Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

If you really want to learn, don’t grow up. Only children and adults who can think like children receive or examine new ideas without fear. Dersom du.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "If you really want to learn, don’t grow up. Only children and adults who can think like children receive or examine new ideas without fear. Dersom du."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 If you really want to learn, don’t grow up. Only children and adults who can think like children receive or examine new ideas without fear. Dersom du virkelig ønsker å lære, - bli ikke voksen. Bare barn og voksne som klarer å tenke som barn tar imot og prøver ut nye ideer uten frykt. Mike Scaddan from ’Learn, think & live’.

3 Vi vet alle innerst inne, at blant de billioner av barn som har blitt født til nå, er ingen barn like. Det bør derfor ikke være vanskelig å forstå at disse barna vil lære på forskjellig måte.

4 MÅLET FOR SKOLEN VÅR MÅ VÆRE: ’Ein skule midt i livet’ (Vinje) glade barn lærelystne barn barn med tro på seg selv og lyst til å møte livet barn med sosial kompetanse barn med gode basis ferdigheter og kunnskaper på mange områder Ingen barn skal gå ut av Røyse skole med dårlig selvverdsfølelse.

5 For å få dette til i år 2001, må kanskje skolen være litt annerledes enn da du og/eller dine foreldre gikk på skolen. Mye er annerledes ’rundt’ barna i dag. Det er mye de skal være med på av andre aktiviteter. Foreldrene er mer opptatt, både i jobb og i forhold til egne aktiviteter. I tillegg til hobbyer etc. engasjerer TV, dataspill etc. på fritiden. Press på skolen. Press hjemme.

6 Den tradisjonelle skolen har skapt og skaper: Mange ’skoletapere’ (Jeg kan ikke lære) Vi lar BARN hver dag gå til denne skolen og vite i forkant at de vil møte en masse oppgaver de ikke kan mestre. Konsentrasjonsproblemer, aggressivitet, vold etc. Mange ’underytere’ Mobbing Matematikkunnskapene blir dårligere og dårligere Lese –og skriveproblemene øker Nivåsenkning

7 Hvorfor settes det ikke spørsmålstegn ved hva man gjør galt i denne skolen? Hvorfor måles alt nytt opp mot en skole som ikke har holdt mål? Hvorfor ser man ikke i stedet på hvorfor det går så galt som det gjør og har gjort i årevis og retter på det? Selv foreldre som selv har hatt det vondt i denne skolen betrakter den som den eneste rette i det øyeblikket noen prøver å gjøre noe med den, og det representerer en ’fare’ for dagens barn.

8 Klasseinndeling: Vi må ha klasser, for det er trygt for barn. HVEM sier at klasseinndeling er så trygt for barn? HVORFOR er i så fall klasseinndeling så trygt for barn? Er det kanskje bare voksne som tror klasseinndeling er så trygt for barn fordi vi selv gikk i en klasse?

9 Hva er det som skaper trygghet? Å ha faste voksne. Å ha kjente rammer/regler i forhold til sosiale ferdigheter. Å kunne bevege seg - møte nye utfordringer og ’verdener’ De mest utrygge barna er ofte – de som ikke har fått lov til å ’bevege’ seg for mye. Alt ukjent blir da så utrygt. (Å ikke være i klassen f. eks.) – de som ikke har hatt rammer/regler å forholde seg til blir utrygge (urolige, kranglete….) Tryggere da vi åpnet opp

10 Klasseinndeling har skapt og skaper: Underytere og skoletapere Krig mellom klasser Utrygghet i forhold til de fra andre klasser, spesielt de som er eldre. Er du tidlig ’stigmatisert’ i en klasse, blir du det ofte for resten av skoletiden, fordi du må fortsette å være i denne klassen. ’Alle’ ser deg dersom du helst vil være sammen med de som er litt yngre.

11 Avvik fra klasseinndeling – hvorfor? Ingen pedagogisk begrunnelse for å dele barn inn i klasser etter året de er født. (praktisk, økonomisk) La skolen bli mer lik det som er naturlig i familien og samfunnet for øvrig, ved at mennesker i forskjellige aldre jobber sammen og lærer i forskjellig tempo. Unngå at noen blir skoletapere på grunn av fødselsåret. (inndeling i klasser – fagplandelen – tilpasset opplæring) Gi teoretisk flinke elever en bedre sjanse til utvikling. Gi alle barn sjansen til å oppleve gleden ved å lære, ikke bare oppleve stress, frustrasjoner og vonde følelser rundt det. Økt trygghet – bedre kjent med andre i forskjellig aldre. Godt for elever som helst vil leike med/ jobbe sammen med noen som er yngre enn seg.

