Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Agenda Økonomiforvaltning og styring v/Kjell Bernstrøm

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Agenda Økonomiforvaltning og styring v/Kjell Bernstrøm"— Utskrift av presentasjonen:

1 Agenda 12.00 Økonomiforvaltning og styring v/Kjell Bernstrøm
13.00 Budsjett- og økonomistyring v/Sven-Egil Bøe 14.15 Rammeverk for styring av bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA) v/Kirsti R. Aarøen 14.35 Anskaffelser v/Kjetil Skog 1

2 Økonomiforvaltning og styring
økonomidirektør Kjell Bernstrøm

3 Prosessorienterte økonomikurs
Målgruppe Ledere Ansatte som har en rolle i økonomiprosessene Prosessorientering Arbeidsprosessene er beskrevet gjennom hele organisasjonen Rollene er definert og beskrevet Gir mulighet for å gi rollebasert opplæring

4 Økonomikurs ved UiB Prosess- og rollebaserte kurs:
Økonomikurs ved UiB Prosess- og rollebaserte kurs: Arbeidsprosesser: Rolle: Budsjettering og økonomistyring Controller Prosjektadministrasjon – (BOA) Prosjektøkonom Anskaffelser Innkjøper/Bestiller Bestilling til Betaling (BtB) Bestiller Fastlønn Fastlønnsattestant Variabel lønn, reiser og næring/lønn Variabellønnsattestant Innkreving – utgående fakturabehandling Utgående fakturaansvarlig BDM-opplæring Ledere (Inst.l/adm.sj)

5 Opplæringsplan

6 Økonomiforvaltning Rammeverk for økonomiforvaltningen
Nødvendig kompetanse med rollebeskrivelser Krav til økonomiforvaltning og styring Planer Analyse og prognoser Rapport Utfordringer fremover 6

7 Rammer for økonomiforvaltning
Rammevilkår for økonomiforvaltningen Reglement for økonomistyring i staten Kunnskapsdepartementets hovedinstruks for økonomiforvaltning for universitet og høgskoler Lover og forskrifter Hovedregel for økonomiforvaltning ved UiB Interne styringsdokumenter og vedtak 7

8 Budsjettdisponeringsmyndighet - definisjon
Myndighet til å bestemme hva budsjettmidler skal brukes til herunder å inngå avtaler og gi tilsagn som medfører økonomiske forpliktelser for staten. Virksomhetslederen har budsjettdisponeringsmyndighet og kan delegere denne helt eller delvis til lavere nivå.

9 Budsjettdisponeringsmyndighet følger styringslinjen
Kunnskapsdepartementet sender UiB et tildelingsbrev basert på Stortingsvedtak – her definerer KD samfunnsoppdraget for UiB Universitetsstyret vedtar budsjettfordeling Tildelingsbrev sendes fakultetene og enhetene – føringer mot fakultetene Fakultetsstyrene foretar intern budsjettfordeling

10 Budsjettprosess 2011 UiB Jun - Rundskriv til fakulteter om forutsetninger/mal Sep - Budsjettforslag fra fakulteter og enheter Okt - Styringsdialog med fakulteter og adm. avdelinger Okt - Statsbudsjettet legges frem Nov/des - Vedtak om intern fordeling 2011 i universitetsstyret Des/jan - Tildelingsbrev til fakulteter/avdelinger Des/jan - Vedtak i fakultets- og instituttstyrene Des/jan - Tildelingsbrev til institutter

11 Økonomistyring Leders oppgave Sette realistiske mål for virksomheten
Stille ressurser til rådighet Allokere nødvendige ressurser som sikrer økonomiforvaltningen Kreve rapportering/bestemme ”styringsfart” Evt. setter inn korrigerende tiltak Ledere har budsjetteringsfullmakt, og ansvar

12 Et eksempel på mål på institusjonsnivå
Mål Resultat 2009 sep.2009 2010 Antall publikasjoner* 1 780 1 840 Finansiering NFR (tall i 1000) Finansiering EU** (tall i 1000) 30 000 19 900 34 400

