Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Individuell vurdering - Forskriftsendringen høst 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Individuell vurdering - Forskriftsendringen høst 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Individuell vurdering - Forskriftsendringen høst 2009

2 Høringen 165 høringsuttalelser på forslag til endringer av forskriften om vurdering Høringsinstansene var gjennomgående positive til at læringsperspektivet styrkes i Udirs forslag til ny forskrift Et viktig virkemiddel for å kunne oppnå en mer rettferdig og likeverdig vurdering

3 Bakgrunn for endringene St.meld. nr 16 ( ) –Hevder at ”i norsk skole har manglende evalueringskultur ført til utilstrekkelig oppfølging av elevene og redusert deres faglige utviklingsmuligheter” (side 77) –Trekker opp 4 hovedutfordringer knyttet til individvurdering. En av disse er knyttet til at regelverket ikke er klart nok Oppdragsbrev nr ”Tiltak knyttet til individvurdering i skole og fag- og yrkesopplæring” –Ett større oppdragsbrev hvor ett deloppdrag var å forenkle bestemmelsene om individuellvurdering og evt foreslå felles bestemmelser for grunnskolen og videregående opplæring –Vektlegge at individuell vurdering skal bidra til motivasjon og læring

4 Hovedprinsipper i arbeidet Klarere, tydeligere og mer brukervennlig regelverk Tydeliggjøring av elevens, lærlingens og lærekandidatens: –medvirking og medansvar i vurderingsarbeidet –rettssikkerhet Regelverket som støtter opp om en vurderingskultur som bidrar til læring –Styrking av læringsperspektivet Kunnskapsbaserte endringer

5 Direktoratets kunnskapsgrunnlag Norsk og internasjonal forskning og litteratur om vurderingspraksis, særlig om formativ vurdering Erfaringer fra og følgeevalueringen til utprøvingen av kjennetegn på måloppnåelse i prosjekt Bedre vurderingspraksis Utdanningsspeilet Elevundersøkelsen 2007 og 2008 Henvendelser fra og kommunikasjon med sektoren

6 Vurdering og læring Hva lærer elevene av en slik tilbakemelding?

7 Noen prinsipper 1.Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (tydelige mål og kriterier) 2.Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3.Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg 4.Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

8

9 Hva er endret?

10 Strukturelle endringer Ett felles kapittel for individuell vurdering i grunnskole og i videregående opplæring –Generelle føresegner –Underveisvurdering –Sluttvurdering –Fritak fra vurdering –Eksamen –Dokumentasjon I grunnskolen I videregående opplæring –Særskilte regler om fag- og yrkesopplæring Eget kapittel for grunnopplæring for voksne

11 Sentrale endringer Formålet med vurderingen er tydeliggjort Tydelige krav til en underveisvurdering som har læring som mål Halvårsvurdering i hele grunnopplæringen for å styrke det systematiske vurderingsarbeidet. –På trinn kan dette blant annet være et viktig verktøy for tidlig innsats. Planmessig samtale med eleven/lærlingen/lærekandidaten minst hvert halvår –også i grunnskolen Tydelige krav til elevens, lærlingens og lærekandidatens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen

12 I Generelle føresegner

13 Rett til vurdering § 3-1 Fastslår at elever, lærlinger og lærekandidater har rett til både underveis- og sluttvurdering og til å få opplæringen dokumentert (vitnemål, fag- /svennebrev eller kompetansebevis) Det skal være kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen av kompetanse (nytt at dette står eksplisitt) For orden og oppførsel gjelder at grunnlaget skal være kjent + hva som vektlegges i vurderingen Skoleeier har ansvaret for at retten til vurdering oppfylles

14 Formålet med vurdering Er tydeliggjort i en egen ”formålsbestemmelse” - § 3-2 Vurdering har to formål: –Fremme læring –Uttrykke kompetanse Vurderingen skal gi god tilbakemelding og veiledning til eleven/lærlingen/lærekandidaten Underveisvurdering: fremme læring, grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å øke kompetansen i faget Sluttvurdering: gi informasjon om elevens/lærlingens/lærekandidatens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget

15 Forts. formålet Orden og oppførsel: nytt at formålet med dette er presisert. Vurderingen i orden og i oppførsel settes inn i en større sammenheng, skal: –Bidra i sosialiseringsprosessen, skape et godt psykososialt arbeidsmiljø og gi informasjon om elevens orden og oppførsel

