Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Et kompetansemiljø for skadeforebygging og sikkerhet Prosjektleder Lill Klæboe 17.02.12 Telefon 770 58321.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Et kompetansemiljø for skadeforebygging og sikkerhet Prosjektleder Lill Klæboe 17.02.12 Telefon 770 58321."— Utskrift av presentasjonen:

1 Et kompetansemiljø for skadeforebygging og sikkerhet Prosjektleder Lill Klæboe Telefon

2 NORSAFETY AS eies av Helse Nord RHF, Harstad kommune, Høgskolen i Harstad og Forskningsstiftelsen i Harstad. NORSAFETY er til nå blitt finansiert av enkeltprosjekter NORSAFETY sin viktigste kunnskapsbasis er de ulike fagmiljø i Harstad som i løpet av 27 år har utviklet en betydelig kompetanse på skaderegistrering og skadeforebygging

3 NORSAFETYS formål Formål: Å bidra til bedre folkehelse og et tryggere samfunn gjennom forsknings- og utviklingsarbeid og formidling innen sikkerhetsfremmende- og skadeforebyggende arbeid. - ved å utvikle et attraktivt og bærekraftig fagmiljø til bruk for kommuner, fylkeskommuner og helseforetak

4 Hvorfor er skadeforebygging viktig? Fordi: Ulykker koster samfunnet enorme summer Ulykker bringer sorg, smerte og annen lidelse til tusenvis av hjem Skadeforebygging virker; forhindrer personlig lidelse, smerte og sorg, og frigjør midler i offentlige budsjetter Ca personer dør hvert år som følge av ulykker Det er årlig ca hjem-, skole- og fritidsulykker som fører til personskade eller død I 2009 ble det registrert ca døgnopphold ved norske sykehus hvor ulykkesskade var hovedårsak til innleggelse Ulykker er de enkelthendelser som tar flest liv blant personer under 45 år

5 Ikke bare et kostnadsspørsmål, men: Et enkelt lårhalsbrudd koster i snitt i helsetjenester Det skjer rundt lårhalsbrudd pr år på landsbasis Det ble registrert 64 lårhalsbrudd i Ofotenregionen i 2010 Dette gir en kostnad i 2010 på ca 22 mill kr Et komplisert lårhalsbrudd er beregnet til ca kr (Johan Lund 2011) Ca 500 lårhalsbrudd i Nordland hvert år

6 Skaderegistreringen i Harstad, Narvik og Hammerfest Harstad sykehus har siden 1985 registrert alle skader som behandles poliklinisk eller ved innleggelse Databasen inneholder 27 års datamateriale Data som registreres er relevant for forebygging av skader fordi man registrerer variabler om hvor, hvordan og når skaden skjedde Sykehusene i Narvik og Hammerfest har skaderegistrert siden 2003/2004

7 Lårhalsbrudd registrert ved UNN Harstad og UNN Narvik ÅR Totalt Narvik Evenes Ballangen Tysfjord Tjeldsund Totalt En beregnet kostnad i perioden på ca 100 mill

8 Trafikkskadde registrert ved UNN Harstad/Narvik i perioden År Totalt Narvik Evenes Ballangen Tysfjord Tjeldsund Totalt Nordland har flest dødsulykker (22) i landet i 2010 tall

9 Eksempel på skadeforebygging: Stangeskrysset i Harstad  Før lyskryss ble installert i 1990 : 16 ulykker og 25 skadde i løpet av mindre enn fire år (6 skadde pr år)  Etter tiltak I perioden 1991 – 2007; Teoretisk har man forebygget 76 skadde

10 Lov om folkehelsearbeid – Folkehelseloven En felles lov for kommunenes, fylkeskommunens og statens ansvar i folke-helsearbeidet Skadeforebygging er en del av det lovpålagte folkehelsearbeidet Loven legger grunnlag for bedre samordning av folkehelsearbeidet – inklusiv det skade-forebyggende arbeid – på tvers av sektorer og mellom nivåer

11

12 Strategiplanen slår fast : Behov for: bedre nasjonale og lokale skadedata bedre metoder og verktøy for kommunalt/regionalt arbeid skadeforebygging som en viktig del av folkehelsearbeidet mer tverrsektorielt samarbeid og bedre koordinering en mer kunnskapsbasert praksis nasjonal funksjon for kunnskapsutvikling og implementering Kommunale handlingsplaner og tilgang på kompetanse

13 ”Trygg i Nordland” Et prosjekt om styrking av skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid i fylkeskommunen og kommunene Imøtekomme lovverk og nasjonale føringer Implementere og utvikle god praksis for skadeforebyggende arbeid Utvikle gode tverrsektorielle arbeidsformer og en god brukermedvirkning Skal folkehelsearbeidet gi resultater - må det forankres lokalt

14 NORSAFETY foreslår: At prosjektet ”Trygg i Nordland” forankres så tidlig som mulig Ofotenregionen - pilot fra høsten 2012 Prosjektet implementeres deretter i øvrige kommuner i Nordland

15 Prosjektets varighet, omfang og kostnader Varighet: ca 3 år Personellressurser: Prosjektleder(Norsafety) og lokale prosjektgrupper Prosjektkostnader: Nordland fylkeskommune og Helse Nord

16 Erfaringer fra prosjektet ”Troms fylke Trygt og Tilgjengelig” God politisk/administrativ forankring Kompetanseprogram Handlingsplan Evaluering Spredningseffekt Troms Fylkes mål for prosjektet: status som ”Safe Community”

17 Nytteverdi ”Trygg i Nordland” Oversikt over skadebilde i egen kommune/region Tverrfaglig samarbeid, medvirkning fra frivillige organisasjoner Kompetanseheving Handlingsplan for sikkerhetsfremmende- og skadeforebyggende arbeid (og universell utforming) ”.. bidra til å reduserer antall personskader, personlig lidelse og samfunnsmessige kostnader ”

18 Et kompetansemiljø for skadeforebygging og sikkerhet


Laste ned ppt "Et kompetansemiljø for skadeforebygging og sikkerhet Prosjektleder Lill Klæboe 17.02.12 Telefon 770 58321."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google