Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Transport av skadet person Undervisning ved Troll 21. april 2009 Marius Filtvedt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Transport av skadet person Undervisning ved Troll 21. april 2009 Marius Filtvedt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Transport av skadet person Undervisning ved Troll 21. april 2009 Marius Filtvedt

2 Improviserte bårer Når du går med båre er det lurt å gå i utakt. Da vugger ikke båren så mye på seg, og pasienten ligger stødigere. I villmarka må vi som regel improvisere båre, og det er en grei sak å få til. Den enkleste båra lager du av et ullteppe. Rull teppet halvveis innunder pasienten. Rull pasienten opp på den andre skulderen og trekk teppet under ham. Lag en pølse av det overskytende stoffet på begge sider. Løft og bær i denne pølsa. Kun egnet for korte distanser. Marius Filtvedt

3 Improviserte bårer Bruker du stokker og rajer, så ikke hugg til noen som er for tunge eller som er for myke. Finn kombinasjonen lett og stiv. Marius Filtvedt

4 Improviserte bårer Skal du bære langt, vil bårestropper spare dere for mye slit. Bårestropper brukes av alle flyttebyråer ved tunge løft og er et bredt bånd/reim som går over skulderen og skrått over brystet og ryggen. Du kan også feste båra til en tom ryggsekk med noen reimer og få samme effekt. Som båre kan du bruke en dør eller en stige som du legger en madrass over. Trekk armene inn i to til tre anorakker, jakker eller frakker og tre rajer, ski, planker eller lignende i gjennom. Du kan også bruke to eller tre striesekker som du klipper hull i hjørnene på. Marius Filtvedt

5 Improviserte bårer Legg to stokker opp på et ullteppe og brett det inn. Tyngden av pasienten låser slik at det ikke glir fra hverandre. Prøv for sikkerhets skyld alle improviserte bårer med en frisk person, før du legger han/henne opp på. Bevisstløse pasienter må ligge i stabilt sideleie på båren. Følg nøye med på åndedrett og puls under hele transporten. Marius Filtvedt

6 Sikring av pasienten på båren Marius Filtvedt

7

8 Immobilisering Hos alle hardt skadde pasienter må du mistenke columnaskader (ryggradskader). Alle skal derfor ha nakkekrage og skal løftes kontrollert ut på båre. De skal så immobiliseres på båren slik at ryggrad, og spesielt nakke, ikke forskyver seg under transport. Det finnes mye forskjellig utstyr til dette. Her er det viktig å trene sammen i team med det utstyret dere har til rådighet. Marius Filtvedt

9 BRUDDSKADER/BLØTDELSSKADER BRUDDSKADER Er en i tvil om det foreligger et brudd skal en alltid behandle skaden som et brudd! Sikre bruddtegn; :: Åpent, synlig brudd :: Forandret akseretning :: Unaturlig bevegelighet :: Forkortet knokkel :: Gnisselyd ved bruddsted Usikre bruddtegn; :: Smerter :: Hevelse :: Misfarging :: Nedsatt bevegelighet Marius Filtvedt

10 Tiltak :: Hold bruddstedet mest mulig i ro :: Sjekk puls nedenfor bruddstedet :: Ta hånd om og dekk til eventuelle sår :: Eventuell spjelk :: Forebygg nedkjøling :: Transporter skånsomt Marius Filtvedt

11 Krav til en spjelk; :: Skal være lang nok – leddet over og under bruddstedet skal holdes i ro :: Skal være godt polstret – den skal ikke øve trykk eller gnage på huden :: Skal ikke stramme over bruddstedet :: Skal være fast, men ikke så stram at blodsirkulasjonen hindres :: Skal ikke lede kulde :: Skal være tilstrekkelig stiv :: Skal ikke være for tung Marius Filtvedt

12 BLØTDELSSKADER Med bløtdelsskader forstår man skader i blant annet muskulatur, sener og leddbånd. Svært mange av disse skadene oppstår i forbindelse med fysisk aktivitet og går også under betegnelsen ”idrettsskader”. Førstehjelp ved bløtdelsskader; RICE-prinsippet; R est; Hold den skadde ekstremitet i ro I ce; Om mulig forsøk å kjøle ned skaden (Ikke is mot hud – OBS frostskader) C ompression; Legg på en komprimerende bandasje E levation; Hev den skadde ekstremitet Marius Filtvedt

