Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Innføring grunnleggende ferdigheter

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Innføring grunnleggende ferdigheter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Opplæring om grunnleggende ferdigheter – profiler for basisferdigheter på jobben

2 Innføring grunnleggende ferdigheter
Intensjon: At veilederne har ens forståelse av begrepet og sammenhengen det står i har kunnskap og ferdighet nok til å identifisere/kjenne igjen tegn som kan indikere problemer er kjent med hvor de skal henvende seg videre for grundigere kartlegging og hjelp kan bruke profiler i en konkret samtale økt målretting av forskjellige arbeidsrettede tiltak

3 Hva mener vi når vi snakker om grunnleggende ferdigheter for voksne?
De ferdighetene du trenger for å være en aktiv deltaker i arbeids- og samfunnsliv Grunnleggende ferdigheter går på tvers av fag. Hensikten er å sikre en felles forståelse av hva vi snakker om. Det er lett å ta for gitt av vi har de samme forestillingene/forståelsen…. F eks åpne med å stille spørsmål: «Hva tenker DU på når du hører dette begrepet?» Summe to og to.På den måten må deltakerne tenke gjennom eget ståsted og prøve det mot andre. I tillegg kommer du tidlig i gang med å få folk i aktivitet/skape dialog.

4 Hva mener vi når vi snakker om grunnleggende ferdigheter for voksne?
Funksjonelle ferdigheter innen lesing skriving Regning digital kompetanse muntlig kommunikasjon som den voksne trenger for å være en aktiv deltaker i arbeids- og samfunnsliv. Voksnes rett til grunnskoleopplæring er hjemlet i Opplæringsloven. Dette er de grunnleggende ferdighetene i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Viktige redskap for at den enkelte skal kunne klare seg i livet.

5 Gode grunnleggende ferdigheter er viktige fordi
de legger grunnlag for ny læring de øker mulighetene for å mestre omstilling i et arbeidsliv fullt av endring og utvikling de øker forutsetningene for å mestre foreldrerollen de svarer til samfunnslivets krav om å ha en velfungerende befolkning de kan hindre langvarig tilknytning til NAV de er viktige for et godt selvbilde Problematikken kan innvirke på mange sider av et menneskes liv. Hvis du skal peke på noen områder/forhold som dette kan ha en avgjørende betydning for, hva vil du peke på da? La deltakerne reflektere og summe litt over dette. Ser vi på samfunnsutviklingen kan vi vel trygt si at betydningen av å mestre gruf ikke blir mindre …….

6 Grunnleggende ferdigheter legger grunnlag for å
mestre arbeidet på en sikker og trygg måte mestre annet arbeid/nytt arbeid/yrke ved omstillinger og nedleggelser sikre og bygge ut egen utdanning skaffe/utvikle egen fagkompetanse kjenne til og nyttiggjøre seg offentlige tilbud følge opp barn i skole og fritidsaktiviteter delta i felles aktiviteter som foreninger/organisasjoner delta i demokratiske prosesser i samfunnet på ulike nivå

7 Er det grunn til bekymring i Norge?
voksne nordmenn i aldersgruppen 16 – 65 år har så svake lese- og regneferdigheter at de vil ha problemer i arbeids- og samfunnslivet I bekymringsgruppen finner vi 8 % av de som er i arbeid 20 % av de arbeidssøkende 27 % av personer på ulike trygdeordninger 24 % av gruppen hjemmeværende 43 % i gruppen ikke-vestlige innvandrere Hensikt: Å sette dette inn i en større sammenheng. Å reflektere over omfanget – gjenspeiles dette på innrettinga av de tiltak vi bruker og de avklaringer vi gjør? «I hvilken grad tenker dere at det er grunn til bekymring i Norge? Hva er deres erfaringer? Hva synes du å ha registrert som du mener støtter dette? Er det noen trekk som er tydeligere enn andre?

8 Etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft i Norge
Sterk nedgang i behovet for ufaglært arbeidskraft. Kjenner dere som veiledere igjen denne utviklingen i deres NAV-hverdag? I hvilken grad, og på hvilken måte? De siste 50 årene har behovet gått ned med 60%, og det fortsetter å falle. 1/3 av alle mellom 16 og 65 år har problemer knyttet til dette, og opplever utilstrekkelighet i forhold til de krav som stilles i dagens arbeis- og hverdagsliv. Denne andelen er høyere blant arbeidssøkere og andre grupper som står utenfor arbeidslivet, enn blant de som er i arbeid. Virker begrensende på deltakelse. Vi ser at det i stadig mindre grad tilbys jobber som ikke forutsetter disse ferdighetene. Større krav til skriftlighet og dokumentasjon. Omfanget tatt i betraktning, kan en si at slike vansker blir relativ lite omtalt – noe som kan gjøre det ekstra belastende for den det gjelder. Det kan derfor i mange tilfeller ta tid og kreve en god tilnærming å få problemet avdekket.

9 Hva kan kjennetegne brukere med svake grunnleggende ferdigheter?
Vegrer seg eller unnviker lese- og skrive- og regnesituasjoner og/eller bruk av IKT Ønsker å ta skjemaer/tekster med hjem Får andre til å lese, skrive eller regne for seg Leser langsomt og usikkert, misforstår innholdet i tekster Leser fort uten å forstå Skriver og regner sakte og/eller feil Ved gjennomgang eller utarbeiding av cv Flere kjennetegn på Sjekklisten på Mange av veilederne ute på NAV-kontorene vil ja vært i berøring med denne problematikken – noen vil ha avdekket det i en tidlig fase, andre vil f eks ha opplevd at et tiltak, en jobb, en opplæring ble feilslått fordi det viste seg…. En bevisstgjøring på hvordan dette kan komme til uttrykk/hva som kan være «tegn» – kan bidra til å utvide veileders eget «register/repertoar» og dermed være bedre skodd til raskere å komme til hva som kan være egentlige hindringer for arbeid, utdanning etc. «Hva vil du si kan være kjennetegn som kan peke i retning av en problematikk som den vi snakker om nå? Når en har gått igjennom dette kan en eventuelt stille utfordringer dette stiller i rollen som veileder. (Kan forvente seg motstand mot ubehagelige innsikter – og motstand kan kanskjei seg selv være et tegn... Graden av tillit setter rammer for hvor nært en kan gå. Se muligheter framfor begrensninger. Viktig å skape forutsigbarhet, tydelig informasjon o.l. Timing – et spm kan i seg være godt, bare stilt på feil tidspunkt - , mot og interesse.

10 Arbeidsevne Muligheter Individets muligheter og begrensninger
Omgivelsenes krav og forventninger Muligheter Slike vansker begrenser brukers mulighetsrom. Viktig del av kartleggingen, slik at vi kan unngå å bidra til flere ikke-mestringsopplevelser. En god kartlegging gjør det letter å jobbe målrettet (Feil «diagnose» – feil «medisin» – dårlig resultat…)

11 Hvordan unngå gjengangere i NAV-systemet
Kompetansekartlegging er NAV- kontorets viktigste metode i behovsvurderingen for å få flere i arbeid. Brukere med svak grunnleggende kompetanse er erfaringsmessig vanskelig for NAV-kontorene å oppdage og bistå over i arbeid. Ofte blir disse brukerne ”gjengangere i systemet” uten at de får tjenester og tiltak som kan bidra til at de kommer i jobb.