16 Grunnlaget for vurdering i fag § 3-3 De samlede kompetansemålene i læreplanen for faget i LK06 –Forholdet mellom høy måloppnåelse og god kompetanse i faget –Eleven/lærlingen/lærekandidaten skal kjenne til målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans/hennes kompetanse (§ 3-1 (4))

17 Mål-, norm- og individrelatert vurdering Målrelatert vurdering i hele grunnopplæringen Individrelatert vurdering underveis? Normbasert vurdering i vurdering med karakter? Normbasert vurdering ifm eksamen?

18 Mål(kriterie)relatert vurdering For å få 2 i faget kreves kompetanse på flg nivå: Osv. For å få 3 i faget kreves kompetanse på flg nivå: Osv. Prestasjonen verdsettes i forhold til faste faglige kriterier/standarder -Sier noe om kvaliteten på kompetansen som kreves for å oppnå de ulike karakterene

19 Individrelatert vurdering Eleven, lærlingen eller lærekandidaten vurderes ift egen fremgang, noen ganger uavhengig av måloppnåelse ift kompetansemålene i LK06 –Egnet i noen tilfeller for å motivere ved å peke på fremgang selv om ikke måloppnåelsen ift kompetansemålene i læreplanverket er spesielt høy –Viktig å ikke miste kompetansemålene av syne, spesielt med tanke på tidlig innsats og for å vurdere om det er behov for ekstra opplæringstiltak

20 Norm(gruppe)relatert vurdering Prestasjonen verdsettes i forhold til hvordan de andre elevene har gjort det (eks 6’erne er brukt opp….) –Sier ikke noe om kvaliteten på kompetanse, dvs hvor god er egentlig en middels prestasjon? –Ikke i tråd med forskriften å benytte dette prinsippet

21 § 3-3 (2) Hva skal vektlegges (og hva skal ikke vektlegges)? –Særlig om forutsetninger, fravær, orden og oppførsel –Innsats og aktivitet

22 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Lærernes syn på vurdering enignøytraluenig Sammenlikning mellom elever bør ligge til grunn for vurderingen av den enkelte elev Elevenes innsats og aktivitet bør telle med som en viktig del av vurderingen av eleven Et godt vurderingssystem skiller klart mellom elevenes arbeidsprosess og deres faglige kompetanse Det er bare elever som har kompetanse på høyt nivå i et fag, som har mestring i faget Høy måloppnåelse i et fag kjennetegnes ved at eleven viser stor interesse for faget

23 Ansvaret for å skaffe vurderingsgrunnlag? Lærerens/instruktørens ansvar for å skaffe tilstrekkelig grunnlag for vurdering - § 3-3 (3) –Betydningen av fravær –Forholdet mellom lærerens ansvar og elevens/lærlingens/lærekandidatens ansvar/rett til vurdering, jf. § 3-1 (5)

24 Kroppsøving Uendret vurderingsgrunnlag –I grunnskolen: kompetansemål + elevens forutsetninger –I vgo: kun kompetansemålene. Det er ikke adgang til å vektlegge elevens forutsetninger! Veiledning til læreplan i kroppsøving publisert –www.skolenettet.no/veiledningerwww.skolenettet.no/veiledninger Udir har foreslått en total gjennomgang av faget.

25 Grunnlaget for vurdering i orden og i oppførsel § 3-5 Eleven skal ha halvårsvurdering i orden og oppførsel uten karakter fra 1. årstrinn, med og uten karakter fra 8. årstrinn Grunnlaget for vurderingen er skolens ordensreglement Forskjellen på orden og oppførsel –Orden: forberedt til opplæringen, arbeidsvaner og arbeidsinnsats –Oppførsel: hvordan eleven oppfører seg overfor andre ”i og utenfor opplæringen” –Må holdes adskilt fra vurderingen i fag.

