Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Teknologi og samfunn 1 Intermodalitet starter på terminalen! Terminalen er kjernen i et intermodalt transport nettverk TERMINALEN SOM KJERNE Prosjekt Fremtidens.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Teknologi og samfunn 1 Intermodalitet starter på terminalen! Terminalen er kjernen i et intermodalt transport nettverk TERMINALEN SOM KJERNE Prosjekt Fremtidens."— Utskrift av presentasjonen:

1 Teknologi og samfunn 1 Intermodalitet starter på terminalen! Terminalen er kjernen i et intermodalt transport nettverk TERMINALEN SOM KJERNE Prosjekt Fremtidens Intermodale Terminaler

2 Teknologi og samfunn 2 Hva er PROFIT? BIP Brukerstyrt Innovasjons Prosjekt Totalt budsjett: 24 MNOK (8 MNOK/år) Forskningrsrådet støtter med 2,5MNOK/år Partnere CargoNet Oslo Havn SINTEF Teknologi og samfunn Schenker Bring Logistics Jernbaneverket Logistikk- og transportbedriftenes landsforening (LTL). Ergo Group (RedPrairie) Case: Oslo Havn og Alnabruterminalen med tilhørende bedriftscluster rundt Alnabru I PROFIT skal gevinster realiseres ved konkrete endringer i terminalene og systemene rundt Alnabru og Oslo Havn.

3 Teknologi og samfunn 3 Case: Oslo Havn og Alnabruterminalen med tilhørende bedriftscluster rundt Alnabru

4 Teknologi og samfunn 4 Alnabru – hjertet i Norges godsflyt PROFIT visjon: Utvikle terminalfunksjonen fra et opplevd kostnadssenter til et midtpunkt for verdiskaping i fremtidens intermodale logistikknettverk Høyere hastighet gjennom systemet Hvordan overføre kunnskapen til det intermodale logistikknutepunktet i Midt-Norge?

5 Teknologi og samfunn 5 Innhold Profit Visjon : Å utvikle terminalfunksjonen fra et opplevd kostnadssenter til et midtpunkt for verdiskaping i fremtidens intermodale logistikknettverk! Kundeservice øker som følge av introduksjon av nye tilbud og tjenester. Logistikkostnader reduseres som følge av intermodalitet og nettverkssamarbeid Miljøgevinster realiseres som følge av samlasting, redusert tomkjøring og mer gods på bane

6 Teknologi og samfunn 66 Mottager Overordnet idé Avsender One-stop-shopping informasjonsflyt Idé: Gjøre den intermodale fremføringsveien foretrukket (pris, tid, kvalitet, forutsigbarhet og miljø) Kunden ønsker: Varen levert, til riktig sted tid og kvalitet, til lavest mulig kapital- og miljøkostnad. Intermodal fremføringsvei Intermodale tjenester TERMINAL Poeng: Terminalen er nøkkelen i et konkurransedyktig intermodalt transportnettverk!

7 Teknologi og samfunn 7 Masteraktivitetsplan

8 Teknologi og samfunn 8 Flyt i ulike transportmodi Typiske transportmønster 500 km AS-IS Selv om biltransport har lengre framføringstid har den større slakk i total tidsbruk. Dermed er biltransport mer fleksibel. Skal tog være konkurransedyktig må man Redusere tidsbruk i omlasting mest mulig Kompensere mindre slakk med større punktlighet.

9 Teknologi og samfunn 9 Finnes det mer kapasitet? (tid og spor) Sporplan Alnabru AS-IS Etterspørselstermometer Sendt Etterspørselstermometer Mottatt

10 Teknologi og samfunn Overordnet mål: 1.Skape flyt for hver enkelt transportenhet. I forhold til konkurransesituasjonen må omlasting av hver enkelt lastbærer bruke minimalt med tid. 2.Sørge for at man får mest mulig ut av minst mulig ressursbruk Lean prinsipper brukt på terminalbehandling Omfatter alle ledd i kjeden 3.Effektive administrative prosesser 10 Mer gods på intermodale transportløsninger