13 KULDESKADER Generell nedkjøling (hypotermi); Pasienten fryser, hakker tenner, har noe økt respirasjon og pulsog har kald hud Muskelkraften svekkes, respirasjon og puls blir langsommere ogpasienten tenker uklart Muskler og ledd stivner, puls og respirasjon blir langsommere,bevisstheten svekkes og pasienten kan bli bevisstløs. Pupillene er store og reagerer ikke på lys. Marius Filtvedt

14 KULDESKADER Tiltak; Hindre videre temperaturfall. Bring pasienten i ly, fjern vått tøyog ta på tørt. Hvis ikke tørt tøy er tilgjengelig, la tøyet være på,og pakk pasienten inn i plast, redningsfolie eller lignende for åhindre fordampning. Hindre komplikasjoner. Frie luftveier, sideleie. Pasienten skal håndteres meget forsiktig, ikke beveges mer enn det som er nødvendig og holdes liggende horisontalt. Ved sirkulasjonsstans startes HLR Våkne og bevisste pasienter kan få varm drikke og varmes opp i felt eller under transport Pasienter med nedsatt bevissthet/bevisstløse skal transporteres til sykehus Marius Filtvedt

15 Lokale frostskader; Overfladiske frostskader; Hvit og følelsesløs hud. Huden kan beveges i forhold til underlaget Start umiddelbart med oppvarming – hud mot hud. Unngå ny forfrysning. Dype frostskader; hvit og følelsesløs hud. Huden kan IKKE beveges i forhold til underlaget Dekk til og pakk inn. Beskytt mot støt og trykk og unngå forverring av skaden. Oppvarming skal foregå i sykehus. Marius Filtvedt

16 Farlig problem Hypotermi er en fryktet tilstand som alene eller kombinert med andre skader, kan være dødelig. Å bevare normal kroppstemperatur må være høyt prioritert i prehospital akuttmedisin. Nedkjølingsprosessen er ikke nødvendigvis synlig. Et temperaturtap på 1– 3 grader på en skadet pasient er ikke bare tap av velvære for pasienten, menet reelt tap av overlevelsesmuligheter. Marius Filtvedt

17 Hypotermi Økt muskelaktivitet og skjelvinger gir økt oksygenforbruk i størrelsesorden prosent. Redusert koagulasjonsevne (levring) er en annen konsekvens. Endringer i væskebalansen er også en konsekvens av nedkjøling. Eksponering for kulde gir perifer vasokonstriksjon, økt sentralt blodvolum og økt urinproduksjon. Resultatet er et gradvis synkende blodvolum. Hypotermi nedsetter immunforsvaret. En reduksjon av kjernetemperatur med to grader vil tredoble risikoen for sårinfeksjoner. Effekten av legemidler endres ved hypotermi. Når temperaturen synker blir hjertet mer utsatt for rytmeforstyrrelser. Dårlig perifer sirkulasjon øker faren for blodpropper som kan løsne og affisere vitale organer. Marius Filtvedt

18 Hvordan tapes varme Varme kan tappes fra kroppen via fire hovedmekanismer. 1.Fordampingtap Varme tapes gjennom fordampning av fuktighet. Dette er den mekanismen som kan føre til størst/raskest temperaturtap. 2. Ledningstap Det er direkte ledning av varme fra en varm kropp til kalde omgivelser som bakke, vann, luft, snø, betonggulv, eller andre materialer pasienten måtte være i kontakt med, som kalles ledningstap. 3. Strømningtap Strømningstap er egentlig det samme som ledningstap. Forskjellen er at det materialet vi leder varme til, forsvinner med en gang vi rekker å varme det opp, og erstattes med kaldt nytt materiale. For eksempel vind. Marius Filtvedt

19 Hvordan tapes varme 4. Strålingtap Strålingstap kalles det når varmetapet skjer ved infrarød stråling mellom et legeme med høy temperatur til et Legeme med lavere temperatur. Når man forstår mekanismene bak varmetap, er det lettere å drive effektiv forebygging og behandling. Reduksjon av fordampning gjøres best ved å holde pasienten tørr. Dette kan gjøres ved å pakke inn pasienten i noe som er vanntett. Er pasienten våt eller har våte klær må pasienten pakkes inn i en dampsperre. Å forhindre varmetap via ledning kan gjøres ved å legge pasienter på underlag som isolerer. Strømningstap motvirkes mest effektivt ved å sørge for at pasienten blir pakket i noe vindtett og at kald luft dermed ikke får passere over hud/klær. Marius Filtvedt