13 Økonomiforvaltning i endring
Rammer før: Stillingshjemler Streng styring pr. post i budsjettet Regelstyring Rammer nå: Målstyring/risikostyring (men reglene gjelder likevel) Større fullmakter Rammestyring (ramme er likevel en skranke) Regelverk justert mot kontroll og standarder 13

14 Økonomiforvaltning i endring
Hvilke krav stiller dette til økonomistyring? Større krav til planlegging Større krav til prognoser og analyse Større krav til oppfølging og rapportering Hvordan takler vi denne overgangen? 14

15 Administrative system knyttet til økonomi
Rapportdatabase Discoverer Kundereskontro (AR) Anleggsregister (FA) Økonomisystem Oracle Leverandørreskontro (AP) Prosjektmodul (PA) Bestillings-system BasWare Lønns- og personalsystem PAGA Skanning BasWare

16 Økonomiforvaltning - planer
16

17 Hvilke kostnader presser budsjettene mest?
Forholdstall 2003 2008 2009 Inntekter 2 242 2 912 2 974 Lønn 1 349 60,2 % 1 849 63,5 % 1 941 65,3 % Bygninger 243 10,8 % 294 10,1 % 323 10,9 % De siste 5 årene har lønnsbudsjettet presset kostnadene mest. De neste 5 årene vil også arealkostnader bidra til økt press. Avskrivningseffekten er holdt utenfor i 2008 og 2009 for å sammenligne med 2003. Statsbygginvesteringen ved Studentsenteret er også tatt ut. Bygninger er her lik internhusleien som igjen tilsvarerer EIAs budsjett. Lønn inngår derfor i begge nøkkeltallene.

18 Økonomiforvaltning - innkjøp
For å utnytte begrensede ressurser optimalt skal alle kjøp være basert på konkurranse – dette er lovregulert. Rammevilkår for offentlige anskaffelser Eu-direktiv om offentlige anskaffelser Lov og forskrift om offentlige anskaffelser Interne styringsdokumenter og vedtak Styresak 2007 – Policy for innkjøp ved UiB 18

19 Konkrete økonomiske utfordringer
Inn i 2008 hadde UiB positive overføringen innen grunn -bevilgningen på 230 mill NOK Ut av 2009 reduserer vi dette ned mot 100 mill I styresak i juni -09 varslet vi med basis i innhende prognoser at overføringene kunne bli negative Worst case bommet med mer enn 100 mill nok Styret ønsker at vi skal bedre prognosearbeidet Her trenger vi å bedre samarbeidet med fakultetene

20 Prognosearbeid

21 Fakultetenes økonomi (de 6 fakultetene)
Lønnsandel: 77,7 %. Enda høyere ved instituttene. Vedvarende stillingsvekst de siste årene. Andel til lønn økt de siste årene 21

22 Bygg - areal Areal har lenge vært sett på som et ”gratis” gode.
Men det er det ikke Kostnadene knyttet til areal øker nå fra drøyt 11 % opp mot 14% på kort tid De betalbare husleiekostnadene i 2010 øker med ca 30 mill NOK Behov for å se alle kostnadskomponenter under et : innføring av et reelt husleiesystem

23 Marineholmen – egenfinansiert prosjekt
Byggkostnader: 394,6 mill Leie: 28,6 mill Inventar / utstyr: 17 mill

24 Hvorfor internhusleie ? – sett fra en økonomidirektørs ståsted
Tre grunner til å ha internhusleie: Statlig pålegg (trussel om å ta fra oss bygningsmassen) Vise arealkostnader for brukerne – areal er ikke gratis men har en alternativkost Kan brukes til å effektivisere arealbruk gjennom prissystemer Vi bør behandle de tre hovedtypene kostnader likt a)lønn, b)areal, c)driftskostnader Det er spesielt effektivisering gjennom prissystemet det dette kan hjelpe oss i fortsettelsen.

