Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

«Man må ha en plass å bo» En sosiologisk studie av vanskeligstilte i et boligeierland Anders Vassenden, seniorforsker International Research Institute.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "«Man må ha en plass å bo» En sosiologisk studie av vanskeligstilte i et boligeierland Anders Vassenden, seniorforsker International Research Institute."— Utskrift av presentasjonen:

1 «Man må ha en plass å bo» En sosiologisk studie av vanskeligstilte i et boligeierland Anders Vassenden, seniorforsker International Research Institute of Stavanger

2 Bakgrunn › Finansiert av Husbanken: program om boligens rolle i velferdssamfunnet › Bolig marginalt tema i velferdsdebatten og – forskningen › Fraværende i forskning på sosial ulikhet › Vanskeligstiltes «livsverdener» lite studert; få studier «nedenfra» og «innenfra»; få kvalitative studier som sammenligner ulike grupper

3 Prosjektet › Norge et boligeierland (8 av 10 eier bolig) › Boligpolitikken hviler på et selveierideal, som også er kulturelt (tungt) forankret › En sosiologisk studie av «sosiale ståsteder» hvor man er avskåret fra å eie bolig («vanskeligstilte») «selveierideologiens tapere» «nedenfra» og «innenfra» › Livssituasjon, medborgerskap, identitet, navigasjon og mestringsstrategier, innenfor gitt strukturell innramming eiermarked, privat leiemarked, kommunal leiesektor

4 Datamateriale (kvalitative intervjuer)

5 Terrenget man tar seg frem i Alternativer til boligeierskapet 1.Det private leiemarkedet Relativt sett små boenheter; domineres av privatpersoner som utleiere; et gjennomgangsmarked. 15% av befolkn. 2.Den kommunale leiesektoren For de «aller mest vanskeligstilte»; knapt gode og trangt nåløye. Sterk (dels økt) vekt på behovsprøving og tidsbegrensning. 4% av befolkn.

6 Problemstillinger › Erfaringer og tilpasningsstrategier? › Verdiene boligen representerer? Hva er «det gode liv»? › Hvorfor står boligeierskapet så sterkt i folks ønsker? › Mangler ved hhv. privat leiemarked og kommunal leiesektor, i å skape «gode liv»? › Velferdsmessige dilemmaer når man manøvrerer boligeierskapets alternativer (leiesektorene)? › Boligsituasjonens innvirkning på identitetsforvaltning, opplevelse av stigma og medborgerskap (tilhørighet og deltakelse)? hhv. kommunal og privat leie?

7 Teoretisk orientering › Lite studert  «Nedenfra» og «innenfra» (‘grounded theory’)  › Identitet og livsverden › Medborgerskap deltakelse og tilhørighet › Empowerment › Symbolske grenser › Stigma synlig? kjent?

8 Idealtypiske portretter 1.Flyktningen 2.Rusmisbrukeren og den psykisk syke a.Enslig (ung) mor; eks-misbruker med psykiske problemer b.Eks-innsatt med rushistorie c.Psykisk syk 3.Den deklasserte a.Ung og syk b.Langtidstrygdet forsørger c.Eneforsørger i livskrise

9 Flyktningen – stikkord › Mange barn; lav inntekt, eneforsørgere. Negativ «klassereise»: stolt boligeier i hjemland, «nomadisk underklasse» i Norge. › Begrenset tilgang i private leiemarked og konstant flytting («ufrivillig nomadetilværelse»), gir manglende trygghet  barns skolegang svekkes; vennskap brytes. › Sterk boligeierdrøm (eie = «bli norsk»; integrering); men utenfor rekkevidde, pga. økonomi & (for noen:) islamske renteforbud). Kommunal bolig for å skape trygghet for familien?  unngår «ufrivillig nomadetilværelse»; men behovsprøving: ikke tjene for mye (fornye kontrakten?)  velferdsdilemma (fattigdomsfelle). Ikke stigma forbundet med kommunale boliger. «Du er ikke i Norge før du eier […] De som bor i privat leie, de flytter hele tiden. Og barn mister tilhørighet, de føler seg ikke … Og de skaffer seg ikke faste venner som de vokser opp sammen med. Så stabiliteten … det blir ikke noe harmoni og stabilitet i familien.» («Aswad», alenefar)

