Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Elevaktiv skole. Det var i middelalderen en mann i Paris som ville vite hvor mange tenner et esel har. Han hadde hørt at det i Aten fantes en bok der.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Elevaktiv skole. Det var i middelalderen en mann i Paris som ville vite hvor mange tenner et esel har. Han hadde hørt at det i Aten fantes en bok der."— Utskrift av presentasjonen:

1 Elevaktiv skole

2 Det var i middelalderen en mann i Paris som ville vite hvor mange tenner et esel har. Han hadde hørt at det i Aten fantes en bok der man kunne finne svar på dette spørsmålet. Så fikk han tak i et esel og red på det fra Paris til Aten. Og tilbake også, for det jeg vet. (Sendt inn av Mosse Jørgensen )

3 Jeg lærte å lese og glemte å synge Jeg lærte å regne og glemte å se Jeg lærte og lærte men bare med hodet Jeg glemte å elske og leke og le Ukjent

4 "Vi er på villspor i vårt stressete samfunn. Naturens opprinnelige tempo er langsomt. Du kan ikke skrike til gresset at det skal vokse fortere eller true solen til å stå opp tidligere" Suzanne Brøgger

5 Fra et intervju med Roald Dahl: - Alle barn har en gnist i seg. Alt vi trenger er å tenne den. Fra en vitsebok: Læreren: Ole, har du lært noe denne timen? Ole: Nei, jeg har hørt på deg hele timen jeg, lærer.

6 Noe mer forfeilet enn å gi barn karakterer lar seg vanskelig finne, og systemet kan neppe føre til annet - hvis det fører til noe som helst - enn å føre barnet inn på vrangforestillinger om seg selv. (fra Axel Sandemose: "Reisen til Kjørkelvik")

7 Hvis læreren virkelig er vis, ber han ikke deg komme inn i SIN visdoms hus, men leder deg til din egen forstands dørterskel." (fra Kahlil Gibran: "Profeten")

8 IMPONERENDE INNSATS VI ER PÅ RETT VEI ELEVER JOBBER MER ELEVER TRIVES I STØRRE GRAD

9  Spennende arbeidsform som sliter mer enn arbeidet gjorde før ( Sliter hvem? Lærer? Elev ?)  Mye uro. Elevene tar ikke nok hensyn til hverandre.  Noen er henvist til klasserommet hele tiden fordi for mye tid gikk med til å virre rundt.  Etter kort tid oppdaget en at ikke alle mestret å jobbe så fritt. En gikk da over til dag-for-dag plan for noen elever.

10  Strever med holdninger i forhold til å 'yte litt ekstra'.  Vanskelig å lage ekstraoppgaver som de vil gjøre. Å motivere med at det er du som lærer hvis du gjør mer, går inn hos de færreste.  Elevene ber raskt om å få kuttet ned på arbeidsprogrammet dersom mer tid enn opprinnelig tenkt brukes til fellestid. Når elever fordyper seg, må noe av fellesoppgavene kuttes. Hva skal kuttes? Elevene vil gjerne kutte det de synes er vanskelig.

11 Disse elevene har altså gått på skolen i år og klarer fortsatt ikke ta ansvar for egen læring. Den tradisjonelle skolen har medført at de ikke får gjort noe uten å bli fortalt hva de skal gjøre, hvordan de skal gjøre det og når de skal gjøre det. Med tanke på at vi skal gjøre elevene selvstendige og forberede dem på et liv utenfor skolen, er dette skremmende.

12 Hva mener vi med elevaktiv skole? Elevaktiv skole er en skole hvor elevene i stor grad tar ansvaret for egen læringsprosess, dvs. for planleggingen, gjennomføringen, presentasjonen og evalueringen. I en elevaktiv skole vil læreren i stor grad virke som veileder for elevene, men læreren er også den som setter de ytre rammene for hvilket stoff som skal behandles/jobbes med.

13 PLANLEGGINGSFASEN Elevene skal planlegge egen arbeidsdag og egen arbeidsuke. Elevene skal lære seg å planlegge i forhold til et gitt tema. Det kreves mye trening for å få til en planleggingsprosess, og det er viktig at dere gir tid til å trene på dette.

14 EKSEMPEL: Fire til fem elever på hver gruppe.  Oppgaven er å tegne et menneske (eller noe enklere for mindre barn, som for eksempel en blomst), men hver av gruppemedlemmene skal tegne noe av mennesket på sitt ark (uten å se på de andre), og så skal det hele settes sammen til slutt. Dere sier ingen ting om planlegging.  Når alle er ferdige, ser dere først på det endelige resultatet. Deretter diskuterer dere i hel klasse hva som er viktig å gjøre før en starter (diskutere størrelse, hvordan få delene til å passe sammen etc., etc.)