25 Økonomiske sammenhenger. Planer må betales
Personal: Langsiktige forpliktelser (også indirekte kostnader) Kostnad per BOA årsverk: Kroner i indirekte kostnader (minst). Må dekkes gjennom DB. Bygg: Nybygg gir økt husleie (+46 mill i 2009/10) Drift/innkjøp: Knappe rammer krever gode innkjøpsrutiner. 25

26 Oppfølging Ved alvorlige budsjettavvik Endre planene
Tiltak for å endre inntektene Tiltak for å endre kostnadene Nødvendig å gjøre tiltak i tide Kun mulig ved god økonomistyring Konsekvenser ved gjentatte avvik Tap av fullmakter

27 Økonomiforvaltning – prognose og analyse
Vi må levere forpliktende og treffsikre prognoser Handling i tide for å justere aktivitet i budsjetter med høy andel faste kostnader Ingen selvfølge at underskudd kan dekkes midlertidig i andres overføringer, rammene må holdes. 27

28 Konsekvenser - konklusjon
Vi må sikre økonomistyringskompetanse både hos ledelse og saksbehandlere. Vi forholde oss til at budsjettrammene er endelige skranker for aktivitet. Ambisjoner har en også en kostnadsside. Flytte fokus fra den rene bokføringen til styring og kontroll før forpliktelsen – innføres avviksrapportering innen innkjøp Et universitet som mister kontrollen vil ramme alle enheter, vi må sammen jobbe for å unngå at det skjer. 28

29 Budsjett- og økonomistyring
Sven-Egil Bøe Økonomiavdelingen

30 Tema En oversikt over UiB-økonomien
Hvordan en sikrer et felles økonomispråk Hovedelementene i UiBs økonomimodell Eksempel økonomirapport Eksempel prognose Eksempel analyse

31 UiB Konsern og randsone

32 UiB konsern 2008 3,5 mrd UiB konsern Kr. 3.554 mill. netto
Konsern-handel 16 mill. + 109 mill. mill. = 206 mill. Uni 453 mill. 81 mill. 372 mill. netto elimineres UiB 3.129 mill. brutto 109 mill. 3.020 mill. netto UiB Eiendom AS 16 mill. brutto 0 mill. netto CMR AS inkl. døtre 162mill. brutto 0 mill. 162 mill netto Hovedpoeng: Dette er en stor virksomhet. For 3,5 mrd kan en kjøpe personbiler (som fyller opp 5 bygarasjer).

33 UiB-økonomien – Hovedtall 2008
Resultat: Balanse: Inntekter 3,05 mrd Eiendeler Egenkapital og gjeld Anleggsmidler 5,62 mrd Virksomhetskap. 0,05 mrd Gjeld 6,45 mrd Kostnader 3,13 mrd Modellering med 2 dimensjoner: art og prosjekt. Omløpsmidler 0,84 mrd Over-/underskudd -0,08 mrd ∑ 6,5 mrd ∑ 6,5 mrd

34 UiB-økonomien – Hovedtall 2008
Balanse: Eiendeler Egenkapital og gjeld Virksomhetskap. 0,06 mrd Anleggsmidler 5,62 mrd Gjeld 6,40 mrd Bygninger 5,2 mrd Langsiktig gjeld 5,57 mrd Utstyr mv 0,35 mrd Annet Modellering med 2 dimensjoner: art og prosjekt. Kortsiktig gjeld 0,54 mrd Omløpsmidler 0,84 mrd Forpliktelser 0,29 mrd ∑ 6,5 mrd ∑ 6,5 mrd

