Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vurdering og Kunnskapsløftet 1:Noen historier om vurdering 2:Vurderingsbegrepet 3:Ulike typer vurdering 4:Vurdering i Kunnskapsløftet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vurdering og Kunnskapsløftet 1:Noen historier om vurdering 2:Vurderingsbegrepet 3:Ulike typer vurdering 4:Vurdering i Kunnskapsløftet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering og Kunnskapsløftet 1:Noen historier om vurdering 2:Vurderingsbegrepet 3:Ulike typer vurdering 4:Vurdering i Kunnskapsløftet

2 1:Noen eksempler: Esseyprodusenten  ” I gymnaset skrev jeg av og til stiler for andre – en stil til T (en 4er i dag) kostet fem kroner. En stil til Mg (en 5er i dag) kostet ti. Kunsten var å skrive slik at norsklæreren ikke gjenkjente min form – altså få stilen til å ligne på det kameraten min selv kunne skrevet. Så jeg la inn noen typiske skrivefeil og uttrykk hentet fra stiler han selv hadde skrevet før.”

3 Stopp å gi ”oppmuntringskarakter”  ”Elevene skal bedømmes likt uansett skole de går på”  Statens skolinspeksjon skal rette prøver fra grunnskolen og gymnaset  Alle skoler må sende inn et utvalg prøver i fag med nasjonale tester - til sentral omretting.  Skoler som setter ”glädjebetyg” skal granskes og veiledes.   Jan Bjørklund

4 En firer må være like mye verdt over alt  ” I 30 år har han tatt imot elever fra ungdomsskolene i Bærum. Han kan raskt forutsi hvilke (elever) som vil falle en halv karakter, en hel karakter eller enda mer i løpet av Vg1.  Det er naturlig at karakterene faller når elevene begynner på videregående. Men det er et mye større problem at karakterene ikke forteller det samme ved de forskjellige skolene. En 4er må være like mye verdt uansett – både på ungdomsskolene og på videregående skole.  Leif Kristensen, studieinspektør Valler videregående skole

5 Klager på karakterer Tall fra ti fylkesmenn i 2009 viser at de fleste av elevene som klager, får medhold i sin klage på karakteren, nærmere bestemt 55 prosent. I Oslo og Akershus, som har de fleste elevklagene i landet, var det hele 73 prosent av elevene som fikk medhold etter klageprosessen, viser 2008-tallene fra Fylkesmannen. Det er en oppgang fra 2007, da 65 prosent fikk medhold. Elevorganisasjonen mener tallene viser hvor tilfeldig standpunktkarakterene blir satt.

6 2: Vurdering – begreper vi vil møte Hva skal vurderes ? Individrelatert Grupperelatert Målrelatert Prosessrelatert Produktrelatert

7 Vurdering – begreper du vil møte  Vurdering med og uten karakter  Formativ vurdering (prosess) Vurdering for læring Underveisvurdering – halvårsvurdering  Summativ vurdering (produkt) Vurdering av læring Sluttvurdering Standpunktkarakter Eksamenskarakter Hvordan vurdere?

8 Vurdering – til refleksjon  Hvorfor vurdere?  1) Utvelging og seleksjon til videre utdanning og arbeid  2) Gi elevene informasjon om egen framgang og danne grunnlag for videre læring  3) Gi lærer og institusjonen informasjon om sterke og svake sider ved utdanningen  4) Signal om hva som er sentral og viktig kunnskap innenfor et område  Fladmoe.H., Forelesning PPU 2010

9 Vurdering – til refleksjon  Vi må vite hva vi skal se etter Balanse mellom kontroll og læring – mellom det summative og det formative  Vurdering skal bidra til at du også vurderer deg selv Den forskende lærer – hjelpemidler som logg, egenskjemaer, samtaler, systematisk observasjon  Vurdering skal være utgangspunkt for dialog Informasjon til elever og foreldre  Vurdering skal fremme refleksjon Råd for videre arbeid, framtidsretting, analyse av alternativer, glir over i veiledning Fladmoe.H., Forelesning PPU 2010

10 3:Internasjonale tester på elev/skolenivå PISA (Program for International Student Assessment) - Hovedfokus: Lesing (2000); Matematikk (2003); Naturfag (2006). 15-åringer = 10. trinn. - PISA 2009 publiseres i desember 2010 –fokus lesing. - Internasjonal rangering (i og utenfor OECD) TIMSS (Trends in International Matematics and Science Study) IEA , 2003, 2007 –4. og 8. trinn - TIMSS advanced –fysikk og matematikkekspertene. VG2/3 ICCS (International Civic and Citizenship Education Study) IEA. 8. og 9. trinn - Civic ICCS åringer

11  Lesingpå 5., 8. og 9. trinn Papirprøver14.9. Like prøver for 8. og 9.  Engelskpå 5., 8. trinn Elektroniske prøver 20.9 –1.10.  Regning på 5., 8. og 9. trinn Elektroniske prøver –5.11. Samme prøve i 8. og 9.  Elever med fravær skal få muligheten til å ta prøvene seinere Nasjonale prøver

12 Klimadiagrammer (med temperatur og nedbør og temperatur for hver måned) for Hongkong, Tripoli, Edinburgh og Tomsk.

13 Oppgave til klimadiagrammet 1: Hvis du bare tar hensyn til klimaet, hvilken av de fire byene ville du helst vært i om sommeren? Begrunn svaret ditt ved å vise til nedbør og temperatur i juli. 2: Se på klimadiagrammet for Tomsk. Hva kan du forvente av nedbør og temperatur i den byen i november? A ca. -0°C og nesten 50 mm nedbør? B ca. 0 °C og ca. 20 mm nedbør? C litt under 0 °C og ca. 60 mm nedbør? D ca. -30°C og nesten 0 mm nedbør?

