Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Inngrepsfrie naturområder i Norge Nordisk GIS-konferanse 24-26. nov. 2003 Ole T. Nyvoll Direktoratet for naturforvaltning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Inngrepsfrie naturområder i Norge Nordisk GIS-konferanse 24-26. nov. 2003 Ole T. Nyvoll Direktoratet for naturforvaltning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Inngrepsfrie naturområder i Norge Nordisk GIS-konferanse nov Ole T. Nyvoll Direktoratet for naturforvaltning

2 DN

3 Innhold Hva INON er for noe Inngrepstyper og datafangst Bakgrunn og målsetting Utvikling og trender Samfunnssektorer og nedbygging, eksempler Databaseproduksjon INON som verktøy Hva har vi oppnådd Viktig framover …

4 Hva er INON ? Alle områder som befinner seg mer enn en kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep Områdene er delt inn i fire soner: Inngrepsnære områder: < 1 km fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri sone 2: 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri sone 1:3-5 km fra tyngre tekniske inngrep Villmarkspregede områder: > 5 km fra tyngre tekniske inngrep

5

6  offentlige veier og jernbanelinjer, unntatt tunneler  skogsbilveier og traktorveier  landbruksveier (og andre private veier), anleggs- og seterveier med lengde over 50m  gamle ferdselsveier rustet opp for bruk av traktor og/eller terrenggående kjøretøy  godkjente barmarksløyper (Finnmark)  kraftlinjer med spenning på 33 kV eller mer  magasiner (ved høyeste regulerte vannstand), regulerte elver og bekker  kraftstasjoner, rørgater, kanaler, forbygninger og flomverk Tyngre tekniske inngrep vil si:

7  Statens kartverk ( Veg-base)Veg-base  Jernbaneverket  Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)  Fylkesmannen i Finnmark (godkjente barmarksløyper)  Kommunene og andre fylkesmenn (gjelder primært vegdata som ikke er tilgjengelige i Veg-base)  Inngrepsdata fra nabolandene Manuskart primært i målestokk 1:50000 – 1: Data om inngrep er hentet fra: Et samarbeid mellom DN og Statens kartverk, Miljøenheten

8 økende arealbruk som sakte men sikkert "spiste opp" og fragmenterte naturområdene manglende oversikter over hvordan utviklingen hadde vært manglende oversikter over hvor de inngrepsfrie områdene befant seg økt politisk fokus på disse områdene - dermed var det et behov for at….. Bakgrunn for igangsetting av kartleggingen (1994) ….alle som driver planlegging og utbygging får kunnskapen om beliggenheten til disse naturverdienebeliggenheten

9 I tillegg skal kartleggingen:  bidra til økt kunnskap om arealsituasjonen hos private og offentlige planaktører  ansvarliggjøre de sektorene som foretar inngrep  gi grunnlag for sektorenes miljørevisjon Målsettingen med kartleggingen av INON Å styrke beslutningsgrunnlaget i kommuner, fylker og statlig forvaltning ved areal- og ressursdisponering og ved behandling av enkeltsaker.

10 Norges Storting har bl.a. sagt at …….  de inngrepsfrie områdene må forvaltes som en viktig del av vår nasjonale arv  store sammenhengende intakte naturområder må sikres for framtiden  kommunene så langt som mulig må unngå inngrep i områder som er tilnærmet fri for tyngre tekniske inngrep  de inngrepsfrie områdene må forvaltes som en viktig del av vår nasjonale arv  store sammenhengende intakte naturområder må sikres for framtiden  kommunene så langt som mulig må unngå inngrep i områder som er tilnærmet fri for tyngre tekniske inngrep

11 En viktig del av nasjonalarven Ansvar for sårbare arter og naturtyper Biologisk mangfold Bevaring av restbiotoper Forskning, overvåking og undervisning Friluftsliv Reiseliv Hvorfor bevare inngrepsfrie naturområder ?

12 Animasjon

13  Summen av de mange små inngrep gir store utslag nasjonalt  267, eller 61% av kommunene i Norge hadde i 1998 mindre enn 1 km 2 villmarkspreget areal  Større inngrepsfrie områder mangler totalt i lavlandet østafjells Utviklingstendenser Norge sett under ett: 1900:ca. 48 % villmarksprega områder (ca km 2 ) 1940:ca. 34 % villmarksprega områder (ca km 2 ) 1998: ca. 11,7 % villmarksprega områder (ca km 2 ) 2003: ??????