15 NOEN PUNKTER TIL PLANLEGGINGEN: Det er ofte flere veier fram mot et mål/en løsning. La elevene liste opp dem vi kommer på. Hvordan skal vi velge vei? (Skal bare en bestemme?) La elevene hver for seg sette opp plusser og minuser ved hvert av veivalgene. De skal kunne forklare hvorfor de har satt det ene eller andre. Alle begrunnelsene tas med når veivalget skal tas. (Veivalget som tas bør da være det som har fått flest plusser.)

16  Når vi er enige om veien, må vi fordele oppgaver. (Alle må bidra). Hvordan fordeler vi oppgavene på best mulig måte? La elevene komme med forslag.  Vi må også tenke litt rundt tiden vi skal bruke på oppgavene.

17 EKSEMPEL - HEST  Oppgaven er 'hest' og vi tenker rundt forskjellige veier som ’fører fram til hest'.  Utseendet  Hva spiser hesten?  Hva brukes hester til? (Før og nå)  Fortellinger, dikt etc. om hest.  Etc., etc Når vi har valgt blant punktene ovenfor, må vi finne ut hva slags 'arbeidsmetode' vi skal velge for for eksempel å si noe om hestens utseende. Skal vi lage en skriftlig beskrivelse, tegne, vise bilder (som vi kanskje tar selv), vise en videofilm etc.

18  Når arbeidsmetoder er valgt, finner vi ut hvem som skal gjøre hva og kanskje også hvor lang tid han/hun får.  Deretter må elevene tenke gjennom hvordan de skal presentere det de har gjort for de andre (eller for lærer).  Etter hvert er det også viktig at elevene tenker gjennom hva de skal evaluere. Kanskje skal de noen ganger bare evaluere noe under selve prosessen, eller hva de har tilegnet seg av kunnskaper om temaet, eller det estetiske ved det de presenterer etc., etc.) Selv små elever kan bli enige om hva 'som skal telle'.

19 EKSEMPEL - JULEEVANGELIET:  Elevene sitter i grupper (eller to og to).  Be dem tenke på da vi var i kirken før jul. Hvilke to måter ble juleevangeliet presentert på der? (synge, 'skuespill').  Be dem finne fram til andre måter vi kan presentere det på (lese, vise bilder, forme etc….)  Elevene lager en liste over alle måtene.

20  Ut for hvert av punktene skal de nå liste opp alt som kreves av jobb for å få til hver enkelt av presentasjonene (synge - lære sangen/skrive den opp, spille musikk til……). Hva må gjøres, hvem skal gjøre hva, hva trenger vi for å få det til.  Snakk sammen i full klasse om hva man har kommet fram til.

21 NY ØVINGSOPPGAVE: PRESENTER DRØMMESKOLEN La elevene i grupper planlegge hvordan de vil framstille drømmeskolen for de andre. De må liste opp aktiviteter, arbeidsmåter og hvordan de vil presentere det hele til slutt.

22 ØVING I ARBEIDSMETODER 1:  Gi gruppene et tema og be dem liste opp forskjellige måter de kan løse det på/jobbe med det på. (NB! Se oppgavene i PLANLEGGINGSFASEN).  Her kan det også være greit å snakke med elevene om vanskelighetsgrad og variasjon på løsningene. Det er viktig at elever ikke alltid løser oppgaver på samme måte (ved å tegne for eksempel), eller at de alltid velger den enkleste veien. De bør bli bevisste at de bør velge noe som gir utfordringer, men som heller ikke er for vanskelige.

23 ØVING PÅ ARBEIDSMETDER 2: Gi elevene en oppgave og list samtidig opp 3-4 arbeidsmetoder. La alle elevene løse samme oppgave på to forskjellige måter. Snakk sammen etterpå om de forskjellige løsningene.

24 LÆRERENS ROLLE: I planleggingen vil elevene ofte trenge en god del veiledning. Det er viktig at læreren stiller spørsmål som får dem til 'å tenke' kreativt. Det kan være greit å trene på en del planleggingsoppgaver, uten at dere behøver å gjennomføre alle sammen. Finn enkle oppgaver for de minste. Det kan også gjerne være litt enkle oppgaver for de eldste i starten.

