Beredskapsprofil for kommunene på Helgeland Utarbeidet på oppdrag fra DSB og Fylkesmannen i Nordland Presentasjon for Helgeland Regionråd 15. Juni 2006.

Presentasjon om: "Beredskapsprofil for kommunene på Helgeland Utarbeidet på oppdrag fra DSB og Fylkesmannen i Nordland Presentasjon for Helgeland Regionråd 15. Juni 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Beredskapsprofil for kommunene på Helgeland Utarbeidet på oppdrag fra DSB og Fylkesmannen i Nordland Presentasjon for Helgeland Regionråd 15. Juni 2006 Av Geir Vinsand

2 Problemstillinger Hva er status for beredskapsarbeidet i kommunene på Helgeland? Hva er utfordringene? Hvordan kan de løses? Ønsker dere å sette i gang utviklingstiltak? Hva må til for å lykkes?

3 Kort om DSBs kommuneundersøkelse Beskriver status, brukes i nasjonal rapportering og overfor fylkesmennene Gjennomført i 2002, 2003, 2004 og 2005 Fast svarpanel =beredskapsansvarlige Svarprosenter på 77, 75, 86 og 88 Svarprosenter i Nordland: 60, 47, 100 og 100! Rapportene er offentlige, men kommunene er anonyme

4 Oversikt over måletemaer ROS Plan for kriseledelse Informasjonsberedskap Planstatus på andre områder Øvelser Særtema –02: Opplæringsbehov og forslag til tiltak –03: Interk.samarbeid, beredskapskultur, mestring, stillingsressurser –04: Organisering, kompetanse, samordning –05: Storulykkevirksomheter, organisering

5 Status for ROS-arbeidet(05)

6 Status for forebyggende tiltak (05)

7 Status for beredskapsplaner (05)

8 Status for øvelser (05)

9 Noen viktige forskjeller mellom Nordland og andre fylker (05) Lav ROS-aktivitet Svak kopling mellom ROS og kommuneplanleggingen Faste rutiner for oppdatering og gjennomføring mangler Gjennomsnittlig øvingsaktivitet, bra! En fjerdedel har tatt initiativ til øvelser selv! (landsgjennomsnittet er 15%) Men svak oppfølging med tiltak i etterkant (40% gjør ingenting) Skaff informasjon om storulykkevirksomheter, 20% av kommunene i Nordland er usikre på om de har slik virksomhet i kommunen (likt over hele landet) Kompetanse og kapasitet vurderes på linje med landsgjennomsnittet Det interkommunale samarbeidet virker spredt og svakt organisert, mange pragmatiske og lite forpliktende ordninger? Mange ser behov for integrering av brann- og redningsetaten i det øvrige kommunale beredskapsarbeidet

10 Bra på Helgeland Alle har plan for kriseledelse Alle har smittevernplan De fleste typer beredskapsplaner finnes i regionen 7 av 8 har en informasjonsplan som kan benyttes ved krisesituasjoner 7 av 8 har øvd siste 4 år 2 kommuner har gjennomført ROS flere ganger

11 Utfordringer på Helgeland Komme i gang med ROS, helse/sosial, skoler, IKT, areal, transport, vann og avløp osv. Jobbe med forebyggende tiltak, i planprosesser Bli enda bedre på sektorvise beredskapsplaner, skille lovpålagte og ikke lovpålagte Kontinuitet i øvelser, gjerne initiere selv Samordning av beredskapsressurser/ kompetanse

12 Kjennetegn ved helhetlig innsats i samfunns- sikkerhet og beredskap Faste ROS-rutiner –kommuneovergripende tilnærming –sektortilnæring Følger opp ROS i det forebyggende arbeidet –I kommuneplanleggingen –På sektorene Jevnlig øvingsaktivitet og oppfølging av øvelser –Ikke for å tilfredsstille fylkesmannen, men utvikle lokal trygghet og kompetanse, minne om ledernes ansvar Sikre kvalitet og kontinuitet i arbeidet –Nødvendig kompetanse og kapasitet må sikres –Løsninger kan utvikles sammen med andre kommuner –Vertikal dialog er viktig

13 Tanker om minimumsberedskap Alle bør ha ROS, KLP, infoplan og jevnlige øvelser Alle må oppfylle lovregulert sektorberedskap Kommunestyret må vedta at dette er målene Den administrative toppledelsen må ta ansvar for oppfølgingen Nødvendig kompetanse og ressurser må sikres

14 To tilnærminger til løsninger Hva bør/kan kommunen få til på egenhånd? –Satse enhetskommunalt Hva kan oppnås gjennom samarbeid med andre? –Satse interkommunalt –Samarbeide med andre beredskapsinstanser: fylkesmannen, nødetater, sivilforsvar, heimevern, IKUA etc.

