Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid Valldal 1. September 2010.

Presentasjon om: "Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid Valldal 1. September 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid Valldal 1. September 2010

2 DET VIDERE ARBEIDET MED SAMHANDLINGSREFORMEN I MIDT NORGE  STORT SETT ER ETABLERT DE KOMMUNEGRUPPENE SOM SKAL DANNE DE FAGLIGE ARBEIDSGRUPPENE SOM SAMMEN MED HELSEFORETAK SKAL FINNE FRAM TIL HVILKE OPPGAVER OG FUNKSJONER KOMMUNER OG HELSEFORETAK SKAL SAMHANDLE OM

3  DE ULIKE KOMMUNEGRUPPENE HAR ULIK STØRRELSE I BEFOLKNINGSGRUNNLAG OG GEOGRAFI  DET KAN VÆRE NOE ULIKE UTFORDRINGER I BEFOLKNINGEN FOR HELSETJENESTENE  MESTEPARTEN AV OPPGAVENE ER LIKE

4  FAGET HAR NÅ REGIEN, MEN POLITIKERE MÅ HOLDES INFORMERT OM ARBEID OG FRAMDRIFT  DE ARBEIDSGRUPPENE SOM SKAL UTARBEIDE FORSLAG TIL KONKRET INNHOLD I REFORMEN, MÅ TREKKE BRUKERGRUPPER OG ANSATTES TILLITSVALGTE MED I DEN VIDERE PROSESSEN

5  KOMMUNENE TRENGER Å AVKLARE SAMHANDLINGEN MED SPESIALISTHELSETJENESTENE BÅDE NÅR DET GJELDER: UTVIKLING AV DAGENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER FREMVEKST AV NYE TJENESTER PÅ GRUNN AV NYE BEHOV OPPGAVER OG FUNKSJONER SOM OVERFØRES FRA FORETAK TIL KOMMUNE

6  FAKTISK OPPLEVD LIKEVERDIGHET MELLOM PARTENE ER EN FORUTSETNING FOR AT DISSE AVKALRINGSLØPENE SKAL BLI VELLYKKET  DET ER INGEN SIGNALER SOM TYDER PÅ AT REFORMEN AVLYSES. 2012 ER STARTPUNKT FOR EN GRADVIS GJENNOMFØRING  DET FORUTSETTES AT FINANSIERING FOR KOMMUNENE KLARSTILLES

7  INNEN UTGANGEN AV 2011 ER DET MENINGEN AT GRUNNLAGET FOR Å SIGNERE FORPLIKTENDE AVTALER MELLOM KOMMUNER OG MELLOM KOMMUNEGRUPPER OG FORETAK, SKAL VÆRE MER KLARSTILT  INGEN AVTALER SIGNERES FØR FINANSIERING ER KLAR, MEN ARBEIDET FRAMOVER I KOMMUNEGRUPPENE VIL KUNNE EKSEMPLIFISERE BEHOV FOR SLIK AVKLARING

8  VI FÅR EN RASKERE OG TRYGGERE PROGRESJON I ARBEIDET DERSOM VI LÆRER AV HVERANDRES ARBEID OG ERFARINGER  PRØV Å UNNGÅ FOR MANGE UTREDNINGER, VI VET MYE FRA FØR  ERFARINGENE MED TVERRKOMMUNALE GRUPPER OG ARBEIDSMÅTER MED HELSEREFORMEN, KAN HA VIRKNING FOR INTERKOMMUNAL SATSING OGSÅ PÅ FLERE OMRÅDER

9 KS SENTRALT oFORTSATT EN MULIGHETSREFORM oPRIMO OKTOBER KOMMER TIL HØRING -Ny lov -Ny plan -Ny finansieringsmodell

10 oKS ønsker ikke samkommunemodellen rettslig forankret før en har mer erfaring gjennom forsøk oKS pukker på mer tydelig fokus på kompetanse og rekruttering i det videre arbeidet oJobber videre i tråd med tidligere påpekning av fokus på funksjon mer enn fokus på diagnoser

11 KS INNSER AT REFORMEN FASES GRADVIS INN FRA STARTEN AV 2012

12 ASU oBygge arbeidet på kommunegruppene oMøte mellom kommunene (KS) og de samhandlingsansvarlige i de 5 HF oSamhandlingsutfordringene ligger like mye i HF som i kommunene oTrenger omfattende holdningsendringer i begge leire oEnighet om å unngå soloutspill

13 oHMN har dårlig tid, vil aksjonere i tråd med vedtatt strategi, en utfordring for prosessen oInnser likeverdighetsbehovet oHMN satser store ressurser til å arbeide med samhandling oFortsatt enighet om utfordringsbildet

14 MÅLET SIKRE INNBYGGERNE I KOMMUNENE I REGIONEN TRYGGHET FOR KVALITET PÅ HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE INNENFOR EN RAMME SOM ER BÆREKRAFTIG I FRAMTID

15 FOREBYGGING  Nøkkelordet for satsinga for at vi skal kunne møte utfordringene på en troverdig måte  Bort fra et ensidig behandlingsfokus og opptatthet av diagnoser, til fokus på funksjon og mestring  Forebyggende helsearbeid er ikke en jobb bare for helsesektoren

16  Forebygging og tilrettelegging for at enkeltborgeren skal kunne mestre eget liv og egen hverdag bør nedfelles som bærende strategi for kommuneplanenes samfunnsdel  For at kommunal helse- og omsorg skal kunne takle utfordringene, og at presset mot spesialisthelsetjenestene skal være til å leve med – forutsettes av barnehage og skole lykkes med å bygge sjølbilder hos barn og unge

17  Det er kommunehelsetjenestene og kommunal omsorgstjeneste som burde være de beste til å legge til rette for egen mestring ut fra individets forutsetninger, i stedet for behandling og etter nødvendig behandling  Reformen er en bekreftelse på vissheten om at tilbakeføring til mestring av egen hverdag, tilbakeføring til jobb skjer best lokalt, etter at grunnlaget er lagt ved offensive rehabiliteringsopphold

18  Forebygging handler også om arbeidsmetoder og ansvarliggjøring av individet  Dramatisk ulikt resultat alt etter hvordan helsepersonell kommuniserer med enkeltborgeren  Medvirkning og ansvarliggjøring  Overhjelping er misforstått velferd

19  Kommunene trenger støtte til sitt primærforebyggende arbeid  Forebyggingens effekter lar seg vanskelig dokumentere  Et langsiktig arbeid  I dag ser ikke kommunene betalingen for slik forebyggende satsing, staten vinner

20  Eldresikkerhetsaksjoner viser likevel at det nytter  Forebyggende arbeid egner seg lite for ”skippertak”, må være en langsiktig strategi med stadig tilbakevendende arbeid  Omfatter alle samfunnssektorer

21  Livsstilssykdommene kan forebygges – dersom vi vil det tilstrekkelig  Er velferden blir velferdens største fiende?  Har vi fratatt individet ansvar ved at vi har profesjonalisert og institusjonsalisert livet til folk?  Er det meningen vi skal gå tørrskodd gjennom livet?

22

23