Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i PISA Marit Kjærnsli Fagdagen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i PISA Marit Kjærnsli Fagdagen."— Utskrift av presentasjonen:

1 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i PISA Marit Kjærnsli Fagdagen NTNU 13. april 2005

2 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO To forskjellige undersøkelser PISA Matematikk, naturfag, lesing, problemløsing 15-åringer (10.kl.) ”Nyttige” kunnskaper i en realistisk kontekst Basert på hva som anses viktig framover Enkeltelever OECD-gjennomsnitt TIMSS Matematikk og naturfag 4. og 8. kl. Anvendelse av ”skolekunnskaper” Basert på hva som er vanlig i læreplaner Hele klasser Eget lærerspørreskjema Gjennomsnittet beregnet fra alle deltakerlandene

3 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Kvalitet i alle ledd Strenge krav til representativitet ved uttrekking av skoler og elever Klare regler for og nøye kontroll med eksklusjoner og fravær Strenge krav til oversettelse Grunnlag: to uavhengige oversettelser I PISA fra engelsk og fransk Gjennomføring etter nøyaktig beskrivelse Tid på prøvene Hva som sies til elevene

4 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Deltakelse i PISA 2003

5 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO PISA hvert tredje år med ulike fokusfag PISA 2000: Lesing PISA 2003: Matematikk PISA 2006: Naturfag Alle tre fagene med hver gang for å kunne måle utvikling over tid I PISA 2003 er det også et område som kalles problemløsing

6 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO PISA Resultater i matematikk

7 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Resultater i lesing

8 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Resultatene i et nordisk perspektiv

9 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Variansen mellom og innen skolen

10 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Endringer siden PISA 2000

11 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Endring i matematikk: ”Rom og form” 2000 - 2003

12 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Endring i naturfag 2000 - 2003

13 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Endring i lesing 2000 - 2003

14 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Kjønnsforskjeller

15 www.pisa.no ”Ran” En TV-reporter viste dette diagrammet og sa: “Grafene viser at det har vært en voldsom økning i antall ran fra 1998 til 1999”. Mener du at reporterens påstand er en rimelig tolkning av diagrammet? Gi en forklaring som støtter svaret ditt.

16 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Hvilken sau er Dolly identisk med? Oppgitt to mulige grunner til forbud mot kloning, er de basert på naturvitenskap? Hva menes med en ”bitte liten bit”?

17 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Soveromsregler: 1.Gutter og jenter må sove på atskilte soverom. 2. Minst én voksen må sove på hvert soverom. 3. De(n) voksne personen(e) som sover på rommet, må være av samme kjønn som barna SOMMERLEIR

18 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Fordeling av soverom Fyll ut tabellen ved at du fordeler de 46 barna og de 8 voksne på rommene slik at reglene for soverommene blir fulgt. Spørsmål

19 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Leseprøvens design Ikke-sammenhengende tekster (kart, diagram, grafer, skjemaer, tabeller) Sammenhengende tekster (argumenterende, informerende og fortellende tekster)

20 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiOGrafitti Jeg koker av sinne når veggene på skolen for fjerde gang er rengjort og malt for å bli kvitt graffiti. Kreativitet er beundringsverdig, men folk burde finne måter å uttrykke seg på som ikke påfører samfunnet ekstra byrder. Hvorfor ødelegger du ungdommens rykte ved å male graffiti der det er forbudt? Profesjonelle kunstnere henger ikke opp bildene sine langs gata, gjør de vel? De søker om økonomisk støtte og gjør seg kjent gjennom lovlige utstillinger. Etter min mening er bygninger, gjerder og benker kunstverk i seg selv. Det er virkelig tåpelig å ødelegge denne arkitekturen med graffiti, og dessuten ødelegger det ozonlaget. Ærlig talt, jeg kan ikke forstå hvorfor disse kriminelle kunstnerne gidder, når ”de kunstneriske arbeidene” deres bare blir fjernet om og om igjen. Helga Smak og behag kan ikke diskuteres. Samfunnet er fullt av kommunikasjon og reklame. Firmamerker, butikknavn. Store, påtrengende plakater langs gatene. Er de akseptable? Ja, for det meste. Er graffiti akseptabelt? Noen mener ja, andre nei. Hvem betaler prisen for graffiti? Hvem betaler til slutt prisen for reklame? Riktig. Forbrukerne. Har de menneskene som setter opp kjempestore plakater, spurt om din tillatelse? Nei. Bør graffitikunstnerne gjøre det, da? Er ikke alt sammen bare et spørsmål om kommunikasjon – ditt eget navn, navnet på gjenger og store kunstverk langs gatene? Tenk på de stripete og rutete klærne som dukket opp i forretningene for noen få år siden. Og på skiutstyr. Mønstrene og fargene var stjålet rett fra de fargesprakende betongveggene. Det er ganske morsomt at disse mønstrene og fargene blir akseptert og beundret, samtidig som graffiti i samme stil blir sett på som forferdelig. Det er harde tider for kunsten. Sofie - Hensikt med hvert av brevene - Begrunne hvilket brev man er enig med - Gi begrunnelser for hvorfor det ene er bedre skrevet enn det andre

21 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Skolefaktorer: Elevenes syn

22 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Arbeidsmiljøet i klassen Elevenes syn