12 Profiler for basisferdigheter på jobben med oppgave

13 Hva er profiler for basisferdigheter på jobben
De beskriver koblingen mellom grunnleggende ferdigheter og arbeidstakernes faktiske arbeidsoppgaver Grunnleggende ferdigheter helt nødvendig i et moderne arbeidsliv Beskriver ikke fagutdannelsen Kan brukes til enkel kartlegging Økt treffsikkerhet i bestilling til leverandør Realitetsorientering – motivering for opplæring Profilene er basert på læringsmålene for grunnleggende ferdigheter som er harmonisert med Kunnskapsløftet

14 Profiler for basisferdigheter på jobben
16 Profiler ferdige Muligheter for å lage egne profiler tilpasses den enkelte og de lokale behov Kort veiledning og wordfiler tilgjengelig Kommuniserer med deltakere – veiledere – bedrifter - opplæringsansvarlige Profilene kan også benyttes i ordinær videregående opplæring og være gode hjelpemidler i arbeidet med å yrkesrette fellesfagene i yrkesutdanningen. Her må instruktøren tilpasse innhold til egen presentasjonsmetode Eddie Pedersen, Vox • Side 14

15 Arbeidslivet er i en stadig endring
Alle yrker er under forandring Faglært og ikke faglært Digitaliseringen og krav til dokumentasjon på arbeidsplassen Kommunikasjon skjer via digitale medier Informasjon digitaliseres

16 Eksempel på profil: Pleieassistent Arbeidsoppgaver
delta i planlegging og fordeling arbeidsoppgaver for arbeidsdagen forberede og servere frokost, lunsj, middag og kveldsmat rydde beboernes rom og re senger delta i stell morgen, ettermiddag, kveld følge beboere til aktiviteter og avtaler samtale med beboerne gi vaktskifterapport både muntlig og skriftlig  

17 E K S M P L LESING Hver dag vil pleieassistenten:
• lese skilt og symboler • lese menyer • lese vaktlister • lese beskjeder fra kolleger, leder, for eksempel e- post, sms og gule lapper • lese ukeplaner, for eksempel enheten sin timeplan • lese i timeavtalebok, for eksempel beboernes avtaler lese ulike planer for stell, for eksempel tiltaksplan i elektronisk journal og arbeidsplan • lese vaktskifterapport og logger i journalen • lese diverse oppslag, for eksempel møteinnkalling E K S M P L

18 E K S M P L Regelmessig vil pleieassistenten:
• lese tiltaksplaner for beboere • lese informasjon om turer og andre sosiale aktiviteter • lese informasjonsbrev fra ledelsen • lese aktivitetsplaner, for eksempel for enhet og for hele sykehjemmet • lese aviser, ukeblader, bøker, for eksempel høytlesning for beboere Av og til vil pleieassistenten: • lese instrukser knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) for hygiene og brann • lese skjemaer og informasjon knyttet til rettigheter og plikter, for eksempel egenmelding, permisjon, medarbeidersamtale, taushetserklæringen E K S M P L

19 E K S M P L SKRIVING Hver dag vil pleieassistenten:
• fylle ut skjemaer, for eksempel avkryssing i skjemaer for daglige rutiner • skrive rapport i journalen, for eksempel dagsrapport ved vaktskifte • skrive beskjeder til kolleger, ledelse, pårørende, for eksempel e-post, sms og gul lapp • skrive inn avtaler inn i timeavtalebok • navnemerke beboernes tøy Regelmessig vil pleieassistenten: • fylle ut timeliste, for eksempel på papir eller elektronisk • fylle ut bestillingslister, for eksempel matbestilling Av og til vil pleieassistenten: • fylle ut skjemaer som taushetserklæring, egenmelding, permisjon, ferie, medarbeidersamtale • skrive møtereferat • skrive plakater og oppslag E K S M P L

20 E K S M P L Hver dag vil pleieassistenten:
• lytte til ønsker og behov som beboeren har • lytte til instrukser fra leder eller andre kolleger • småprate med beboere om været og dagligdagse rutiner • samtale med beboere, for eksempel ved frokost, lunsj og middag • samtale med beboere om dagens meny, aktiviteter og avtaler • ta i mot muntlige beskjeder fra kolleger og pårørende • lytte til muntlig rapportering fra forrige skift • gi muntlig rapport til kollega ved vaktskifte • samtale om rapport ved vaktskifte • samtale med beboer i en stellsituasjon, for eksempel fortelle beboer hva han/hun skal gjøre • informere beboerne om dagens avtaler • be om hjelp fra kolleger og forklare hva en trenger hjelp til • samtale med leder og kolleger om arbeidsoppgaver og planer for dagen E K S M P L

21 E K S M P L Regelmessige vil pleieassistenten:
• gi beboerne informasjon om ukas aktiviteter • ta i mot telefonbeskjeder, fra for eksempel pårørende, kolleger og ledere • samtale med beboerne om for eksempel familien og om gamledager • samtale med pårørende om beboer, for eksempel om tilstand og trivsel • samtale med beboere og kolleger om sosiale aktiviteter Av og til vil pleieassistenten: • samtale med kolleger rundt egen arbeidssituasjon • samtale ved dødsfall, med kolleger, beboere, pårørende og prest • ha medarbeidersamtale med egen leder

22 E K S M P L Hver dag vil pleieassistenten:
• måle en pasients temperatur, vekt • holde oversikt over en pasients væskeinntak (noteres i et skjema) • registrere og plotte en pasients temperatur i et diagram og følge med på avvik • vurdere tidsbruk i forbindelse med pleie av en pasient, påkledning, bading, dusjing, og lignende Regelmessig vil pleieassistenten: • kontrollere lagerbeholdning • kontrollere egen lønnslipp

23 E K S M P L Hver dag vil pleieassistenten:
• kommunisere med arbeidsgiver via e-post, for eksempel sending av avviksmelding • sjekke møter og avtaler • fylle inn opplysninger og skrive vaktrapport i elektroniske journaler • registrere arbeidstiden i elektroniske skjema Regelmessig vil pleieassistenten: • finne relevante skjema på Intranett for eksempel om medisinutdeling • finne oppdatert informasjon fra kommunens hjemmesider • finne fram tiltaksplaner i den elektroniske journalen • bruke standard tekstbehandlingsprogrammer • sende e-post med vedlegg Av og til vil pleieassistenten: • finne nye oppskrifter for næringsriktig mat • lagre aktivitetsplaner i mapper • sjekke HMS-rutiner på nettet • bruke digitale programmer i opplæringstiltak • hjelpe beboere med å finne informasjon på Internett E K S M P L

24 Faglærte og ikke faglærte profiler
Blikkenslager Elektriker Rørlegger Tømrer Kantineassistent Driftstekniker (Vaktmester) HMS-arbeid for byggfag Bussjåfør Butikkmedarbeider Lagermedarbeider Langtransportarbeider Maskinfører Pleieassistent Renholder Truckfører Barnehageassistent

