Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

STORBRUKERFORUM 24.11.2009 Bokvalitetsprosjektet Avdelingsdirektør Berit Skarholt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "STORBRUKERFORUM 24.11.2009 Bokvalitetsprosjektet Avdelingsdirektør Berit Skarholt."— Utskrift av presentasjonen:

1 STORBRUKERFORUM Bokvalitetsprosjektet Avdelingsdirektør Berit Skarholt

2 2 BOKVALITETSPROSJEKTET - høringsutkast oversendt BYU

3 3 Nye boligmønstre vokser fram i den tette byen Kommuneplan for Oslo : Bærekraftig vekst = boliger i indre by Hvor og hvordan skal det bygges? Transformasjon Knutepunktene Fortetting i bygd by Markagrensen skal beholdes Kvalitetsnormer for utearealer

4 4 Kommuneplan : Utfordringer Befolkningsøkning med ca personer, til SSB prognose i juni i år: ytterligere økning med personer ? Trenger arealberedskap for ca nye boliger og flere arbeidsplasser Markagrensen skal beholdes Arealbehovet for grøntstruktur og ny sosial infrastruktur (barnehager og skoler) må avklares & sikres Miljøbelastninger fra biltrafikk særlig i sentrale områder må reduseres

5 5 k Konsentrert og knutepunktbasert byutvikling er bærekraftig

6 Utfordring: BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING: Bærekraftig boligfortetting skal skje der grøntarealet er minst (pr innbygger) i følge Kommuneplan

7 7 Statlige retningslinjer for å sikre barns og unges behov i byene (Miljøverndepartementet) RPR for barn og unge – Rundskriv T-2/08: - Skjerpet kommunalt ansvar: Kommunens har ansvar for barns oppvekstvilkår og nærmiljø uavhengig av hvem som planlegger og bygger. - RPR skal håndheves strengere, oppvekstvilkår på dagsorden: - Sikring mot miljø-/helsebelastning - Store nok/egnede arealer for ulike typer lek/årstider – ulike aldersgrupper - Store nok arealer for barnehager - Erstatningsarealer for regulerte/egnede/brukte arealer ved nedbygging - Innsigelsesplikt FM Tilgjengelighet for alle – Rundskriv T- 55/99B - Universell tilgjengelighet for alle – gjelder også for barn? Prinsippformulering - test på byområdets barnevennlighet

8 8 Bokvalitet – planstrategier i Oslo - arenaer og verktøy Kommuneplan for Oslo Kommunedelplaner KDP for grøntstruktur KDP for torg- og møteplasser Overordnede plangrep – strukturer Reguleringsplaner 90 % privatinitierte Lover, normer, forskrifter Ny norm for leilighetsfordeling Nye normer for felles uteareal i boligprosjekter

9 9 Ny norm for leilighetsfordeling i plansaker Bystyrevedtak : Ny norm for prosentfordeling av leilighetsstørrelser Antall m 2 BRA erstatter antall rom Gjelder bydelene Gamle Oslo, Sagene, Grunerløkka og St. Hanshaugen + Nydalen I øvrige bydeler vurderes leilighetsfordeling konkret i hver reguleringssak – målsetting: Variert boligsammensetning Ny norm innarbeidet i alle reguleringssaker fra

10 10 Normer for utearealer Rommelighet og kvalitetsnormer for uteareal: Er tidligere normer utdatert? Skal alle boliger være for barnefamilier? Alltid barn i byen! Fortetter vi for bærekraftig by eller byspredning til nabokommunene? Avgjørende: SAMMENHENGEN boligene står i

11 11 Grøntstruktur mellom parker og boliger gir ”fortettingspotensial” Akerselva Miljøpark som ”grønn nettverkstruktur” har skapt: FORTETTINGSPOTENSIAL for boliger langs Akerselva: Ca nye boliger siste 10 år AKTIVISERINGSAREAL for større barn: viktig for helse, - (økt fedme hos storbybarn)

12 12 Fortettingspotensialet kan økes uten at bokvaliteten blir dårligere, hvis sammenhengende grøntstruktur er etablert først Større transformasjonsområder: grøntstruktur etableres før boligprosjektene:

13 13 Konklusjoner fra befaring i 10 boligprosjekter - fagfolk fra NIBR, PBE, kommunale etater 2005 Barn 5 – 10 år, som ikke er ”trafikktrygge” og som har et stort aktivitetsområde - er en kritisk brukergruppe 1. TU < 100%: Lett å anvende måleregler for uteareal BYA < 30%på bakken: ”Plass nok” < TU < 300%: Gode utearealer på ”bakken” er helt avhengig 40 300% Felles uteareal på tak: BYA > 60% Uteareal på bakken blir ikke gode nok for barns behov Grøntpotensial i byområdet er avgjørende