20 Bobleplasten brettes ut og gjøres klar. Pasienten legges oppi, og plasten lukkes skikkelig ved å rulle den sammen og teipe igjen. Lukking er viktig for å danne effektiv dampsperre. Ledninger til overvåkningsutstyr og infusjon legges ut ved hodeenden, og medikamenter kan gis iv ved å lage et hull i plasten som etterpå teipes igjen.

21 HEATPAC - Personvarmersystem Marius Filtvedt Hensikten med personvarmeren er å forebygge et uønsket fall i kroppstemperaturen. Personvarmeren benyttes som individuell varmekilde for personer, spesielt sårede som befinner seg i kalde omgivelser. Varmeren muliggjør infusjon ved temperaturer under frysepunktet. Når den anvendes i en medisinkasse eller førstehjelpsveske, unngår man at legemidlene fryser. Det finnes flere anvendelsesområder for personvarmeren, for eksempel i sovepose eller som varmer for elektrisk utstyr som svikter ved lav temperatur.

22 Beskrivelse av materiellet Personvarmer - NATO KAT nr: Varmesystemet er bygget opp rundt en batteridrevet personvarmer du bærer på deg og som distribuerer varm luft som fordeles over hele kroppen. Personvarmeren forbrenner utskiftbare kullelementer med regulerbar effekt (40-250W) og veier ca 0,5 kg. Brenntid pr element er 7-24 timer og en innebygget katalysator fjerner skadelige avgasser. Personvarmeren er utviklet ved Forsvarets forskningsinstitutt i samarbeid med Alcatel STK. Marius Filtvedt

23 Hvordan personvarmeren fungerer: Marius Filtvedt

24 Hvordan personvarmeren fungerer: Personvarmer Personvarmer nyttes for å unngå ytterligere nedkjøling etter at pasientteppe er tatt i bruk (tilføre varme i tillegg til isolasjon) varmetilførsel til personell som grunnet statisk virksomhet ikke kan opprettholde akseptabel kroppstemperatur over tid (skarpskyttere, jegere etc) å holde legemidler frostsikre i spesielle legemiddelkasser å holde legemidler oppvarmet og klar til bruk ved fremre avdelinger Marius Filtvedt Brennelement - NATO KAT nr: Kullstav Batteri – BA 3030 Varmefordelingsslange Distribusjonssystemet er bygget opp av 4 fleksible slanger som distribuerer den varme luften der den ønskes på kroppen. Slangene er lette og behagelige å bruke og er utstyrt med festeanordninger for ben og armer. Avgasslange (to komponenter)

25 Hvordan personvarmeren fungerer: Personvarmeren bør plasseres nær føttene med varmefordelingsslangene langs kroppen slik figuren viser. Personvarmeren må kunne resirkulere den varme luften inne i teppet. Ved bruk i pasientteppe, sovepose etc, bør avgasslange benyttes. Marius Filtvedt

26 Opptenning av personvarmer Marius Filtvedt hev låsearmen åpne luken sett i batteri plusspolen ut legg i brennelement med lunten ut tenn lunten lukk luken umiddelbart etter opptenning. fest låsearmen og lås avgasslangen settes på ved å skyve inn og vri reguler temperaturnivå med justeringsarmen temperaturområde: °C

27 Advarsel personvarmeren avgir røyk og ubehagelig lukt i ca 10 minutter etter opptenning. Ved opptenning av personvarmer i ambulanse, små rom, snøhule, telt el, sørg for tilstrekkelig utlufting katalysatoren fjerner farlige avgasser når den er tilstrekkelig varm (ca 10 minutter etter opptenning). Sørg allikevel for god ventilasjon. unngå innånding av gassen unngå at varmeren kommer i direkte kontakt med bar hud Marius Filtvedt


Laste ned ppt "Transport av skadet person Undervisning ved Troll 21. april 2009 Marius Filtvedt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google