12 Unngå for fremtiden at læring knyttes til alder. Det er helt unaturlig, og det skaper mye vondt for mange barn og unge. Det er naturlig at små barn lærer å gå og snakke og utvikle seg på andre måter i forskjellig alder, men den dagen man begynner på skolen, skal alle være like.

13 Fullriggaren Malevik –450 elever – tre ganger Røyse skole –Elevene delt inn i 4 ’kanaler’ med barn fra –Hver kanal delt inn i 4 båter –Alle voksne som tilhørte en kanal hadde ansvaret for alle elevene i den kanalen. –’Vandring’ mellom båtene Alle 6 – åringene ut 1 time hver dag. Læring av hverandre – flytte oppover (gangetabell) –Rolig, pent, ikke hærverk –1 – 10 skole –Kunnskapsnivået Blir barna utrygge når de ikke er i samme gruppen hele veien?

14 Tiltak skoleåret 2001/2002: Elevene i 1. – 3. klasse deles i 5 basisgrupper på tvers av årstrinn. Elevene i 4., 5. og 7. klasse deles i basisgrupper innenfor klassen. 6. klasse blir en egen basisgruppe. 4. klasse jobber mye sammen med de fem basisgruppene på årstrinn.

15 Tiltak skoleåret 2001/2002: Basisgruppene: –Sosiale enheter (ikke nye klasser) Litt forskjellig hos ’små og store’ –Individuelle planer, evaluering, kontakt med foresatte Deling – hvordan? Personalet

16 Avvik fra fagplandelen i L97 – hvorfor?

17 Nils Kristian Skarpeteig: "Vi som har jobbet i psykiatrien kjenner igjen schizofrenitrekkene i offentlig skole. I den ene enden av læreplanen fristes læreren av visjonen om den elevtilpassa skolen – i den andre utdeles rosemalte håndjern av detaljerte fagmål. Enten eleven er kort eller lang, skilpadde eller mynde måles han/hun til slutt med de samme mål, de samme eksamensoppgavene. Tilsynelatende vinner faget, men egentlig taper også det. Barnet derimot taper både på kort og på lang sikt. Da taper også faget."

18 Læringsmålene har tatt utgangspunkt i alder, fremfor interesse, evner og ikke minst modenhet.

19 L97 – forskrift – ikke en rammeplan. Består av en generell del og en fagplandel. Hvordan ble fagplandelen til? For mye – stressfaktor – passer ikke sammen med individuell tilpasning.

20 Noen barn må hver dag i år etter år gå til skolen og vite at de vil møte oppgaver de ikke mestrer. Noen barn må hver dag i år etter år få ekstratimer i det de ikke kan, - og få dette forsterket -, mens de får liten sjanse til å jobbe med noe de kan. Hva gjør dette med dem?

21 Hjernen mates av tre forskjellige detektiver: Stort Øye, Stort Øre og Hele kroppen. Vi har alle en klokke inni oss som tikker i sin egen takt (biologiske klokken)- ikke alle klarer matematikk i første time. Vi jobber best når vi har en god temperatur – indianere og eskimoer Vi jobber best når belysningen passer oss – lys / mørke

22 "Vi er på villspor i vårt stressete samfunn. Naturens opprinnelige tempo er langsomt. Du kan ikke skrike til gresset at det skal vokse fortere eller true solen til å stå opp tidligere" Suzanne Brøgger

23 Finn meg, puss meg, gi meg en sjanse til å skinne. Jon Roar Bjørkvold

24 Hva vet vi om barn og hvordan de lærer? – Motivasjon / interesse / utforsking /utprøving / lek – Kortsiktig læring / langsiktig læring Hva vet vi om trivsel og trygghet og den betydningen det har for læring? – Ingen barn kan lære noe hvis hodet er fullt av ’vanskelige ting’. Skal vi ikke ta konsekvensene av dette?

25 Utviklingstrapper i norsk, matematikk, engelsk, IKT og sosiale ferdigheter. I andre fag – jobbe med temaer. Fordype seg i forhold til interesser og anlegg. Individuelle planer - Mappeevaluering –utviklingssamtaler Felles lek og læring (fortellerstund, forming, temaer, prosjekter, gym., sang, dans, drama, uteaktiviteter etc.