35 UiBs inntekter pr. fakultet (Sted)

36 UiBs inntekter

37 UiB total pr. fakultet (virksomhetsområde)
Hovedpoeng: BOA spiller ulik rolle i fakultetenes økonomi.

38 UiBs kostnader

39 Lønnsandel pr. fakultet GB
Hovedpoeng: Lønnsandel varierer, men er generelt høy. Betyr mye faste kostnader.

40 UiB-økonomien Høy grad av KD-finansiering
-> Høy grad av forutsigbarhet Høy grad av faste kostnader -> Liten fleksibilitet på kort sikt -> Styring må skje på mellomlang og lang sikt

41 Utfordringer Hvordan få oversikt?
Hvordan legge til rette for planlegging og styring? Hvordan rapportere iht til lover og regler? -> Kompetansebygging (nøkkelpersonell) -> Moderne økonomisystem (IT-systemer) -> Kontrollregime (rutiner)

42 Administrative system knyttet til økonomi
Rapportdatabase Discoverer Kundereskontro (AR) Anleggsregister (FA) Økonomisystem Oracle Leverandørreskontro (AP) Prosjektmodul (PA) Bestillings-system BasWare Lønns- og personalsystem PAGA Skanning BasWare

43 Grunnlaget for økonomistyring
Styringsbehov Verktøy Styringsinfo Operasjonalisering Budsjett Økonomisystem Mål Ressurser (virkemidler) Rapporter Analyser Prognoser => Forutsetning: Et felles økonomispråk

44 Modellering av UiB-økonomien i 3 dimensjoner
Art Avdeling 2 Avdeling 3 Avdeling 1 Prosjekt (virksom-het) Inntekter virksomhet Kostnader Hovedpoeng: mulig å planlegge (budsjett) og følge opp (regnskapsføre) innenfor hver klosse. Sted

45 Modellering av UiB-økonomien i 3 dimensjoner
Art Avdeling 2 Avdeling 3 Avdeling 1 Prosjekt (virksom-het) Inntekter virksomhet Kostnader Hovedpoeng: mulig å planlegge (budsjett) og følge opp (regnskapsføre) innenfor hver klosse. Sted

46 Multidimensjonal økonomistyring
Firma 01 Art Sted Prosjekt Analyse Formål Motpart 00 UiB-konto: (Lik struktur som bankens konti: )

47 Økonomimodell - virksomhetsområder (prosjekt)
UiB BFV-Bevilgn.fin.virksomhet Bidrag/oppdrag (BOA) Grunnbevilgning (GB) GA – dep. finansierte annuum Opp- drag (OA) Bidrag (BA) NFR Modellering med en dimensjon: prosjekt. EU GP – dep.finansierte øremerkede avsetninger Andre

48 Økonomimodell - resultat (art)
UiB Resultat: BFV-Bevilgn.fin.virksomhet BOA Grunnbevilgning (GB) 3. Inntekter GA – dep. finansierte annuum Opp- drag (OA) Bidrag (BA) 4. invest. 5. Lønn Modellering med 2 dimensjoner: art og prosjekt. GP – dep.finansierte øremerkede avsetninger 6-9 drift

49 Metode for oppfølging av planer: Periodisert budsjett
kroner plan des Jan.

50 Metode: Regnskapsrapporter mot budsjett -> avviksrapportering
kroner Rapport rapport rapport status plan des Jan.

51 Metode: Regnskapsrapporter mot budsjett -> god kontroll gjennom hele året
kroner Rapport rapport rapport rapport rapport rapport rapport status plan des Jan.

52 Avviksrapportering Avviksrapportering sparer tid og bedrer oversikten! da !!

53 Avviksrapportering -100.000 pga høyere antall enn forutsatt
Avviksrapportering sparer tid og bedrer oversikten! da pga høyere antall enn forutsatt

54 Kvalitetssikring viktig
Økonomirapport GB: Vesentlige avvik som må forklares Kvalitetssikring viktig

55 Økonomirapport - investeringer:
Hovedpoeng: Dette er en stor virksomhet. For 3,3 mrd kan en kjøpe personbiler (som fyller opp 5 bygarasjer). Avvik som må forklares Kvalitetssikring viktig