26 –Betydningen av enkelthendelser Forholdet mellom vurdering i orden/oppførsel og sanksjonering Unntak fra varslingsregelen i § 3-7 ved grove enkelthendelser som fører til nedsatt karakter Betydningen av elevens forutsetninger Det gis ikke fritak fra vurdering med karakter i orden og i oppførsel

27 II Undervegsvurdering

28 Underveisvurdering §§ 3-1, 3-2, 3-3 og 3-11 flg. Hensikten med underveisvurderingen Skal gis løpende og systematisk Kan være skriftlig og/eller muntlig Forskriftsfestet at underveisvurdering har to elementer –Skal inneholde begrunnet informasjon om elevens/lærlingens/lærekandidatens kompetanse –Skal gis som meldinger med sikte på faglig utvikling Bruk av kompetansemål, § 3-1 (4) Skal vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. oppll. § 5-4 Elever som er fritatt for vurdering med karakter i faget etter §§ 3-20 til 3-24 skal ha vurdering uten karakter i faget, jf. § 3-11 (6)

29

30 Forskriftsfestede element i underveisvurderingen Løpende og systematiske tilbakemeldinger; skriftlig og/eller muntlige Minst 1 samtale hvert halvår med eleven/lærlingen/lærekandidaten Egenvurdering Halvårsvurdering (Dialog om anna utvikling) (Foreldresamtaler i gso)

31 Samtaler med eleven/lærlingen/lærekandidaten § 3-11 (3) Samtale med eleven fra 1. årstrinn –Formulert som en rettighet –Nytt for grunnskolen – har eksistert i vgo lenge –Hvert ½ år (er et minimumskrav) –Kontaktlærer/instruktøren har ansvaret – kan delegeres –Skal drøfte elevens/lærlingens/lærekandidatens utvikling ift. kompetansemålene i fagene –Ingen formkrav –Kan ses i sammenheng med samtalen med foreldrene og halvårsvurderingen

32 Egenvurdering § 3-12 Eleven/lærlingen/lærekandidaten skal delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling Gjeldende både for underveisvurdering med og uten karakter Kan være et viktig hjelpemiddel ift dokumentering av underveisvurderingen

33 Halvårsvurdering § 3-13 Begrepet erstatter terminkarakter Med og uten karakter Innføres i hele grunnopplæringen Skal ha halvårsvurdering uten karakter fra 1.årstrinn Skal gi informasjon om elevens kompetanse i faget –ift hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen Skal gi veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i fag. –Ikke krav om at halvårsvurderingen uten karakter er skriftlig

34 Kan ses i sammenheng med samtalen med eleven og foreldresamtalen i grunnskolen Halvårsvurdering uten karakter for elever som er fritatt fra vurdering med karakter Mrk! § 6-26 halvårsvurdering med karakter skal telle med ift inntaket til Vg2 og Vg3.

35 Dialog om anna utvikling § 3-8 Gjelder for elever i hele grunnopplæringen og lærlinger/lærekandidater Jevnlig dialog Utvikling i lys av opplæringsloven § 1-1, generell del og prinsipper for opplæringen i LK06 Ikke en del av vurderingen i fag eller en del av vurderingen i orden og i oppførsel

36 Faglig og ikke-faglig utvikling Vurdere faglig kompetanse Vurdere orden og oppførsel Ha dialog om annen utvikling

37 Kontakten med hjemmet § 3-9 Forskriftsfestet kontakt med hjemmet gjennom hele året Halvårlige foreldresamtaler –Planlagt og strukturert samtale om: hvordan eleven arbeider daglig elevens kompetanse i faget elevens utvikling i lys av oppl. § 1-1 og generell del og prinsipper for opplæringen i LK06 –Skal klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for elevens læring og utvikling –Eleven har fra 12 år rett til å delta. Før 12 år kan eleven delta.

38 Særlig om underveisvurdering for lærlinger og lærekandidater Lærlinger/lærekandidater skal ha: –Løpende og systematisk underveisvurdering, jf. § 3-11 –Minst en samtale i halvåret med instruktøren, jf. § 3-11 (3) –Egenvurdering, jf. § 3-12 –Halvårsvurdering uten karakter, jf. § 3-14 –Jevnlig dialog om ”anna utvikling” Kravet til dokumentering av at underveisvurderingen er gitt gjelder også for opplæring i bedrift, jf. § 3-16

39 Dokumentering av underveisvurdering Presisering av kravet til dokumentering av underveisvurdering –Som før: det skal kunne dokumenteres at vurdering er gitt –Skriftlig? –Form, innhold og omfang? Må avveies bla. ift hva som er nødvendig, pedagogisk nyttig og arbeidsbyrden det innebærer. Hvem har ansvaret?