11 Teknologi og samfunn TO-BE KONSEPT

12 Teknologi og samfunn TO-BE STRUKTUR Eller

13 Teknologi og samfunn 13 Rolle- og ansvarsfordeling (på 1-2-3)

14 Teknologi og samfunn Aktiviteter - oversikt

15 Teknologi og samfunn 15 Sammendrag: Mot fremtidens intermodale terminal 1.Modeskifte så raskt som mulig i. Effektiv planlegging av lasting og lossing i forkant ii. Effektiv styring av lasting og lossing inklusive bruk av depoter iii. Flaskehals styring i bruk av løfteutstyr/spor/kaikant 2.Lean godshåndtering i terminalcluster i. Redusere ikke-verdiskapende arbeid ii. Differensiering av lastbærere iii. Optimere depot som buffer for å regulere flyt gjennom terminal 3.Mer effektive administrative arbeidsprosesser i. Mer effektive bestillingsrutiner inkl. endring tett opp mot frister ii. Redusere negative konsekvenser ved avvik på tog (ankomst og avgang) iii. Produksjonsplanlegging i forhold til togavganger 4.Sikre flyt i det intermodale transportnettverket i. Effektiv utnyttelse av transportmidler (vei, bane, sjø) ii. Sikre avganger som er tilpasset etterspørsel iii. Sikre forutsigbarhet og påregnelighet på alle transportmidler (til rett tid) Skreddersydd (kunde-orientert differensiering) Stabil (flyt og beregnelighet) Fleksibel (variabel bruk av ressurser) Automatisert (minimal håndtering) Transparent (informasjonstilgjengelighet) Kjennetegn ved terminalen (5 prinsipper for terminaldrift)

16 Teknologi og samfunn 16 Case I: Niels Williksen Sjømatprodusent Vikna, Rørvik (Nord-Trøndelag) 20 trailere i døgnet med oppdrettslaks og hvitfisk Noe skal til Asia, flyfrakt fra Gardermoen Noe skal til Europa, ferje til Kiel/Hiertshals Velger å kjøre bil til Gardermoen istedenfor tog fra Brattøra Usikkerhet knyttet til overføring fra mode til mode Utlasting på anlegget på Vikna tar bestandig 30 min mer enn planlagt: Behov for å ta igjen tidstap (fleksibel løsning foretrekkes) ”Lakseambulansen” – opplever seg selv som uttrykningskjøretøy Kjøper transporttjenester basert på pris Tog konkurransedyktig hvis: Rask, effektiv og stabil overgang Brattøra Rask, effektiv og stabil overgang Alnabru

17 Teknologi og samfunn Case II: Pipelife AS Produserer rør og rørdeler i Surnadal og Langesund Hver av fabrikkene produserer spesifikke deler av sortimentet som sendes til hele Norge. Spesielt rør er transportintensivt gods ved at det raskt blir store volum Det benyttes bilfrakt over hele landet med unntak av de aller største dimensjonene fra Langesund som ofte går med båt. Transport til alle kunder på Vestlandet og Nord-Norge fra Surnadal burde være egnet for overføring til sjøveis transport Kort vei til Orkanger havn (1 time) eller Trondheim havn (2 timer) Det finnes rutebåter på aktuelle strekninger Landtransport til eksempelvis Stavanger er dyr og tar lang tid. (Rundtur på 4 – 5 døgn og liten mulighet for returgods så fremt bil ikke styres via Oslo) Sjøveis transport har vært brukt tidligere, men er erstattes med landtransport på grunn av lang og usikker transport tid. Gods blir liggende igjen i mottakerhavn Ingen har gjennomgående ansvar 17

18 Teknologi og samfunn 13 nøkler fra Effektive Terminaler 1.Rendyrke operasjonene i forhold til godstyper 2.Etablere effektive sluser (porter) inn/ut av terminalen 3.Innføre optimale, faste godsflytmønster inne påterminalen 4.Etablere hensiktmessige arealer for lasting og lossing av enhetslaster 5.Tilpasse investeringer til godstype og godsvolum 6.Sørge for at dekker, kaifronterog belysning tilpasset behov 7.Utvikle nye løsninger med losse-og lastearbeiderkontorene 8.Styrke logistikk-kompetansen 9.Etablere arenaer for terminalutvikling 10.Innføre bedre system og rutiner for operasjonell planlegging 11.Innføre ”onestopshopping”for informasjon i forbindelse med havneanløp 12.Forenkle og harmonisere avgifter i havn 13.Forbedre terminalene sin atkomst og sikre nødvendige arealer - Det offentliges ansvar som infrastruktureier og tilrettelegger

19 Teknologi og samfunn Status Profit I gang med arbeidsgrupper i forhold til delmål


Laste ned ppt "Teknologi og samfunn 1 Intermodalitet starter på terminalen! Terminalen er kjernen i et intermodalt transport nettverk TERMINALEN SOM KJERNE Prosjekt Fremtidens."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google