SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 1. SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 2 EPJ og andre teknologier ved sykehus - brukere og deres praksis - 3.

Presentasjon om: "SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 1. SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 2 EPJ og andre teknologier ved sykehus - brukere og deres praksis - 3."— Utskrift av presentasjonen:

1 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 1

2 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 2 EPJ og andre teknologier ved sykehus - brukere og deres praksis - 3 case og betraktninger Gro Underland –Stipendiat i sosiologi, Kvalis NTNU –Også sykepleier Aksel Hagen Tjora –Førsteamanuensis i sosiologi NTNU –Også sivilingeniør (data/organisasjon) Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK)

3 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 3 Utgangspunkt: empirisk forskning i sykehus Observasjonsstudier –Kommunikasjon, dokumentasjon og informasjon ved en kirurgisk sengepost –Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK) Kartlegging –Praksis og bruk av teknologi ved norske kommunikasjonssentraler –Kunnskaper om datamaskiner etc i sykehus Intervjuer i sykehus –Strategier, meninger, tolkninger (“hvorfor gjør man dette?”)

4 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 4 Struktur Case 1: Kunnskapsformidling og bruk av EPJ på en sykehuspost Case 2: Praksis og bruk av teknologi i AMK-sentraler Case 3: JetRek Utvikling av bærbart rekvisisjonssystem Forholdet mellom idealer og realiteter (et metodisk poeng)

5 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 5 Kunnskapsformidling på en sykehuspost Hvordan formidles medisinsk kunnskap Mellom hvilke profesjoner Papirjournal som kunnskapsbank Hvordan EPR fungerer i dag

6 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 6 Hvordan formidles kunnskap? Formelt Skriftlig Muntlig Uformelt Skriftlig Muntlig Ad hoc

7 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 7 Hvem dokumenterer i EPR? Alle profesjoner som er i kontakt med pasienter skal dokumenter i EPR Fysioterapeuter, sosionomer….. Leger Sykepleiere

8 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 8 Fysioterapeut ”…det skal hele tiden være synliggjort at vi har vært hos pasienten. Det handler jo om pasientens sin sikkerhet, og også om vår sikkerhet og da selvfølgelig. Og det kan ha interesse for andre faggrupper at vi har vært der. …..vi kommuniserer med de andre fysioterapeutene på det her viset også…”

9 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 9 Hvorfor er legene fornøyd med EPR? ”Det til enhver tid å ha informasjon tilgjengelig, at alt er til stede for å se hva som er skjedd med pasientene” Vitenskapelig tradisjon Sammenligne og kontrollere resultatene

10 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 10 Hvorfor bruker ikke legene EPR? Journalnotatene er ufullstendige og mangelfulle Ting må skje raskt og effektivt Synes EPR går for tregt ”Det tar for lang tid å logge seg inn på en pasient” ”Kan ikke dømme et system som ikke er ferdig”

11 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 11 Hvorfor bruker ikke sykepleierene EPR? Deres dokumentasjon er nettopp implementert ”Har ikke bruk for journalen” ”Hvis jeg bruker den så er jeg legens assistant” ”Jeg får nok informasjon på andre måter” De har lite kunnskap om bruk av datamaskiner

12 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 12 Thomas Lie: ”I hvilken grad har du behov for opplæring i bruk av PC?”

13 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 13 Hva skal til for at EPR skal fungere? Informasjon om hvordan EPR fungerer og hensikten Kunnskap om hvordan EPR vil støtte deres arbeid At EPR er kontinuerlig oppdatert At EPR er enkel i bruk Profesjonene ser fordelene i sitt daglige praksis

14 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 14 Akutt- medisinsk kommuni- kasjon Plassert på sykehus (43) Bemannet av 2-3 operatører –1-2 sykepleiere –1-2 ambulanse- koordinatorer (EMT) –by two or three operators, one or two nurses and one or two ambulance coordinators (EMTs) Koordinerer ambulanser og andre akutt- medisinske enheter

15 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 15

16 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 16 Tekniske innretninger i bruk

17 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 17 Verktøy Nyttig for å løse et begrenset sett av oppgaver I beste fall: med en intuitiv tilnærming –Oppmerksomhet på oppgaven og ikke på verktøyet som brukes –Evne til å bruke ulike verktøy til samme oppgave

18 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 18 Oppmerksomhet (1) Systemoppmerksomhet: Oppmerksomhet på systemet/teknologien man anvender for å utføre en oppgave (tradisjonelt kan man si at dette vil f.eks. være oppmerksomhet om administrative rutiner, budsjetter, og teknisk infrastruktur). Oppgaveoppmerksomhet: Oppmerksomhet på selve oppgaven man skal utføre (som av og til kan kreve all oppmerksomhet).