25 Sjekk gjerne hjemmesiden:
Andre nyttige sider fra Vox Profiler: Læringsmål Det er laget en veiledning til læringsmålene Kursplanlegger:

26 Hvordan lage egne profiler
Ta utgangspunkt i en profil Klipp og lim fra forskjellige profiler ved behov Tilpass innhold til krav og behov fra arbeidsgiver / tiltaksinnhold Kutt ut ferdigheter som ikke trengs Tilpass profil til enkeltindivid Samarbeid gjerne med arbeidsgiver - opplæringsansvarlige Vær kreativ

27 Case: ”Jan Erik” Har jobbet som lastebilsjåfør men klarer ikke tunge løft lengre, ønsker å omskolere seg til bussjåfør. Jan Erik har jobbet i flere år i et lite sjåførselskap hvor han har kjørt forskjellige varer til kunder. De har blant annet hatt en avtale med Elkjøp om utkjøring av hvitevarer. Han har hatt lite med ordreinngang og fakturering å gjøre, dette har de tatt seg av på ”kontoret”. Han er godt kjent i byen og har nylig tatt i bruk GPS for å finne fram til kunder. Han ble sjåfør fordi han liker å kjøre bil og at videre utdannelse og skole ikke var noe særlig interessant etter grunnskolen. Jan Erik er nå 42 år og har fått problemer med knærne og ryggen etter flere år med tunge løft. Har vært til utredning hos lege og fått beskjed om at ett bytte av jobb må til. NAV vil vurdere å gi støtte til omskolering til bussjåfør. Han er gift og har 2 barn som går i 5 og 8 klasse. Han hjelper noe til med lekser, men ikke noe særlig i matematikk. Han har hatt verv i styret i fotballklubben til barna. Bruker nettbank og e-post privat. Gruppeoppgaver:  Del ut profiler for basisferdigheter på jobben for bussjåfør og langtransport Hvilke grunnleggende ferdigheter trenger Jan Erik for å kunne omskolere seg til bussjåfør og hvilke grunnleggende ferdigheter har han sannsynligvis allerede. Bruk profilene som utgangspunkt for diskusjon og lag gjerne en egen profil for Jan Erik med nye kompetansekrav. Se for deg dette som et utgangspunkt for en veiledningssamtale.

28 Gruppeoppgave i bruk av profiler
Alternativ 1: Bruk Case Jan Erik med profiler for buss og langtransport Beskriv hvordan instruktørene kan jobbe med en og samme profil eller variere mellom profilene Bruk: Introduksjon til profiler – samt gruppeoppgave

29 Konkret oppgave i å lage egen profil
Alternativ 2 Hvordan lage en egen profil: Kort casebeskrivelse (f.eks ”Jan Erik”) Hvilken profil kan benyttes? Hvordan ”angriper” man profilen? kan jobbes med i små grupper – to og to kan jobbes med i plenum

30 Læringsmål for grunnleggende ferdigheter Lesing og skriving – muntlig – hverdagsmatte – digital kompetanse læringsmålene kan brukes særlig til opplæring på grunnskolenivå for voksne

31 Læringsmålene med presiseringer fra Kunnskapsdepartementet
31 31

32 Vi har læringsmål for: Lesing og skriving Regning Digital kompetanse
Muntlig kommunikasjon Hensikten med læringsmålene er å konkretisere opplæringen. Dette kan bidra til å synliggjøre de basisferdigheter som kreves slik at de er enklere å identifisere Mål for opplæringen er beskrevet på tre nivåer med eksempler fra arbeidsliv og privatliv.

33 Læringsmål for fire ferdigheter
i samarbeid med Utdanningsdirektoratet har Vox utarbeidet læringsmål som skal være et hjelpemiddel for å gi opplæring i grunnleggende ferdigheter til voksne. læringsmålene beskriver mål for oppnådd kompetanse som tar utgangspunkt i læringsmålene i læreplanene for Kunnskapsløftet, men som er tilpasset voksnes livs- og arbeidssituasjon.

34 læringsmålene er en hjelp til å:
bidra til bedre kursinnhold øke bestillerkompetansen bidra til at læringsmål kan identifiseres og vurderes før og etter opplæring kan brukes til å kartlegge kompetansenivå planlegge opplæringen tilpasse opplæringen til voksne tilpasse opplæringen til arbeidssituasjonen strukturere opplæringen og lage lokale læreplaner justere nivået på kurset og for den enkelte deltaker

35 Læringsmål i muntlige ferdigheter
Laget for å favne alle, ikke spesielt minoritetsspråklige Nivå 1 spesielt tilpasset minoritetsspråklige (?) Beskriver mål for å mestre situasjoner mer enn veien fram 35

36 Læringsmål for muntlig kommunikasjon
Grunnleggende ferdigheter i muntlig kommunikasjon er en forutsetning for å være en aktiv deltaker i dagens arbeids- og samfunnsliv. Læringsmålene beskriver muntlige ferdigheter og strategier voksne trenger for å mestre ulike arenaer i det norske samfunnet. Målene er utformet med tanke på å kunne gi en god rettledning ved utforming av kurs i muntlig kommunikasjon.

37 Nivåbeskrivelser Nivå 1: Kan kommunisere enkelt i kjente kontekster
Nivå 2: Kan delta aktivt i kommunikasjon om temaer av personlig og faglig interesse i kjente kontekster Nivå 3: Kan kommunisere fleksibelt og effektivt både i kjente og ukjente sammenhenger

38 Nivå 1 Kan kommunisere enkelt i kjente kontekster Den voksne skal kunne bruke strategier for å ta del i enkel muntlig kommunikasjon ta i mot og følge opp enkle beskjeder og enkel informasjon identifisere og formidle hva en ikke forstår og be om hjelp Læringsmål Kommunikasjons- og læringsstrategier På dette nivået skal den voksne kunne etablere en enkel samtale signalisere interesse og forståelse i en samtale verbalt og ikke-verbalt gi uttrykk for hva en ikke forstår og be om hjelp reflektere over kommunikative utfordringer i egen hverdag bruke læringsstrategier ut fra egne behov for å styrke muntlige ferdigheter Lytte og respondere lytte og respondere i en enkel samtale oppfatte vanlige høflighetsformer og hilsningsfraser ta i mot og følge opp enkle beskjeder og instruksjoner oppfatte sentral informasjon i en enkel beskrivelse eller fortelling identifisere enkelt uttrykte følelser, meninger og behov i verbalt og ikke-verbalt språk Tale og kommunisere bruke vanlige høflighetsformer og hilsningsfraser gi enkle beskjeder, forklaringer og instruksjoner gi uttrykk for behov i dagligdagse situasjoner ha en uttale som stort sett ikke hindrer kommunikasjon fortelle om egen jobb, hverdagsliv og interesser svare på og stille enkle spørsmål om personlige forhold og emner man kjenner godt delta i enkle samtaler om hverdag, jobb og opplæring

39 Eksempler Nivå 1 , arena: I arbeidslivet
Kan følge opp en enkel arbeidsinstruksjon Kan oppfatte hovedpoenget i enkel prat i pauser Kan videreformidle enkle beskjeder på jobben Kan gi beskjed når en ikke kan komme på jobb Hentet fra eksemplene Nr 1: kan følge opp en enkel arbeidsinstruksjon – lytte og respondere Nr 4 kan gi beskjed når en ikke kommer på jobb 39

40 Læringsmål i lesing og skriving

41 Læringsmål for lesing og skriving
Grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving er en forutsetning for å være en aktiv deltaker og mestre krav og utfordringer i dagens arbeids- og samfunnsliv. Læringsmålene for lesing og skriving er utformet med tanke på de behov voksne har for lese- og skrivekompetanse på ulike arenaer. Det er tatt utgangspunkt i kunnskap om hvordan lese- og skriveferdigheter normalt utvikles, slik at Læringsmålene skal gi en god rettledning ved utforming av lese- og skrivekurs.

