Forsvaret - Tverrpolitisk Utvalg

Presentasjon om: "Forsvaret - Tverrpolitisk Utvalg"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forsvaret - Tverrpolitisk Utvalg
Sjømilitære Samfund mener at FS 07 er en helt nødvendig aktivitet. Imidlertid anser vi at en politisk vurdering av Forsvarets fremtidige oppgaver og struktur er nødvendig i tillegg Sjømilitære Samfund mener at FS 07 er en helt nødvendig aktivitet, og det er riktig og nødvendig av FSJ å synliggjøre ubalansen i Forsvaret. Adm direktør FFI støtter FSJ og vi må anta at situasjonsbeskrivelsen er helt reell og gir et korrekt situasjonsbilde. Situasjonen er alvorlig og etter vår menig er en grundig politisk debatt om forsvarets fremtid tvingende nødvendig – derfor foreslår vi etablering av et tverrpolitisk utvalg.

2 Bakgrunn Historisk liten forsvarsstruktur i dag
Høy kvalitet på enkelte elementer, ikke øket operativ evne totalt sett Flat budsjettutvikling anses som realistisk Uakseptabel ubalanse ressurser – struktur , grunnet: Kostnadene har realvekst på 2-3% Vedtatt struktur ikke fullfinansiert til tross for stortingsvedtak Vi har i dag en historisk liten forsvarsstruktur. Hovedårsaken til dette er først og fremst at budsjettet er mindre enn noensinne i moderne tid – i forhold til kjøpekraft og ikke minst i andel av BNP. I tillegg har våpenhjelpen fra USA falt bort sammen med de årlige tilskuddene over NATOs infrastrukturbudsjett. Den operative kvaliteten på gjenværende struktur er derimot høy og det har ledet til misoppfatningen av at Forsvarets operative evne har blitt styrket totalt sett. Flat budsjettutvikling er en realistisk antagelse – det er ingen politiske signaler som tilsier en økning av budsjettene i årene fremover. Mens fremtidige budsjetter sannsynligvis kun blir kompensert for inflasjon, vil kostnadene for drift av planlagt struktur få en realøkning på anslagsvis 2-3% pr år. I tillegg kan det fastslås at strukturen rett og slett er for stor fordi den ikke er fullfinansiert av Stortinget.

3 Bakgrunn forts. Kostnader ifm internasjonale ops øker Hæren må sannsynligvis styrkes. Anskaffelse av nye jagerfly vil øke ubalansen. FS 07 i gang – forventet utvikling av forsvarsbudsjettet er grunnlaget. Ressursstyrt studie – målsetning å oppnå balanse mellom struktur og budsjett. Nytt langtidsdok i 2008 bl.a basert på FS 07 Politisk satsning for å øke antall norske styrker i FN-oppdrag innebærer at Hæren må tilføres flere ressurser. Med flat budsjettutvikling må det derfor foretas en omprioritering til fordel for Hæren. Anskaffelse av nye jagerfly til erstatning for F-16 vil bli et stort økonomisk løft. Skal dette skje innenfor gjeldende budsjetter vil det få svært uheldige konsekvenser for andre strukturelementer. FS 07 er i gang – og det er bra. Imidlertid er studien ressursstyrt, med målsetning å oppnå balanse mellom struktur og budsjett. I tillegg må det derfor foretas en vurdering av oppgaver uavhengig av rigide økonomiske betraktninger for å få et tilfredsstillende grunnlag for et nytt langtidsdokument.

4 FSJ’s intensjoner i FS 07 Vil tilstrebe en struktur innenfor en realistisk budsjettutvikling – et budsjett uten realøkning, kun justert for inflasjon Medfører kraftig reduksjon i støtteapparatene Økning i Sjøforsvarets drift på 900 mill/år må antagelig tas innenfor eget budsjett – de øvrige forsvarsgrener har også store utfordringer Ønsker en ”robust” struktur som kan være stabil i år Antar at lavest prioriterte operative elementer må ut Forsvarssjefen har uttalt at han vil konkludere med et strukturforslag som er i overensstemmelse med en realistisk budsjettutvikling – dvs et budsjett uten realøkning. Målsetningen er videre at han derved synliggjør konsekvensene ved en slik tilnærming. Dette vil i første omgang medføre en kraftig reduksjon i støtteapparatet. Et eksempel på uheldige konsekvenser er Sjøforsvarets situasjon – en driftsøkning på hele 900 mil pr år må antagelig tas innenfor eget budsjett – hvilket vil føre til at fartøyene må legges til kai. FSJ har videre uttalt at han ønsker å ”ta så hardt i” at han vil foreslå en struktur som er stabil i år – dette betyr at operative elementer må fases ut iht en prioriteringsliste.

5 PLANLAGT OPERATIV STRUKTUR i SJØFORSVARET 2010
5 Fridtjof Nansen–klasse fregatter 6 Skjold-klasse fartøyer 6 Ula-klasse undervannsbåter 6 Oksøy/Alta-klasse minejakt/sveip Kystjegerkommando Marinejegerkommando Taktisk maritim kommando Logistikk/støttekapasitet (leie/eie/lease) Dette viser den planlagte operative struktur i Sjøforsvaret.