14 14 PBE: Undersøkelse av utearealene i 25 boligprosjekter med i alt 5000 boliger Testet mot utkast til kvalitetskriterier: KONKLUSJONER ”Grunnskole”- barna får ikke uteområder for bevegelse og ballspill innenfor de nye boligprosjektene, mens de minste barna (1 – 5 år) tilgodeses Uteareal for bevegelse, lek og ballspill må sikres i nærområdet, hvis tomteutnytting overstiger tomteutnyttelse = ca 300% Boligfortetting med dagens utnytting forutsetter områdestrategier som sikrer trafikktrygg tilgang til utearealer Tilgjengelighet til grøntstrukturen må sikres for barn - ved universell utforming Kvalitetskrav til utearealer må presenteres tidlig – i starten av prosjekteringsprosessen

15 15 BOKVALITET Forslag til kvalitetsnormer for uteareal Arealnorm Differensiert for ulike områder Link mot kart i KDP BB Rommelighetsnorm Minstekrav til sol Avstander Utformingsnorm – kvalitet Brukbarhet Vegetasjon Lekearealer

16 16 Ulike krav til uteareal ut fra tetthet Vi bygger inn differensierte krav ut fra områdedefinisjonene i Kommunedelplan for byutvikling og bevaring - Indre Oslo Normene differensieres ut fra fire type områder: 1.Tettest: Kvadraturen, Sentrum, Strøksgater og Institusjoner 2. Tett: Sentrumsranden og knutepunkter 3. Mindre tett: Tett kvartalsbebyggelse, sammensatte områder,Akerselva og andre områder 4. Åpnere: Lamellbebyggelse, frittliggende bybebyggelse og områder knyttet til ytre by

17 17 Kart over områdetypene:

18 18 DEFINISJON: FELLES AREAL I PROSJEKTET ER SUM AV: 1. PROSJEKTETS FELLES UTEAREAL PÅ TERRENG/LOKK 2. UTEAREAL PÅ TAK Differensierte krav til felles utearealer på terreng/lokk og på takterrasse TU = 150% TU = 250 TU = 450%

19 19 Differensiering av utearealer: Definisjoner av utearealer som blir brukt i normen:

20 20 Differensierte krav til uteareal 1. Tettest: 12 % av BRA er felles uteareal Samlet uteareal > 150 m2 2. Tett: % av BRA er felles uteareal 45 % på terreng/lokk Samlet uteareal > 250 m2 3. Mindre tett: % av BRA er felles uteareal 60 % på terreng/lokk Samlet uteareal > 500 m2 4. Åpnere: 20 % av BRA er felles uteareal 75 % på terreng Samlet uteareal > 600 m2

21 21 1. TETTEST: Sentrum/Kvadraturen

22 TETTEST: PRINSIPP FOR FORDELING AV UTEAREAL I SENTRUM OG BYOMRÅDER MED TETT BEVARINSVERDIG STRUKTUR: BOLIGPROSJEKTETGATENPARKEN/BALLFELTET BØR VÆRE KRAV: TRAFIKKTRYG G ATKOMST FOR 5 – 12 ÅRINGER I NORMEN: I. SAMLET FELLES UTEAREAL PÅ TERRENG/LOKK: > 150M2 ELLLER I PARKEN ll. SUM AV OPPDELTE UTEAREALER PÅ LOKK/TERRENG OG TAK = 12% ll. l.

23 23 3. MINDRE TETT: Grünerløkka og Bolteløkka……

24 MINDRE TETT: PRINSIPP FOR FORDELING AV UTEAREAL I DEN ”TETTE FLERFUNKSJONELLE BYEN: TETTE KVARTALSOMRÅDER BOLIGPROSJEKTETGATENPARKEN/BALLFELTET BØR VÆRE : TRAFIKKTRYGG ATKOMST FOR 5 – 10 ÅRINGER I. SAMLET STØRRE FELLES UTEAREAL PÅ TERRENG/LOKK minst 500m2 ll.SUM AV OPPDELTE UTEAREALER PÅ LOKK/TERRENG OG TAK = 16 % (hvorav minst 60% på terreng/lokk) ll. l. I.

25 25 ROMMELIGHETSNORM FOR LYS/SOL/INNSYN: AVSTAND MELLOM BOLIGFASADER I FORHOLD TIL BYGNINGSHØYDE 17 meter minimum mellom fasader eller balkonger balkong svalgang 17 meter Leilighet H/B > 1 : 1,5 H Byromsbredde/gjennomsnittlig fasadehøyde skal være minst 1,5

26 26 Norm for sol/lys 1.Tettest Sentrum/ Kvadraturen Sittegrupper skal kunne være solbelyst 5 timer 1.mars 2.Tett Tette flerfunksjonelle by- kvartalsområde/Sentrumsranden Sittegrupper skal kunne være solbelyst 5 timer 1.mars 3.Mindre tett Minst 30% av terreng/lokk skal kunne være solbelyst 1. mai kl.15 3.Åpnere Åpnere byområder med i hovedsak boliger Minst 60% av terreng/lokk skal kunne være solbelyst 1. mai kl.15

27 27

28 28


Laste ned ppt "STORBRUKERFORUM 24.11.2009 Bokvalitetsprosjektet Avdelingsdirektør Berit Skarholt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google