42 Læringsmål for tre nivåer
Nivå 1: Kan lese og skrive ord og enkle tekster Bruke grunnleggende strategier for avkoding og staving Nivå 2: Kan lese og skrive sammenhengende tekster med tempo og flyt Bruke egne lese- og skriveferdigheter til å løse enkle, hverdagslige oppgaver Nivå 3: Behersker lesing og skriving som redskaper for arbeid, opplevelser, utvikling og læring Hente ut, bearbeide og formidle informasjon fra ulike typer kilder på en kritisk måte

43 Nivåbeskrivelse - nivå 2
”…Kan lese og skrive sammenhengende tekster med tempo og flyt” Den voksne skal kunne lese og skrive med automatiserte avkodings- og staveferdigheter ta i bruk dagligdagse tekster og vanlige informasjonskilder bruke egne lese- og skriveferdigheter til å løse enkle, hverdagslige oppgaver ta i bruk strategier for aktiv lesing

44 Læringsmål i digital kompetanse
44

45 Læringsmål for tre nivåer
En sammensatt kompetanse som omhandler: Nivå 1: Forholder seg til digital informasjon. Tar i bruk enkle digitale verktøy for å utføre visse handlinger Funksjonell Mestring ”Knotting” Nivå 2: Forholder seg aktivt til digital informasjon, bearbeider informasjonen og kan bruke informasjonen i nye situasjoner Strukturell forståelse ”En mer grunnleggende forståelse av hva man gjør” Nivå 3:Forstår og bruker sammensatt digital informasjon til å trekke egne slutninger og kommunisere selvstendig Strategisk kompetanse ”Å kunne benytte seg av tidligere erfaringer til nye oppgaver” Vox’ definisjon angående digital er: ”Digital kompetanse er å kunne bruke og nyttiggjøre seg digitale verktøy og tjenester knyttet til et bredt spekter av oppgaver og utfordringer i faglige og dagligdagse sammenhenger. Digital kompetanse er knyttet til bruk av ikt-systemer, søking og utveksling av digital informasjon samt produksjon og presentasjon av digital informasjon.” 45

46 Hva er digital kompetanse
En sammensatt kompetanse Funksjonell mestring Strukturell forståelse Strategisk kompetanse eModenhet

47 Hva er eModenhet” ”eModenhet er en dimensjon av digital kompetanse, og omhandler hvordan man utvikler seg til en mer selvstendig bruker og har bevisst forhold til hvordan man håndterer digital informasjon og digitale tjenester.”

48 Læringsmål i Regning

49 Læringsmål for regning
Regning som grunnleggende ferdighet handler om en kompetanse som gjør den enkelte i stand til å mestre utfordringer i hverdags- og arbeidsliv hvor tallforståelse, måleferdighet og tallbehandling inngår. Vi har valgt å bruke begrepet regning for å synliggjøre den praktiske vinklingen.

50 Læringsmål – tre nivåer
Nivå 1 – minimumskompetanse for å forstå enkel matematisk informasjon og utføre enkle regneoperasjoner Nivå 2 – bruke matematikk i ulike sammenhenger, bearbeide informasjon og anvende matematikken i nye situasjoner Nivå 3 – forstår og bruker sammensatt matematisk informasjon aktivt til å trekke egne slutninger og kommunisere selvstendig Nivå 1 – de som sliter med matematikk. Har spesielle vansker kanskje. Eller som en start. Nivå 2 – mer nivå å starte på for de fleste. Nivå 3 – trygg i forhold til å bruke matematikk i de situasjoner man møter. 50

51 Utdypende eksempel Regning
NIVÅ 1 Forstår enkel matematisk informasjon og tar i bruk enkel regning  Den voksne skal kunne forstå enkel matematikkholdig informasjon i hverdags-, jobb- og samfunnsliv bruke matematikk i bestemte sammenhenger uten å kunne overføre det til andre situasjoner betjene operasjoner på kalkulator, kassaapparater og lignende uten å beherske matematikk i andre sammenhenger

52 Presiseringer omkring voksnes rettigheter for grunnskoleopplæring
Kunnskapsdepartementet har presisert at det den voksne trenger opplæring i også kan være en eller flere av de grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.   De grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er: å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne lese - å kunne regne- å kunne bruke digitale verktøy” - å kunne uttrykke seg skriftlig Lenke til brev fra Udir med presisering

53 Utdrag fra presiseringer jmf. Brev fra Kunnskapsdepartementet
Det følger av ordlyden i opplæringsloven § 4A-1 første ledd første punktum at voksne som ”[..] treng grunnskoleopplæring [..] har rett til slik opplæring så fremt de ikke har rett til videregående opplæring etter § 3-1. At den voksne ”treng” det er dermed et inngangsvilkår for rett til opplæring etter § 4A-1. ”At opplæringen skal tilpasses til den enkeltes behov, innebærer at det ikke er noe krav om at den voksne må gjennomføre opplæring i hele fag.”[1] En særlig utfordring knytter seg til den grunnleggende ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy. Dette fordi IKT ikke er et eget fag, men er integrert i læreplanene/ kompetanse-målene for det enkelte fag. i § 1-1, hvor det slås fast at opplæringen skal ”[..] utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.” I presiseringene fra Kd blir det lagt vekt på at kommunene har et ansvar for å gi voksne med manglende grunnskole få dette av kommunen. Se presiseringer og regler. Læringsmålene kan brukes som et verktøy for grunnskoleopplæring av voksne

54 Ressurser –tiltak, verktøy og leverandører

55 Mulige ressurser Hvilke verktøy og hjelpemidler finnes?
Hvilke leverandører kan tilby kartlegging av grunnleggende ferdigheter? Hvilke leverandører kan tilby kurs med tilpasset opplæring i grunnleggende ferdigheter? Nb: Her må kompetanseveileder i forkant av kurs kartlegge ulike lokale og regionale ressurser jmf. de to neste foiler

56 Idédugnad – hvilke arbeidsrettede tiltak kan dere bruke
Idédugnad – hvilke arbeidsrettede tiltak kan dere bruke? Hvilke tiltaksarrangører kan gjennomføre ? Brukere med - Spesielt tilpasset innsats - Varig tilrettelagt innsats (VTA) Brukere med - Standardinnsats - Situasjonsbestemt innsats flipover flipover