10 Rusmisbrukeren/psykisk syk - stikkord › Hvis «synlig stigma»; ekskludert fra private leiemarked – (også vanskelig pga. økonomi) › Kan drømme om å eie bolig, men innser at langt utenfor rekkevidde (økonomi + «økonomisk rasjonalitet» kan være vanskelig) › Låst boligsituasjon: Kommunale boliger eneste reelle alternativ for mange; kan gi mer trygghet enn private leiemarkedet, men ofte preget av miljø med konsentrasjon av rusavhengige (rusomsetning; uro)  kan ha betydning for avhengighetsspm. › Hefter tydelig stigma ved bolig, men blir ofte ikke tematisert Andre stigma (rus) som er sterkere + vant til å håndtere + de fleste bekjente vet om og deler stigma

11 «Deklasserte» – stikkord › Variasjon: Uføre pga. somatisk sykdom; «vanlige familier» på nedtur; enslige forsørgere; traumatiske samlivsbrudd; personlige konkurser › «Mindre vanskeligstilte» enn de to øvrige portrettene › Sterk boligeierdrøm – eneste som «teller» Sårhet over ikke å nå opp Trygghet, tilhørighet, identitet › Nærmere «boligeierkulturen» (kan være mer smertefullt enn for de øvrige portretter) – referansegruppen er boligeiere. › «Svak versjon» av flyktningfamiliers usikkerhet i private leiemarked (barn og trygghet)  midlertidigheten/flyktigheten › Ikke synlige tegn på marginalitet (hudfarge, levesett, slitasje e.l.)  bolig eneste stigma («informasjonskontroll») Kommunale boliger oftest ikke en mulighet (identitetsmessig + kvalifiserer ikke)

12 «Det gode liv» og boligeierdrømmen Så godt som alle informanter bærer en drøm om en gang å bli boligeiere – hvorfor? Verdiene som boligen skal oppfylle: › TRYGGHET (ikke minst for barn) › FRIHET (fri fra avhengighet + gjøre som en vil med bolig; bygge identitet) › TILHØRIGHET (familie, nabolag, større kulturelle fellesskap – «norskhet») › ØKONOMI (her og nå + sparing & arv) › VERDIGHET (samlebetegnelse) Et «hjem» = trygghet, autonomi, identitet og sosial tilhørighet

13 TRYGGHET: › «Den der usikkerheten som du går med, den er vel egentlig det verste» («Katrine»; eneforsørger; leier privat; deklassert) › «Rotløsheten ved det: Du veit at dette her kommer ikke til å vare» («Geir»; eneforsørger; leier privat; deklassert) › Søken etter trygghet et helt dominerende mønster

14 FRIHET › «Å eie hus, det er frihet» («Ebyan», flyktning fra Somalia, flere barn; leier kommunalt) › «Jeg føler at det å eie sin egen bolig er den motvirkningen man har mot å liksom alltid være i et avhengighetsforhold til noen andre, da. For noe som du er helt avhengig av, ikke sant? Det er derfor det blir et sånt kanskje usunt avhengighetsforhold, og jeg tror det er derfor alle i Norge ser på liksom at noen … at det er noe man bør, at man bør kunne delta i det markedet fordi … ja, for å liksom sikre sin egen fremtid og ha den der … at det har noe med frihet å gjøre, da. Selvbestemmelsesrett og ikke være avhengig.» ( «Camilla»; uføretrygdet, leier privat; deklassert)

