukker (altså ikke naturlig tilstede) Hovedkildene er brus, saft og godteri/kaker/kjeks Brus og saft, ta med flaske cola og sukkerbiter, la ungene ta frem så mange sukkerbiter de tror det er i en cola. Riktig svar : 25 Vi skal ikke kutte i frukt eller annet der sukker er en naturlig del. Men de matvarene som kroppen ikke har noe behov for – brus, saft osv Det er en del forskning nå på sukker i drikke, man tror at dette sukkeret taes opp og lagres raskere som fett, det er også et sukker som ikke metter, altså kan vi få i oss større mengder, og søte drikker kan også gjøre deg mer tørst – altså du drikker mer. Det forskes også på sukkerholdige drikker og avhengighet (rush, kick, søvnig, humørsvingninger) Sukker/syre i drikke er også en av hovedårsakene til karies, - stadige slurker gjør at tennene stadig svømmer i det og svekkes. Skal du ha med flaske så fyll på vann da drikker man når man er tørst og ikke for underholdning eller kos. Juice passer best til et måltid, en gang om dagen holder. Velg juice og ikke nektar. Syltetøy er ikke frukt – velg vanlig frukt eller fruktmos uten tilsatt sukker Saft – bruker dere mye saft så forsøk å endre type (light), eller gradvis nedtrapping f.eks ett glass til middag, etter dette er det vann. Saft er heller ikke frukt! Godteri/kaker/kjeks – har du det hjemme blir det spist – ikke kjøp det inn før det skal spises dvs til fest/spesiell anledning. Vafler/boller er også kaker.

13 Frukt og grønnsaker 5 om dagen – 3 porsjoner grønnsaker og 2 frukt
Hva er en porsjon? Forslag til å dekke et dagsbehov 1 juice, en frukt med lunsjen og grønnsaker på skiva, to grønnsaker til middag, en frukt til mellommåltid/kvelds Hvis tid, ha med grønnsaker og frukt og få barn/voksne til å velge ut et dagsbehov for en voksen/barn. Porsjon er omtrent størrelsen på en hånd. Barnets hånd er mindre – porsjonen er mindre

14 Handle tips Bruk de hjelpemidlene som er der!
Vi er vanedyr, også i butikken. Det kan virke vanskelig å finne frem – man ikke lese og sammenlikne alle innholdsfortegnelser. Bruk derfor de hjelpemidlene som fins! Nøkkelhullet kan hjelpe deg å finne det litt sunnere alternativet. Fint utgangspunkt om du vil sammenlikne matvarer også. Brødmerkingen – det er anbefalt å bruke brød som har grovhet 3 eller 4. Grovere brød metter lengre og bedre, minsker lysten til å småspise. Begynn der! – Videre kan du vurdere en type hverdagsmat – for eksempel et pålegg – går det an å bytte med noe som er litt sunnere?se eksempelet i samtale 1. Er det ett pålegg som bør begrenses – ikke forby det, men finn regler for begrensing, utvid disse gradvis. Argumentet hjemme er at det er sunnere for alle – dvs det skal være det samme pålegget for alle i familien!

15 Handle tips Innholdsfortegnelser
GDA - Guideline Daily Amounts, Retningslinjer for daglig mengde. Det det er mest av kommer først – ofte vann eller sukker… GDA – en lettere måte å lese på – prosent av det du trenger i ditt daglige inntak – Hvis en vare inneholder 40% av det du har behov for av salt – da er det ganske salt… - per porsjon/pakke Gjør det lettere å sammenlikne varer – f.eks frokostblandinger

16 Handle tips Forvirrende hjelp? Redusert sukker/fett
Ikke tilsatt sukker Redusert – i forhold til hva? Andre matvarer som er mye mer usunt? Ikke tilsatt sukker – tilsatt noe annet? Andre navn på sukkerarter brukt i stedet, men det er fremdeles sukker Søtningsmidler, Fortykningsmidler for å redusere fett/sukker – nugatti max – lettfordøyelig stivelse er også sukker Søtmat – er søtmat uansett om det er redusert eller ikke. Sjokomelk med redusert sukker er uansett sjokomelk – kroppen har behov for melk ikke sjoko. Trenger ikke kutte ut – men er ikke hverdagsmat. Syltetøy er syltetøy – selv om det er redusert sukker bør den ikke spises oftere

17 Er det dyrt å være sunn? Muffin 10 kr Eple 5 kr
Hva sammenlikner du med? Hver person i Norge bruker ca 1500 kr på godteri/chips i året, kan vi kutte av dette kan vi gi oss selv råd til å kjøpe noe annet?

18 Er det dyrt å være sunn? Honni korn ca 30 kr Havre fras ca 30 kr
Det går an å finne et sunnere alternativ uten å øke matbudsjettet alt for mye. Det kommer an på hva du sammenlikner! Hva ser vi oss råd til å kjøpe?

19 Er det dyrt å være sunn? Brus 5-10 kr Vann 0 kr
Brus og vann fra springen

20 Er det dyrt å være sunn? Mager pølse ca 40 kr Vanlig pølse ca 35 kr
Magre kjøttprodukt er dyrere – ja. Men det er jo logisk – det er mer kjøtt i dem! Ellers betaler vi for vann, stivelse og fett. I blandingsprodukt er det også blandinger, er du opptatt av dette kan det være sunnere å velge rent kjøtt – da spiser man også mindre porsjoner. Velger du renere kjøttpodukter – dvs skinkebiff i stedet for pølser – så kan du spise mer før du får i deg like mange kalorier

21 Sett mål for neste gang Målet bør omhandle kosthold
Bruk ambivalens/beslutnings skjema Familiens ønsker for tema neste gang? Vurder behov for samarbeid med andre fagpersoner, evt. Ansvarsgruppe og individuell plan Ambivalenskjema Denne kan brukes for hvert mål, for å vurdere om det er et oppnåelig mål, og finne motivasjonsfaktorer for å opprettholde vanen. Hva er tema neste gang? Revurder henvisning til lege, fysio eller aktivitetsgruppe. Hva med et møte med SFO, skole eller barnehage for å dele de erfaringene dere har gjort og fa dem til å fokusere på det samme.


Laste ned ppt "Samtale 3."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google