Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Are Halhjem, Statsautorisert revisor FlittigLise as (Ar2 Økonomi as)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Are Halhjem, Statsautorisert revisor FlittigLise as (Ar2 Økonomi as)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Are Halhjem, Statsautorisert revisor FlittigLise as (Ar2 Økonomi as)
SMB – DAGEN 2004 Are Halhjem, Statsautorisert revisor FlittigLise as (Ar2 Økonomi as)

2 FlittigLise as (Ar2 Økonomi as)
Eies av to statsautoriserte revisorer 19 ansatte (hel- og deltid) Betjener kunder i hele Norge, hovedvekten ligger i Oslo og Akershus Tjenester: Regnskapsføring Vikarer/utleie Bistand Kundeportefølje Betydelig del av omsetningen kommer fra ”utekunder” Benytter Mamut Business Software på tilnærmet alle våre kunder

3 Agenda Forslag til endringer i regnskapsloven
Utvalgte emner skatt og avgift Utvalgte emner lønn Nærstående parter

4 Regnskapsloven Generell informasjon Regnskapsloven / IAS
Regnskapsplikt Definisjon små foretak Konsernregnskapsplikt Årsberetning og årsregnskap Vurderingsregler Oppstillingsplan Noter

5 Regnskapsloven Bakgrunn for utredningen (NOU 2003:23)
Regnskapsloven av 1. januar 1999 skulle evalueres etter tre år. Internasjonal utvikling på regnskapsområdet. Norge medlem av EØS -> følge EU`s utvikling innen området. Allerede krav : Alle børsnoterte selskaper skal fra og med regnskapsåret 2005 utarbeide konsernregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder Implementering av ”fair value direktivet” fra og med Gjelder kun konsernregnskapet og er en valgadgang, ikke plikt.

6 Regnskapsloven Konsekvenser :
De internasjonale regnskapsstandardene stiller vesentlig mer omfattende og detaljerte krav, sammenlignet med det som hittil har fulgt av regnskapsloven og norske regnskapsstandarder. Størst konsekvens for børsnoterte selskaper, minst for små foretak (Regnskapslovutvalget har ikke vurdert regnskapslovens kapittel 2 om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger)

7 Regnskapsloven Forkortelser
IASB (utgir internasjonale standarder) International Accounting Standard Board IAS (gml. standarder) International Accounting Standard 34 IAS IFRS (nye standarder fom 2003) International Financial Reporting Standards 1 IFRS

8 Regnskapsloven IAS-forordninger: Pliktig Valgmulighet
Utvalgets forslag Børs-noterte foretak Konsernregnskap IAS/IFRS nå legges til grunn Selskapsregnskap Kan kreve eller tillate IAS/IFRS Ikke krav og ikke tillatt Andre foretak Tillatt valgmulighet, ikke krav Andre foretak kan frivillig underlegge seg IAS/IFRS standarder i konsernregnskapet. Et slikt valg vil innebære at foretaket må oppfylle samtlige krav. Dette vil medføre betydelig mer krav til regnskapet, med tilhørende høyere ressursforbruk og kostnader.

9 Regnskapsloven Regnskapsloven og forholdet til IAS/IFRS
Utgangspunktet at alle tillatte IAS/IFRS løsninger skal være mulig å gjennomføre innenfor rammene av den norske regnskapsloven. To unntak: Oppskrivningsadgang i IAS 16 vil ikke tillates For valuta er regnskapslovens/de forslåtte bokføringsreglene til hinder for anvendelse av noen av valgmulighetene i IAS 21.

10 Regnskapsloven Regnskapsplikt
Videreføring av regnskapslovens system for regnskapsplikt NB! En del foretak har regnskapsplikt gjennom særlover. Terskelverdien Foreslås pengeverdijustert hvert 5 år. Samordnes med tilsvarende justering av terskelverdi for små foretak. Sum eiendeler Verdi iht. verdivurderingsreglene i regnskapsloven, alternativt kan skattemessige verdier legges til grunn hvis ikke anskaffelseskost kan identifiseres. Årsverk Uendret

11 Regnskapsloven Regnskapsplikt fortsetter
Inntreden og opphør av regnskapsplikt Inntreffer først når foretaket overskrider grensene på balansedagen i de to påfølgende regnskapsår. Opphør det andre året dersom foretaket i de to etterfølgende år er under terskelverdien på balansedagen.