57 Veiviserrollen – aktuelle samarbeidsaktører
Som Nav-veileder må jeg ha god kunnskap om de ulike instansene som kan kartlegge brukers behov for nødvendig hjelp: NAV Rådgivningstjeneste (RT) PPT Kommunal voksenopplæring Karrieresenteret Realkompetansevurdering/vgs Tiltaksbedrifter Hvordan henvise hvis mistanke om underliggende problemer knyttet til fysiske problemer syn, hørsel Hjelpemiddelsentralen Vox Få til en dialog/meningsutveksling om deltakernes kunnskap om/mening om NAV medarbeidernes evne og kunnskap til å ivareta veiviser-rollen? Knytte dette mot Sines introduksjonstime 1. dag. Knytte dette mot Eddies gjennomgang av profiler, og mot den gruppeoppgaven vi arbeidet med i går . I lokal opplæring må man legge vekt på å få informert deltakerne om hvordan de kan benytte ovenstående instanser som en hjelpeinstans som kan hjelpe veilederne til å kommet «ett skritt videre» for å hjelpe brukeren framover i ht aktivitetsplan/handlingsplan. NB, hvordan ser instruktørene for seg å gjøre dette? - diskusjon /få fram gode ideer.

58 Oversikt over leverandører – kartlegging
Hvordan få til opplæring i grunnleggende ferdigheter for brukere med behov? Oversikt over leverandører – kartlegging Oversikt over leverandører – opplæring Hvilke lokale ressurser finnes? Lokale tilbydere av opplæring ? Hva kan vi gjøre for å forbedre utnyttelsen av de eksisterende ressurser? Hva trenger vi av tiltak som vi ikke har i vårt område? Diskusjon/innspill ift hvem og hvordan? Hvem kan kartlegge nivå i grunnleggende ferdigheter ? Hvem kan gjennomføre opplæring? Hvis vi ikke har leverandører hva gjør vi da? Er det tiltaksarrangører hvor vi bør kreve at de skal skaffe seg den type kompetanse? Har vi behov for å ha noen å kunne henvise til? Hva med Voksenopplæringen ?

59 For personer med nedsatt arbeidsevne:
Hvis samtalen med bruker avdekker svake /manglende grunnleggendeferdigheter…….kan du: For personer med nedsatt arbeidsevne: Du kan bestille kartlegging av grunnleggende ferdigheter som en integrert del av avklaringstiltaket i skjermet virksomhet. Du kan bestille opplæring i grunnleggende ferdigheter som en integrert del av arbeidspraksis i skjermet virksomhet. Tips: bruk kravspesifikasjon del 2 innhold og del 4.2 Sluttrapport mal som «tipsliste» ved bestilling av tiltaksgjennomføring. (Avklaring i skjermet virksomhet og arbeidspraksis i skjermet virksomhet) – jfr de 2 følgende foilene For personer med situasjonsbestemt innsats Behov for kartlegging og opplæring må bygges inni kravspesifikasjonen f.eks i forhold til AMO-kurs

60 Tips: Kravspesifikasjoner i skjermet virksomhet er et hjelpemiddel i en brukersamtale
Krav til innhold og metoder i avklaringstiltaket (kap.2.1) Kartlegging Tidligere utdanning, yrkeserfaring, sertifikater, realkompetanse Helsemessige forutsetninger og arbeidsevne Motivasjon Sosiale ferdigheter Lese- og skriveferdigheter Ferdigheter i tallbehandling Kommunikasjonsferdigheter for minoritetsspråklige Interesser Rusmidler Veiledning om yrker og utdanning Utprøving av arbeidsevne Tempo Samarbeidsevner Finmotorikk Stabilitet og utholdenhet Behov for tilrettelegging av arbeidsplassen Interessetester Informasjon om ulike yrker, krav og utdanning Muligheter på arbeidsmarkedet i forhold til nåværende kompetanse Muligheter på arbeidsmarkedet i forhold til jobbønske og utvidet kompetanse Videre utvikling Begrunnede forslag til videre aktiviteter Evt bistandsbehov Organisering og gjennomføring Tiltaksarrangør må beskrive: Hvilke metoder som vil bli benyttet i gjennomføringen av tiltaket. Hvordan den enkelte bruker får mulighet til å være med på å utforme tilbudet. KRAVSPESIFIKASJON 1.1 Innledning Kravspesifikasjonen er et vedlegg til Avtalen mellom NAV og tiltaksarrangør for følgende arbeidsmarkedstiltak: Arbeid med bistand Arbeidspraksis i skjermet virksomhet Avklaring i skjermet virksomhet Tiltak i arbeidsmarkedsbedrift Varig tilrettelagt arbeid Kravspesifikasjonen omhandler krav til tiltaksarrangør vedrørende rutiner, faglig innhold og metoder, og rapportering. Kravspesifikasjonen bygger på gjeldende forskrift om arbeidsrettede tiltak og utfyllende regler fra NAV. Hensikten med kravspesifikasjonen er å bidra til at tiltaksdeltakerne ytes en tjeneste på et avtalt kvalitetsnivå. Kravspesifikasjonen er et virkemiddel i arbeidet med å sette fokus på den service som ytes overfor deltakerne i tiltaket. Videre fordrer den at det utarbeides en kvalitetssikring på systemnivå av tiltaksarrangør, som et svar på NAVs krav. Kvalitetssikringen skal være et systemrettet verktøy som møter og dokumenterer de krav som stilles fra NAV.    1.2 Avtalen Avtalen regulerer partenes ansvar i attføringsarbeidet og skal sikre at tjenestene kvalitetssikres i henhold til avtalte kvalitetssikringssystemer. Det skal inngås én avtale for hver tiltaksarrangør.

61 Sluttrapport mal - et hjelpemiddel ift bestilling av tiltaksgjennomføring (Sluttrapport mal kap. 4.2 i kravspesifikasjon) Beskrivelse av faktiske forhold: Formålet med gjennomføringen av tiltaket. Start- og sluttdato. Fravær. Det skal utarbeides en oppgave over antall timer og dager fordelt på årsak. Gjennomføring Tiltaksdeltakerens arbeidsoppgaver Eventuelle kurs, sertifikater etc. Omfang av eventuell ekstern kvalifisering/arbeidstrening, i forbindelse med opplæring, arbeidstrening eller som et ledd i en formidling. Ulike aktiviteter Vurdering av tiltaksdeltaker Hvilke interesser og ressurser har kommet frem under opphold i tiltaket Forholdet mellom helse/yrkeshemming og arbeid. I hvilken grad hindrer yrkeshemmingen utførelse av arbeid som har vært forsøkt, i hvilken grad kreves spesiell tilrettelegging av arbeidet Arbeidstempo Selvstendighet. Initiativ til å utføre oppgaver, behov for oppfølging og instruksjon. Stabilitet/utholdenhet. Presist frammøte om morgenen og etter pauser, være til stede på den tilviste arbeidsplassen gjennom arbeidsdagen, Jobbutførelse. Hvordan jobben utføres i forhold til oppsatte kvalitetskrav hos tiltaksarrangøren. Samarbeid. Hvordan samarbeidet fungerer med overordnede og kolleger og om deltakeren løser oppgaver tilfredsstillende i fellesskap med andre Motivasjon Oppfølging av attføringsplanen. Antall samtaler om planen, eventuelle endringer og brudd.  Resultater fra jobbsøking og evt. yrkesveiledning: Arbeidssøkeraktivitet. Antall jobber vedkommende har søkt, tiltaksarrangørens innsats Utdanningsaktivitet. Søkt skoler, søkt kurs. Karriereveiledning  Resultater: Tiltaksdeltakerens status ved avslutning av tiltaket / Eventuelle forslag til videreføring.