15 Status for samarbeidet

16 Beredskap må tilpasses kommunale løsningsstrategier Pragmatisk interkommunalt samarbeid (uformelt, fra sak til sak, variabel deltakelse) Strategisk interkommunalt samarbeid (helhetlig formalisert samarbeid, fast deltakelse, ikke myndighetsoverføring) Særkommune (myndighetsoverføring til vertskommune eller interkommunalt styre) –Vertskommune uten politisk nemd –Vertskommune med politisk nemd Kommunesammenslutning Funksjonsfordelingsreform: Overføring av ansvaret til staten eller fylkeskommunen Offentlig samforvaltning (NAV-prinsipper)

17 Vertskommune uten nemd

18 Vertskommune med nemd

19 Utfordringer ved interkommunalt samarbeid Beslutningseffektivitet Politisk styring Demokratisk kontroll Oversiktighet Sektorisering Kontinuitet over tid Vervbelastning

20 Sektorer med ulik beredskapsrelevans Direkte beredskapsrelevante –Brann og redning, medisinsk beredskap, kriseteam, akutt forurensning etc. Samfunnsviktige funksjoner –VAR, strøm, tele, data, infrastruktur, tjenester etc. Tjenester som trer i kraft ved kriser –Skadehåndtering, evakuering, innkvartering, forsyning, informasjon, gjenoppbygging etc.

21 Oppgaver knyttet til faser

22 Motiver for samarbeid Pålegg og krav fra storsamfunnet Kriseerfaringer Beholde oppgavene Trygghetsprofil ifht. innbyggerne Bygge identitet til nye strukturer Ekstern image Gøy å være best!

23 Modell 1: Interkommunalt beredskapsteam Kjernegruppe Ordførere Rådmenn Tekn.sjef/brannsjef Evt. andre Kommunale og lokale bidragsytere Kommunelege Helse- og sosialsjef Oppvekstsjef/skolesjef Virksomhetsledere Private bedrifter Etc. Regionale samarbeidspartnere Fylkesmannen Lensmann/politi E-verk Veietaten Sivilforvaret Forsvaret Etc. Kom 1Kom 2Kom 3Kom 4Kom 5 StøtteBehov

24 Modell 2: Interkommunal administrativ ressurs Interkommunale arbeidsgrupper ved behov -Tekniske sjefer -Brannsjefer -Kommuneleger - Helse/sosialsjefer -Oppvekst/skolesjefer -Virksomhetsledere -Etc. Regionale samarbeidspartnere Fylkesmannen Lensmann/politi E-verk Veietaten Sivilforvaret Forsvaret Etc. Kom 1Kom 2Kom 3Kom 4Kom 5 StøtteBehov Regional beredskaps- koordinator + evt. fast nettverk mellom beredskapsansvarlige i kommunene

25 Modell 3: Helhetlig beredskapssamarbeid Regionale samarbeids- partnere Kom 1Kom 2Kom 3Kom 4Kom 5 StøtteBehov Regional beredskaps- koordinator Beredskapsteamet Arb.grupper Lokale aktører

26 Modell 4: Samkommunalt beredskapsansvar Kom1 Samkommunestyret -Samkommuneordfører - Indirekte valgte politikere Samkommunerådmann - Ledergruppe - Felles støttefunksjoner Sektoradministrasjon og tjenesteyting -Brann, redning og øvrig sivilt beredskap - Regional planlegging - Tekniske tjenester -Helsetjenester - Miljøvern og landbruk -Næring - Kultur og idrett -Rus - Barnevern - PPT

27 Modell 5: Særkommune for beredskap Kom1 Regionalt beredskapsstyre -Politikere -Rådmenn - Fagpersonell Beredskapssjef Avd. for informasjon og samfunnskontakt Redningsavdelingen Avd. for forebyggende brannvern Kommunalavdelingen Avd. for internkontroll og rapportering

28 Aktuelle oppgaver ROS Øvelser Kriseplaner Informasjonsberedskap Utstyrs- og innkjøpssamarbeid Innspill til planprosesser Fagberedskaper Opplæring Eval./rapp. Etc