Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Soria Moria 2.mars 2009 Refleksjonsgrupper i pleie- og omsorgstjenesten Elisabeth Gjerberg Nina Amble 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Soria Moria 2.mars 2009 Refleksjonsgrupper i pleie- og omsorgstjenesten Elisabeth Gjerberg Nina Amble 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Soria Moria 2.mars 2009 Refleksjonsgrupper i pleie- og omsorgstjenesten Elisabeth Gjerberg Nina Amble 1

2 Dagens tekst Om prosjektet Teoretisk referanseramme Om refleksjonsverktøyet – ”Hjerte, hode, hender” – Mestring av utfordringer i arbeidssituasjonen Opplæring av fasilitatorer – ”Train-the-trainer” 2

3 Om prosjektet Erfaringer fra flybransjen – Avvik – Mestring av utfordringer – Fra privat servicesektor til pleie- og omsorgstjenesten Sosial og helsedirektoratet, : – Pilotprosjekt i 2 sykehjem, 1 hjemmebasert tjeneste. – Etablering av refleksjonsgrupper i to sykehjem og 1 hjemmetjeneste – ”Hjerte hode hender”. Utvikling av et refleksjonsverktøy for økt grad av mestring i pleie og omsorgstjenesten. Sosial og helsedirektoratet, : – ”Refleksjon, handling og mestring”: fasilitatoropplæring i bruk av ” refleksjonsverktøy for mestring i pleie og omsorgstjenesten”. 3

4 Teoretisk perspektiv Pleie- og omsorgstjenesten som læringsarena – Pleie- og omsorgstjenesten som emosjonelt arbeid Daglig møte med komplekse situasjoner det ikke finnes ”oppskrift” på Mestring og mestringsstrategier – Fra individuell til kollektiv mestring – Refleksjonssløyfa: ”reflection on action” ”reflection in action” 4

5 Refleksjon i praksis -etablering av refleksjonsgruppe Fokus på arbeidsoppgavene, Loggen Møtenes struktur og innhold – 2 timer hver 14.dag, 10 møter i løpet av et halvt år – 2 episoder hver gang. 3 faser – Tverrfaglige, faste grupper – ”Kjøreregler” Gruppeledelse – Fasilitatorrollen – Ledelse i par 5

6 Situasjoner som egner seg for refleksjon Krevende emosjonelle situasjoner – Situasjoner som tar mer energi en de gir – En blir ofte gående å tenke på situasjonen lenger enn vanlig – En gruer seg til lignende situasjoner – Forventning til egen mestring reduseres Det handler ofte om relasjoner til pasienter eller pårørende som oppleves som krevende eller vanskelige Mange utfordringer som tas opp berører etiske dilemmaer 6

7 7 Logg 1

8 Eksempler fra refleksjonsgruppene Pasientens autonomi vs. faglig standard – Eks pasienter som har stor motvilje mot å bli dusjet Vold mot ansatte Kommunikasjon – Ivareta pasienters selvfølelse og verdighet i en hektisk hverdag Forhold til pårørende – kommunikasjon – forventninger 8

9 9 Fasilitator Fasilitere betyr ”å få til å gå lettere”, dvs. understøtte refleksjonen/diskusjonen i en gruppe Fasilitator planlegger, organiserer og leder refleksjonen på en understøttende måte Fasilitator har kontakt med ledelsen, bringer problemer videre som ikke kan løses i refleksjonsgruppa Fasilitator er en erfaren pleier Fasilitator er en brobygger og suksesskriterium Fasilitatorpar sikrer kontinuitet

10 10 Fasilitators balansegang: Sørge for å få fram episodene som egner seg Å holde en konstruktive tone; – Unngå de to grøftene: Kos med misnøye/kynisme eller føleri/”sorgbearbeiding” Å komme fram til alternativ atferd, gjennom å skape bevissthet om grenser og muligheter Passe tiden og overgangen mellom fasene i møtet Passe på at alle kommer til ordet Sørge for å gjøre avtaler til neste møte Gjennom refleksjon ”on action” gi refleksjon og muligheter ” in action”

11 5 viktige erfaringer fra fase 1 2 timer hver 14. dag synes å gi økt grad av mestring 2 timer hver 14. dag krever god organisering, fasilitator krumtapp her Mange opplever at refleksjonsgruppa bidrar til fagliggjøring av arbeidet Bedre kjent, lettere å be om hjelp Andre problemer får også en løsning 11

12 Opplæring av fasilitatorer Tre samlinger – Opplæring, trening og erfaringsutveksling – Mulighet for å kontakt oss i perioder mellom samlingene I alt 39 fasilitatorer fra 16 tjenestesteder i 6 kommuner og tre fylker Vi har avsluttet opplegget i 4 av 6 kommuner – Er nå i ferd med å evaluere opplegget 12

13 Foreløpige resultater fra spørreundersøkelse blant fasilitatorer Hvor ofte ble følgende saker tatt opp? Andel som svarte ”ofte” 13 Ofte Krevende pasientrelasjoner67% Krevende relasjoner til pårørende28% Samvittighetskonflikter i forhold til pasient eller pårørende 39% Utfordringer i organisering av arbeidet31%

14 Etiske dilemmaer som tema i refleksjonsgruppene Ca halvparten svarte at sakene som ble drøftet ”i stor grad” berørte etiske dilemmaer Eksempler: – Taushetsplikt – Å gi hjelp når en pasient setter seg til motverge – Skjult medisinering 14

15 Konklusjon Viktig og nødvendig å skape arenaer for refleksjon i pleie- og omsorgstjenesten Refleksjon bidrar til bevisstgjøring, og mindre ”privatisering” av problemer – trolig også til bedre praksis, større trivsel og bedre arbeidsmiljø Må forankres i hele organisasjonen Bør være en kontinuerlig virksomhet 15


Laste ned ppt "Soria Moria 2.mars 2009 Refleksjonsgrupper i pleie- og omsorgstjenesten Elisabeth Gjerberg Nina Amble 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google