62 Ressurser og virkemidler i samarbeidstiltak
Fylkeskommune innsatsfaktorer Kommune innsatsfaktorer NAV innsatsfaktorer Felles mål Tiltak - Videregående opplæring / fag- og yrkesopplæring - Karriereveiledning Realkompetanse-vurdering Oppfølgings-tjenesten Finansiering Kompetanse, Personell Regelverk Arbeidsrettede tiltak - AMO, Arbeidspraksis - Lønnstilskudd, Avklaringstiltak - Oppfølgingstiltak Inntekstsikring: Dagpenger ved arbeidsledighet Individstønad i tiltak, Arbeidsavklaringspenger (AAP) Finansiering av tiltak og ytelser Kompetanse, personell Regelverk Deltakere Få til en dialog med deltakerne om deres erfaringer med samarbeid med fylkeskommunen om karriereveiledning, nå og hvordan kan dette gjøres fremover? Er det mangler i dag, hvordan kan dette bli bedre? Hvordan fungerer samarbeidet med oppfølgingstjenesten? Har fk kapasitet på realkompetansevurdering? Benytter vi oss av dette tilbudet? Hvordan kan vi få NAV medarbeidere til å ha mer fokus på realkompetanse vurdering som et ledd i en mer målrettet bruk arbeidsrettede tiltak. Viktig med oppfølging/samarbeid med NAV medarbeidere som arbeider mot OT for å sikre at ungdommer følges opp av OT. Dialog med deltakerne om samarbeid med kommunen norskopplæring? Grunnleggende ferdigheter ? Hva må vi gjøre lokalt for å få kommunen til å ta mer ansvar? Hvordan kan vi bedre samarbeidet med voksenopplæringen? Jfr vår/ Eddies «eminente foil» om grunnleggende ferdigheter? Dialog med deltakerne om - NAV medarbeidernes kompetanse om de arbeidsrettede tiltakene «vårt kontor» har til disposisjon. Kjenner vi godt nok til de ulike leverandører ? I skjermet virksomhet? Øvrige leverandører innen amo? Vet medarbeiderne hvor de kan hente kunnskapen når de sitter i en veiledningssamtale. Kjenner NAV medarbeiderne innsøkningsprosedyrer i Arena? Grunnskole Grunnleggende ferdigheter Norskopplæring

63 Hvilke verktøy kan brukes. Og hvor finnes de
Hvilke verktøy kan brukes? Og hvor finnes de? Mulig oppgave i plenum for kursdeltakere Hvilke verktøy kan jeg som NAV ansatt bruke, og hvilke skal jeg ikke bruke? Nav-veileder skal henvise til rette instans ved behov (rolle som ”veiviser”)

64 Hvor kan man henvise for kartlegging av nivå grunnleggende ferdigheter
- - Fyll ut med konkrete leverandører - - - Må utarbeides lokalt – en oversikt må utarbeides av NAV fylke i forkant opplæringen. Bør være mest mulig komplett ift kontorområde og f.eks med hensyn til reiseavstand for bruker Oppgave: Instruktørene utarbeider et forslag til hvordan dette organiseres eller gjøres allerede i dag Før lokal opplæring må NAV fylke ha laget konkret oversikt Hvilke instanser kan NAV medarbeideren benytte i sin veiviser-rolle for å kunne bistå brukeren med å få kartlegge sitt nivå i grunnleggende ferdigheter? Hvilke instanser i eget distrikt kan gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter?

65 Hvor kan man bestille opplæring i grunnleggende ferdigheter
- - Fyll ut med konkrete leverandører - - Må utarbeides lokalt – en oversikt må utarbeides av NAV fylke i forkant opplæringen. Bør være mest mulig komplett ift kontorområde og f.eks med hensyn til reiseavstand for bruker Oppgave: Instruktørene utarbeider et forslag til hvordan dette organiseres eller gjøres allerede i dag Før lokal opplæring må NAV fylke ha laget konkret oversikt Hvilke instanser kan NAV medarbeideren benytte i sin veiviser-rolle for å kunne bistå brukeren med å få opplæring i grunnleggende ferdigheter? OBS. skjermet virksomhet kan ivareta personer med nedsatt arbeidsevne. Hva har vi av leverandører ift personer som ikke har nedsatt arbeidsevne,. Amo-leverandører ? Bør kartlegging/opplæring i grunnleggende ferdigheter i større grad ligge som en integrert del av amokurs i tiden framover. Oppfordre til en diskusjon i eget fylke når man kommer hjem; hvor dan kan vårt fylke bidra til at Nav medarbeidere får tilgang på kartleggingskompetanse/opplæringskompetanse for personer som har nedsatt arbeidsevne /personer som ikke har nedsatt arbeidsevne? Hvordan skal skal vi formulere inn vårt behov i ft amokurs vi skal kjøpe inn i tiden framover? Jfr kravspesifikasjon amo kurs kommer senere!!!!

66 AMO-kurs – momenter ift innkjøp av kurs/rammeavtaler/ivaretagelse av behovet for grunnleggende ferdigheter leverandører som kan bistå med kartlegging av grunnleggende ferdigheter leverandører som kan gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter

67 AMO kurs – grunnleggende ferdigheter
Vi anbefaler en høy grad av presisjon ved utarbeidelse av kravspesifikasjoner for tiltak og virkemidler for denne målgruppen som har behov for bedre grunnleggende ferdigheter. Jo strammere bestillingen er, jo mer standardisert vil opplæringen bli. Derfor bør kravspesifikasjonen for utlysning av kurs være presis på mål og krav som stilles, og samtidig angi noen fleksible rammer slik at behov for individuell tilrettelegging kan ivaretas.

