Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Støyveileder – innspill fra Statens vegvesen

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Støyveileder – innspill fra Statens vegvesen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Støyveileder – innspill fra Statens vegvesen
Ingunn Milford Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet

2 Hva kan SVV bidra med? Nye og aktuelle rapporter:
Helseeffekter av vegtrafikkstøy Begrunner hvorfor det er viktig å ta hensyn til støy i planlegging, og hvordan støy påvirker helsen vår. Ambisjonsnivåmetoden Metode for å tidlig i planlegging få frem kostander til støytiltak, samt veie tiltaksomfang i forhold til kostnader.

3 Helseeffekter av vegtrafikkstøy
Revisjon av rapport fra 1991 Faglig forankring Bo Engdahl, Folkehelseinstituttet og bs akustikk as Transportøkonomisk Institutt, Folkehelseinstituttet Bred høringsrunde

4 Helseeffekter av vegtrafikkstøy
Lyd og støy – sansing og målemetoder Støy og generelle virkningsmekanismer Støy som stressfaktor Virkninger av stress Støy og helse Hormonelle virkninger Hjerte-/karsystemet Oppfattelse og læring Søvnforstyrrelser

5 Støy og generelle virkningsmekanismer
Støy som stressfaktor Støy fører til reaksjoner i en rekke fysiologiske systemer. Vedvarende aktivering kan føre til stress og redusert helse Støy er stressfaktor på lik linje med mange andre stressfaktorer (psykiske og miljømessige) Virkninger av stress Frigir en rekke hormoner (adrenalin, noradrenalin, kortisol, endorfiner) Øker risiko for høyt blodtrykk og psykosomatiske sykdommer (magesår, hjerteinfarkt..) Øker risiko for økt tobakk- og alkoholforbruk, mindre søvn og dårligere kosthold Stress: når fysiologisk aktivering vedvarer lenge, eller er så kraftige at normale forsvarsmekanismer overbelastes Høy aktivering for kort tid er helt normalt, og ikke vist skadelig. Psykosomatiske sykdommer = sykdommer som kan påvises

6 Søvnforstyrrelser Vanskeligheter med innsovning Mer våkenhet
Mindre dyp søvn Mindre REM-søvn (drømmesøvn) Maksimale lydnivåer (enkelthendelser) har tydelig sammenheng med søvnpåvirkning Det skjer ikke en fullstendig tilvenning til støy under søvn, selv etter flere års eksponering Barn er mindre følsomme for støy under søvn enn voksne

7 Virkninger av redusert søvnkvalitet
Trøtthet og mer passiv Endret sinnstemning, redusert velvære Dårligere konsentrasjon, større risiko for ulykker Støyeksponering nattetid antas å øke risiko for sykdom Studier tyder på at det spesielt er støy-eksponering om natten som gir økt risiko for hjerte/karsykdommer Negative helsevirkninger antas forekomme spesielt hos dem som ikke kan hente inn ”det tapte” gjennom hvile ellers på døgnet

8 Ambisjonsnivåmetoden
Rapport for Statens vegvesen til bruk ved planlegging av støytiltak langs riksveg. Omhandler metode for å gjøre kostnadsoverslag for støytiltak i en tidlig prosjektfase Skal avgjøre hvorvidt kostnadene er uforholdsmessig høye, og velge omfang av tiltakene.

9 Bakgrunn "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging", T-1442 er ikke juridisk bindende, og det åpnes for å fravike den dersom kostnadene ved støytiltak er uforholdsmessig høye. Ambisjonsnivåmetoden hjelper planleggerne med å vurdere hva som skal defineres som uforholdsmessig høye kostnader i det enkelte prosjekt. Metoden er en revisjon av en tilsvarende metode som ble utarbeidet av Kilde Akustikk AS for Statens forurensningstilsyn i 1991. Gir erfaringstall for kostnader på støytiltak i boliger og andre støyømfintlige bygg, samt for uteareal.

10 Trinn 2. Normkostnad Normkostnaden er gj.snitt av erfaringstall hentet fra reelle prosjekt. Kostnadene gjelder for prosjekt med kombinasjon av skjerm ved veg, skjerm ved bygning og fasadetiltak. Normkostnaden er ca kr per dB per bolig

11 Ambisjonsnivåer Ambisjonsnivå I. Tiltak ned til 55 dB på uteplass og ved fasade, og 30 dB inne for heile det aktuelle området. Kan aksepterast: - inntil +5 dB på fasaden Tiltaka gjennomførast Ambisjonsnivå II. Innandørs 30 dB. Stille side < 55 dB. Utandørs kan det aksepterast: inntil + 3 dB på uteplass/balkong inntil dB på støyutsett fasade Tilgjengeleg uteareal i nærleiken skal følgje grensene i tabell 4 Gj.snitt kostnad per dB per bustad < kr Gj.snitt kostnad per dB per bustad > kr Gj.snitt kostnad per dB per bustad < kr (=1,3*normkostnad) Gj.snitt kostnad per dB per bustad > kr Tiltaka kan gjennomførast (innløysing kan vere alternativ) Gj.snitt kostnad per dB per bustad < kr (=2*normkostnad) Gj.snitt kostnad per dB per bustad > kr (=2*normkostnad) Heile prosjektet bør revurderast. Innløysing kan vere eit alternativ

12 Ambisjonsnivå I. Tiltak ned til 55 dB på uteplass og ved fasade, og 30 dB inne for heile det aktuelle området. Kan aksepterast: - inntil +5 dB på fasaden Tiltaka gjennomførast Gj.snitt kostnad per dB per bustad < kr Gj.snitt kostnad per dB per bustad > kr Gj.snitt kostnad per dB per bustad < kr (=1,3*normkostnad) Ambisjonsnivå III. Innandørs: inntil + 5 dB for eksisterande bustader (=klasse D), men dette skal vere tilfelle der det er teknisk svært vanskeleg å oppnå 30 dB Utandørs: ingen grense på den mest støyutsette fasaden stille side og avgrensa uteplass/balkong skal ha < 55 dB Tilgjengelege uteområde i nærleiken kan ha inntil +3 dB Gj.snitt kostnad per dB per bustad > kr Tiltaka kan gjennomførast (innløysing kan vere alternativ) Gj.snitt kostnad per dB per bustad < kr (=2*normkostnad) Gj.snitt kostnad per dB per bustad > kr (=2*normkostnad) Heile prosjektet bør revurderast. Innløysing kan vere eit alternativ

13 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Støyveileder – innspill fra Statens vegvesen"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google