12 Regnskapsloven Differensiering Definisjonen ”Store foretak” utgår
Definisjonen av ”Små foretak” ; Som små foretak regnes regnskapspliktige som på balansedagen ikke overskrider grensen for to av følgende tre vilkår: Salgsinntekter 60 mill kr (40 mill) Balansesum 30 mill kr (20 mill) Gj.snittlig antall ansatte i regnskapsåret 50 årsverk Terskelverdien reguleres hvert 5 år NB! Allmennaksjeselskap regnes ikke som små foretak uansett størrelse

13 Regnskapsloven Konsernregnskapsplikt Konserndefinisjonen
Foreslått uendret M.a.o små foretak er fortsatt unntatt fra konsernregnskapsplikten Økningen i terskelverdien vil medføre at en større andel foretak blir unntatt konsernregnskapsplikten Konserndefinisjonen Kun en mindre endring. Hvis foretaket har juridisk kontroll, men ikke bestemmende innflytelse vil foretaker ikke bli definert som konsern.

14 Regnskapsloven Årsregnskap og årsberetningen
Innføres en formålsbestemmelse: Årsregnskapet og årsberetningens formål er å danne grunnlaget for regnskapsbrukernes bedømmelse av foretakets utvikling, finansielle stilling, resultat og risiki.

15 Regnskapsloven Årsberetningen
(små foretak kan begrense redegjørelsen til opplysningene som nevnt i pkt. 1, 2, 3, 6, 7) Innføres en formålsbestemmelse 1) Virksomhetens art og sted Videreføres som tidligere 2) Redegjørelse om årsregnskapet ”stilling og resultat” endres til ”foretakets resultat og finansielle stilling”

16 Regnskapsloven 3) Forutsetning om fortsatt drift
Videreføres med enkelte justeringer; Hvis 50% av EK er tapt skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet Hvis det er overveiende sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avviklingen er beregnet dersom dette ikke fremgår i noter til årsregnskapet 4) Opplysninger om framtidig utvikling 5) og finansiell risiko Skal inneholde opplysninger om mål, måloppnåelse og risikoforhold som utfyller den informasjon som gis i årsregnskapet Det skal gis opplysninger om finansiell risiko er av betydning for å bedømme eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat.

17 Regnskapsloven 6) Resultatdisponering 7) Andre opplysninger
Gis åpning for at dette kan opplyses om i årsregnskapet/note 7) Andre opplysninger Likestilling fjernes

18 Regnskapsloven Regnskapsvaluta og språk Valuta Språk
Utgangspunktet norske kroner. Gis åpning for at selskapsregnskapet, og ikke bare konsernregnskapet kan avlegges i funksjonell valuta Gir en del utfordringer i forhold til nedskrivnings-behov etc. Språk Årsregnskapet og årsberetningen skal være på norsk. Departementet kan gi unntak.

19 Regnskapsloven Vurderingsregler Klassifisering ev eiendeler og gjeld
Regnskapslovens regler må klargjøres slik at IAS-regler kan anvendes i Norge, spesielt gjelder dette ”ettårsregelen” Eks: Neste års avdrag langsiktig gjeld klassifiseres som kortsiktig Anskaffelseskost Lettelse i kravene til balanseføring av finansieringsutgifter for anleggsmidler med lang tilvirkningstid Oppskrivning Viderefører forbudet, avvik i forhold til IAS

20 Regnskapsloven Forskning og utvikling Goodwill
Ugifter til egen forskning skal kostnadsføres Plikt til balanseføring av utviklingsutgifter dersom vilkårene oppfylles Unntak små foretak, kan kostnadsføre utgiftene til egen produktutvikling Goodwill Avskrivninger av goodwill kan unnlates, forutsatt at det foretas en årlig nedskrivningstest som skal gjennomføres i samsvar med god regnskapsskikk. Skal fortsatt være tillatt å gjennomføre avskrivninger. Nedskrivning av goodwill kan ikke reverseres (som i dag) Negativ goodwill kan ikke føres opp

21 Regnskapsloven Investeringseiendommer
Definisjon; eiendommer som eies med det formål å få inntjening gjennom leieinntekter og/eller gjennom økning av markedsverdi. Investeringseiendommer kan vurderes til virkelig verdi når virkelig verdi kan måles pålitelig. Urealisert gevinst foreslås å være bunden egenkapital i forhold til utbytte og lignende. Aksjelovens prg. 3-3a endres og det opprettes et virkelig verdifond.

22 Regnskapsloven Oppstillingsplan Resultatregnskapet
Foretatt en del forenklinger i oppstillingsplanen for å tilpasse seg IAS Åpner for funksjonsinndelt oppstillingsplan Opphever kravet til opplysning om avsetning til fond for vurderingsforskjeller, utbytte og avgitt konsernbidrag. Må da opplyses i årsberetningen eller note.

