Eldresentrenes rolle og betydning Eksemplifisert ved en studie av samarbeid mellom kommune og seniorsentres brukerråd, Bærum 2005 Presentasjon ved konferansen.

Presentasjon om: "Eldresentrenes rolle og betydning Eksemplifisert ved en studie av samarbeid mellom kommune og seniorsentres brukerråd, Bærum 2005 Presentasjon ved konferansen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Eldresentrenes rolle og betydning Eksemplifisert ved en studie av samarbeid mellom kommune og seniorsentres brukerråd, Bærum 2005 Presentasjon ved konferansen ”Vi tar eldrebølgen” Harstad, 26. og 27. mai 2010 Anne Helset NOVA

2 Norske gerontologiske skrifter Nr. 1 1955: Nasjonalforeningen; De gamles helsekomité: Vår aldrende befolkning. Kapittel 4: - Helse- og velferdssentraler for eldre fungerte som veileder for drift av sentre fram til 1993, da NGI utga Eldresentre i utvikling. En veileder om planlegging, drift og videreutvikling av eldresentre (Elisabeth Sommerfeldt, 1993) Norsk gerontologisk institutt (NGI) 1957–1996; fra 1996; NOVA Instituttet var først eid av Nasjonalforeningen for folkehelsen, statlig fra 1973, og underlagt sosial- og helsedepartementet. Utprøving av velferdssentraler for eldre fra 1957, utviklingsarbeid og forskning om eldresentre fram til 1997. Siste publikasjon om eldresentre i 2000 (Daatland m. fl. 2000) Fra 1968: årlige, landsomfattende kartlegginger av sentrene fram til 1990-årene. Årlige dagskonferanser for ansatte ved eldresentrene.

3 Eldresentre i Norge 1997: 342 registrerte eldresentre. KOSTRA 2008: 118 kommuner / bydeler (drøyt 20 prosent) har ikke eldresentre, 326 kommuner (ca 75 prosent) svarte at de har eldresentre. Enhetsregisteret: bare 125 eldresentre registrert. Kilde.SSB

4 Kilde SSB

5 2. Eldresentre og seniorsentre i Bærum Historikk 1960-årene: Visjoner og utredninger 1970-årene: Bygging og etablering. 6 sentre etablert; Dønski (-72), Haslum (-72), Kolsås (-72), Ekeberg (-73), Henie Onstad (-76), Snarøya (-78) 1980-årene: Utbygging, innsparinger og trussel om nedleggelse. 7 sentre etablert; Stabekk og Jar (-80), Lommedalen og Bærums Verk (-83), Skui (-84), Tanum og Jong (-84), Østerås (-84), Bekkestua (-85), Østheim (-85) 1990-årene:Konsolidering. I Eldremeldingen fra 1998 hadde sentrene en sentral plass. Bærums 14. senter; Rykkinn, åpnet i 1995 2000 – 2005: Omorganiseringer og nedskjæringer

6 3. Studien av forhandlingene mellom Bærum kommune og seniorsentrenes brukerråd i 2005 Bakgrunn Samarbeidsprosessen - Forberedelser - Forhandlinger og enighet - Konflikt - Ny tilnærming, innovasjon

7 Bakgrunn 1 Høsten 2004: Rådmannens presentasjon av Handlingsprogrammet 2005–2008: Seniorsentrene samles til tre eller fire kommunale seniorsentre, som konsentrerer kommunens ressurser til forebyggende oppgaver overfor spesielt utsatte grupper. Rammen reduseres med kr. 10,6 mill, dvs. 36,6 % av netto driftbudsjett for seniorsentrene.

8 Bakgrunn 2 Seniorsentrenes brukerråd reagerte på forslaget fra Rådmannen med et brev: Når Bærum kommune nå er kommet opp i en så vanskelig økonomisk situasjon, (...) må også seniorsentrene være beredt på å ta sin del. (….) Det er imidlertid viktig at innsparinger skjer på en slik måte at skadevirkningene blir minst mulig. Rådmannens forslag, som vil kunne innebære at hele syv av kommunens eldresentre må stenge, tar etter vår oppfatning ikke hensyn til dette. (….) I det utredningsarbeidet som må gjennomføres før en slik plan kan fremlegges, forutsetter vi at brukerrådene trekkes inn i et aktivt samarbeid.

