Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Seniorrådgiver Eli Knøsen Hamar 31.1.2012.

Presentasjon om: "Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Seniorrådgiver Eli Knøsen Hamar 31.1.2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Seniorrådgiver Eli Knøsen Hamar 31.1.2012

2 Tema Tilbakeblikk Likestillings- og diskrimineringsombudet Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven –Universell utforming/tilgjengelighet Hamar 31.1.2012

3 NOU (norsk offentlig utredning) 22 : 2001 FRA BRUKER TIL BORGER En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer Hamar 31.1.2012

4 Det er to hovedårsaker til at funksjonshemmede utestenges - Man mangler fremdeles et kraftig lovverk - Ikke tilstede i mangfoldsperspektivet Hamar 31.1.2012

5 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven DTL Hamar 31.1.2012

6 Likestillings- og diskrimineringsombudet Administrativt underlagt Barne- likestilling og inkluderingsdepartementet Frittstående offentlig organ –Ingen instruksjonsmyndighet Diskrimineringsombudsloven –Rammeverket for ombudets arbeid –Ombudet (som person) avgjør organisering og prioritering innenfor mandatet Hamar 31.1.2012

7 Sunniva Ørstavik Hamar 31.1.2012

8 Ombudet arbeidsmåte Pådriverrolle Kompetanserolle Støtte- og veiledningsrolle Lovhåndheverrolle Hamar 31.1.2012

9 Lovverket LikestillingslovDiskriminerings-lovDiskriminerings- og tilgjengelighets-loven (DTL) Arbeidsmiljø loven kapittel 13 Boliglovgivning kjønnetnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn nedsatt funksjonsevnepolitisk syn, medlemskap arbeidstaker organisasjoner seksuell orientering og alder kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn funksjons evne Hamar 31.1.2012

10 Totrinns klagebehandling Likestillings- og diskrimineringsombudet –Uttalelser –Vedtak i hastesaker eventuelt Likestillings- og diskrimineringsnemnda –Rettslig bindende vedtak Hamar 31.1.2012

11 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven DTL Hamar 31.1.2012

12 Lovens formål DTL § 1, første ledd: ”Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.” Hamar 31.1.2012

13 Nedsatt funksjonsevne Tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Fysiske funksjoner Psykiske funksjoner Kognitive funksjoner Hamar 31.1.2012

14 Forbudet mot diskriminering omfatter ”Forbudet mot diskriminering i paragrafen her omfatter diskriminering på grunn av … –Funksjonsevne som er nedsatt –Antas å være nedsatt –Har vært nedsatt –Vil kunne bli nedsatt –Diskriminering på grunn av tilknytning Hamar 31.1.2012

15 Lovens utgangspunkt Todelt –Diskrimineringsdel –Tilgjengelighetsdel Aktivitetsplikt for –Offentlige myndigheter –Arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 arbeidstakere –For å sikre/bedre tilgjengeligheten

16 Diskrimineringsvernet omfatter Direkte diskriminering, jf § 4 Indirekte diskriminering, jf § 4 Trakassering, jf § 6 Forbud mot instruks § 7 Forbud mot gjengjeldelse § 8 ---------------------- TILGJENGELIGHETSDEL Hamar 31.1.2012

17 Utviklingshemmede var uønsket på restaurant – Der jeg kommer fra holdes slike mennesker unna offentligheten, sier restaurantsjefen.

18 § 9 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Offentlig virksomhet og privat virksomhet rettet mot allmennheten skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming

19 Offentlig virksomhet og privat virksomhet som retter seg mot allmennheten = bank, butikk, restauranter servicekontor, politi, kino, pub, skoler, ombudets kontor, frisører, KOMMUNER

20 Universell utforming ? ”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsninger i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig”,

21 Universell utforming Hovedløsningen Fysiske forhold Alminnelige funksjon Flest mulig

22 Gjelder plikten for ”ALLE” ? Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten.”

23 Uforholdsmessig byrde –Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt –tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av –offentlig art –de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen virksomhetens ressurser –sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.

24 Ombudets erfaringer… Ca 600 veiledningssaker (henvendelser) i året (funksjonsevne) 312 klagesaker 2009 – 2010 (ca 150 i året) Ca 75% handler om universell utforming (ca 100 i året) Ca 70 % handler om trapper Eli Knøsen11.5.2011

25

26

27 Spørsmål: Svar: - Gjelder loven kun nye bygg, eller også eksisterende bygg? ALLE VIRKSOMHETER - Hvem er ansvarlig for kostnadene, gårdeier eller leietaker? LEIETAGER / VIRKSOMHETSDRIVER Hva vil være terskelen for ”uforholdsmessig byrde”? DET BEROR PÅ…. EFFEKT, ØKONOMI, RIKSANTIKVAR (VERN) SIKKERHET – Hva betyr det å bli innklaget til ombudet?

28 Et menneske med nedsatt funksjonsevne klager en virksomhet inn til ombudet for manglende universell utforming Vi krever best mulig dokumentasjon Henvendelse til virksomhet: Stemmer dette forholdet? Er det planer om bedre tilgjengelighet? Gir informasjon om regelverket om universell, utforming og om uforholdsmessighet Mange runder – kan ta tid - Uttalelse om BRUDD – IKKE BRUDD? Ikke juridisk bindende. Ombudet har ingen sanksjonsmulighet – en av partene kan klage inn saken til likestillings- og diskrimineringsnemnda –Nemnda kan kreve stansing, retting etc.

29 UNIVERSELL UTFORDRING – LARVIK KOMMUNE 59 Stor oppmerksomhet ”snakkis” Møte med ordfører, handelsstanden, media, råd for funksjonshemmede FOLKEMØTE Larvik i førersetet! – Look to Larvik.. Tenke helhetlig -

30 Norge universelt utformet 2025? Loven er lite kjent. (Røykeloven 2004) Dårlig eksponert i media. ”Rullestolloven” – Kostnader - ikke likestilling Hva er uu? Samme krav som til nye bygg? – Rundskriv fra Barne- likestilling og integreringsdepartementet (BLD) Norge uu 2025? 100 klagesaker i året på uu – 50 virksomheter hvert må sørge for kontrastfarger ved inngang, installere en rampe ell l 485 000 virksomheter i Norge

31 Kontaktinformasjon: Likestillings- og diskrimineringsombudet Mariboesgate 13 OSLO www.ldo.no post@ldo.no 23 15 73 00 Likestillings- og diskrimineringsombudet 15.9.2011

32 IKT – Informasjons- kommunikasjonsteknologi Fristen for universell utforming av ny IKT VAR 2011, forutsatt at standarder da er på plass, og at det har gått ett år fra de var laget. For eksisterende IKT er fristen 2021. INGEN FORSKRIFTER – INGEN STANDARDER Lovhåndhever: Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI)

33 Likestillings- og diskrimineringsombudet Hamar 31.1.2012

34 Andre bestemmelser IKT - tilgjengelighet først i kraft senere – håndheves av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Nye transportmidler – fra 1.1. 2009 Eldre transportmidler – ingen tidsfrister Plan- og bygningsloven –Nye bygg –Eldre bygg Hamar 31.1.2012