Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Endringer blant norske energiprodusenter - Hvorfor har de satset mye på fjernvarme og en del på vind og småkraft etter 2008? Elin Lerum Boasson CANES-brukermøte.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Endringer blant norske energiprodusenter - Hvorfor har de satset mye på fjernvarme og en del på vind og småkraft etter 2008? Elin Lerum Boasson CANES-brukermøte."— Utskrift av presentasjonen:

1 Endringer blant norske energiprodusenter - Hvorfor har de satset mye på fjernvarme og en del på vind og småkraft etter 2008? Elin Lerum Boasson CANES-brukermøte , Stockholm

2 Innhold  Hvilke organisatoriske endringer har skjedd blant norske energiprodusentene fra 2002 til 2008?  Hva kan forklare disse endringene? –Europeisk utvikling –Regjeringens instrumentelle politisk styring –Institusjonalisering av det organisatoriske feltet  Hvilke aktører har vært endringsdrivende?  Konklusjoner  Hva vil fremtiden bringe?

3 Norske energiprodusenter: hva har skjedd fra 2002 til 2008? Liten vannkraftVindkraftFornybar fjernvarme Tradisjonelle vannkraft- produsenter Organisatoriske endringer i mor- selskapet IngenFå endringerBetydelig Oppretting av nye selskaper Noen Betydelig Aktører som har kommet fra utsiden av feltet Oppretting av nye selskaper Voldsom økningNoen

4 Mulige forklaringer  Europeisk utvikling –Selskapene har tilpasser seg Europeiske trender –Offentlige organisasjoner har blitt styrt av EU-politikk  Regjeringens instrumentelle politisk styring –Offentlige organisasjoner har satt politikken ut i live –Selskapene har fulgt etter de offentlige organisasjonene  Institusjonalisering av det norske organisatoriske feltet for energiproduksjon –Selskapene har fulgt historisk innarbeidede tankesett og verdier –Offentlige organisasjoner bidrar til å forsterke de kulturelle trekkene i næringen

5 Europeisk utvikling  Tre typer produsenter (store kraftprodusenter, ny fornybar og varme) ikke en som i Norge –Feed-in vs sertifikatsystemer: konflikt i to omganger  Økende og mer ustabile energipriser  Sverige : el-sertifikatsystem og fornybar fjernvarme  EUs RES-direktiv –Press for økt satsing på fornybar elektrisitet –Opprinnelsesgarantier –Stor vannkraft defineres som fornybar energi  EUs statsstøtte-regler – % investeringsstøtte –Driftsstøtte gis etter ekstra-kost modellen –Sertifikater og noen feed-in ordninger godtas automatisk

6 Hvem har brakt de Europeiske trendene inn i feltet?  Kraftprodusentene –Fikk sertifikat-ideen gjennom europeiske kraftprodusenter –Satset på vind fordi man tok sertifikater for gitt –Etterhvert påvirket av nordisk vekst i varmemarkedet  Olje- og energidepartementet –Prøvde først å følge tradisjonene i norsk statsforvaltning, men ble etterhvert ydmyke overfor EUs statsstøtteregler og ESA –Ble i liten grad normativt påvirket av RES-direktivet  Politikerne –Opposisjonen brukte RES-direktivet strategisk –Regjeringene har ikke omfortolket EU-politikken

7 Politisk instrumentell styring  Stabilt normativt standpunkt om at det må skje en overgang fra elektrisitet til fornybar varme  Gradvis økte ambisjoner, spesielt på varme  Usikkerhet om hva som er god virkemiddelbruk, spesielt for elektrisitet  Frykt for å få ansvaret for økende priser  I stor grad preget av et nasjonalt syn på energipolitikk

8 Hvilke organisasjoner har reagert på den politiske styringen?  Olje- og energidepartementet –Var først kritiske til å styrke virkemiddelbruken for fornybar energi og sertifikater, men lot seg politisk styre  Enova –Usikkerheten til politikerne har resultert i liten frihet og selvstendighet til deres arbeid med fornybar elektrisitet –Instrumentell for å gjennomføre varmesatsing  Nye aktører –Politiske styringssignaler har bidratt til at mindre småkraftaktører har kommet inn i feltet og at nye fornybar varmeaktører har kunnet vokse seg store

9 Institusjonalisering  Liberalisering reduserte kulturell styrke og samhørighet og åpnet for ytre påvirkning  Kognitivt skifte: investeringer styres ikke lenger av prognoser men av prisforventninger  NVE kontrollerer ikke lenger feltet; nå har det oppstått ulike lokale kulturer og logikker i feltet  Statkraft og departementet har fått mer makt  Kraftprodusenter påvirker Stortinget, men departementet er mellom dem og regjeringen  Miljøorganisasjonene/stiftelsene har fått en fot innenfor feltet; gjensidig påvirkningsprosess mellom dem og kraftprodusentene

10 Hvem har fulgt kulturen i feltet?  Tradisjonelle kraftprodusenter –Ga ikke Enovas støttesystem for fornybar el en sjanse fordi sertifikatideen passet den nye kulturen –Vannkrafttradisjonen gjorde at det tok tid før man oppfattet forretningsmulighetene i varme  Olje- og energidepartementet –I liten grad styrt av kulturen blant produsentene –Sterkt påvirket av sentralforvaltningslogikk preget av Finansdepartementet  Miljøbevegelse og ny fornybar aktører –Påvirker kraftprodusentenes til å se nye forretningsmuligheter –Styres av kraftprodusentenes oppfatninger om passende virkemiddelbruk

11 Konklusjoner  Varmesatsing –Skyldes stabil politiske prioritering, fravær av forstyrrende EU-politikk og fravær av ideer til nye virkemidler  Vekst i antall småkraftaktører –Skyldes politisk styring og de-institusjonalisering av feltet  Begrenset vindsatsing –Fremmet av troen på sertifikater, men hemmet av vedvarende politiske usikkerhet –Ville endringene vært større om ikke sertifikatideen hadde slått rot blant produsentene? –Hemmet av EUs statsstøtteregler og næringens manglende kjennskap til disse

12 Hva vil fremtiden bringe?  Vil Norge klare å utvikle et godt støttesystem for fornybar elektrisitet? –Vil det reviderte RES-direktivet hindre et fremtidig norsk-svensk sertifikatmarked? –Vil man kunne lage et statstøttesystem som vil kunne bli akseptert av ESA?  Vil utvikling av EU-politikk på varme virke forstyrrende inn på norsk fornybar varmesatsning eller har dette satt seg nå?  Vil energiprodusentene begynne å oppfatte Europa som deres marked og ta del i Europeisk fornybar energidebatt?


Laste ned ppt "Endringer blant norske energiprodusenter - Hvorfor har de satset mye på fjernvarme og en del på vind og småkraft etter 2008? Elin Lerum Boasson CANES-brukermøte."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google