Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

METODEbank EiTs egenart som PROSESSforløp Studentteamene i EiT er ansvarlig for utarbeidelse av sin egen oppgaveformulering, planlegging og organisering.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "METODEbank EiTs egenart som PROSESSforløp Studentteamene i EiT er ansvarlig for utarbeidelse av sin egen oppgaveformulering, planlegging og organisering."— Utskrift av presentasjonen:

1 METODEbank EiTs egenart som PROSESSforløp Studentteamene i EiT er ansvarlig for utarbeidelse av sin egen oppgaveformulering, planlegging og organisering av arbeidet, og må selv søke faglig veiledning. Dette åpner for andre muligheter og kanskje nye utfordringer enn studenter og undervisere kjenner fra andre fag ved universitetet. Med læringsmål som fordrer fokus på både utvikling av prosjektoppgave og gruppeprosess, synes det hensiktsmessig å forholde seg til EiTsemesteret som et prosessforløp med ulike tematiske faser. tverrfaglighet gruppeprosesser kreativitet De påfølgende oppslag gir noen innspill til en EiT spesifikk fasetenkning, dette i lys av læringsmålene og EiTs spesielle rammevilkår. prosesser kompetanse innsikt adferd oaseROM prosessløyper å stimulere til KREATIVE PROSESSER i TVERRFAGLIGE TEAM Dette elektroniske prosesskompendie er utarbeidet i et samarbeide mellom EiT og NTNUs Idelaboratorium, Oasen. Kompendiet er ment som støtte ved fasilitering av landsbyer og som inspirasjon til student-grupper som ønsker å utforske andre samarbeidsformer. Vi introduserer metoder og perspektiver med spesielt fokus på skapende prosesser; personlige ressurser, faglig engasjement og utforskerlyst. Kompendiet kan enten lastes ned eller man kan bla mellom delene på nett.

2 METODEbank Innsikt i egen faglige kompetanse, og i hva den kan tilføre fellesskapet Innsikt i egen atferd og hvordan den påvirker gruppa Innsikt i hvordan man selv blir påvirket av gruppa Evne til å samarbeide om å løse tverrfaglige oppgaver EiT- semesteret Denne delen er ment som en et hjelpemiddel for landsbyledere, læringsassistenter og studentene. I planleggingen av de enkelte landsbydagene, kan det være behov å få innspill til hva man tematisk kan jobbe med og hvordan. Her presenteres noen oppslag med utkast til prosessopplegg. Det er tatt utgangspunkt i læringsmålene og en fasetenkning som tematiserer typiske faser i et EiT-semester. Oppslagene er ment som et alternativ og supplement til rene diskusjons- og tavlebaserte samarbeidsmetoder. Oppslagene kan brukes direkte, som deler eller fungere som utgangspunkt ved utforming av egne prosessforløp. Det er viktig å fremheve verdien av å utvikle opplegg tilpasset egen kontekst og spesifikke behov, kontra ukritisk ta i bruk ”ferdigpakker”. I oppslagene vil man se at læringsmål 2 og 3 har blitt slått sammen. FASE 1 Bli kjent, etablere landsby og samarbeidsgrupper FASE 2 Utvikle tema og problemstilling personlig ressurs & faglig kompetanse FASE 3 Beslutninger og valg FASE 4 Planlegge prosjektet Hvordan jobbe sammen Forberedelse til Midtveispresentasjon FASE 5 oaseROM prosessløyper

3 pinneleken fruktsalat høyeste tårn papir bro reklameplakat teamblomst livslinje Oppslaget er delt inn i 3 etter læringsmålene der forskjellige øvelser tjener ulike læringsmål. Øvelser/metoder som har samme farge som læringsmålene, er tiltenkt å belyse og understøtte det enkelte læringsmålet. Metodene er linket direkte til metodebanken som beskriver de enkelte øvelser. Som FASE 1 kan man som oppstartsøvelse f.eks. starte med pinneleken og/eller fruktsalat, fortsette med livslinje og reklameplakat, deretter runde av med øvelsen høyeste tårn. innsikt i egen og teamets atferd tverrfaglig problemløsning og samarbeid egen kompetanse oaseROM METODEbankprosessløyper FASE 1 Bli kjent Etablere landsby og samarbeidsgrupper