15 TILHØRIGHET : › «En plass hvor vi kan skape en … familiær trygghet. Hvor du har en … hvor grunnsteinen for familien ligger. Slik som jeg har med mor sitt hus – jeg kommer alltid hjem dit. Du har alltid et hjem å komme til. Ikke sant? En plass hvor du kjenner at når du går inn de dørene, så er det liksom som at … hele livet ditt går forbi, ikke sant? Jeg kjenner at ’her hører jeg til’. Du får en tilhørighet som du aldri klarer å finne … Om du aldri så mye leier i ti år på samme plassen, så får du ikke den tilhørigheten, for du vet at én dag, så må du gi slipp på det. Ikke sant? Én dag, så er du nødt til å flytte ifra den plassen.» («Katrine»; eneforsørger; leier privat) › «[Når] du ikke eier, så du føler du at du er gjest. […] Når du eier, du føler at du tilhører der, at du bor i det land som du bor i, at du er en del av samfunnet. Ikke sant? En del av familie og av nærmiljøet. » («Aiesha»; enslig mor fra Somalia; leier kommunalt) › «[Hvis jeg eide, så] skulle jeg ha vært veldig glad. Jeg skulle ha følt at jeg bor i Norge. Nå er jeg på flyttefot hele tiden». («Dawaad», enslig far fra Somalia, leier privat)

16 Analytisk modell: Den vanskeligstiltes tilpasninger og alternativer

17 Private leiemarkedets mangler for «det gode liv» for vanskeligstilte a.Vanskelig innpass med synlig annerledeshet (f.eks. hudfarge/«ikke-hvithet», «ikke-norske» navn, rushistorie, mange barn, svak økonomi, kommunal garanti) b.Få store nok boliger til overkommelig pris (barnefamilier) c.Manglende forutsigbarhet i boligsituasjon «Deklasserte»: (b) og (c) største problem; dels også (a) «Rus/psyk»: (a) og (c) «Flyktninger»: (a), (b) og (c) (og i konsentrert form)  Ufrivillig mobilitet og «nomadic housing underclass»?

18 Kommunal leiesektor a.Mer trygghet og forutsigbarhet enn privat leie Men: vekt på gjennomstrømning og midlertidig tilbud (politisk mål å løfte grupper fra KB til boligeierskap) b.Problemkonsentrasjoner «gettoisering» og underklasseproblematikk, med klare «lyspunkter» (særlig KB i «ordinære borettslag») c.Stigmatisert boligform d.Knapt gode – trangt nåløye behovsprøving og ventelister

19 NOEN VELFERDSPOLITISKE DILEMMAER Mange vanskeligstilte navigerer mellom privat leie og kommunal leie  sektorene betinger hverandre  dilemmaer › Innelåst i fattigdom/sykdom? (et «trygghetens dilemma») (i) Boligeierskapets uoppnåelighet + (ii) private leiemarkedets flyktighet og utestenging + (iii) kommunale leiesektorens strenge behovsprøving  handlingsfelt med incentiver for innelåsing? › Fastlåst i avhengighet/marginalitet? (Problemkonsentrasjoner – den som vil ut av destruktiv livsførsel og marginalitet; «avinstitusjonalisering» – «fra vandelsattest til rulleblad» + behovsprøving  de aller mest vanskeligstilte på ett brett)

20 BIDRAR BOLIGPOLITIKKEN TIL SOSIAL EKSKLUSJON? Selveierpolitikk + «residuale» leiesektorer  To former for eksklusjon i norske storbyområder: 1.Mangel på trygghet, frihet, tilhørighet og økonomisk selvhjulpenhet. Opplevelse av å stå utenfor, identitetsmessig, på feil side av fellesskaper (nærmiljø, nasjon, det «normale»). Blant svake grupper: potensielle «nomadiske underklasser». 2.Potensiell fastlåsing i marginalitet. Satt på spissen kan noen måtte velge mellom den kommunale boligens relative trygghet og egen myndiggjøring i form av arbeidsdeltakelse. Vanskelige boligsituasjoner bidrar til svake medborgerskap.

21 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "«Man må ha en plass å bo» En sosiologisk studie av vanskeligstilte i et boligeierland Anders Vassenden, seniorforsker International Research Institute."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google