68 Konkurransegrunnlaget: Grunnleggende ferdigheter viktige elementer – kan legges inn som element i kravspesifikasjon Ved utarbeiding av kravspesifikasjon om opplæring for brukere med svake grunnleggende ferdigheter er det spesielt viktig å være presis på: mål for opplæringen, jfr Vox’ Læringsmål krav til instruktørers kompetanse (inkl etter- og videreutdanning), egnethet og antall pedagogisk metode og organisering, som ivaretar behovet for individuell tilpasning og fleksibel tilrettelegging av opplæringen krav til og mål for kvalitativ og kvantitativ rapportering samt informasjon om hva og hvordan denne skal brukes krav til sertifisering i relevante kartleggingsverktøy tilpasset voksne

69 Læringsmål Vox har utarbeidet Læringsmål for grunnleggende ferdigheter for voksne. Læringsmål med nivåbeskrivelser for grunnleggende ferdigheter for voksne utarbeidet ved Vox vil være til hjelp i utvikling av kursmodeller, og må ligge til grunn for fremtidig opplæring. Læringsmålene kan være retningsgivende for planlegging, tilpasning og gjennomføring av opplæring i de ulike ferdighetene. Opplæringsplaner, som bør utvikles på grunnlag av kartleggingsresultater og i størst mulig grad tilpasses den enkelte deltaker, kan bygges opp rundt Læringsmålene.

70 Opplæring I kravspesifikasjonen må opplæringen kreves tilrettelagt fleksibelt ut fra den enkeltes kartlagte faglige nivå og behov, med vekt på trening av de ferdigheter den enkelte har behov for. Ved tilbud om opplæring i grunnleggende ferdigheter til NAV-brukere, bør også den enkelte brukers uttrykte opplevelse av egen kompetanse vurderes.

71 Deltakerforutsetninger og tilpasset opplæring
Deltakernes ulike forutsetninger og utviklingspotensial understreker behovet for fleksible og tilpassede opplæringsløp av ulikt nivå, omfang og intensitet der grundige faglige kartlegginger danner grunnlaget for planlegging av opplæringen for den enkelte eller for mindre grupper. Det er avgjørende at deltakerne med utgangspunkt i resultatene fra kartlegginger kan starte på et nivå som samsvarer med egne forutsetninger Dette må ivaretas ved utarbeidelse av kravspesifikasjonen

72 Amo-kurs med introduksjon og avslutning
Det kan f.eks legges inn en introduserende modul med vekt på egenutvikling og bearbeiding av sosiale utfordringer før den konkrete opplæringen i basisferdigheter starter. Det kan legges inn en avsluttende modul med jobbsøk, formidling eller overgang til skole. Fleksible elementer som sikrer individuell tilpasning er varighet og omfang på kurs, differensiert nivå på opplæringen, ulik størrelse på deltakergrupper, ulik fordeling/vekting av opplæring og praksis, integrasjon mellom opplæring i senter og mulighet for å trene grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen. Dette er viktige elementer som er bestemmende for hvor fleksibel en individuell tilpasset kursgjennomføring kan innrettes.

73 Tilrettelegging av opplæring og arbeidspraksis
Tilrettelegging av opplæringen så praksisnær som mulig kan være et viktig prinsipp. Kombinasjonen av status som tiltaksdeltaker og oppfølging fra leverandør på en arbeidsplass, kan i enkelte tilfelle skape praktiske og etiske dilemmaer. Valg av arbeidspraksissted med lave krav til grunnleggende ferdigheter gjør det vanskeligere å få til en praksisnær opplæring og trening av grunnleggende ferdigheter.

74 Samarbeid NAV- kommune/fylkeskommune
Grunnleggende ferdigheter er en del av grunnopplæringen og kommunenes / fylkeskommunenes ansvar (opplæringsloven). Samtidig har mange av NAVs brukere behov for å styrke sine ferdigheter. Samarbeid og finansiering av opplæring i grunnleggende ferdigheter berører ansvars- og oppgavedeling mellom kommunesektoren og NAV, og bør sees i sammenheng med samarbeidsområder internt i NAV og mellom stat og kommune. Opplæring i grunnleggende ferdigheter hos voksne kan anbefales gjennomført i en samfinansiert modell

75 Samfinansiering - ansvarsdeling
Opplæring i grunnleggende ferdigheter hos voksne kan anbefales gjennomført i en samfinansiert modell Nærmere konkretisering av samfinansiering og aktørenes bidrag må avklares i hht regelverk og handlingsrom Kommunesektoren kan være kommunen når det gjelder grunnskolens område eller fylkeskommunen når opplæring i grunnleggende ferdigheter kombineres med videregående opplæring.

76 Oppsummert Nav fylkene må bli flinkere til å legge inn elementer som ivaretar kartlegging og opplæring av grunnleggende ferdigheter i tilnærmet alle amo-kurs. Nav medarbeidere må gi innspill på hvilket behov de ser. Finn ut hvilke modeller som passer oss: Rene kartleggingskurs? Kartlegging og opplæring? Opplæring kombinert med arbeidspraksis ? Modulbaserte opplegg? Finn ut hvem som kan bidra økonomisk? Kommune? Fylkeskommune? Samfinansiering – jfr ansvarsfordeling.

77 Grunnleggende ferdigheter og brukeroppfølging i NAV

78 Introduksjon til NAV sine verktøy
Hvordan passer temaet ”grunnleggende ferdigheter” inn i - oppfølgingsmodell - oppfølgingsmetodikk - kvalitetsstandard for oppfølging - bruk av arbeidsrettede tiltak - samhandling med fylkeskommunen - samhandling med kommunen Mulig plenumssumming eller summing i smågrupper først og så gi eksempler til plenumssalen

79 Arbeids- Behovsvurdering evne- vurdering Aktivitetsplan
Oppfølgingsmetodikk i NAV Behovsvurdering Arbeids- evne- vurdering Standard innsats Situasjons- bestemt innsats Spesielt tilpasset innsats Varig tilpasset innsats Behovsvurderingen kan gi tre mulige utfall: Standardinnsats – Situasjonsbestemt innsats- Behov for arbeidsevnevurdering Ved utfallene standardinnsats og situasjonsbestemt innsats skal det fattes et oppfølgingsvedtak § 14 a i NAV loven Ved utfallet behov for arbeidsevnevurdering skal arbeidsevnevurderingen utføres før det fattes et oppfølgingsvedtak. Arbeidsevnevurderingen kan i tillegg til standardinnsats og situasjonsbestemt innsats gi utfallene: Spesielt tilpasset innsats- tidligere nedsatt arbeidsevne Varig tilpasset innsats- tidligere varig nedsatt arbeidsevne Brukere som har et bistandsbehov har rett til å være med å utarbeide en aktivitetsplan. Dette er stort sett aktuelt for brukere med situasjonsbestemt innsats og spesielt tilpasset innsats, men kan også være aktuelt for brukere med varig tilpasset innsats der det kan være aktuelt med tiltak og oppfølging. Direktoratet arbeider for tiden med en ny kvalitetsstandard for behovsvurdering. Hensikten er å sikre at hvert steg i den lovbestemte oppfølgingen faktisk gjennomføres og med bedre kvalitet. Aktivitetsplan