14 Diagnostiske prøver (kartleggingsprøver) på videregående skole  Prøvene er lagt til begynnelsen av skol eåret  De skal avdekke svikt i elevens ferdigheter  De skal legge grunnlag for tiltak/oppfølging  Høsten 2010 er det holdt kartleggingsprøver  Foreldre og elever skal holdes informert om dette

15 Situasjonsbeskrivelse og bakgrunn for stadige revisjoner  Forskere har konstatert et misforhold mellom undervisning orientert mot faglige mål og karaktersetting –og tilpasset opplæring og uformell vurdering.  Skolen har et system for elevvurdering der krav og forventninger til elevene blir diffuse og ubestemte – preget av urealistiske forventninger  Stor bruk av allmenn ros og fravær av eksplisitte faglige standarder og krav til produkt.

16 Rettferdig standpunktvurdering? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen  (Prøitz og Spord Borgen NIFU-STEP 2010) Intervjuer med 41 lærere fra 4 ungdomsskoler og 2 videregående skoler setting av standpunktkarakterer i norsk, matematikk, naturfag, kroppsøving, kunst og håndverk. Noen hovedfunn:  Standpunktkarakterer settes generelt på et bredt og variert grunnlag – men forskjellig grunnlag og stor variasjon i begge skoleslag  Prestasjoner og kunnskaper har størst betydning for standpunkt.  Detakelse gis betydning –særlig for svake elever  Forholdet mellom standpunkt som bredde i kompetansen og som sluttkompetanse bør avklares bedre

17 Fire hovedutfordringer knyttet til elevvurdering 1 Praksisendring fra grupperelatert til målrelatert vurdering 2 Praktisering av optimale objektiv og rettferdig karaktersetting 3 Praktisere skillet mellom vurdering for læring og vurdering av læring 4 Dekomponere læreplanen nakne kompetansemål. Gi kriterier/kjennetegn på vurdering.

18 4:Vurdering og kompetanse i Kunnskapsløftet Utvikle kriterier som beskriver kjennetegn på elevens kompetanse på ulike nivåer fra høy til lav En tredelt taksonomi: Kompetansenivå Kompetansekrav Lavt Reproduksjon, gjengivelse Middels Anvendelse, bruk Høyt Vurdering, analyse, drøfting

19 Sentrale momenter for vurdering i Kunnskapsløftet  Ett felles kapittel for grunnskolen og videregående opplæring  Tydelige krav til en underveisvurdering som ha læring som mål  Halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å styrke det systematiske vuderingsarbeidet  Planmessig samtale med eleven minst hvert halvår  Tydelige krav til elevens medvirkning i vuderingsarbeidet i skolen

20 Rett til vurdering (§3-1) Eleven har rett til: Underveisvurdering, Sluttvurdering Dokumentasjon av opplæringen Eleven skal være kjent med: Mål for opplæringen Hva som blir vektlagt i vurderingen Hva som er grunnlaget for vurderingen

21 Formålet med vurderingen (§ )  Formålet med vurdering i fag Fremme læring Uttrykke kompetansen til eleven Både underveis og ved avslutningen av faget (NB)  Underveis og sluttvurdering skal ses i sammenheng for å bedre opplæringen. Gjennom underveisvurdering får læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakter  Eleven skal møte og delta aktivt i undervisningen. Vurderingen skal ikke ta hensyn til elevforutsetninger

22 Karakterer i fag (§3-4)  Karakterer skal gis fra og med klassetrinn  Skala skal være fra 1-6  Bare hele karakterer skal brukes  I videregående skole er bestått opplæring karakterene fra 2-6

23 Karaktergradenes innhold  6 = fremragende kompetanse i faget  5= meget god kompetanse  4= god kompetanse  3= nokså lav kompetanse  2= lav kompetanse  2= svært lav kompetanse (ikke godkjent)

24 Melding og varsel (§3-7)  Elev og foreldre skal varsles om at eleven står i fare for å miste halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter  Melding sendes i god tid slik at eleven kan forbedre seg/skaffe seg grunnlag for vurdering

25 Sluttvurdering Del III §3-17  Sluttvurdering er standpunkt- og eksamenskarakter  Sluttvurdering kan påklages  Standpunktkarakter skal gis på bredt vurderingsgrunnlag  Eleven skal ha kjennskap til karaktergrunnlag og rektor skal forsikre seg om at grunnlag og regler er fulgt  Eksamen skal organiseres slik at eleven får vist sin kompetanse. Eksamenskarakteren uttrykker det som kommer fram til eksamen

26 Vurdering Syntese Analyse Anvendelse Forståelse Gjengivelse (”Reproduksjon”) Gjengivelse Forståelse Anvendelse Analyse Syntese Vurdering Nivåer Blooms oppfatning av kunnskapsmestring – sett både som nivåer og som sideordnete områder Områder


Laste ned ppt "Vurdering og Kunnskapsløftet 1:Noen historier om vurdering 2:Vurderingsbegrepet 3:Ulike typer vurdering 4:Vurdering i Kunnskapsløftet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google