56 Kvalitetssikring viktig
Økonomirapport - BOA: Hovedpoeng: Dette er en stor virksomhet. For 3,3 mrd kan en kjøpe personbiler (som fyller opp 5 bygarasjer). Avvik som må forklares Kvalitetssikring viktig

57 Prognoser Prognoser er anslag på fremtidig resultat
presisere forutsetninger rullerende prognoser taktiske prognoseresultater? prognoser er et viktig styringsverktøy Progn Regn Jan-10 Des-10

58 Prognose: Alltid oppdatert prognose:
Hovedpoeng: Dette er en stor virksomhet. For 3,3 mrd kan en kjøpe personbiler (som fyller opp 5 bygarasjer). Alltid oppdatert prognose: Budsjett erstattes fortløpende med regnskap og vurderinger

59 Hvordan håndteres usikkerhet i prognosene våre?
Prognose utfordring: Usikkerhet Usikkerhet reduseres eller øker? Hovedpoeng: Dette er en stor virksomhet. For 3,3 mrd kan en kjøpe personbiler (som fyller opp 5 bygarasjer). ant. avd Hvordan håndteres usikkerhet i prognosene våre? Bygger alle inn usikkerhet? Reduseres eller øker treffsikkerheten fra institutt til institusjonsnivå?

60 Eksempel: investering mot verdifall:
Analyse Hovedpoeng: Dette er en stor virksomhet. For 3,3 mrd kan en kjøpe personbiler (som fyller opp 5 bygarasjer). Eksempel: investering mot verdifall: Faktor lik 1,0 betyr at vi investerer like mye som eiendelen forringes (avskrivninger)

61 Økonomistyring oppsummert
UiB-økonomien er stor og kompleks, men samtidig forutsigbar pga høy andel faste kostnader. En sikrer oversikt og styring gjennom et felles økonomispråk vha en felles økonomimodell Hovedelementene i UiBs økonomimodell er sted, prosjekt og art (analyse er en nyttig tilleggsspesifikasjon) Økonomirapporter gir status Plan (budsjett) Rapport mot plan Avvik til kommentar Status kan bety en må foreta handlinger for å korrigere Prognoser gir fremtidig status for gitte handlinger og forutsetninger

62 Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA)

63 BOA – økt betydning og utfordringer
Utgjør en økende andel av instituttøkonomien Større andel av bevilgningene til institusjoner i Universitets- og høyskole sektoren er resultatbasert Hvilke utfordringer gir dette? Behov for internt administrativt støtteapparat m/riktig kompetanse Behov for gode verktøy

64 Konkretisering av utfordringer
BOA-reglementet* Skriftlige kontrakter Organiseres som prosjekter Oppdragsprosjekter må prises korrekt/mva Internrevisjonsgjennomgang om ”Økonomistyring” Prosjektleders rolle i budsjettering og rapportering Periodiserte budsjetter og regnskaper Indirekte kostnader og egeninnsats Behov for verktøykasse/systemstøtte prosjektregnskapssystem standardiserte rutiner og retningslinjer opplæring * Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av akjser og Retningslinjer vedtatt av U-styret

65 Pågående prosesser i 2010 Viderutvikling av rutiner knyttet til ny prosjektmodul (PA) - et nødvendig verktøy for administrasjon av prosjekter Arbeidsgruppe som skal se på hvordan BOA-virksomheten bør organiseres ved UiB BOA-retningslinjene skal gjennomgås med sikte på forenkling Dialog mellom KD, NFR og universitetene om utbetaling og periodisering av tilskudd

66 Ny prosjektmodul – videreutvikling i 2010
På bakgrunn av erfaringer fra implementering 2009 gjennomført en del endringer i rutiner fom 2010 avdekket behov for videre oppfølging på ulike områder Vesentligste endring - overgang fra medgått tid til virkelig lønn i prosjektregnskapene Videre behov for opplæring Rapporter Økonomistyring, bla. sammenhengen mellom BOA-økonomien og GB-økonomien Behov for å ferdigstille rutiner/prosessbeskrivelser og definisjon av roller Effekten av tiltakene som iverksettes i 2010 vil vises i 2011

