Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Om familiens prosesser ved flytting og bosetting i en ny kultur.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Om familiens prosesser ved flytting og bosetting i en ny kultur."— Utskrift av presentasjonen:

1 Om familiens prosesser ved flytting og bosetting i en ny kultur.
Hvem er vi som familie? Om familiens prosesser ved flytting og bosetting i en ny kultur. For å forstå ungdommen må vi sette oss inn i hva som skjer i familien rundt ungdommen. Mitt mål i dag: Beskrive og forklare typiske prosesser i disse familiene på en slik måte at vi kan forstå situasjonen til alle familiemedlemmene. Det å flytte og bosette seg i en ny kultur, innebærer blant annet å måtte revurdere sin forståelse av hvem man er som familie. Man møter nye sider ved hverandre, og familiemedlemmer reagerer ulikt på sorgen over det de forlater og møtet med forskjellene i den nye kulturen. Det er en stor utfordring som møter familiene som flytter og bosetter seg et nytt sted, og jeg vil i dette foredraget legge vekt på å forstå familiens atferd som forsøk på å mestre denne situasjonen. Min opplevelse av mange av debattene rundt innvandring: overfladisk forståelse av de andre kulturene => fordømmende og oppgitt, og lei av å høre om forståelse. Ref. Noman Mubashir. Jeg ønsker ikke å bidra til en slik debatt. Håper dere kan være med meg i en åpen og nysgjerrig holdning til hva som skjer med familier som flytter og bosetter seg i en ny kultur. Gøril Westborg Smiseth, psykolog Viken senter for psykiatri og sjelesorg

2 Å leve med røtter i flere kulturer
Min bakgrunn: psykolog Viken senter Interesse for det å leve med flere kulturelle referanserammer på samme tid: ATV ung (forhandle mellom kulturelle verdier) ”Et bedre familievern for minoriteter” Drammen NORUT (organisasjon for nordmenn med utenlandsoppvekst) Egen erfaring: oppvekst India, Sri Lanka, Norge; India, Lesotho – og NordNorge… 100 % etnisk norsk, men lever med mange kulturelle referanserammer – sjonglere ”kulturhattene” På mange måter er mine erfaringer veldig ulike det en 16 år gammel somalisk gutt opplever, men på mange måter er de psykologiske mekanismene som spiller inn veldig like. Det skjer noe i familier som forholder seg til flere kulturer, prosesser som kan være en berikelse, men som også kan fortone seg som til tider nesten uoverkommelige utfordringer.

3 Familie og venner Lokalsamfunn Storsamfunnet
Hva er normalen – hvordan forholder familier seg til samfunnet rundt seg? 1) Målet for foreldre er å oppdra barna sine til mennesker som har det godt med seg selv og fungerer i samfunnet – ”gode samfunnsborgere”. Forstå normer og regler Hva er akseptabel atferd? Hva forventes av samfunnet? Foreldre gjør dette direkte (forklare) og indirekte (rollemodeller, grensesetting, bestemmer hva barna skal delta på, osv). 2) Familie og venner bidrar til denne oppdragelsen. Foreldrene påvirkes av det nære nettverket, og henter inspirasjon og justeringer derfra. Men innflytelsen må ”passe” – den må gi gjenklang til det som oppleves riktig for foreldrene 3) Dette skjer innenfor konteksten av et lokalsamfunn som også bidrar som viktige oppdragere for at barna i samfunnet skal bli gode borgere – skole, barnehage, naboer, osv. Modellering, eksplisitt læring, grenser. 4) Storsamfunnet – med lover, regler og normer. Påvirker resten av dette systemet, både foreldrene selv, nettverket og lokalsamfunnet. Barn vokser opp med en rekke verdier som de får fra hele systemet sitt, og disse verdiene blir deres referanseramme. De ses som selvfølgeligheter, de tas for gitt. Slik er det og slik må det være. Lokalsamfunn (skole, barnehage, naboer, osv.) Storsamfunnet (lover, regler, trygdesystem, osv) Etter Bronfenbrenner

