Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Gjøviksamling 23. - 24. april 20091 Lærersamling Gjøvik 2009 Planrevisjon. Gjennomgang av Generell del av nasjonal plan og Guide for plangruppene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Gjøviksamling 23. - 24. april 20091 Lærersamling Gjøvik 2009 Planrevisjon. Gjennomgang av Generell del av nasjonal plan og Guide for plangruppene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Gjøviksamling april Lærersamling Gjøvik 2009 Planrevisjon. Gjennomgang av Generell del av nasjonal plan og Guide for plangruppene.

2 Gjøviksamling april Kort historikk  Fagskoleloven av 2003 etablerte system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger.  Godkjenningsmyndigheten ble lagt til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).  Fagskoleutdanning ble definert som korte yrkesrettede utdanninger som bygde på videregående opplæring eller tilsvarende og ha et omfang tilsvarende et halvt til to studieår.  Ordning med sentrale, departementsgodkjente læreplaner (planrevisjon av 1998/99 og tidligere) opphørte samtidig og planene ble trukket inn.  Ansvaret for læreplanarbeidet og utvikling av skoleslaget ble pålagt den enkelte utdanningstilbyder.  Høst 2004 nedsatt plangrupper som jobbet høst/vinter frem til høringer i februar/mars 2005  "Rammeplanen” ble vedtatt av NUTF 27. april 2005

3 Gjøviksamling april Helhetlig tenkning bak rammeplanen, men noe uryddig begrepsapparat Faglig kompetanse Sosial kompetanse Ferdigheter Holdninger

4 Gjøviksamling april Utdanningen som beskrives i planen, er en 2-årig fagteknikerutdanning som består av 4 studieenheter. Hver studieenhet består av en eller flere moduler. En modul består av ett eller flere fag. Det enkelte fags omfang synliggjøres i studiepoeng. Kunnskaper på økonomiske og administrative fagområder, samt innen ledelse> LØM-modulen. Innholdet i redskapsfagene skal brukes som støttefag Linjefag består av tekniske grunnlagsfag og tekniske fordypningsfag. Valgfrie moduler skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning.

5 Gjøviksamling april Arbeidsformer Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagtekniker-utdanning. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Sentralt med refleksjon i egen læringsprosess. Variasjon i valg av læringsmetoder. Logg og refleksjon Arbeidskrav og tilhørende arbeider samles i mapper.

6 Gjøviksamling april Vurdering Hensikten med vurderingen i fagteknikerutdanningen skal være å få til en kontinuerlig læringsprosess hos studentene, hvor refleksjon er et viktig læringsbidrag Hvorfor da mappevurdering? Mappevurdering gir bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer og prøver ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Er det rettere å kalle dette mappemetodikk? Mappen vil fungere som samlested for modulen. Studenten skal føre logg over det som plasseres i arbeidsmappa. Den bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn, beskrivelse av arbeid som er gjort, egen vurdering av arbeidet, synspunkter rundt egen progresjon og læring etc. Er vurderingsaspektet i forhold til mappene i overkant når det gjelder detaljstyring?

7 Gjøviksamling april Kvalitativ beskrivelse av karaktertrinnene er i dag basert på deskriptorene kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Disse vil nå i EQF-sammenheng endres til kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Vi må derfor endre karakterbeskrivelsene (gruppearbeid) En god idé å sette inn beskrivelsene av læringsutbytte knyttet til karrakterene på vitnemålet?

8 Gjøviksamling april Dokumentasjon: Vitnemål Kompetansebevis Kursbevis

9 Jørgen Skaug i Fredrikstad Nasjonal standard  NOKUT bærer ikke ansvar for å sikre nasjonal standard.  Standarden er beskrevet i et generelt og et fagspesifikt planverk. Stor enighet i NUTF.  Det generelle planverket gjelder alle fagretninger og fordypninger.  Den generelle planen, tidligere kalt Rammeplanen var ute til høring blant fagskolemiljøene våren  Felles begrepsapparat utarbeidet for å sikre god kommunikasjon.  Utvikling av læreplaner - en stor nasjonal dugnadsinnsats i 2005.

10 Jørgen Skaug i Fredrikstad Utvikling av nasjonale planer 9 forskjellige plangruppene arbeidet med nye nasjonale planer for utdanningen etter mal/retningslinjer fra NUTF Planene skulle beskrive  utdanningstilbudet (fagretning og fordypning)  totalt omfang (antall timer/fagskolepoeng)  hvilke moduler som inngår i utdanningen  eventuelle felles fag/moduler for flere fagretninger  omfanget av ”fag” som inngår i hver modul  eventuell bruk av valgfrie moduler  evalueringsformer og metoder  kompetanse etter endt utdanning

11 Jørgen Skaug i Fredrikstad Sentrale punkter i reformen  Sterkt fokus på at studentene skal læres opp til refleksjon i egen læringsprosess.  Læringsprosessen skal være kontinuerlig slik at studenten fortløpende gis mulighet til å forbedre seg.  Ikke bare fagkompetanse, men også sosial kompetanse, ferdigheter og holdninger skal inngå i helhetskompetansen og vurderes.