23 Regnskapsloven Balansen To nye poster;
Investeringseiendommer Biologiske eiendeler Kan sette opp balansen som en likviditetspresentasjon forutsatt at dette gir en mer relevant og pålitelig informasjon.

24 Regnskapsloven Noter Flere av noteopplysningene for store foretak oppheves Notekrav som oppheves i sin helhet; 7-6, Store enkelttransaksjoner 7-9, Langsiktige tilvirkningskontrakter 7-20, Obligasjoner 7-33, Betingede utfall 7-34, Utvinning av petroleum, kraftproduksjon etc Regnskapsprinsipper Forskjellig prinsippanvendelser i selskaps- og konsernregnskapet skal opplyses og begrunnes.

25 Regnskapsloven Finansielle derivater/markedsrisiko
”Fair value-direktivet” gjennomføres allerede f.o.m. regnskapsåret 2004 Immaterielle eiendeler Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter. Virkelig verdi av finansielle instrumenter, investeringseiendommer og biologiske eiendeler Betydelige krav Fordringer Opplyse om fordringen forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt, med mindre dette er opplyst i balansen.

26 Regnskapsloven Gjeld Egenkapital Ytelser til ledende personer mv
Ikke lenger krav om å oppgi balanseført verdi av pantsatte eiendeler Egenkapital Opptjent egenkapital skal spesifiseres i note. Opplysningene kan i stedet gis i en egen oppstilling i årsregnskapet. Ytelser til ledende personer mv Strengere krav til børsnoterte selskaper Lån og sikkerhetsstillelse til ledede personer, aksjeeiere etc. Videreføres for børsnoterte selskaper og ASA.

27 Regnskapsloven Endringer for små foretak.
Unnlate å utarbeide konsernregnskap Hevning av grensen innebærer at flere morselskap kan unnlate å utarbeide konsernregnskap. Årsberetningen Noe utvidede krav, skal ha en kort redegjørelse for regnskapet. Noteopplysninger Ytterligere forenklinger foreslås

28 Regnskapsloven Prinsipper Markedsbaserte finansielle omløpsmidler
Små foretak kan fravike det grunnleggende prinsippet om sikring. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Virkelig verdi hvis pålitelig, ellers benytte de generelle vurderingsreglene. Fisjon Kan benytte regnskapsmessig kontinuitet Egne utviklingsutgifter Kan utgiftsføres

29 Regnskapsloven Goodwill
Kan benytte avskrivninger Klassifisering første års avdrag langsiktig gjeld Foreslås unntak God regnskapsskikk for små foretak (NRS 8) Antas å kunne videreføres tilnærmet uendret

30 Regnskapsloven Oppsummering Større valgmulighet Benytte virkelig verdi
Flere krav til børsnoterte selskaper Strengere krav til selskapets ledelse (informasjon til omverdenen) Kun ”mindre” endringer for små foretak Flere virksomheter blir definert som små foretak

31 Skatt og avgift Skattereformen – 26. mars 2004 Formueskatten avvikles
Halveres i løpet av 2006 og 2007 Deretter trappes ned med sikte på avvikling Fordelsbeskatning av egen bolig Fjernes Eiendomsskatten videreføres Frivillig kommunal skatt på fast eiendom (111 kommuner pr i dag) Lønnstakere Marginalskatten reduseres betydelig gjennom lavere sats toppskatt og økt innslagspunkt Øke minstefradraget Innstramning for enkelte naturalytelser ?

32 Skatt og avgift Aksjonærmodellen Delingsmodellen avvikles
Kun for personlige aksjonærer Utbytte og gevinster utover skjermingsfradraget beskattes som alminnelig inntekt med 28% Skjermingsfradraget beregnes som aksjenes kostpris multiplisert med en skjermingsrente, som foreslås satt lik risikofri markedsrente etter skatt Uskjermet aksjeinntekt inngå i alminnelig inntekt RISK- og godtgjørelsesreglene fjernes for personer

33 SKATT OG AVGIFT Skjermingsmodellen
Gjelder deltakerlignende selskaper og enkeltpersonforetak Skattelegger høy eieravkastning som personinntekt ved opptjening Avkastning innenfor et skjermingsfradrag basert på risikofri rente skattelegges som alminnelig inntekt, utover dette som personinntekt