6 PLANLAGT STRUKTUR FORTS.
Sjøheimevern Kystvakt – 21 fartøyer totalt (Ytre/indre) Slepebåtkapasitet (Ikke besluttet) Strategisk sjøtransport (Ikke besluttet) Sjøforsvarets fremtidige struktur er moderne Men allerede under ”kritisk masse” for noen elementer. Kvalitativt er denne strukturen meget bra, men den er liten og under beregnet kritisk masse. Sjøforsvarets oppgaver, ikke minst med tanke på øket prioritering av nordområdene tilsier at det er helt nødvendig at denne strukturen utnyttes maksimalt.

7 Sjøforsvarets driftsbudsjett – Kapittel 1732 (ikke Kystvakten)
Innfasing av FN og SKJOLD Opprettholde kompetanse Tilstedeværelse / Intops Behov Flatt budsjett Ved innfasing av de nye fregattene og Skjoldklassen fra 2007 og utover vil det etter hvert bli behov for å øke budsjettene med 900 mil pr år for Sjøforsvarets del 2006 2007 2008 2009 2010 2011

8 Sjøforsvarets driftsbudsjett – Kapittel 1732 (ikke Kystvakten)
Med en videreføring av dagens budsjettnivå må Sjøforsvaret legges til kai i 2011 Behov Variable kostnader Flatt budsjett Faste kostnader Ved en videreføring av dagens budsjettnivå må de fleste av Sjøforsvarets fartøyer legges til kai ca En slik situasjonsutvikling kan selvfølgelig ikke aksepteres. 2006 2007 2008 2009 2010 2011

9 Operativ tilgjengelighet
Operative FN Skjold NH90 Utfasing Oslo Hauk Operativ tilgjengelighet Den operative tilgjengelighet for Sjøforsvarets fartøyer vil være liten fremover til de nye fartøysklassene blir operative – noe som igjen betinger at de får et tilfredsstillende seilingsmønster. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

10 Antatt utvikling Økende utgifter utenlands medfører mindre til nasjonalt forsvar Synkende inv. andel, også grunnet teknologisk fordyrelse (3-5% pa) FFI: Vi mangler 4 mrd kr/år fra 2009 Forsvaret blir svakere for hvert år totalt sett – kvalitet kan ikke frikoples fra behov for kvantitet Som tidligere nevnt vil økende utgifter til utenlandsoperasjoner medføre at vår evne til å ivareta nasjonale oppgaver bli svekket. I tillegg har vi en kraftig teknologisk fordyrelse på forsvarsmateriell , noe som ytterligere øker ubalansen. Forsvarets forskningsinstitutt har beregnet at vi faktisk vil ende opp med at Forsvaret vil mangle ca 4 mrd kroner pr år dersom ikke noe gjøres. Forsvaret blir betydelig svakere for hvert år. Riktignok er kvaliteten på materiell og personell høy i dag, men dette kan vanskelig holdes ved like under nåværende budsjettutvikling. Det som er virkelig graverende er likevel at kvantiteten blir skadelidende. Det må tilstrebes en riktig balanse mellom kvalitet og kvantitet i lys av oppgavene.

11 Ønsket aksjon Man må tilstrebe en tidsmessig balanse mellom kvalitet og kvantitet Oppgavene må vurderes i lys av sikkerhetspolitisk utvikling Nødvendig militær tilstedeværelse i prioriterte områder må vurderes Balanse mellom nasjonale og internasjonale oppgaver må vurderes Disse fire aksjonspunkter er helt sentrale i dagens situasjon og må få en grundig politisk behandling. Det er etter vår oppfatning bare et tverrpolitisk utvalg som kan foreta en troverdig vurdering av disse punktene og fremme konklusjoner som Regjeringen kan benytte i sin anbefaling av neste langtidsdokument til Stortinget.

12 En politisk behandling av Forsvarets samfunnsmessige rolle må til
Vi foreslår at et TVerrPolitisk Utvalg straks trer i funksjon TVPU skal hovedsakelig drøfte Forsvarets rolle og oppgaver, samt skissere en grov struktur. TVPU og FS 07 vil samlet kunne gi Regjeringen et godt grunnlag for å kunne anbefale overfor Stortinget hvilke oppgaver Forsvaret må kunne løse, sett i lys av de sikkerhetspolitiske utfordringer. Videre må Regjeringen anbefale nødvendig struktur for å kunne løse oppgavene, samt skissere kostnadene for denne strukturen. Forsvaret er ved en skillevei, og den alvorlige ubalansen er beskrevet av Forsvarssjefen og Forsvarets forskningsinstitutt. Det er en politisk ansvar å bestemme hvilke oppgaver Forsvaret skal kunne løse og hvilken struktur som er nødvendig for å løse oppgavene. Derfor er det nå viktigere enn kanskje noen gang i moderne tid å drøfte Forsvarets samfunnsmessige rolle og hvilken utvikling Forsvaret bør få. Konklusjonene fra et tverrpolitisk utvalg vil sammen med forsvarsstudien kunne gi Regjeringen et godt grunnlag til å anbefale overfor Stortinget et dokument som beskriver Forsvarets oppgaver og tilhørende struktur. Et tverrpolitisk utvalg må etableres snarest og starte sitt arbeide umiddelbart.

13 Takk for oppmerksomheten