4 FASE 1 - bli kjent, etablere landsby og samarbeidsgrupper pinneleken reklameplakat livslinje Alle Idélaboratoriets prosesser planlegges og gjennomføres med prosessløypa som strukturerende element. Løypa er utviklet av Idélaboratoriet med spesielt henblikk på å stimulere det kreative element, både på individ og gruppe nivå. Prosessløypas ulike steg tar utgangspunkt i noen grunnleggende faser i kreative prosesser, og kan være nyttig redskap ved tilrettelegging av prosesser; over en time, en dag, eller som overordnet blikk i et lengre forløp. Med prosessløypa som ”ryggrad” velges metoder, arbeidsredskaper og fysiske rammer. Derutover er den enkeltes holdning og evne til kreativ flyt, grunnleggende forutsetninger for utfoldelse av kreative samspillsprosesser. I eksempelet over og i de oppslagene er det skissert en grov prosessløype for fase 1. Dette er kun en skisse og tanken er at brukerne selv skreddersyr sin egen prosessløype med de foreslåtte metodene. Intensjonen er å aktivisere landsbyledere og læringsassistentene til selv å utvikle sine egne prosessløyper. I motsetning til analogien ferdigmat som settes inn i mikrobølgeovnen. Intensjon: Når en gruppe skal jobbe sammen i et semester, er det viktig med tillit mellom de som er i gruppa. Tillit er viktig både mht den oppgaven de skal jobbe med, men også for interaksjonene mellom gruppas medlemmer.

5 dekomponer LAPPskaus SWOT scenariobygging teamblomst reklameplakat Fase 2 bygger på at deler av fase 1 eller tilsvarende har blitt gjennomgått, slik at det allerede foreligger en del kunnskap om egen og teamets kompetanse. For å dykke dypere inn i de enkeltes fagfelt og kompetanseområder og å for å kunne omsette disse konstruktivt i teamet, forutsettes et visst nivå av tillit og faglig fortrolighet mellom gruppemedlemmene. askeladden egen kompetanse innsikt i egen og teamets atferd tverrfaglig problemløsning og samarbeid METODEbankprosessløyper oaseROM felles tegning FASE 2 Finne tema og utvikle problemstilling Personlig ressurs og faglig kompetanse forced relationship kokkekunst

6 FASE 2 - finne tema og utvikle problemstilling, personlig ressurs og faglig kompetanse teamblomst flytkart fellestegning I jakten etter en tverrfaglig problemstilling trekkes her fram to tilnærminger: 1.Man dekomponerer alles faglige kompetanseområder og interesser, og prøver å sy dette sammen til en helhet basert på minste felles multiplum. 2.Det lages eller gis en problemstilling internt i gruppa, for hele landsbyen eller fra en ekstern kilde. Deretter må gruppas medlemmer prøve å se sin faglige kompetanse inn mot den gitte problemstillingen. Fremgangsmåten som er skissert her angriper problemstillingen først fra perspektiv 1, og deretter perspektiv 2. Med utgangspunkt i reklameplakat og/eller teamblomst har noe av ens egen kompetanse, egenskaper, interesser blitt delt i gruppa. Hva slags fellesinteresser har man? Finnes det noen fenomen, tematikk som er felles for noen/alle i gruppa? Denne fasen er av de vanskeligste og av de mest avgjørende for gruppa, siden det valget en gjør, vil prege arbeidet resten av semesteret. Derfor har dette blitt eksemplifisert med en ferdiglagd og kjørt prosessløype.prosessløype Intensjon: Å kartlegge og utforske hva slags interesser, egenskaper og kompetanse de ulike personene i gruppen har. Finne felles interesser på et generelt nivå som kan danne utgangspunkt for en felles problemstilling.

7 FASE 3 - beslutning og valg I løpet av prosjektet vil gruppene måtte ta en del beslutninger og valg. Dette kan være hvilken problemstilling man skal jobbe med, om man skal ha en leder eller ikke, hvem skal gjøre hva osv. Det foreslås her noen ulike måter å ta en beslutning på. De Bono på hvilken problemstilling man skal jobbe med: Ta et ark og del det I to. Hvis gruppen har flere forslag til problemstilling ta flere ark. På den ene siden skal man kjøre sort hatt på problemstillingen, dvs. hva slags svakheter har problemstillingen. På den andre siden av arket bruk grønn hatt på hvert av de svake punktene for å finne løsningene på svakhetene. Scoringsmatrise: Lag en tabell lik den under, og fyll inn navnene på alle gruppemedlemmene. Fyll inn hvilke beslutninger som må tas i første kolonne. Bestem det maksimale antall poeng man kan gi. La alle medlemmene gi sine score, enten direkte i tabellen eller på eget ark, og fyll inn etterpå. Summer opp. Fordeling av arbeidsoppgaver: Ved bruk av Flowchart man kartlagt hva som skal til, og hva gruppen får ut av dette (se fase 4). Nå er det viktig å kartlegge hvem som skal gjøre hva. Ta derfor utgangspunkt i inputdelene fra Flow-chart, og utvid denne modellen med hvem – ønske hvemFlowcharthvem – ønske hvem ToreMonatotalt Leder ? 123 Fast møte 011

