Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

EUs nye miljøsubsidie-politikk: - Hva er de viktigste endringene? - Hvilke interesser har fått gjennomslag? Karoline Hægstad Flåm CANES-MØTE Stockholm,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "EUs nye miljøsubsidie-politikk: - Hva er de viktigste endringene? - Hvilke interesser har fått gjennomslag? Karoline Hægstad Flåm CANES-MØTE Stockholm,"— Utskrift av presentasjonen:

1 EUs nye miljøsubsidie-politikk: - Hva er de viktigste endringene? - Hvilke interesser har fått gjennomslag? Karoline Hægstad Flåm CANES-MØTE Stockholm, 21. mai 2008

2 Struktur for presentasjonen: 1.Hvorfor studere miljøsubsidie-politikk? 2.Basics om EUs statsstøtte-politikk 3.Hva er endringene i den nye miljøsubsidie- politikken? 4.Hvilke interesser har fått gjennomslag? 5.Kort om relevans og implikasjoner

3 Hvorfor studere miljøsubsidie- politikk?  Skjæringsfelt mellom marked, juss og politikk  Viktig - kan ha stor betydning for realisering av politiske løfter og for utvikling av ny teknologi  Likevel underforsket og underforstått felt!

4 Basics om EUs statsstøtte-politikk  Juridisk plassering: -EU-traktatens art. 87 (1) forbyr statsstøtte, men art. 87 (2-3) gir hjemmel for unntak -Eks: miljøretningslinjene -Enhver støtte må notifiseres til, og godkjennes av, Kommisjon/ESA før iverksettelse (’standstill-klausulen’)  Politisk plassering: -’Soft law’ som klargjør det politiske skjønnet i statsstøttesaker -Reform hvert 5./6. år. Nye retningslinjer lansert 23. januar i år -Ikke formell medbestemmelse, men åpen prosess, høringer, ’forhandlingsmøter’ etc. Ca toårig reformprosess!

5 Hva er endringene?  Kort fortalt: mer støtte, og flere typer støtte  Mer spesifikt for fornybar energi: - Investeringsstøtte: Staten kan dekke % av ekstra kostnader, 100 % ved anbudsprosesser (før bare 40-60%) - Driftsstøtte: Staten kan dekke 100 % av ekstra kostnader. Tidsbegrenset, og helst degressivt... Ps: Feed-in og sertifikat-systemer regnes ikke som statsstøtte dersom de designes på riktig måte...

6 Hva er endringene? (forts.) Flere nye momenter: –Fjernvarme har fått eksplisitt behandling. Staten kan dekke % for fornybar, % for fossil (!) –Fritak fra energi-skatter: Noe enklere regler. Tidsbegrenset og minimumssatser. –Statsstøtte i forbindelse med ETS: om overallokering og om allokeringsmetodologi. –CCS. For tidlig med endelige regler, men kommisjonen vil ha en ’generally positive attitude’... NB: Gruppefritaks-ordning legges fram før sommeren! Dette gjør regelverket enda mer generøst.  I sum – mer generøse subsidie-regler

7 Hvilke interesser har fått gjennomslag?  Gitt de økte subsidiene som sådan: –Energiselskaper? –Miljøbevegelsen?  Gitt det økte fokuset på fjernvarme: –Varmesektoren? –Nye medlemsland?  Realiteten er... …at de nye reglene ikke kan krediteres noen av disse aktørene!

8 Svært lite eksternt påtrykk -Få aktører ga formelle høringsuttalelser -Ingen store energiselskaper ga innspill, med unntak av Iberdrola -Ingen i miljøbevegelsen ga innspill, med unntak av Greenpeace -Få innspill fra fornybar-lobbyien -Få innspill fra varmesektoren -Lite påtrykk fra nye medlemsland -Heller ikke mye har skjedd ’i de lukkede rom’

9 Så hvem står bak den nye subsidie-politikken?  DG Comp (selvfølgelig)  men også DG Energy og DG Environment –Delvis sammenfallende interesser: Sikret generøse miljøstøttenivåer Verktøy som gjør det lettere å nå målsetningene –Men også internt spill: grønne versus brune interesser: ikke bare miljø- hensyn, også security of supply, jamfør støtte til fossil fjernvarme  Alt i alt – kommisjonen er hovedarkitekt

10 Relevans og implikasjoner  Er det overraskende at kommisjonen ’styrer showet’? - Det er noe overraskende, gitt den åpne prosessen og gitt at mye står på spill  Spiller det noen rolle? - Tja, større deltakelse ville (kanskje) gi politikken mer legitimitet? - Dessuten, mer påtrykk kunne gitt andre utfall – andre støttenivåer, enklere regler, fjerne fossil støtte, etc.

11 Hvorfor så passive stakeholders?  Et spørsmål om tid, ressurser og prioritering. Andre parallelle politiske løp tok oppmerksomheten?  Mange synes statsstøtte-politikk er komplisert og vanskelig å forholde seg til. Gjør det vanskeligere for interessenter å ha klare posisjoner. “The state aid guidelines are so complicated it is horrible…” “In general, state aid policies have been left for the bureaucrats and the Commission’s lawyers to figure out. For others, they are simply too complicated to follow up on…”  Kan det også ligge andre årsaker til grunn? Hva tror dere?

12 Konklusjon  EUs nye miljøsubsidie-politikk har stor betydning, men er skapt og påvirket av få Stor betydning – men liten deltaking  Mer info: te_aid/reform/reform.cfm te_aid/reform/reform.cfm


Laste ned ppt "EUs nye miljøsubsidie-politikk: - Hva er de viktigste endringene? - Hvilke interesser har fått gjennomslag? Karoline Hægstad Flåm CANES-MØTE Stockholm,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google