12 Jørgen Skaug i Fredrikstad Standarder i rammeplanen  Opptakskrav  Organisering av opplæringen  Arbeidsformer  Pedagogisk tankegods og læringssyn som danner grunnlaget for reformen.  Vurdering/eksamen  Dokumentasjon/vitnemål/kodeverk

13 Jørgen Skaug i Fredrikstad Helhetlig kompetanse  Faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som fagteknikere eller maritime offiserer.  Sosial kompetanse - samarbeide, utvikle team, lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende, og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet.  Ferdigheter i å bruke IKT, å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål, organisere, lede, dokumentere og vurdere.  Holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og fagmiljø.

14 Jørgen Skaug i Fredrikstad Modulprinsippet  Et grunnleggende virkemiddel i reformen ved at grupper av fag og dermed også grupper av lærere bærer et felles ansvar for planleggingen og gjennomføringen av opplæringen.  Til modulene skal det utarbeides arbeidskrav.  Mappevurdering med studentført logg skal benyttes for å sikre bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen.  Allmennfagene har endret funksjon fra å være høyskoleforberedende til å være redskap som skal understøtte de tekniske fagene – skal i størst mulig grad integreres i de tekniske fagene.

15 Jørgen Skaug i Fredrikstad Planer og moduler  Det fagspesifikke planverket beskriver mål og omfang for hvert enkelt fag.  Forslag til moduloppbygging og gjennomføringsstruktur.  Fagene fra planverket bygges sammen i moduler (to eller flere fag i hver modul).  Det er studentens samlede prestasjon i modulen som vil være gjenstand for helhetlig og tverrfaglig vurdering - underveis og til slutt.

16 Jørgen Skaug i Fredrikstad Forutsigbarhet  Planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen skal være tverrfaglig, og må gjøres i fellesskap av alle lærere som har ansvar i modulen.  Studentene må være kjent med arbeidskravene ved oppstart av modulen.  Skolen bør utvikle kjente vurderingskrav for hver enkelt modul, slik at opplæring og vurdering er forutsigbar.  Et mer forpliktende lærersamarbeid vil komme studentene til gode i sitt arbeid for å få et klarere faglig helhetsbilde.  Næringen er av den oppfatning at kravet til fleksibilitet i skoleslaget er godt ivaretatt i nasjonal standard.

17 Jørgen Skaug i Fredrikstad Noen utfordringer framover  Økt krav til fleksibilitet i opplæringen  Fornyelse og aktualitet i opplæringen  Finansiering  Profilering/synliggjøring i samfunnet  Forholdet til høyere utdanning

18 Læringsmål og kvalifikasjoner Hva er gode læringsmål og hvordan utformes de? 16. april 2009 Etelka Tamminen Dahl Universitetet i Bergen

19 Terminologi Læringsmål ”skal beskrive forventet oppnådde kvalifikasjoner, spesifisert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. (Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning, NOKUT , 7.2)

20 Terminologi Kvalifikasjoner I forbindelse med yrkesrettet utdanning: ”kvalifikasjoner, dvs kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse” (7.2) ”som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak” ( 3.12 ) Yrkesrettet utdanning) (NB!”kompetanse” i loven)

21 Terminologi Læringsutbytte ” Slik begrepet brukes omfatter det både det som er foreskrevne mål for studentenes læring, samt resultatene av denne læringen slik det kan fanges opp gjennom eksamen og karaktersetting.” NIFU/STEP, Rapport 40/ Læringsmål og læringsresultater Læringsresultater - Brukes i mange språk i Europa (resultados, risultati, tulos)

22 Terminologi Learning outcomes “Learning outcomes” are statements of what a learner knows, understands and is able to do on completion of a learning process.” Int. definisjon – “Europa engelsk”

23 Læringsmål - læringsutbytte To hovedkategorier: Fagspesifikke Overførbare (Generic skills/transferable skills)‏ Generelle ferdigheter (samarbeidsevner, evne til å ta ansvar, selvstendighet)‏

24 Og slik lyder læringsutbyttedefinisjonene ved UiB: Kunnskaper: Innsikt og forståelse (refleksjon og kritisk sans; faktakunnskap, begrepskunnskap, prosedyrekunnskap og metakognitiv kunnskap)‏ Ferdigheter: Evne til å kunne bruke tilegnede kunnskaper på en selvstendig, systematisk, kritisk og ansvarlig måte. Dette omfatter bl.a. læringskompetanse, kommunikasjonskompetanse, informasjonskompetanse og mellommenneskelige ferdigheter. Holdninger: Evne til selvstendig, systematisk og kritisk resonnement om bl.a. etikk, verdispørsmål og mellommenneskelige forhold.