80 Arbeidsevnevurderinger i NAV
Med arbeidsevne menes den enkeltes evne til å møte de krav som stilles i utførelsen av et arbeid eller deltakelse i dagliglivet Individets ressurser og hindringer Omgivelsenes krav og forventninger Muligheter Modellen illustrerer at den enkeltes arbeidsevne ligger i det feltet hvor omgivelsenes krav faller sammen med brukers individuelle ressurser. Arbeidsevnen er altså ikke kun et resultat av individets begrensninger slik man ofte tradisjonelt har tenkt (f.eks. diagnose). Innsatsen fra NAV - i samarbeid med bruker, vil være å bidra til å utvide den enkelte brukers mulighetsrom. Dette kan handle om å utvide den enkelte brukers muligheter (f.eks. heve kompetanse) eller redusere begrensninger (f.eks. tilby behandling). Det kan også handle om å redusere og/eller å påvirke omgivelsenes krav og forventinger (f.eks. endrede arbeidsoppgaver, tilrettelegging av arbeidsplass, m.v). Arbeidsevnen framkommer i skjæringspunktet mellom individets ressurser og barrierer og omgivelsenes krav og forventninger

81 Standard for arbeidsrettet oppfølging av brukere i NAV
X Standard for arbeidsrettet oppfølging av brukere i NAV     AKTIVITETER NAV-KONTOR BRUKER REFERANSER Bruker henvender seg til NAV Avklar bestilling og gi informasjon Er bruker sykmeldt? Oppfølging sykmeldt Gjennomføre behovsvurdering Utfall basert på behovsvurdering Gjennomføre arbeidsevnevurdering Utfall basert på arbeidsevnevurdering Utarbeide aktivitetsplan Følge opp bruker Bruker begynner i arbeid Bruker har ikke behov for arbeidsrettet bistand Sjekkliste: Veiledning til selvbetjening Sjekkliste: Avklar bestilling og gi arbeidsrettet informasjon Delprosess: Arbeidsrettet sykefraværsoppfølging Delprosess: Gjennomføre behovsvurdering Delprosess: Gjennomføre arbeidsevnevurdering 9. Delprosess: Utarbeide aktivitetsplan 10. Delprosess: Følge opp bruker 12. Overgang til rutine kvalitetssikring av AEV med utfall varig tilpasset innsats 1 2 3 Ja 4 Nei 5 Situasjonsbestemt innsats 6 Brukeren søker jobb Behov for AEV Standard innsats 7 8 Std. innsats Sit.best., spesielt tilpas. og varig tilpasset innsats 9 10 11 12 81

82 Arbeidsrettede tiltak
Arbeidspraksis kan gi arbeidstrening og opplæring i ordinære virksomheter med sikte på arbeid eller utdanning driftstilskudd til bedriften - deltaker beholder dagpenger eller mottar individstønad ▪ Opplæring - Personer over 19 år med behov for kvalifisering kan delta i arbeidsmarkedsopplæring (AMO) AMO-kurs skal kvalifisere arbeidssøkere til ledige jobber AMO-kurs kjøpes etter regler om offentlige anskaffelser NAV kan også gi tilskudd til ordinær utdanning for personer over 26 år med nedsatt arbeidsevne når dette er nødvendig for å få eller beholde arbeid Tidsbegrenset lønnstilskudd til arbeidsgivere Maks 50% i maks 12 mnd, størrelsen avtales på forhånd Tidsbegrenset lønnstilskudd til arbeidsgivere Aktuelle persongrupper kan være personer med nedsatt arbeidsevne der arbeidsgiver er skeptisk til yteevne – f.eks nyutdanna funksjonshemmede. Ev personer uten nedsatt arbeidsevne men som har annen etnisk bakgrunn enn norsk der arbeidsgiver er usikker på om norskkunnskapene er tilstrekkelig til å utføre arbeidsoppgavene. Ev personer med ”huller i CV” en der arbeidsgiver er usikker på hvordan vedkommende fungerer i arbeidsmiljøet. Samlet kostnad skal ikke overstige maksimalrammen for lønnstilskudd. Dette innebærer at tilskudd kan settes høyere enn 50 % for en del av perioden mot at varigheten kortes ned eller at tilskuddet reduseres i påfølgende perioder, slik at samlet kostnad ikke overstiger 50 % av lønn i 12 måneder. Unntak: Personer med nedsatt arbeidsevne: 60% i inntil 3 år Lønnstilskuddet skal kompensere for redusert produktivitet pga nedsatt arbeidsevne

83 Andre aktuelle tiltak….
Avklaring: Avklaring kan tilbys personer med og uten arbeidsforhold som har behov for en mer omfattende avklaringsbistand enn den NAV kan tilby. I inntil 4 uker, men med mulighet til forlengelse i inntil ytterligere 8 uker, til sammen maksimalt 12 uker. Timeantall skal tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov. Gir systematisk kartlegging og vurdering av arbeidsevne,- og muligheter og behov for bistand samt veiledning om neste skritt i retning jobb Oppfølging Gis til personer som har behov for en mer omfattende formidlings- og oppfølgingsbistand enn den NAV kan tilby. Tiltaket kan tilbys i kombinasjon med andre arbeidsrettede tiltak, som for eksempel arbeidspraksis, utdanning og lønnstilskudd samt ordinært arbeid ▪ Jobbklubb Alle arbeidssøkere kan delta. Deltakere bør ha klare jobbønsker og være ”ferdig” kvalifisert Jobbklubb er et mye brukt tiltak over lang tid med utprøvd metodikk og gode resultater Oppfølging Oppfølging kan tilbys personer som har behov for mer omfattende formidlings- og oppfølgingsbistand enn den Arbeids- og velferdsetaten kan tilby Oppgavene kan være praktisk bistand, veiledning, oppfølging, tilrettelegging og ev spesialpedagogiske tiltak Oppfølgingstiltaket kan kombineres med andre arbeidsretta tiltak (som arbeidspraksis, lønnstilskudd, utdanning) eller med ordinært arbeid For arbeidstakere skal tiltaket foregå i tilknytning til arbeidsplassen, for arbeidssøkere kan tiltaket vare gjennom arbeidssøkerfasen og etter en ansettelse Oppfølging kan vare i 6 måneder, med mulighet for forlengelse i ytterligere 6 måneder. Ved spesielle behov kan tiltaket vare i inntil 3 år. Et gjennomsnittelig behov vil være på ca 10 timer pr deltaker pr måned Jobbklubb tilbyr: Bevisstgjøring av kompetanse, ferdigheter og mål Kunnskap om muligheter på arbeidsmarkedet Kunnskaper om jobbsøkerprosessen Grunnleggende dataopplæring for jobbsøkprosessen (CV, søknad, osv.) Egenaktivitet Individuell veiledning

84 Suksessfaktorer Tett individuell oppfølging
Individuell tilpasning og tilrettelegging Kombinasjon opplæring-praksis, Tverrfaglighet og koordinerte tjenester mellom aktører Arbeidsgivere er viktige samarbeidsparter: som er villige til å ta i mot ungdom og gi dem muligheter Arbeidsgivere trenger ”oppfølging” fra NAV/skole i forhold til deltakere i praksis/utprøving Dokumentasjon og erfaringsspredning mellom aktører, fylker og sentralt nivå, Må kjenne handlingsrommet – lete etter muligheter – da må partene kunne sitt eget regelverk godt og kjenne til og respektere samarbeidspartens rammer Partene må ha felles forståelse av utfordringer i fylket/region, felles strategi og mål og hvordan virkemidler kan samordnes effektivt


Laste ned ppt "Innføring grunnleggende ferdigheter"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google