9 Bakgrunn 3 Stor demonstrasjon ved Rådhuset under BIOMs behandling av kutt i seniorsentrenes budsjetter. Kommunestyrets vedtak av 8. desember 2004: Omstrukturering av seniorsentrene skal gjennomføres i et forsiktig tempo, og i samarbeid med brukerne. Netto driftsramme reduseres med halvparten av det som er foreslått (dvs. 5,3 mill) Brukerrådene bes oppnevne et utvalg på tre medlemmer som sammen med kommunen skal utarbeide en plan for en hensiktsmessig framtidig funksjon for hvert enkelt senter, innenfor den vedtatte økonomiske ramme. Sektorutvalget oppnevner en politisk referansegruppe for dette arbeidet.

10 Modell for samarbeid mellom Bærum kommune og seniorsentrene 2005 Politikerne Referansegruppen fra BIOM Kommunestyret Intern prosjektgruppe: PLO-leder og tjenesteledere Fagforeninger og hovedverneombud Brukerrådene ved alle seniorsentrene i Bærum Brukerne Brukerrådenes forhandlingsutvalg (BFU) Administrasjonen Rådmannen (Kommunalsjefen PLO), PLO-leder og to tjenesteledere Administrasjonen Rådmannen (Kommunalsjefen PLO)

11 Resultater av forhandlingene mellom BFU og Rådmannen/Administrasjonen Opprettholde alle sentre Det tydeliggjøres en ansvarlig for daglig drift på hvert senter Justere inntektsbudsjettet opp med 1 mill kroner Reduserer bemanning inkludert drift tilsvarende 5 årsverk tilsvarende 2,7 mill. Innføring av frivillig brukerbetaling tilsvarende kr. 1 mill i helårseffekt. Økte kafeteriapriser med i gjennomsnitt på 7 % realøkning tilsvarende kr. 600.000 Sum tiltak kr. 5.3 mill. Det igangsettes en prosess for å vurdere konsekvenser ved evt. nedleggelse av sentre om disse tiltak ikke skulle virke.

12 1. konflikt mellom BFU og tjenestelederne. 2. konflikt mellom Rådmannens representant og tjenestelederne. Resultater av konfliktene: - Makt og myndighetsforhold ble klarlagt - Bruk av kreativitet for å løse en fastlåst situasjon Konflikt oppsto etter at enighet tilsynelatende var oppnådd

13 Post festum: Ny tilnærming og nyskaping Initiert av Rådmannen: - Brukerråd etablert i andre områder av tjenesteapparatet. Samarbeidsrådet mellom seniorsentrenes brukerråd og plo- ledelsen ble etablert. Brukerrådene laget mandatet (administrasjonens forslag til mandat ble forkastet). Brukerinnflytelsens grenser og PLO-administrasjonens myndighet ble klarlagt. Politikerne fant midler til flere stillinger ved de mindre sentrene.

14 Forskningsspørsmål som er kommet ut av denne studien - Forskningsspørsmål om seniorsentre: Bør det satses på større, sentrale sentre, eller på mindre sentre med tilknytning til nærmiljøet? Hvem bør eie sentrene? Hvor hører seniorsentrene hjemme innenfor den kommunale organisasjonen? Bør seniorsentrene bli statlige? Hvordan sikre forebyggende eldreomsorg under skiftende politiske og økonomiske vilkår? Hvordan synliggjøre seniorsentrene som sted for helsebringende virksomhet, som senter for lokal kultur, kollektiv hukommelse og sosial kapital i nærmiljøet og i kommunen? - Forskningsspørsmål om seniorborgeres innflytelse og brukermedvirkning. Utvikling av modeller for samarbeid mellom myndigheter og befolkning

15 Prosessens resultater for Bærum kommune og Bærums seniorer Bærum kommune: Den sosiale kapitalen har vokst ved at kontakt og tillit mellom befolkning, administrasjon og politikere er økt. Bærums eldre befolkning: Bekreftelse av verdien av å ”løfte i flokk”. Bekreftelse av evner, kompetanse og makt. Vitalisering av eldrepolitikken i kommunen? Vitalisering av eldrerådet? Fredning av seniorsentrene i kommende budsjetter?