25 Spørsmål Kan man garantere at en student oppnår de foreskrevne læringsmålene?

26 26 Nivåene under en læringsprosess – Benjamin Bloom Det kognitive området 1)Faktakunnskap (lavt nivå)‏ * gjengi, beskrive, samle, definere, regne opp, identifisere 2)Forståelse * forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk, oversette 3)Anvendelse * kunne bruke, fortolke, tilpasse, forberede, produsere, overføre 4)Analyse * undersøke, dele opp, dele opp, spesifisere 5)Syntese * generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner, kritisere, kombinere 6)Vurdering (høgt nivå)‏ * drøfte, bedømme, måle, kritisere, verdlegge

27 Spørsmål Hvordan vil du dokumentere i vitnemålet læringsresultatene? (At læringsmålene er nådd)

28 Formulering i en læreplan og i en fagemnebeskrivelse om læringsmål – overført til vitnemålet l Studentene er vurdert i forhold til opplæringsplanens mål/læringsutbyttebeskrivelser: Ved fullført studium skal kandidaten : … Ved fullført modul skal kandidaten: …

29 Frelsesarmeen offisersutdanning Sjelesorg Første år Studenten skal ha -kjennskap til ulike måter å forstå sjelesorg på -kjennskap til samtalens betydning og plass i den sjelesørgeriske relasjonen -kjennskap til betydningen av livs- og trosfortellinger generelt, og egen livs- og trosfortelling spesielt -kjennskap til sammenhengen mellom guds- og selvbilde, og ha reflektert over eget guds- og selvbilde -kjennskap til skyld og skam -forståelse for egne og andres grenser -kjennskap til ulike personlighetstrekk

30 Frelsesarmeen offisersutdanning Andre år Studenten skal ha -kjennskap til sjelesorgens historie og egenart -kunnskap om samtalens betydning og plass i den sjelesørgeriske relasjonen -kjennskap til ulike livsforhold, kriser og prosesser i menneskelivet -evne til refleksjon om eksistensielle spørsmål og deres plass i den sjelesørgeriske samtalen -evne til å utvise skjønn i forhold til egne og andres grenser -kunnskap om andre faglige instanser det er naturlig å henvise enkelte konfidenter til -erfaring i å delta i botsbenk- og forbønnstjeneste -kunne utvise en lyttende og respektfull holdning i møte med konfidenter uavhengig av bakgrunn, livssyn og livssituasjon

31 Student centred learning Bachelorstudiet i fjernsynsteknikk (Lillehammer): ”Etter avsluttet utdanning skal fjernsynsteknikerne kunne utføre alle grunnleggende tekniske oppgaver ved en- og flerkameraproduksjoner på en profesjonell måte. De skal ha utviklet et fagspråk som gjør dem i stand til å kommunisere med andre fagfolk. Studentene skal også ha utviklet evnen til å lære seg bruken av ny teknologi og kunne vurdere hvilken konsekvens bruk av ulik teknologi har for programmets form og innhold. De skal kjenne til fortellerprinsipper i ulike fjernsynsformater og –sjanger og skal være i stand til å lage innslag i magasinprogrammer og andre korte programmer på egen hånd.”

32 European Qualification Framework for lifelong learning Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring -beskriver kvalifikasjonsnivåer ved hjelp av læringsutbyttebeskrivelser innenfor tre læringsområder: -teoretiske og/eller faktaorienterte kunnskaper -kognitive (bruk av logisk, intuitiv og kreativ tenkning) og praktiske ferdigheter - evne til å ta ansvar og være selvstendig, kompetanse -8 nivåer fra avsluttet grunnskoleopplæring til høyeste akademisk nivå, både formelt oppnådde kvalifikasjoner og læringsutbytte oppnådd i arbeidslivet eller på annen måte

33 European Qualification Framework for lifelong learning Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring Det anbefales at nasjonale kvalifikasjonssystemer relateres til EQF innen Vitnemål som beskriver kvalifikasjoner bør ha referanse til et EQF – nivå fra 2012

34 European Qualification Framework for lifelong learning Det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring - forvalte komplekse tekniske eller faglige aktiviteter eller prosjekter, og kunne ta beslutninger i uforutsette arbeids- eller studiesituasjoner - ta medansvar for den faglige utvikling av enkeltpersoner eller grupper - avanserte ferdigheter, som viser profesjonalitet og nytenking og som kreves for å løse komplekse og uforutsette problemer innenfor et spesialisert arbeidsområde eller studium. - avansert kunnskap innenfor et arbeidsområde eller studium som krever kritisk forståelse av teorier og prinsipper Relevant læringsutbytte for nivå 6 utøve ledelse og veiledning i forbindelse med arbeid eller studier, også i uforutsette situasjoner - vurdere og utvikle egne og andres prestasjoner - et allsidig sett kognitive og praktiske ferdigheter som kreves for å utvikle kreative løsninger på abstrakte problemer - allsidig, spesialisert, faktuell og teoretisk kunnskap innenfor et arbeidsområde eller studium og bevissthet om grensene for denne kunnskapen. Relevant læringsutbytte for nivå 5 Kompetanse (evne til å ta ansvar og være selvstendig)‏ Ferdigheter (kognitive og praktiske)‏ Kunnskaper (teoretiske og/eller faktaorientert)‏

35 Gjøviksamling april


Laste ned ppt "Gjøviksamling 23. - 24. april 20091 Lærersamling Gjøvik 2009 Planrevisjon. Gjennomgang av Generell del av nasjonal plan og Guide for plangruppene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google