26 Hjernen er en hage. Så et frø – skriv ned hva du vil så. - Jeg vil lære gangetabellen Frøet må vannes for å spire - magiske tanker – jeg tenker igjen og igjen på hvor god jeg er i gangetabellen. Gjødsel - magiske ord fra munnen ’ Jeg vil bli flink til å gange. Jeg kommer til å klare det fint’. Ugress - Ugress må fjernes- vite hva som er ugress - Skriv ned i ’hageboken’ hva som er ugress for deg. (Eks.: Prater for mye om andre ting når jeg skal trene på tabellen.) Medhjelpere - Lage arbeidsoppgaver til dem - Høre meg i gangen, lage treningsoppgaver til meg…

27 Portfolio Fullriggaren Malevik

28 Kanal 1 Portfolio Fullriggaren Malevik

29 Elev Kanal 1 Portfolio Fullriggaren Malevik

30 Elev Kanal 1 Portfolio Fullriggaren Malevik Axel Storckenfeldt ”axst”

31 Portfolio Elev Eget Kanal 1 Portfolio Fullriggaren Malevik

32 Portfolio Elev Eget Kanal 1 Portfolio Fullriggaren Malevik

33 Portfolio Elev Eget Kanal 1 Portfolio Fullriggaren Malevik Eget: eleven har all behörighet

34 Portfolio Elev Eget Kanal 1 Portfolio Fullriggaren Malevik Portfolio: eleven har endast läsbehörighet

35 Portfolio Elev Eget Kanal 1 Portfolio Fullriggaren Malevik År 1År 2År 3År 4År 5År F

36 Bild Portfolio Idrott År 1År 2År 3År 4År 5 Fritid År F ReflektionSvenskaNOMatte Elev Eget Kanal 1 Portfolio Fullriggaren Malevik

37 Bild Portfolio Idrott År 1År 2År 3År 4År 5 Fritid År F ReflektionSvenskaNOMatte Elev Eget Kanal 1 Portfolio Fullriggaren Malevik Jag heter Axel Inläsning ”Jag heter Axel”

38 Hjernebiblioteket: Bibliotekar som arkiverer. Det tar en uke å arkivere Bibliotekaren er litt glemsk og trenger hjelp til å huske og arkivere regelen Mind-mapping – hver uke

39 Utvidet dag for 1. – 4. klasse Utvide fra – fire dager i uken. Det legges ’SFO-aktiviteter’ (mer lek) inn i dagen.

40 Hvorfor ønsker vi å utvide dagen for de minste? Stressende – ønsker en roligere dag for elevene. –Vi tror stresset blir mindre ved å roe ned tempoet. –Vi kan roe ned starten av dagen. –Mer lek inn i skoledagen – avbrudd. –SFO og skole mer helhetlig. –Muligheter for å følge opp den enkelte med individuelle planer / evaluering /elevsamtaler. –Mulighetene for å legge inn andre aktiviteter (kulturskole, musikkskole, korps m.m.)? Rimeligere ordning for foreldrene. Vet ikke om vi får lønnsmidler til å starte opp fra høsten av.

41 Hvorfor utvider vi dagen når vi sier at barn er stresset i den dagen som er? Vi tror stresset skapes ved at det skal skje så mye på kort tid. De fleste i 1. – 4. klasse er allerede på skolen eller i SFO likevel i den tiden vi skisserer.

42 Lekser – også en overlevning fra ’fortiden’? Verden har forandret seg (hektisk, stress, krangling, negativt rundt det å lære) Barn er slitne, men likevel skal de ha lekser? Ikke alle voksne kan hjelpe barna, - vonde følelser. Ikke alle voksne ønsker å hjelpe barna, - mye krangel. Barn skal ha lekser for at foreldrene skal få oversikt over hva elevene gjør……… Mange barn gjør lekser i SFO. Sette av tid en kveld i uken (individuelle planer – oppfølging)

43 Arbeidsperioder – iverksettes høsten 2001 Frivillig ’utvidet dag’ for alle En åpnere skole for alle på Røyse Begynne på skolen den dagen (?) du fyller 6 Fleksibel høst-og vinterferie Fleksitid – ikke lagt inn, men det er mange som ønsker at det kommer inn.

44 Vi gjør dette fordi det skal bli et bedre læringsmiljø for de som går på Røyse skole. Barn er ulike, akkurat som voksne. Noen har anlegg som andre ikke har. Skolen kan aldri og skal aldri forsøke å gjøre dem like. Tenk på hvordan vi skal få barn til å bli glade i å lære.

45 NEW ZEALAND Langt fremme når det gjelder skoleutvikling Et godt læringsmiljø – en kjenner det når en kommer inn Positiv vinkling (strek under det som er riktig.) (Vi er for ’flinke’ til å si hva de ikke kan.) - push ups/push downs - stjerner i taket, sol i taket Barn i forskjellig aldre jobber sammen – trygt og inspirerende Individuell plan – tilrettelagt for mange nivåer Hva vil du lære Målene for den enkelte på ei tavle


Laste ned ppt "If you really want to learn, don’t grow up. Only children and adults who can think like children receive or examine new ideas without fear. Dersom du."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google