STORBRUKERFORUM Bokvalitetsprosjektet

Presentasjon om: "STORBRUKERFORUM Bokvalitetsprosjektet"— Utskrift av presentasjonen:

1 STORBRUKERFORUM 24.11.2009 Bokvalitetsprosjektet
Avdelingsdirektør Berit Skarholt

2 BOKVALITETSPROSJEKTET - høringsutkast oversendt BYU

3 Nye boligmønstre vokser fram i den tette byen
Kommuneplan for Oslo : Bærekraftig vekst = boliger i indre by Hvor og hvordan skal det bygges? Transformasjon Knutepunktene Fortetting i bygd by Markagrensen skal beholdes Kvalitetsnormer for utearealer Hvordan sikre bokvalitet ved økt boligfortetting, og Hvordan sikre bærekraftig vekst? Befolkningensøkning med ca personer, til SSBs prognose i juni i år: ytterligere økning med personer ? Trenger arealberedskap for ca nye boliger og flere arbeidsplasser Markagrensen skal beholdes Arealbehovet for grøntstruktur og ny sosial infrastruktur (barnehager og skoler) må avklares & sikres Miljøbelastninger fra biltrafikk særlig i sentrale områder må reduseres

4 Kommuneplan 2008- 2025: Utfordringer
Befolkningsøkning med ca personer, til SSB prognose i juni i år: ytterligere økning med personer ? Trenger arealberedskap for ca nye boliger og flere arbeidsplasser Markagrensen skal beholdes Arealbehovet for grøntstruktur og ny sosial infrastruktur (barnehager og skoler) må avklares & sikres Miljøbelastninger fra biltrafikk særlig i sentrale områder må reduseres

5 Konsentrert og knutepunktbasert byutvikling er bærekraftig
Svar på utfordringene diskuteres i Kommuneplan 2008 og andre overordnede planer Langsiktig bærekraftig byutvikling. Konsentrert og knutepunktbasert utbygging innen byggesonen og i hele regionen

6 BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING:
Utfordring: BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING: Bærekraftig boligfortetting skal skje der grøntarealet er minst (pr innbygger) i følge Kommuneplan En strategi for å sikre Marka og foredle og rendyrke grøntområdene og grønne forbindelser som ”offentlige rom” i byen. Motsigelse mellom Bærekraftig fortetting og å opprettholde grøntarealer: Peter Næss prof v/Aalborg Universitet konkluderer i en artikkel nylig at Oslo ligger foran og har ”best practice” i bærekraftig fortetting sammenliknet med 60 andre byer. ”Prisen” for dette kan være at vi ”spiser grønt”: I følge Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig arealplanlegging i Norge 2007 har grøntarealet i indre Oslo blitt redusert med 1/2%/år de siste årene.

7 Statlige retningslinjer for å sikre barns og unges behov i byene (Miljøverndepartementet)
RPR for barn og unge – Rundskriv T-2/08: - Skjerpet kommunalt ansvar: Kommunens har ansvar for barns oppvekstvilkår og nærmiljø uavhengig av hvem som planlegger og bygger. - RPR skal håndheves strengere, oppvekstvilkår på dagsorden: - Sikring mot miljø-/helsebelastning - Store nok/egnede arealer for ulike typer lek/årstider – ulike aldersgrupper - Store nok arealer for barnehager - Erstatningsarealer for regulerte/egnede/brukte arealer ved nedbygging - Innsigelsesplikt FM Tilgjengelighet for alle – Rundskriv T- 55/99B - Universell tilgjengelighet for alle – gjelder også for barn? Prinsippformulering - test på byområdets barnevennlighet

8 Bokvalitet – planstrategier i Oslo - arenaer og verktøy
Kommuneplan for Oslo Kommunedelplaner KDP for grøntstruktur KDP for torg- og møteplasser Overordnede plangrep – strukturer Reguleringsplaner 90 % privatinitierte Lover, normer, forskrifter Ny norm for leilighetsfordeling Nye normer for felles uteareal i boligprosjekter

9 Ny norm for leilighetsfordeling i plansaker
Bystyrevedtak : Ny norm for prosentfordeling av leilighetsstørrelser Antall m2 BRA erstatter antall rom Gjelder bydelene Gamle Oslo, Sagene, Grunerløkka og St. Hanshaugen + Nydalen I øvrige bydeler vurderes leilighetsfordeling konkret i hver reguleringssak – målsetting: Variert boligsammensetning Ny norm innarbeidet i alle reguleringssaker fra Sentrum omfattes ikke av vedtaket nærmere avklaring lovet. Frogner bydel her som ytre bydeler; stor andel av store leiligheter allerede. Ny norm innarbeides i alle reguleringssaker fra Er forslagstiller ikke villig å fremme dette i eget forslag utarbeider PBE eget planalternativ hvor normen der tas inn som tilleggsbestemmelse.