34 Skatt og avgift Fritaksmodellen
Selskaper skal fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer Fradragsrett for aksjetap bortfaller Aksjegevinst- og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004 behandles etter ovennevnte regler Utbytte skattefritt med virkning fra

35 Skatt og avgift Endringer i 2004 Fradrag kontingenter 1 800 (1 450)
Bunnfradrag bolig (80 000) NB! Ligningsverdien for bolig- og fritidseiendommer skal for inntektsåret 2003 reduseres med 5% Gaver arbeidsforhold 600 (500) Kapitalavkastningsgrunnlaget delingsmodellen 7% (10%) Innslagspunkt toppskatt økes med 4% Personfradrag (klassefradrag) økes med 4,1% Minstefradraget øker med 3.9%

36 Skatt og avgift Normalrentesatsen settes 3,25%
Fra Differensiert arbeidsgiveravgift Minstegrense registrering merverdiavgiftmanntallet (30 000) Persontransport innlemmes i merverdiavgiftssystemet med sats på 6% fra 1. mars 2004 Næringsdrivende som er avgiftspliktig vil kunne trekke fra inngående mva på persontransport Varebil klasse 1 likestilles med personbiler i momsregelverket fra 1. juli 2004 Altinn Mamut for Altinn

37 Lønn Forslag til ny firmabilbeskatning (2005)
Nedjustering av firmabilkostnadene med 5% Vinnerne, de med middels dyr firmabil ( ) og lang vei til jobb. Innstramming for de som kjører firmabil til over Alternative modeller: 1) Prosentpåslag Inntekstpåslag 30% bilens verdi inntil (75% av bilens verdi etter 3 år) Tillegg 20% av bilens verdi over Nybilpris gir i inntektspåslag ( x 0, x 0,2 = )

38 Lønn 2) Nye satser Nedjustere satsene for ”rimeligere” firmabiler
Innføre flere firmabilskatteklasser for ”dyrere” firmabiler Redusert sats/kilometerpåslag (25%) for biler eldre enn tre år. Ønsker å øke kjørelengden fra km til km og ta bort kjøring hjem – arbeid Ovennevnte vil medføre at de som ikke bruker bilen til jobb eller har kort vei til jobb ”taper” på dette forslaget.

39 Lønn Yrkesbil, 75% regelen oppheves
Foreslår at brukere av firmabiler og yrkesbiler bør bli skattemessig likebehandlet Unødvendig med to regelverk Fartsbøter (for spesielt interesserte) Økes betydelig i 2004, opptil 28% Bøter?

40 Lønn Arbeidsreise - yrkesreise Skille?
Ofte ingen vurdering, kan få store konsekvenser Bl.a. betydning for bilgodtgjørelse og fastsettelse kjøring hjem/arbeid ved fri bil Kontor Hjemme Kunde

41 Lønn Lønn - selvstendig næringsdrivende?
Arbeidsgivers ansvar å vurdere hvorvidt oppdragstaker er næringsdrivende eller lønnstaker jfr. Sktbl. Ikke tilstrekkelig at oppdragstaker er registret i foretaksregisteret eller avgiftsmanntallet. Momenter av betydning? ”Ingen” vurdering kan gi arbeidstaker og oppdragstaker betydelig økonomiske merkostnader – solidaransvar.

42 Lønn Lønn - lån – ubytte En overføring fra et selskap til en arbeidstaker er å anse som lønn, lån eller utbytte. Problemstilling: ”mellomregningskonto”. Ikke reelle lån er å anse som lønn eller ulovlig utbytte jfr. høyesterettsdom av 4. mars 1998. Hvis ulovlig utbytte må både selskapet og arbeidstaker betale skatt av beløpet. Arbeidstaker og arbeidsgiver har bevisbyrden.

43 Nærstående parter Handlinger og transaksjoner mellom nærstående parter (interessefelleskap) skal iht. flere lovverk behandles særskilt Hvorfor? Kreditorvern Sikre minoritetsinteresser etc. Former for nærstående parter? Aksjelovens prg. 3-8 ”fra en aksjeeier” Kvantitativ grense for verdier > enn 10% av aksjekapitalen

44 Nærstående parter Formkrav m.m. Ugyldig avtale skal tilbakeføres
Innenfor gjeldende lover og regler Skriftelig avtale Styre utarbeide en redegjørelse Redegjørelsen legges frem for generalforsamlingen Meldes Foretaksregisteret Ugyldig avtale skal tilbakeføres

45 Spørsmål og svar!

46


Laste ned ppt "Are Halhjem, Statsautorisert revisor FlittigLise as (Ar2 Økonomi as)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google