25 GRUPPEARBEID Definere gruppearbeid. Er gruppearbeid noe mer enn at vi sitter sammen i grupper? En kan for eksempel rollespille: A) Noen sitter i grupper, men jobber med forskjellige ting. B) En gruppe skal gjøre en oppgave sammen, men en av elevene tar styringen med en gang og bestemmer hva hver enkelt skal gjøre. C) En gruppe skal gjøre en oppgave sammen, og alle er med i diskusjonen og valgene i forhold til løsning.

26 Enkle regler kan være: Hold deg til gruppa di. Gjør ditt til at alle i gruppa får være med. Bidra med noe Snakk lavt Snakk en om gangen Lytt når en av de andre snakker. Spør dersom du ikke har forstått hva han/hun sa.

27 I et gruppearbeid er det av stor betydning at man lytter til hva andre sier. Dette trenger elevene å trene mye på. LYTTEØVING 1: Sitt 4-5 i gruppe (eller hele klassen). Dere skal snakke om et tema som det er lett å finne på noe om. En og en snakker. Når han/hun snakker, skal han/hun ta med det som ble sagt rett forut. Eksempel: Du sa at katter ikke liker hunder. Jeg sier at……

28 LYTTEØVING 2:  Grupper på 4-5. Hver av elevene har fått tildelt et nummer.  Gruppa diskuterer et bestemt tema og skal komme fram til noe som er definert av lærer. (Eksempel: Hvorfor bør gutter gjøre like mye husarbeid som jenter?)  Alle må følge godt med, for etter en stund får for eksempel alle enerne beskjed om å bytte plass og fortelle i den nye gruppa hva man kom fram til i den første.

29 ØVING 3- FORSTÅELSE:  Vi misforstår ofte det andre sier. Elevene trenger derfor trening i både lytting og å kunne spørre når de er usikre.  La en elev si noe. De andre prøver hver for seg å tenke på hva han egentlig mente. De får si etter tur hva de tror. - Jeg tror du mente at….  Eleven som uttalte noe, sier til slutt hvem som skjønte akkurat hva han/hun mente.

30 ØVING I Å FORSTÅ TEKSTER 1: Det er viktig at elevene forstår tekster de leser. De kan samarbeide om å finne fram til informasjon de trenger og lignende. Gruppene får utdelt tekster. En i gruppa leser teksten høyt, eller alle leser hver for seg. Teksten blir så tatt vekk. Alle skal hver for seg skrive ned to setninger om det de mener er det viktigste innholdet i teksten. Gruppa diskuterer setningene etter tur. Sammen kommer de så fram til en tekst som de mener gir god mening..

31 ØVING I Å FORSTÅ TEKSTER - 2: Alle elevene på gruppa får samme tekst på skjermen på datamaskinen. Elevene får en oppgave og skal i teksten på skjermen finne fram til det stedet, det avsnittet eller den setningen som sier noe om akkurat det de trenger. Det skal de klippe ut og lime inn i Word. Alle leser opp det de nå har på skjermen.

32 ØVING - SAMARBEID:  Alle på gruppa skal kunne disse 15 engelske glosene i løpet av dagen/uka. Dere velger hvordan dere vil jobbe med dette. Sjekk at alle kan dem.

33 ARBEIDSMETODER: Det er viktig at elevene etter hvert kjenner til forskjellige typer arbeidsmetoder. La det stå en oversikt over arbeidsmetoder dere har lært på tavla eller et annet sted i klasserommet. (stikkord, tegne, setninger, rebus, fortelling, intervju, spørsmål og svar, tabeller/diagram, sketsj/skuespill, mime, rim, sang, dans, forming etc., etc….).

34 GJENNOMFØRINGSFASEN: Dersom planleggingsfasen har gått greit, vil elevene nå ha en viss formening om hva de skal gjøre. De vil likevel sikkert trenge en del veiledning. Blant annet kan det være problemer med hvor de kan finne informasjon. Det er viktig at læreren stiller spørsmål som gjør at elevene 'tenker videre'.

35 1. klasse: Elevene løser gitte oppgaver i valgfri rekkefølge. ( Dette skjer av og til i løpet av minutter)* Elevene velger vanskelighetsgrad på oppgaver Elevene velger mellom forskjellige gitte måter å løse oppgaven på. Elevene vurderer det de har gjort. Elevene løser en oppgave sammen med en eller flere. (Her er ingen ting gitt i forkant). Elevene forteller de andre hva de gjorde.

36 Vurdere bruk av egen tid, evnen til å jobbe sammen med andre og ryddighet. Ingen sure fjes. Alle har lært noe. Monica Kristensen

37 2. Klasse Arbeidsprogram 1 dag pr. uke (Lærer bestemmer innhold. Elevene bestemmer rekkefølgen) * Elevene velger vanskelighetsgrad på oppgaver Elevene velger mellom forskjellige gitte måter å løse oppgaven på. Hvorfor valgte du den måten? Elevene vurderer det de har gjort. Elevene trener på å jobbe sammen to og to.