8 FASE 4 - planlegge prosjektet, hvordan jobbe sammen? Når man skal jobbe tett sammen i et helt semester, er det viktig å avklare hvordan man skal angripe problemstillingen, og hvordan man ønsker å jobbe sammen. Dette kan gjøres slik; Man kan stille seg selv de 4 opplistede spørsmålene og får kartlagt hvordan enkeltindividene og gruppa som helhet forholder seg til disse viktige spørsmålene. En annen fremgangsmåte er å lage Flow-chart og analyser disse grundig. Slik kan en kartlegge hva som skal til for å sikre et stimulerende og produktivt gruppeklima; hvilke innsatsfaktorer som er nødvendig, hvordan en skal arbeide sammen og hvilket sluttresultat en ønsker.Flow-chart -Hvor er vi ? -Hva vil vi ? -Hvorfor vil vi det ? -Hvordan skal vi gjøre det ? ? ”Å komme sammen er begynnelsen. Å snakke sammen er fremskritt. Å arbeide sammen er suksess.” - fritt etter Henry Ford.

9 de Bono rik presentasjon Det er mange måter å lage en presentasjon på. Man kan gjøre det ved muntlig framstilling støttet av power-point eller lysark, eller man kan eksperimentere med andre formidlingsformer; lage et rollespill, bygge modeller, invitere til produkt demonstrasjon, framføre en rapp, eller kanskje invitere til speakers corner på emnet... Mulighetene er mange og EiT er åpen for og oppmuntrer til et stort mangfold der studentene stiller fritt til selv å bestemme formen. talking stick METODEbank prosessløyper oaseROM egen kompetanse innsikt i egen og teamets atferd tverrfaglig problemløsning og samarbeid FASE 5 Forberedelse til MIDTVEIS- PRESENTASJON refleksjonsskriving Ja, og … SOTRA SWOT refleksjonskriving lapp i hatt

10 FASE 5 - forberedelse til midtveispresentasjon Talking stick SOTRA Rik presentasjon Det er greit å starte med en enkel oppvarmingsøvelse som ”Ja, og … ”. Dette kan gi energi og lyst, og samle gruppa før de skal gyve løs på presentasjonen de skal lage. I oppslaget foreslås det å først kartlegge status for gruppas prosjekt gjennom talking stick. Informasjon om status og det materialet som har blitt produsert til nå i form av skriftlig, visuelt, materielt (modeller og lignende) ligger til grunn for hva som skal presenteres. I oppslaget foreslås Rik presentasjon. De fleste gruppene klarer å finne sin egen uttrykksform i tilknytning presentasjonen. Kvalitetssikring kan gjøres med de Bono. Siden en milepæl er et punkt der status gjøres opp, foreslås det å evaluere arbeidsform og samarbeidet så langt. SOTRA-modellen kan brukes til dette formålet. Hjelpespørsmål for gruppene: Nevn de 5 viktigste/kritiske/energiske høydepunktsopplevelsene så langt i prosjektet? Hvilke faser har du følt at progresjonen har vært god? Hvilke faser har vært trege? Fortsett deretter videre på SOTRA-modellen. For at gruppa skal kunne gjøre korrigeringer må svarene deles innad i gruppa. Her kan talking-stick igjen brukes. Intensjon: Ved å legge inn milepæler underveis der gruppene må presentere resultatet så langt, målfokuserer man studentene, og det sikrer fremdrift. I tillegg vil gruppene få tilbakemelding på hva andre tenker om det de har produsert. Talking stick


Laste ned ppt "METODEbank EiTs egenart som PROSESSforløp Studentteamene i EiT er ansvarlig for utarbeidelse av sin egen oppgaveformulering, planlegging og organisering."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google