4 Samsvar vs ikke samsvar mellom systemene.
Barn som vokser opp i en kulturell setting, men hvis foreldre kommer fra en annen kulturell setting, vet mye om dette. Mellomposisjonen- mellom to eller flere verdener der rammeforutsetninger og tatt-for-gittheter er til dels helt ulike. Tatt-for-gittheter kan ikke alltid tas for gitt. Og barn reagerer ulikt på dette (eksempler fra Inn for Landing, osv) Barn som utvikler utrolige antenner for kulturelle normer, og vet hvordan de skal tilpasse seg dem. Har også ofte en unik evne til å se saker fra flere sider. Tar bevisste valg rundt hvilke verdier de ønsker å leve etter, og er trygge i den rollen. Barn som har de samme antenne for kulturelle normer, kan se saker fra flere sider, og er gode på å tilpasse seg. Men for dem er dette vanskelig for opplevelsen av egen identitet – de vet ikke hvem de er fordi de skifter med omgivelsene – kulturelle kameleoner. Mye usikkerhet… Barn som blir forvirret, fordi de ikke vet hvilke regler som gjelder når. Kan lett bli oppfattet som ”dumme”, ”vanskelige” eller lignende – avhengig av reaksjonsform på forvirringen. Hva kan foreldre og omgivelser gjøre? Forklare forskjellene, sette ord på det barna møter Gi aksept for at dette er en utfordrende situasjon, og veilede når barna kommer opp i dilemmaer. Barna trenger IKKE fordømmelse av seg selv eller sin familie…

5 Familie og venner Lokalsamfunn Storsamfunnet
For det å leve med diskrepans mellom storsamfunnets verdier og egne verdier er vanskelig også for foreldrene… Også foreldre kan bli forvirret… Kronikk i Magasinet – Noman Mubashir – hans spørsmål til det å bruke hijab for et lite barn. Tankereise inn i foreldrenes sted tatt-for-gittheter Vanskelig å forstå / til tider direkte provoserende => Det er klart det er en utfordring! Lokalsamfunn (skole, barnehage, naboer, osv.) Storsamfunnet (lover, regler, trygdesystem, osv) Etter Bronfenbrenner

6 Barneoppdragelse Kollektivistisk Individualistisk modell modell
Kulturtilpasning er en verdiforhandling – innad i hvert enkelt familiemedlem, og mellom medlemmene av en familie. Vi skal se mer på denne prosessen etterpå. Men først et eksempel på hvilke verdier som kan komme i konflikt => Barneoppdragelse. Forklare modellene og hva tanken bak er. Dette kan være frustrerende både for foreldre, barn, lærere, naboer, barnas venner, osv… Det er ingenting som tilsier at den individualistiske modellen er ”bedre” enn den kollektivistiske, men den fungerer bedre i et individualistisk samfunn. Den kollektivistiske fungerer bedre i et kollektivistisk samfunn – det blir gode samfunnsborgere av begge deler… Individualistisk modell Kollektivistisk modell

7 Tilpasning til en ny kultur
Det var litt om konteksten – nå skal vi flytte fokus over til de mer individuelle prosessene. Tilpasning til en ny kultur er en prosess! For dem som har vært over lenger tid i en ny kultur, se om dere kan kjenne dere igjen… Beskrive stadiene. Lett å bli fastlåst i kampstadiet… Om stadiemodeller: Generelle stadier – innholdet er ofte forskjellig Hvor lenge man er i ett stadie er individuelt Rekkefølgen er også ofte individuell Man kan gå fram og tilbake mellom stadier =>Bakgrunnen for at man har kommet til en ny kultur påvirker selvfølgelig hvordan kulturtilpasningen skjer.