40 III Sluttvurdering

41 Standpunktkarakter § 3-18, men se også § 3-17 Uttrykker elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i faget. –Mulighet til å forebedre kompetansen i faget inntil standpunktkarakter i faget er fastsatt –Skal baseres på et bredt grunnlag Eleven skal bli gjort kjent med hva som vektlegges i fastsettelsen av hans/hennes standpunktkarakter –Dette gir ikke eleven en rett til egenvurdering ift fastsettingen av standpunktkarakterer. Klarere kobling til vitnemålet –Kun høyeste nivå som er en standpunktkarakter Ved manglende grunnlag for karakter i gso. skal ikke lenger siste (terminkarakter) halvårsvurdering føres, jf. § 3-18 (6) if.

42 Relasjonen mellom underveisvurdering og sluttvurdering Underveisvurderingen og sluttvurdering skal sees i sammenheng (§ 3-2) –Bidra til å forbedre opplæringen –Kunnskap som læreren har fått gjennom underveisvurderingen om elevens/lærlingens/lærekandidatens utvikling i fag, orden og oppførsel gir læreren grunnlag for å fastsette standpunktkarakter Automatisk gjennomsnitt? Prøver ved årets slutt? Periodisering og bolkorganisering?

43 Voksne – kap. 4 Realkompetansevurdering og voksne –§ 4-13 (1) if regulerer realkompetansevurdering som sluttvurdering –Ikke adgang til å realkompetansevurdere som sluttvurdering på Vg3 –Realkompetansevurdering og ”restopplæring”

44 IV Fritak frå vurdering

45 Fritak fra vurdering med karakter Uttømmende regulert i §§ 3-20 til 3-24 Det gis ikke fritak fra vurdering uten karakter Skoleeiers veiledningsplikt er understreket i §§ 3-20 (2) og 3-21 (2) § 3-22 – skriftlig sidemål –Knyttet til læreplanen for grunnleggende norsk –”anna morsmål” som fritaksgrunn er borte –Skoleeier skal stryke sluttvurdering i skriftlig sidemål dersom en elev som er innvilget fritak etter § 3-22, likevel har fått vurdering med karakter.

46 Videregående opplæring og fritak fra vurdering med karakter I videregående er det kun fritak fra vurdering med karakter i –Skriftlig sidemål, jf. § 3-22 –Den praktiske delen av KRØ, jf. § 3-23 –Evt. fritak fra eksamen dersom eleven har vært fritatt fra VMK jf. over –Det er ikke fritak fra VMK pga IOP!

47 V Eksamen

48 Eksamen § 3-25 flg. Eksamen skal organiseres slik at eleven kan få vist kompetansen i faget, jf. § Karakteren fastsettes på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetanse slik denne fremkommer på eksamen –Om gruppeeksamen

49 Lokalt gitt eksamen §§ 3-29 og 3-30 Tidspunktet for kunngjøring av eksamenskarakteren ved lokaltgitt muntlig eksamen Om forberedelsesdelen Eksamineringen skal ”gi elevane høve til å å syne kompetanse i så stor del av faget som mogleg” Ved uenighet er det ekstern sensor som avgjør hva kandidaten skal prøves i

50 Særskilt tilrettelegging av eksamen, jf. § 3-32 –Hvor langt strekker denne adgangen seg? –Enkeltvedtak – kan påklages til fylkesmannen

51 Fusk og annullering § 3-37 (4) Kildebruk vs. fusk Dersom sensorene oppdager fusk eller forsøk på dette, skal rektor varsles for elever og fylkeskommunen for privatister –Kandidaten skal ha mulighet til å forklare seg –Enkeltvedtak om annullering etter § 3-37 (4) kan påklages til FM.