10 Normer for utearealer Rommelighet og kvalitetsnormer for uteareal:
Er tidligere normer utdatert? Skal alle boliger være for barnefamilier? Alltid barn i byen! Fortetter vi for bærekraftig by eller byspredning til nabokommunene? Avgjørende: SAMMENHENGEN boligene står i ELSA SVENNAR Rommelighet = ubebygget grunnareal/ brutto gulvareal Optimal boligstørrelse for barnefamilier 120 – 140 m2 Ute-/inneareal må vurderes i sammenheng Beboertilfredshet: 4 – 5,5 timers solinnfall Gjennomlyste leiligheter: 3 timers solinnfall v/jevndøgn

11 Grøntstruktur mellom parker og boliger gir ”fortettingspotensial”
Akerselva Miljøpark som ”grønn nettverkstruktur” har skapt: FORTETTINGSPOTENSIAL for boliger langs Akerselva: Ca nye boliger siste 10 år AKTIVISERINGSAREAL for større barn: viktig for helse, - (økt fedme hos storbybarn)

12 Større transformasjonsområder: grøntstruktur etableres før boligprosjektene:
Veiledende planfor det offentlige rom på Ensjø (VPOR)sikrer at det er offentlige parker og friområder FØR boligprosjektene kommer. Gir mulighet for fortetting. Hvordan få til slike grøntstrukturende planer i bygd by før prosjektene kommer? Fortettingspotensialet kan økes uten at bokvaliteten blir dårligere, hvis sammenhengende grøntstruktur er etablert først

13 Konklusjoner fra befaring i 10 boligprosjekter - fagfolk fra NIBR, PBE, kommunale etater 2005
Barn 5 – 10 år, som ikke er ”trafikktrygge” og som har et stort aktivitetsområde - er en kritisk brukergruppe TU < 100%: Lett å anvende måleregler for uteareal BYA < 30% på bakken: ”Plass nok” 100 < TU < 300%: Gode utearealer på ”bakken” er helt avhengig 40 <BYA < 60% av komposisjonen av volum, uterom og solretning. Arealnormer for utearealer helt nødvendig, men ikke nok: Kvalitet må sikres ved rommelighet og i fht og god utforming TU > 300% Felles uteareal på tak: BYA > 60% Uteareal på bakken blir ikke gode nok for barns behov Grøntpotensial i byområdet er avgjørende

14 PBE: Undersøkelse av utearealene i 25 boligprosjekter med i alt 5000 boliger
Testet mot utkast til kvalitetskriterier: KONKLUSJONER ”Grunnskole”- barna får ikke uteområder for bevegelse og ballspill innenfor de nye boligprosjektene, mens de minste barna (1 – 5 år) tilgodeses Uteareal for bevegelse, lek og ballspill må sikres i nærområdet, hvis tomteutnytting overstiger tomteutnyttelse = ca 300% Boligfortetting med dagens utnytting forutsetter områdestrategier som sikrer trafikktrygg tilgang til utearealer Tilgjengelighet til grøntstrukturen må sikres for barn - ved universell utforming Kvalitetskrav til utearealer må presenteres tidlig – i starten av prosjekteringsprosessen

15 BOKVALITET Forslag til kvalitetsnormer for uteareal
Arealnorm Differensiert for ulike områder Link mot kart i KDP BB Rommelighetsnorm Minstekrav til sol Avstander Utformingsnorm – kvalitet Brukbarhet Vegetasjon Lekearealer

16 Ulike krav til uteareal ut fra tetthet
Vi bygger inn differensierte krav ut fra områdedefinisjonene i Kommunedelplan for byutvikling og bevaring - Indre Oslo Normene differensieres ut fra fire type områder: 1.Tettest: Kvadraturen, Sentrum, Strøksgater og Institusjoner 2. Tett: Sentrumsranden og knutepunkter 3. Mindre tett: Tett kvartalsbebyggelse, sammensatte områder,Akerselva og andre områder 4. Åpnere: Lamellbebyggelse, frittliggende bybebyggelse og områder knyttet til ytre by