67 BOA-arbeidsgruppe Mandat; Kartlegge dagens organisering
Vurdere ulike modeller for administrativ organisering Foreslå forbedringer av system og støttefunksjoner Arbeidsgruppens arbeid Anbefalinger før sommerferien (1/6)

68 To andre prosesser Gjennomgang av BOA-retningslinjene
vedtak om at reglementet skal revideres med sikte på forenkling av regelverket Foreslår prinsipp; prinsipper i reglementet – styrebehandles Rutiner skal fastsettes av U-direktøren Plan for fremdrift – styrebehandling høsten 2010 Dialog med KD og NFR Bedre samsvar mellom budsjett (kontrakten) og fremdriften Prosjektleders rolle?

69 BOA – risiko/konsekvens
Feil BOA-håndtering kan medføre: Uforutsatte kostnader i GB-økonomien Inndragelse av midler fra for eksempel. EU Tap av resultatmidler Antegnelser fra revisjonene Reaksjoner fra konkurransetilsynet .. Altså; at vi går glipp av nødvendige forskningsmidler at vi ikke har god nok kontroll over økonomien vår Nødvendig å lykkes med et godt opplegg for BOA-håndtering!

70 Oppsummering – BOA-virksomhet
Økt betydning og gir andre utfordringer Behov for ”verktøykasse” God organisering Støttesystemer Flere prosesser i 2010 Konsekvens av feil BOA-håndtering Økonomi Tap av forskningsmidler

71 Lederopplæring Anskaffelser
Kjetil Skog

72 Hva er innkjøp? Inntekter på 3,5 milliarder kr
Alt som ikke er lønn er innkjøp faktura pr år Anskaffelser/påvirkbare kostnader 700 mill NOK Ca 1 milliard om vi tar med UniReaserch Anskaffelses- kategorier Sum pr kategori IKT AKAD ADM FDV TOT

73 hele verdikjeden i innkjøp - fra behov til betaling…
Konkurranse- gjennomføring Ordre- håndtering Faktura- håndtering I hvilken del av prosessen er det størst fokus i organisasjonen i dag? I hvilken del av prosessen er det størst potensiale for forbedring av resultatet?

74 Anskaffelser – Lover og regelverk
Basis: Lov og Forskrift om Offentlige Anskaffelser Økonomireglementet UiB – Styrevedtak av juni 2007: Målsettinger for anskaffelser Policy for anskaffelser Etiske retningslinjer Grunnleggende regler: Alle bestillinger skal foretas i bestillingssystemet Bruk av rammeavtaler er obligatorisk Alle anskaffelser > NOK ex mva: SKAL skje gjennom anbudsprosess v/Ikontor for innkjøp Eneste unntak fra regel 3: Dekket av gyldig rammeavtale Kjøp av FoU-tjenester under visse betingelser - sjekkes med Bestiller og unntaket dokumenteres ved anbudsprotokoll Styrevedtaket den slo også fast at NTNU skal ta i bruk den nye BtB-prosessen, og at ALLE avtaler som vil medføre en inngående faktura SKAL registreres i bestillingssystemet. Dette gjelder både vare- og tjenestekjøp – uten unntak! Alle rammeavtaler for NTNU, som går over , skal inngås av Innkjøpsseksjonen. FOU-unntaket for tjenestekjøp kan være aktuelt i en del tilfeller. Reglene er såpass spesifikke at dette inntil videre skal avgjøres av Innkjøpsseksjonen. Hvis et slikt unntak blir benyttet, skal det dokumenteres i en anbudsprotokoll.