23 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Læringsstrategier Norske elever rapporterer om mindre vektlegging av læringsstrategier enn OECD- gjennomsnittet når de arbeider med matematikk Gjelder både ferdighetstrening, utdyping og spesielt kontrollstrategier Motivasjon Norske elever oppgir lavere interesse for matematikkfaget enn OECD-gjennomsnittet Gutter mer motivert enn jenter Selvoppfatning Norske gutter har betydelig bedre selvoppfatning i matematikk enn jenter på tross av at forskjeller faglig prestasjoner er små

24 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Hva kjennetegner ”gode skoler” som skårer høyt i matematikk? En ”god” skole er her definert som en skole som skårer høyere enn det man skulle forvente ut fra elevenes hjemmebakgrunn. ”Gode” skoler i Norge er kjennetegnet ved: positive lærer- elevrelasjoner, støttende lærere og relativt godt arbeidsmiljø i klassene elevene har høyere motivasjon for matematikk elevene legger større vekt på læringsstrategier som ferdighetstrening og kontrollstrategier når de arbeider med matematikk

25 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Oppsummering Norske elever skårer omtrent som eller under OECD- gjennomsnittet på alle de fire fagområdene Norske elever skårer svakere enn sist på alle de emnene der vi kan sammenlikne. Tilbakegangen har vært størst i naturfag Det er store kjønnsforskjeller i lesing, og de har økt. Det skyldes hovedsakelig at guttene er blitt enda svakere Norske elever rapporterer om mindre vektlegging av læringsstrategier når de arbeider med matematikk, enn gjennomsnittet i OECD Både elever og rektorer beskriver et mer problematisk arbeidsmiljø i vårt land enn i alle andre OECD-land.

26 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Oppsummering forts. Norske elever markerer seg positivt når det gjelder følelse av tilhørighet på skolen. Dreier seg særlig om forholdet til medelever. Det er små forskjeller mellom skoler i vårt land i et internasjonalt perspektiv. Tendens til at norske elever har mer positive holdninger til leseaktiviteter og at de leser oftere. Andel gutter som leser skjønnlitteratur har økt siden 2000. Det er relativt små kjønnsforskjeller i realfagene.

27 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO

28 www.pisa.no Endring i matematikkprestasjoner i 8. klasse 1995 - 2003

29 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Endring i naturfagprestasjoner i 8. klasse 1995 - 2003

30 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Endring i matematikkprestasjoner i 4. klasse 1995 - 2003

31 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Eksempel på prestasjoner i Geofag. 8. klasse

32 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Eksempel på prestasjoner i Tall 8. klasse

33 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Eksempel på prestasjoner i Tall 4. klasse

34 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Budskapet om realfagene fra PISA og TIMSS 2003 Svake resultater på alle trinn Betydelig tilbakegang siden 1995/2000 Tendens til sterkere sammenheng med sosioøkonomiske forhold Problematisk situasjon for undervisningen arbeidsmiljø i klasserommet elevenes læringsstrategier Høy faglig selvoppfatning Høy tilhørighet til skolen

35 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Nye elev- og lærerroller Økt elevinnflytelse Selvstendig læringsarbeid, prosjekter ”Ansvar for egen læring” Lærer fra formidler til veileder Ny og vanskeligere rolle for mange som administrativ og pedagogisk leder

36 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Aktivitet vs. læring Elevene skal ”oppleve”, ”erfare”, ”gjøre” Men uklart hva de skal lære Mye aktivitet uten mål og mening Læring gjennom aktivitet krever lærer med god fagdidaktisk innsikt Lærerens forklaring og oppsummering er spesielt viktig i realfagene

37 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Progressiv vs. tradisjonell undervisning En ulykksalig dikotomi Undervisningsmetoder er ikke gode eller dårlige i seg selv – MEN Det er gode og dårlige anledninger og måter å bruke dem på Frihet i valg av metoder – men variasjon er her et nøkkelord For skoler - for lærerteam - for lærere Klarere læringsmål - kunne vurdere måloppnåelsen

38 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Lærerautoritet Mange lærere har abdisert som autoritet Viktig med en kraftig restaurering av lærerautoriteten Ikke autoritære holdninger, men naturlig autoritet basert på faglig innsikt Og en tydelig voksenrolle, ikke ”kompis” Det krever også en solid faglig oppgradering Lærerne har svak faglig og fagdidaktisk bakgrunn i realfag

39 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO ”Infotainment” er tidens tegn Fra undervisning til underholdning Skolen må våge å stå for en motkultur Nødvendig med noe hardt arbeid Grundig øving av ferdigheter Det går ingen ”kul” snarvei til kunnskap Motkultur krever mot Mot til upopulære avgjørelser Mot til å stille tydelige krav

40 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Rett spor eller ville veier? Resultatene viser at norsk skole står foran mange utfordringer Det som er vektlagt av kunnskaper, ferdigheter og holdninger representerer langt på vei de målene som vektlegges i L97, men selvsagt er det mye som ikke måles Undersøkelsene bidrar med viktige data og premisser for en debatt om veivalgene videre

41 www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2003 Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2003 www.pisa.no www.timss.no


Laste ned ppt "Www.pisa.no Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i PISA Marit Kjærnsli Fagdagen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google