8 Lankesisk strand – fryktelig stygg!!

9 Tilpasning til en ny kultur
Lett å bli fastlåst i kampstadiet… Om stadiemodeller: Generelle stadier – innholdet er ofte forskjellig Hvor lenge man er i ett stadie er individuelt Rekkefølgen er også ofte individuell Man kan gå fram og tilbake mellom stadier =>Bakgrunnen for at man har kommet til en ny kultur påvirker selvfølgelig hvordan kulturtilpasningen skjer.

10 Barns prosess Da har vi altså etablert at forskjellige individer beveger seg med forskjellig hastighet og ”systematikk” gjennom disse stadiene. I en familie kan det se slik ut på et gitt tidspunkt. Barn beveger seg ofte raskere gjennom stadiene enn voksne – barna ofte ”mer norske” enn sine foreldre. Lettere for å lære språk Har ofte større kontaktflate med norsk kultur (skole, osv) Er fortsatt i en utviklingsfase som gjør at ”tatt-for-gitthetene” ikke har satt seg ennå. Ikke uvanlig at ungdommer i en fase beveger seg ”tilbake” i tilpasning… spørsmål om identitet. Hvilke verdier skal jeg leve etter? Er jeg norsk eller somalisk? Hva vil være konsekvensene av å bli mer norsk? Hva er konsekvensene av å være mer somalisk? Ser etter rollemodeller…

11 Mors prosess Mors posisjon
Ofte mindre kontaktflate med norsk kultur – og beveger seg derfor kanskje saktere i tilpasning Men der mor har stor kontaktflate, ser vi ofte at hun beveger seg raskt over i tilpasning. Skal ikke spekulere i hva som er bakgrunnen, kan ha noe med posisjon og innstilling å gjøre. Viktig å huske på at vi finner mange mødre også her i kampfasen.

12 Fars prosess Fars posisjon
Viktig å huske på at også far kan ”finnes” i alle fasene. Men det er særlig når far er i denne fasen at vi har en tendens til å fokusere på ham. I offentlig debatt og i debatter blant hjelpere har jeg hørt mye frustrasjon over fars posisjon. Far tillegges uvilje, han er vanskelig, han er ”tradisjonell”, osv. Far gjør det også ofte vanskelig for resten av familien. Forstå denne posisjonen. Identitet Egne og andres forventninger til ham som familieoverhode Ære Være den som blir sett opp til NB!! Ære er ikke noe som kun skjer i muslimske land. Dette er en normal reaksjon. Gi meg den norske faren som ikke ønsker å bli sett opp til, som ikke ønsker at sine barn skal være stolt av ham og kan få råd og veiledning av ham… => Og jo mer motstand, jo mer han blir fordømt av samfunnet rundt seg, jo mindre aksept han møter for sine verdier og ønsker for sine barn – jo mer vil han låses fast i denne posisjonen…

13 ET SPØRSMÅL OM IDENTITET
Familiens prosess ET SPØRSMÅL OM IDENTITET Forskjellige opplevelser av tilpasning gir relasjonelle utfordringer i familien Forstyrrer de normale ”oppdragelsesprosessene” Forhandlinger om kulturelle verdier Forstyrrer rollemønstre og identitet… Kulturtilpasning er et spørsmål om identitet!

14 Kulturtilpasning er en endringsprosess.
Nøkkelen til all endring, er å føle seg sett, hørt og forstått… Som hjelper eller familiemedlem – med en som har ”blitt sittende fast”: søk å forstå! Søk å forstå logikken, forstå hvorfor det blir vanskelig, osv osv. På den måten er det lettere å unngå fordømmelse. Fordømmelse hjelper ingen! Er det egentlig mulig å forstå-seg-i-hjel? Det er faktisk mulig å forstå uten å være enig. Først når man føler at man blir respektert og at den andre skjønner logikken, er det mulig å diskutere noe konstruktivt.


Laste ned ppt "Om familiens prosesser ved flytting og bosetting i en ny kultur."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google