75 BtB – Fra bestilling til betaling
Reglement og bestemmelser for økonomistyring i staten Budsjettdisponering og bestilling Bestilling av varer og tjenester skal bekreftes av tilsatt som har budsjettdisponeringsmyndighet. Før bestilling gjennomføres, skal den som har budsjettdisponeringsmyndighet: a) påse at det er hjemmel for anskaffelsen i stortingsvedtak, tildelingsbrev eller andre vedtak og at disposisjonen ellers er i overensstemmelse med gjeldende lover og regler b) påse at det er budsjettmessig dekning for anskaffelsen c) påse at anskaffelsen er økonomisk forsvarlig

76 Anskaffelser - lederansvar
Krav til ledere - oppsummert: Sørge for at retningslinjene blir kommunisert i sine enheter Legge til rette for bruk av Bestillere ved alle anskaffelser Rapportere avvik Følge opp avvik fra rutinene Være positive endringsagenter !! rutinene har ennå ikke ”satt seg”...

77 Verktøy for innkjøp og leders rolle
Bestillingssystem Innkjøpsprosesser ved UiB med rollebeskrivelser Innkjøpsportal Rammeavtaler Controllerrapporter (minimum) Andel bestillinger i bestillingssystemet Avtalelojalitet Antall ulovlige kjøp over NOK Kjenne system og roller, samt sørge for at alle bestillinger går i systemet Kjenne Lover og forskrifter. Sørge for rett kompetanse i egen org Være kjent med Ansvarlig for lojalitet til avtalene og bidra til utvikling Ansvarlig for at enhet benytter rapp og ansvarlig for tiltak ved avvik

78 Bestiller-rollen Omfang: Forventninger: Regelverk / rutiner
Bestiller – min 50% av stilling Fagbestiller – min 20% av stilling Forventninger: Bestiller som ”innkjøps-ekspert” Regelverk / rutiner Leverandørkunnskap / -oppfølging Profesjonalitet Bestiller som viktig støtte Yte service Bidra med kunnskap Oppdatert og korrekt regnskap Bestiller som ansikt utad mot leverandørene Bestiller som positiv pådriver

79 Revisjon - kontrollrutiner
Internrevisjon Avdekket flere brudd på Lov om offentlige anskaffelser Riksrevisjonen Ber om tilbakemelding på hvilke tiltak som blir satt i gang for å unngå slike brudd Avventer endelig reaksjon fra RR Riksrevisjonen og Kunnskapsdepartementet vil for 2009 følge opp effekten av våre tiltak nøye Internkontroll: Måleindikatorer – direktørrapport – avviksrapport Kontroll av alle faktura over gjeldende terskelverdier Bruk av bestillingssystem Lojalitet til rammeavtaler Sjekkes mot regelverksbrudd Sjekkes mot brudd på anskaffelsesrutinene Se R 17

80 BtB - suksess eller fiasko?
Vi er fortsatt langt fra målet Stor variasjon mellom avdelingene i bruk – lederfokus TTT

81 Hvorfor nådde vi ikke målet i 2009?
Prosjektet skiller seg klart fra for eksempel ”Fakturaprosjektet” Den enkelte bruker tvinges til å benytte systemet – finnes ingen alternativer For bestillinger finnes mange alternativer – alternativene oppleves ofte som mer behagelig Det hadde ingen konsekvenser dersom du ikke fulgte styrevedtaket Hvor lenge varer lederforankring etter styrevedtak?

82 Type refusjon av utlegg – antall faktura

83 På rett vei? 250 bestillere Fakturamatch – ca 50 %
Totalbeløp bestilt i PM pr mnd 250 bestillere Fakturamatch – ca 50 % 28 kataloger (5 eksternkataloger) Fritekst leverandører ca 200 Efaktura 5 % Andel faktura fra registrerte lev – 25 % Kjemikalier – 80% Eiendomsavdelingen – eget implementeringsprosjekt 2010 Ehandel 2009: Ca 50 mill 7400 bestillinger


Laste ned ppt "Agenda Økonomiforvaltning og styring v/Kjell Bernstrøm"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google