14

15 Kilde: SSB Trender

16

17 Sogn og Fjordane Grønne områder viser inngrepsfrie områder per 1998, mens røde områder viser ulike grader av bortfall i 10-års perioden

18 Bortfall av inngrepsfrie områder i Trysil i perioden Trysil, Hedmark

19  Veibygging, særlig innen jord- og skogbruk  Vannkraftproduksjon og kraftoverføring Viktigste årsaker til omdisponering av areal

20

21 Offentlige veier og skogsveier i kilometer Kilde: Landbruksdepartementet og SSB

22 Bortfall av inngrepsfrie områder relatert til vannkraftutbygging,

23 Verktøy i arealplanleggingen Kart over gjenværende inngrepsfrie naturområder må i første rekke ses på som et verktøy for å kunne følge opp politiske målsettinger om forvaltning av arealer. Det er viktig å være klar over at kartene gir et standardisert bilde av forekomst og beliggenhet av arealer som etter denne definisjon er inngrepsfrie. Kartene forteller tydelig noe om samfunnsutviklingen i forhold til forbruk av natur - og er dermed også en INDIKATOR.

24 Inngrepsfrie naturområder (INON) utgjør nå et viktig beslutningsgrunnlag for arealdisponering i deler av landet (St. prp. nr 1. ( )) Beslutnings- grunnlag Rikspolitiske retningslinjer Plan- og bygningsloven Rundskriv Særlover St. meldinger Konsekvens- utredninger INON

25 ESRI programvare - Arc/Info Det legges en buffer på 1, 3 og 5 kilometer rundt hvert inngrep (bufferanalyse) Framstilles som inngrepsfrie soner Metode for kartproduksjon

26 Produksjon av INON-baser Tilrettelegging –Klipping (kommuner og fylker) –Splitting i tidsperioder ( ) Analyse –Overføring av data fra vektor til raster (GRID i ArcInfo) –Beregne avstandsverdi for hver rute i rasteret –Klassedeling –Kombinering med naboområder –Fra raster til vektor –Overlay med kystkontur og administrative grenser

27 Produksjon av sektorbaser Inngrep i perioden (88-94, 94-98, ) går igjennom rastrering og vektorisering. Alle inngrep får tilkjent ansvarlig sektor Boolsk algebra (spørring og utvelgelse) Etter den boolske spørringen sitter vi igjen med arealer som ved prosjektperiodens start lå lenger en 1000 meter fra inngrep, men som nå ligger nærmere enn 1000 meter. Denne statistikken skrives så ut til tabell, fordelt på kommune og sektor.

28 Arealstatistikk –Statistikk over gjenværende INON områder fordelt på kommuner og fylker (produsert i ArcInfo) –Bortfallsstatistikk fordelt på kommune, fylke og ansvarlig sektor produsert (produsert i ArcInfo)

29 Kart og SOSI-filer –Alt av kart lages i ArcPlot, manuskart produseres for hver kommune, og INON-kart for hvert fylke –EPS, PDF og GIF (to siste til bruk i internett presentasjon) –Fylkesvise SOSI-filer ble generert (lastes ned via Internett (www.dirnat.no/inon)

30 Utsnitt manuskart

31 Hva har vi lagt vekt på for at verktøyet INON skal bli tatt i bruk i arealforvaltningen ? Tilgjengelighet fra første stund - det første heldigitale nasjonale miljødatasettet lagt ut på Internett i 1996 Kartene skal kunne brukes direkte i kommunalplanlegging - bl.a. som grunnlag for LNF-sonering Brukerne skal ha lett tilgang gjennom Internet (GIF, PDF, SOSI og statistikk) Kartene kan brukes i mange målestokker Kommunene har selv godkjent kartene - og fått den nødvendige nærhet til produktet

32 INON er blitt et begrep i norsk naturforvaltning – uten lovhjemmel eller Rikspolitiske retningslinjer INON er innarbeidet i politiske målsettinger – nasjonalt nøkkeltall i 2001 INON er tatt inn som eget tema i KU-sammenheng og i skogsbilvegforskriften - for å nevne noe INON er etter hvert respektert av sektorene som et reelt og legitimt beslutningsgrunnlag Hva har vi oppnådd ved hjelp av INON som verktøy ?

33 Hva har vi oppnådd forts….. Veldokumenterte faktaopplysninger - har båret frukter INON vektlagt i seks sentrale St.meld. siden 1995 INON legges til grunn ved planlegging og saksbehandling INON kan stå alene - er en verdi i seg selv

34 Viktig framover …. få vite NÅR inngrep skjer implementering i GI-system på alle nivå i forvaltningen bedre datakvalitet (særlig veidata) Fortsatt overvåke status for INON - dokumentere endringer, samt hvilke samfunnssektorer som bidrar til inngrepene…..

35 Status for INON, og trenden i nedbyggingen av norsk natur, er og vil fortsatt bli en viktig indikator for samfunnsutviklingen;INON   Lokal og regional datainnsamling Nasjonal arealstatistikkPolitikkutforming og nasjonale målsettinger Setter rammer for arealforvaltninga

36 Ny kartlegging viser status per januar ferdigstilles januar/februar Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Inngrepsfrie naturområder i Norge Nordisk GIS-konferanse 24-26. nov. 2003 Ole T. Nyvoll Direktoratet for naturforvaltning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google