Livsforsikringsselskapene og finanskrisen FNHs årskonferanse 2009 Bjørn Skogstad Aamo, direktør Kredittilsynet.

Presentasjon om: "Livsforsikringsselskapene og finanskrisen FNHs årskonferanse 2009 Bjørn Skogstad Aamo, direktør Kredittilsynet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Livsforsikringsselskapene og finanskrisen FNHs årskonferanse 2009 Bjørn Skogstad Aamo, direktør Kredittilsynet

2 Aksjemarkedene 1. januar 2007 – 27. mars 2009 Kilde: Reuters EcoWin

3 Rentemarkedene 1. januar 2007 – 27. mars 2009 Kilde: Reuters EcoWin

4 Bufferkapital i livsforsikringsselskapene Tallene f.o.m. 2008 baserer seg på stresstestrapporteringen, og kan avvike noe fra tidligere perioder. Bufferkapitalen 27.03.2009 er en forenklet beregning basert på utviklingen i aksjekurser og lange renter frem til 27.03, gitt porteføljesammensetningen per 31.12.2008.

5 Tilsynsmessig oppfølging av livsforsikringsselskapene - stresstester Hyppige møter. Stresstester kvartalsvis, ekstraordinær rapportering i utsatte perioder Nærmere oppfølging av selskaper med høy bufferkapitalutnyttelse. 6 inspeksjoner fra 01.08. Så langt: Hovedfokus på oppfyllelse av gjeldende lovkrav (stresstest II) Flere selskaper med høy bufferkapitalutnyttelse i 3. kvartal 2008. Tallene bedre i 4. kvartal. Statisk beregning gir en viss forverring 1. kvartal 2009. Stresstest I: Forberedelse til Solvens II og verktøy i dialog med selskapene

6 Porteføljesammensetning i livsforsikringsselskapene - kollektivporteføljen *Andre eiendeler inkluderer bl.a. utlån og fordringer til amortisert kost.

7 Netto inntekter fra investeringer i kollektivporteføljen i 2008

8 Aksjer og rentepapirer i livsforsikringsselskapene

9 Aksjeandeler i livsforsikringsselskaper i nordiske land

10 Akkumulert verdijustert kapitalavkastning i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser Indeks (1999=100)Indeks (2002=100)

11 Utvikling i lange renter og livsforsikringsselskapenes garanterte rente

12 Anslag årlig garantert rente fremover Rentekrav i gjennomsnittsporteføljen til livsforsikringsselskapene og større pensjonskasser. Inneholder kontrakter med de grunnlagsrenter som er fastsatt etter dagens maksimale grenser. Grafen viser en mulig utvikling på minstekravet til årlig realisert avkastning (%) før eventuelle buffere (tilleggsavsetninger/ kursreserve). Dette er ut fra en enkel framskrivning av forsikringsmessige avsetninger basert på innleverte stresstester pr. 31.12.08

13 Anslag årlig garantert rente fremover – alternativ grense på grunnlagsrenten i premien Rentekrav i gjennomsnittsporteføljen til livsforsikringsselskapene og større pensjonskasser. Alternativt scenario dersom den maksimale grunnlagsrente i premien framover skulle ha blitt redusert fra hhv 3,00%/ 2,75% til 2,50% fra 2009.

14 Ny forsikringsvirksomhetslov Forhåndsprising av rentegaranti gir inntjening for selskapene også i dårlige år Kollektivporteføljene hadde bokført avkastning på 1,3 % og verdijustert på – 1,4 % i 2008 Usikkert om ny lov vil gi fordeler for kundene Tilleggsavsetninger ikke lenger solidarisk Felles kursreguleringsfond for underporteføljer Økt kompleksitet med flere overskuddsmodeller og underporteføljer

15 Mulige endringer i regelverket nasjonalt KT vurderer nå enkelte bestemmelser i kapitalforvaltningsforskriften etter oppdrag fra FIN Infrastrukturinvesteringer skal vurderes (i forhold til virksomhetsloven og kapitalforvaltnings- forskriften) Behov for å vurdere det samlede regelverket med tanke på å sikre god langsiktig avkastning (herunder overskuddsreglene) - ser fram til varslet innspill fra FNH etter påske

16 Endringer i regelverket internasjonalt Solvens II – fra og med 31.12.2012. - Endringer i de kvantitative soliditetskrav mv. - herunder endringer i verdsettelse av forsikringsforpliktelser - Kapitalforvaltningsregler basert på forsvarlighetsnormer - Økt krav til styring og kontroll i selskapene - Nye krav til utøvelse av tilsyn - Foreløpig ikke nye regler om forsikringsgrupper – ny vurdering av dette etter tre år (dvs. tidligst 2016)

17 OPPSUMMERING: Forsvarlig håndtering av økt risiko (1) Norske livsforsikringsselskaper har stått overfor betydelige utfordringer som følge av finanskrisen. Det har vært en god og åpen dialog med Kredittilsynet bl.a. med møter, hyppig rapportering og bruk av tilsynets stresstester. Det er gjennomført 6 inspeksjoner i livsforsikrings- selskaper etter 01.01. 2008 Bufferkapitalen er blitt mindre enn ønskelig. Utfordringene i markedene er blitt møtt med dynamisk risikostyring, der det aldri var fare for at selskapene ikke kunne oppfylle sine forpliktelser. Redusert risiko er oppnådd ved salg av aksjer på synkende kurser og gir nå en lav aksjeandel med begrensede muligheter for høy avkastning og bygging av økt bufferkapital de nærmeste par årene.

18 OPPSUMMERING: Forsvarlig håndtering av økt risiko (2) Lave renter betyr at oppfylling av rentegarantiene gir nye utfordringer de nærmeste par år. Selskapene får hjelp ved at garantiene er gradvis synkende og ved betryggende avkastning fra eiendoms- og ”hold til forfall”-porteføljene. En dyp økonomisk nedgang vil gi risiko for nedskrivinger i eiendomsporteføljer. Behov for et ”åpent sinn” i gjennomgang av norske livselskapers rammebetingelser for å kunne møte ”Solvens II” og bedre mulighetene for høyere langsiktig avkastning.