38 Elevene løser en oppgave to og to sammen. De skal snakke sammen før de velger hvordan de skal løse oppgaven. (Her er ingen ting gitt i forkant). Elevene skal fortelle de andre hva de har gjort. Oppgaven må være enkel. Eks.: Noe som viser at du er glad (Elevene kan tegne, danse, synge, smile…etc.) Lage liste over arbeidsmetoder de lærer. Utvid bruken av arbeidsprogram til 2 dager

39 3. klasse Arbeidsprogram for 1 uke. Trives med det. Lærer bestemmer oppgavene og hvordan de skal løses. * Lag en oversikt over arbeidsmetoder dere kan. Tren på å velge arbeidsmetoder. Noen ganger kan dere bare snakke om arbeidsmetodene dere ville ha valgt, uten å gjøre jobben. Velge presentasjonsform. Velge vanskelighetsgrader.

40 Trene gruppearbeid. Dette er viktig. (bidra, lytte) Utarbeide regler for gruppearbeid. Elevene vurderer egen innsats i forhold til disse reglene. Når arbeidsplanen deles ut, har lærer bestemt at enkelte oppgaver skal gjøres to og to eller flere sammen. Til en del oppgaver får elevene ikke oppgitt hvordan oppgavene skal løses. Eks:. Dere skal lære 5-gangen. Alle på gruppa skal kunne den. Eks.: Dere skal vite hva det er og kunne forklare oss om elver, fjell, daler, kyst og innsjøer. Elevene læres opp til å vurdere egen innsats.

41 4. Klasse  Klart definerte oppgaver som elevene fordeler ut på arbeidsplanen. Elevene liker denne måten å jobbe på. *  Lærer definerer i mindre og mindre grad hvordan oppgavene skal løses, bare hva elevene skal kunne noe om. (Det er elevene som skal være kreative, ikke læreren).  Lag en liste over alle arbeidsmetodene dere har lært.  Elevene trener på å velge arbeidsmetode. Eks.: Hvordan levde steinaldermenneskene i Norge? Vis/forklar resten av klassen. Hva ville du/dere ha gjort?

42  Elevene får velge hvordan de skal presentere det de har gjort.  Gruppearbeid må trenes. Utarbeid regler. La elevene vurdere sin egen innsats utfra disse reglene.  Lærer sier at enkelte oppgaver på arbeidsplanen skal to og to eller en gruppe gjøre sammen.  Elevene må vurdere egen innsats i forhold til arbeidsplanen. Hva kan jeg bli bedre på?  Elevene må trenes til å hjelpe hverandre - trene grupper med ansvar for hverandre. I løpet av denne uka skal alle på gruppa vite hva en ordklasse er.

43

44 5. Klasse  Oppgavene er lagd av lærer. Elevene fordeler dem utover i uka. *  Elevene fordeler lekser. *  Klassen strir litt med å fylle ut arbeidsplanen. De bare gyver løs på oppgavene uten å planlegge noe særlig først. *  Det er innført mer fellestid til gjennomgang av nytt stoff/klassesamtale/presentasjoner av oppgaver enn først planlagt. *

45  Elevene må få trening i å velge arbeidsmetode.  Tren elevene på oppgaver som læreren ikke har detaljbeskrevet. La elevene komme med forslag til hvordan de vil løse oppgavene.  La elevene trene på å fylle ut arbeidsplanen. Si at ingen får lov til å starte før de har fylt ut planen, og den er godkjent av lærer.  Trening av gruppearbeid (planleggingsfasen).

46  La elevene trene på å evaluere egen innsats. Lag et enkelt skjema for dette.  La elevene gruppevis evaluere oppgaver som blir presentert. Bli enige om på forhånd hva som skal evalueres. (innhold, måten en snakker på, det estetiske, i hvilken grad alle på gruppa deltar osv.)  Integrering. Se på teamer i lærebøker for klassetrinnet, eller lag temaer på tvers av fag fra L97.  Skikk og bruk - I Norge. Maile til andre land for å høre om skikker der (engelsk). Lage skuespill. Lage sanger til melodi.