17 Kart over områdetypene:

18 Differensierte krav til felles utearealer på terreng/lokk og på takterrasse
TU = 150% TU = TU = 450% DEFINISJON: FELLES AREAL I PROSJEKTET ER SUM AV: PROSJEKTETS FELLES UTEAREAL PÅ TERRENG/LOKK UTEAREAL PÅ TAK Samme boligprosjekt fra terreng/lokk nivå men med helt ulik tomteutnyttelse! Tomteutnyttelse er derfor lite egnet til å måle kvalitet i uterommene

19 Differensiering av utearealer:
Definisjoner av utearealer som blir brukt i normen:

20 Differensierte krav til uteareal
1. Tettest: 12 % av BRA er felles uteareal Samlet uteareal > 150 m2 2. Tett: % av BRA er felles uteareal 45 % på terreng/lokk Samlet uteareal > 250 m2 3. Mindre tett: % av BRA er felles uteareal 60 % på terreng/lokk Samlet uteareal > 500 m2 4. Åpnere: 20 % av BRA er felles uteareal 75 % på terreng Samlet uteareal > 600 m2

21 1. TETTEST: Sentrum/Kvadraturen
Ikke mulig å etabllere solrike utearealer på egen tomt: andre løsninger

22 1. TETTEST: PRINSIPP FOR FORDELING AV UTEAREAL I SENTRUM OG BYOMRÅDER MED TETT BEVARINSVERDIG STRUKTUR: . BOLIGPROSJEKTET GATEN PARKEN/BALLFELTET ll. ll. BØR VÆRE KRAV: TRAFIKKTRYGG ATKOMST FOR 5 – 12 ÅRINGER Boliger av noe omfang i slike bystrøk vil kreve trafikktrygg tilgang til park og grønt i umiddelbar nærhet Vil forutsette trafikksanering og gatetun etc i byområdet felles takterrasser. l. I NORMEN: I. SAMLET FELLES UTEAREAL PÅ TERRENG/LOKK: > 150M2 ELLLER I PARKEN ll. SUM AV OPPDELTE UTEAREALER PÅ LOKK/TERRENG OG TAK = 12%

23 3. MINDRE TETT: Grünerløkka og Bolteløkka……
”Murbyen” fra forrige århundreskifte: Nødvendig med egen planprosess for å avklare utearealer ved nye boligprosjekter Sammensatte situasjoner og bevaringshensyn Båndlagte områder der der prioriterte bevaringshensyn

24 3. MINDRE TETT: PRINSIPP FOR FORDELING AV UTEAREAL I DEN ”TETTE FLERFUNKSJONELLE BYEN: TETTE KVARTALSOMRÅDER . BOLIGPROSJEKTET GATEN PARKEN/BALLFELTET ll. ll. BØR VÆRE : TRAFIKKTRYGG ATKOMST FOR 5 – 10 ÅRINGER I. Sol på utearealer kan være problematisk, der det er trangt må man sikre trafikktrygg atkomst til park og grønt, men det behøver ikke være et prinsipp: da det jo er mang eflotte uterom i selve kvartalsstrukturen l. SAMLET STØRRE FELLES UTEAREAL PÅ TERRENG/LOKK minst 500m2 SUM AV OPPDELTE UTEAREALER PÅ LOKK/TERRENG OG TAK = 16 % (hvorav minst 60% på terreng/lokk)

25 ROMMELIGHETSNORM FOR LYS/SOL/INNSYN:
AVSTAND MELLOM BOLIGFASADER I FORHOLD TIL BYGNINGSHØYDE 17 meter minimum mellom fasader eller balkonger Byromsbredde/gjennomsnittlig fasadehøyde skal være minst 1,5 svalgang H 17 meter balkong Leilighet Rommelighetskrav som sikker t vil bli omdiskutert: Kravet er ment å gjelde mot hovedoppholds- og uteareal ikke mot gate. Avstander utenom sentrumsområdet (område 1) er mindre enn 17-20meter På ca 50 steder i den eksisterende kvartalsstrukturen eller ca 3-5% av alle kvartalsdannelser (ruter på bykartet) Leilighet H/B > 1 : 1,5

26 Norm for sol/lys Tettest Sentrum/ Kvadraturen
Sittegrupper skal kunne være solbelyst 5 timer 1.mars Tett Tette flerfunksjonelle by- kvartalsområde/Sentrumsranden Mindre tett Minst 30% av terreng/lokk skal kunne være solbelyst 1. mai kl.15 Åpnere Åpnere byområder med i hovedsak boliger Minst 60% av terreng/lokk skal kunne være solbelyst 1. mai kl.15

27

28