52 VI Dokumentasjon

53 Dokumentasjon § 3-39 – forsvarlig system for føring av karakterer og fravær –Hva med protokollene? –Rektor kan ikke omgjøre standpunktkarakterer som er ført inn i systemet. Klage. § Fravær i grunnskolen, jf. § 3-40 –Alt fravær skal føres –Eleven/foreldrene kan kreve at årsaken til fraværet føres på et vedlegg til vitnemålet. Må dokumenteres –Inntil 14 skoledager kan kreves ikke ført på vitnemålet Dokumentert fravær pga helsegrunner Innvilget permisjon etter opplæringsloven § 2-11 –innføringstakt

54 Særlig om elever med IOP

55 Elever med IOP Grunnlaget for vurdering? –§ 3-3 er utgangspunktet. –Elever skal vurderes på grunnlag av de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget. Fastsetting av standpunktkarakterer –§ 3-17 (6) grunnlaget for vurdering for elever med IOP er presisert. –Standpunktkarakteren skal ikke settes på grunnlag av målene i IOP’en! Underveisvurdering –§ 3-11 (5) særlige regler om underveisvurdering. –§ 3-13 (6) if – halvårsvurdering med karakter

56 Føring av dokumentasjon for elever med IOP Gso: –Elever i grunnskolen har rett til vitnemål. –Dersom eleven ikke er fritatt fra vurdering med karakter og det ikke er grunnlag for å sette standpunktkarakter, skal det ikke føres standpunktkarakter i faget på vitnemålet, jf. § 3-40 (5) –§ 3-40 – Dersom eleven/foreldrene ønsker det, skal det føres på vitnemålet av eleven har hatt en IOP Vgo: –Dersom eleven ikke oppfyller kravene til vitnemål, jf. § 3-42, har eleven rett til kompetansebevis. –§3-46 (7) - Dersom det ikke er grunnlag for å fastsette en standpunktkarakter for en elev med IOP skal elevens kompetanse dokumenteres på kompetansebeviset

57 Hva er viktig? ”For lærerne er det avgjørende at de får et godt verktøy til hjelp i elevvurderingen. All erfaring tyder på at ingen forskrifter i seg selv er tilstrekkelig til å skape en god og enhetlig vurderingskultur, siden et slikt dokument alltid vil være gjenstand for ulik fortolkning og ulike subkulturer. Bare gjennom eksempler, veiledning, praktisering, samarbeid og tilbakemelding er det mulig å oppnå et godt tolkningsfellesskap” (Throndsen, Hopfenbeck, Lie og Dale 2009: 114)

58 Den videre satsingen på vurdering

59 Viktige elementer i satsingen En forskrift som tydeligere vektlegger læringsaspektet i underveisvurderingen Tiltak for at intensjonene i forskriften realiseres –Rundskriv –Informasjon og opplæring hos FM høst 2009 –Informasjonsbrosjyrer, idébank, materiellpakke Udir har foreslått en fireårig satsing på kompetansebygging i vurdering og læring Udir har foreslått å forsterke en målrelatert vurderingspraksis gjennom å innføre veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i noen fag Udir har foreslått forskning på vurdering og læring

60 Kompetansebygging i vurdering Udir foreslår en bred nasjonal satsing på vurdering og læring -I løpet av en fireårsperiode deltar skoleeiere, skoler, voksenopplæringssentre, lærebedrifter, lærere og instruktører i et opplegg for praksisutvikling i mnd i samarbeid med universitet og høyskoler -Skal bidra til en styrket vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål

61 Kompetansebygging forts Etterutdanning mill til fylkesmennene for fordeling til skoleeiere etter søknad i 2009 Fem prioriterte områder; lesing, regning, elevvurdering, rådgiving og IKT 10 universitet – og høgskoleinstitusjoner har fått i oppdrag fra staten å utvikle etterutdanningstilbud for lærere i elevvurdering med oppstart høst 2009 Mer info på

62 Kompetansebygging forts Styrke vurdering som tema i UH- sektoren slik at institusjonene kan -bidra i den fireårige satsingen -utdanne lærere med kompetanse i vurderingsarbeid -tilby etter- og videreutdanning i elev- og lærlingvurdering også etter 2009

63 Her finner dere mer informasjon om Udirs sluttrapport 2009 med vedlegg Endringsforlag i forskriften om vurdering udir.no Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse Etterutdanning i elev- og lærlingvurdering

64 Har dere spørsmål, ta kontakt med Fylkesmannen


Laste ned ppt "Individuell vurdering - Forskriftsendringen høst 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google