47 6. Klasse  Detaljerte oppgaver *  Stoff gjennomgås for dem som vil høre på *  Ca. halvparten av timene legges ut til frie timer. *  Det er timeplanlagt en time for hvert av fagene matematikk, engelsk og norsk. *  Etter en evaluering midtveis i semesteret, ble et kvarter til i matematikk timeplanlagt, samt 20 minutter i natur og miljø.*  En har gått over til dag-for-dag plan for noen elever *

48  Elevene må trene på planleggingsprosessen. Målet er at det ikke er læreren som skal fortelle hvordan vi skal jobbe, bare hva det er vi skal lære noe om.  Lag liste over arbeidsmetoder de har lært og tren på å velge forskjellige.  Elevene må få trening i å lage oppgavene selv i forhold til et gitt tema. Deretter kommer de med forslag på hvordan de skal løse oppgaven.

49  Siden klassen sliter med en del uro, - mer enn før, er det tydeligvis noen som trenger ’jobberegler’. Klassen kan utforme disse, og elevene bør vurdere egen innsats opp mot disse. (Lag et enkelt vurderingsskjema.)  Klassen bør trene gruppearbeid og lytteøvinger. Lærer merker arbeidsoppgaver for uka som elevene skal gjøre sammen med andre.  Det er viktig at klassen trener på å plukke ut relevant stoff.

50  Kontroll av muntlig stoff: Når oppgavene gis, skal dere være klare på hva dere forventer at de skal kunne når for eksempel uka er slutt.  Dere kan sjekke med hver enkelt (hvis dere har tid), eller dere kan ha muntlig-skriftlige prøver. De som ikke leser/skriver bra, kan dere ta en muntlig prøve på. Grupper kan også ha ansvar for å sjekke hverandre.  Unngå altfor mye felles gjennomgang, fordi en del elever alltid faller utenfor. I matematikk vil de flinkeste elevene ofte skjønne hvordan de skal gjøre oppgavene selv, - hvis de trenes opp.

51 7. Klasse  Noen oppgaver blir bestemt av lærer, også hvordan de skal løses, men til de fleste oppgavene velger elevene selv løsningsmetode. *  Elevene velger ofte hvilke oppgaver de vil vise/fortelle om til andre. *  Strever med holdninger i forhold til å 'yte litt ekstra'. Vanskelig å lage ekstraoppgaver som de vil gjøre.*

52  Noen er svært kreative i sin oppgaveløsning. Andre er tradisjonelle og ønsker å bruke minst mulig tid på jobbene. *  Når elever fordyper seg, må noe av fellesoppgavene kuttes. Hva skal kuttes? Elevene vil gjerne kutte det de synes er vanskelig. Lærer prøver å kutte det elevene mestrer. Flere og flere elever forstår hva som er lurest. *  Elevene vurderer seg selv på slutten av uka. *

53  Trene på å løse oppgaver sammen. Jeg tror de trenger en del intensiv trening på gruppearbeid og planleggingsprosessen.  Lærer bør når arbeidet for uka legges fram, si at 'den og den oppgaven skal løses sammen med en eller flere andre'. Elevene må da planlegge hvor mye tid de trenger sammen og sette av dette på arbeidsplanen.  Elevene får oppgaver som de skal finne flest mulig måter de kan løse på (øke kreativiteten). På gruppa kan de gjerne også finne fram til positive og negative sider ved de forskjellige løsningsmetodene.

54  Elevene må få trening i å løse oppgaver på forskjellige måter. (Løs samme oppgave på tre forskjellige måter. Velg fra lista med arbeidsmetoder.)  Fortsette å jobbe med 'at det er du som skal lære'.  Trene seg på å trekke ut innholdet, det man trenger, og kun bruke dette. Øve sammen i grupper.

55  Elevene bør få oppgaver med forskjellig vanskelighetsgrad. ’Alle’ skal ha valgt vanskeligste alternativ minst 3 ganger i løpet av uka. Snakk med dem om alternativene.  Bli kjent med åndsverksloven og jobbe med kildekritikk

56

57 For lite tid til felles gjennomgang. Hvem sier det? Hvorfor blir det sagt? Hvordan begrunnes det?

58 Du bestemmer temaet det skal jobbes med og event. om de skal jobbe alene eller to og to/grupper. Elevene bestemmer hvordan de jobber med temaet og hvordan de vil presentere resultatet. Du gir beskjed om hva du vil at de skal kunne når uka/arbeidsperioden er over og hvordan du vil sjekke dette. Elevene finner ut hvordan de skal lære deg det du sier at de skal kunne.


Laste ned ppt "Elevaktiv skole. Det var i middelalderen en mann i Paris som ville vite hvor mange tenner et esel har. Han hadde hørt at det i Aten fantes en bok der."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google