Den norske fabrikken – mest av historisk interesse? Innledning på Produktivitet 2005s avslutningskonferanse 9-10 februar 2006 Håkon With Andersen Inst.

Presentasjon om: "Den norske fabrikken – mest av historisk interesse? Innledning på Produktivitet 2005s avslutningskonferanse 9-10 februar 2006 Håkon With Andersen Inst."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den norske fabrikken – mest av historisk interesse? Innledning på Produktivitet 2005s avslutningskonferanse 9-10 februar 2006 Håkon With Andersen Inst. For historie og klassiske fag ved NTNU

2

3

4 Den gamle fabrikken – en annen tid

5 Den enda eldre fabrikken ved Nidelven og Norges første lokomotiv: Thrønderen

6 Adolph von Menzel: Jernvalseverket (1875-9)

7 Charles Sheeler: Classic Landscape (1931)

8 Fernand Léger: Kraftoverføring (1937)

9 Diego Riveras fresker over Henry Fords River Rouge (1932- 1933). Detroit Institute of Art

10 Fabrikkens klassiske samfunn var og et klassesamfunn

11 To hoveddimensjoner : Fabrikken som historie Fabrikken som nasjonal institusjon

12 “Fortiden er et ukjent land”

13 Hva preger vårt bilde av en fabrikk? De som er rundt 70 år var ung ca 1950 De som er rundt 50 år var ung ca 1970 De som er rundt 30 år var ung ca 1990 Påstand 1: Bilde av fabrikken preges i oppveksttiden – på godt og vondt. Påstand 2: Dette er dagens vareproduserende industris største problem

14 Historie som tidsforståelse En hver tid har nok med sin egen plage En hver tid har sine egne muligheter Men for å se dagens særegenheter må vi kjenne variasjonene i de historiske erfaringene. Europa er skapt av den dynamiske småindustrien i byene (F. Braudel) Er vi på vei tilbake dit?

15 Et historisk blindspor: den nasjonale fabrikk Den nasjonale fabrikk: lokomotivet, blandingsøkonomiens mastodont, en utryddet dinosaur? Jernverket i Mo, Akergruppen, Kongsberg våpenfabrikk – hva skjedde med dem? Den nasjonale fabrikk var mer en produksjonsteknikkers våte drøm enn en konkuransedyktig aktør i en globalisert konkurranse Dens viktigste bidrag var å løse klassesamfunnets latente konflikter

16 Framtiden er og et ukjent land Hvor går vi, hva har vi lært? Fabrikken er ikke lenger et nasjonalt prosjekt, den er et økonomisk og kreativt prosjekt. Den vil ikke få den plassen på den politiske dagsorden som den engang hadde – den vil få en annen plass. Hvilken er uklart Tendensene mot det miljømessig fornuftige og vekten på estetikk og kreativitet vil skape en annen type fabrikk og gi den en annen plass. Nettverk, samarbeid I kombinasjon med sterk konkurranse er det vi må leve med. Disse trekkene kan til forveksling linkne på rennesansens håndverksbedrifter – lær av dem!