19 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 19 Oppmerksomhet (2) Generell oppmerksomhet: Oppmerksomhet om alle pågående aksjoner i AMK-sentralen, hva kolleger gjør, hvilke ressurser som er tilgjengelige til enhver tid, hvilke aksjoner som nylig er avsluttet, hvilke ikke-akutte aksjoner som står på venting eller er bestilt til fastsatt tidspunkt, etc. Fokusert oppmerksomhet: Oppmerksomhetpå den individuelle arbeidsoppgave

20 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 20 deltakelse “multiple, interagerende deltakelsesrammer” (Suchman,1996:57) “perifer deltakelse“ (Lave and Wenger, 1991) “sosialt distribuert kognisjon” (Hutchins, 1988; 1995; Hutchins and Klausen, 1996; Star, 1996; Raeithel, 1996)

21 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 21 Oppmerksomhet (3) Oppgave- oppmerksomhet System- oppmerksomhet Fokusert oppmerksomhet Å gjøre en enkelt oppgave (et mattestykke) Å få et word- dokument til å se pent ut Generell oppmerksomhet Å samarbeide i AMK- sentraler jazzimprovisasjon Å få mange ulike systemer til å henge sammen (integrering)

22 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 22 AMIS ”Det er mer fokus på å fikse AMIS enn på det medisinske veiledningsarbeidet. Dessuten er dokumentasjonen betydelig mindre nå enn før, det er mye avkryssing og dette er ikke nødvendigvis så nyttig dokumentasjon, de åpne feltene i AMIS brukes i for liten grad. AMIS- intensjonen er at man skal lettere kunne hente ut statistikker, og ikke egentlig [øke] brukervennligheten ved sentralen. Likevel ser man at det letter kommunikasjonen mellom koordinator og sykepleier. Det er også mange ulike interesser knyttet til AMIS: Ambulansesjefen vil at sykepleiere f.eks. skal føre km kjørt for ambulansene slik at han kan kontrollere dette. Lydloggen vil kunne brukes til dokumentasjon på ganske mye, men den er for tiden ikke oppe på sambandet, bare telefonlinjene” (sykepleier, obs-A notat).

23 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 23 Synlighet og deltakelse Deling av informasjon “multiple, interagerende deltakelsesrammer” (Suchman,1996:57) “perifer deltakelse“ (Lave and Wenger, 1991) “sosialt distribuert kognisjon” (Hutchins, 1988; 1995; Hutchins and Klausen, 1996; Star, 1996; Raeithel, 1996)

24 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 24 display I

25 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 25 display II

26 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 26

27 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 27 Case 3: JetRek (Aker sykehus)

28 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 28 Mine oppgaver - andres oppgaver ”For meg ligger det begrensninger i JetRek. JetRek innebærer jo at vi må fylle ut alt, også opplysninger som jeg mener de som mottar blankettene ikke trenger. Det vil si at JetRek begrenser våre arbeidsmuligheter, og ikke gir oss flere arbeidsmuligheter. Selv om det blir mer leselig når vi skriver på JetRek og ikke for hånd, er det litt dumt at vi ikke lenger kan sende rekvisisjonene ned til arbeidsstua, slik at de blir skrevet der.” (Lege)

29 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 29 JetRek ”stjeler tid” (fra hvem?) ”Jeg var skeptisk til JetRek i begynnelsen. Det er jo lettere å benytte seg av postsekretæren til rekvireringsarbeid. Nå må jeg gjøre det meste av dette arbeidet selv, og det vil jo si at JetRek stjeler mer tid fra meg, isteden for å gi meg mer tid” (lege).

30 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 30 Tilvenning krever tid og vilje ”Når jeg lærte JetRek å kjenne oppdaget jeg hvilken nytte den hadde. Jeg fikk erfare at den hadde en positiv effekt. Dessuten samarbeider postsekretæren, maskinen og jeg bra. Du kan på en måte si at vi utfyller hverandre. Jeg trengte vel bare litt tid til å venne meg til en datamaskin, så jeg var kun kort tid skeptisk. Kanskje jeg rett og slett hadde litt teknologivegring? Ikke si dette til noen. He-he.” (Lege)

31 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 31 ”Å lære gamle hunder å bjeffe” ”Det var prosjektmøter hvor flere leger ble spurt om de kunne være med. Det skjedde aldri. Det er vanskelig å lage et produkt til folk som ikke deltar med innspill og redegjørelse fra deres arbeidsrutiner. Det blir et stort savn. Ledelsen burde pushe mer på disse, jeg tror det hadde hjulpet. Da måtte de ha kommet. Likevel, det er vanskelig å få dem til å bryte opp fra sine rutiner. Det blir som å lære gamle hunder å bjeffe.” (Postsekretær)

32 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 32 ”Det er viktig å delta, men…” ”Vi fikk tilbud om både opplæring og til å være med på forhånd og planlegge JetRek, og det er bra. Det gjorde de fleste av legene tror jeg, de var gira på å få oss med. Det er viktig at alle blir tatt med på råd og blir tatt alvorlig i en slik prosess. Men jeg benyttet meg aldri av det. Jeg var skeptisk til JetRek, men først og fremst, som jeg sa i sted, har jeg mange krevende oppgaver å utføre. Det er vanskelig å planlegge noe når dagene er så uforutsigbare, plutselig er det noen som skal ha tak i meg, og da er det dumt å være andre steder. Det er viktig at jeg er tilgjengelig hele tiden.” (Lege)

33 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 33 Medisinsk og helsefaglig arbeid Muntlig kommunikasjon Proaktivt –Finne løsninger heller enn forklaringer –Liten bruk av dokumentasjon (!!) Diskusjoner og forhandlinger Improvisasjon Fellesskap og konsensus

34 SUMIT 2002 - Tjora/Underland - plansje 34 Et metodisk poeng Observasjoner (hva folk gjør) Intervjuer (holdninger, meninger, forventninger) Survey (kartlegging, utbredelse)