Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

RUD SKOLE. Trinnorganisering Organisering og blanding av trinn  1. trinn deles i utgangspunktet alfabetisk i to storgrupper 3 kontaktlærere - De siste.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "RUD SKOLE. Trinnorganisering Organisering og blanding av trinn  1. trinn deles i utgangspunktet alfabetisk i to storgrupper 3 kontaktlærere - De siste."— Utskrift av presentasjonen:

1 RUD SKOLE

2 Trinnorganisering Organisering og blanding av trinn  1. trinn deles i utgangspunktet alfabetisk i to storgrupper 3 kontaktlærere - De siste årene har vi valgt å starte opp tredelt i kontaktlærergruppene, som er satt opp etter samarbeid med barnehagene. To ensartede læringsgrupper settes opp i løpet av vinteren etter utprøving i samråd med foresatte.  Disse fungerer som nye grupper frem til man eventuelt oppdager uønskede forskjeller ift læringsmiljø på de to gruppene eller andre faktorer gjør at man har behov for å endre.

3 Fordeler Både lærere og elever ser på trinnet som: ”Vårt trinn” Ensartede læringsgrupper: Størrelse og læringsmiljø A og B konflikt unngås Lavere terskel for å blande smågrupper fra trinn i forbindelse med kurs og tilpasset opplæring.

4 Utfordringer Forventninger: Venner fra barnehage, barselgruppe, nabolag etc., foreldrenes forventninger om en klasse. Lærers forventninger og praksis. Tilhørighet, bursdager, foreldrenes kjennskap Ulik oppstart og avslutning av skoledagen skal unngås.

5 Utdyping Opplæringslovens §8-2 Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen. Endra med lover 27 juni 2003 nr. 69 (i kraft 1 aug 2003, etter res. 27 juni 2003 nr. 774), 19 juni 2009 nr. 94 (i kraft 1 aug 2009, etter res. 19 juni 2009 nr. 675).

6 Lokalt utviklingsarbeid Endringen i Opplæringslova der bestemmelsen om klasser er tatt bort og erstattet med bestemmelsen om at elevene kan deles i grupper etter behov, har gitt både skoleeier og den enkelte skole et større formelt handlingsrom til å utøve skjønn i organiseringen av opplæringen. Denne endringen kan gi muligheter for bedre tilrettelegging for tilpasset opplæring ut fra lokale forutsetninger. Skal en imidlertid få et riktig perspektiv på de mulighetene og begrensningene som følger av den nye § 8-2, er det viktig å se de ulike elementene i paragrafen i sammenheng. I det lokale plan- og utviklingsarbeidet kan følgende problemstillinger være aktuelle å drøfte i lys av den nye lovteksten: Hvordan kan det utvidede handlingsrommet nyttes til å få en bedre organisatorisk tilrettelegging for tilpasset opplæring? Hvordan organisere gode og rasjonelle sammenhenger mellom: Elevenes læringsarbeid, lærernes arbeid, bruken av læremidler, tid (timeplanen) og fysiske arealer for å få til best mulig tilpasset opplæring? Hvilke kriterier bør ligge til grunn for inndelingen av elevene i ulike grupper -utvalg og antall elever, varighet, valg av lærestoff og arbeidsmåter? Hva slags informasjon trenges det før grupper settes sammen? Hvordan bør hjem- skolesamarbeidet fungere i arbeidet med organisering og sammensetningen av grupper? Hvem bør ta beslutningen i forhold til de ulike kriteriene som skal nyttes i den aktuelle gruppeinndelingen? Hva slags grupper (organisering) passer for de ulike målene og prinsippene slik de kommer til uttrykk i de forskjellige deler av læreplanverket? Hvordan bør arbeidet i de ulike gruppene ledes? Når bør en nytte heterogene grupper? Når kan det eventuelt være hensiktsmessig å nytte homogene grupper? Hvordan definere homogen og heterogen i denne forbindelse? Hvordan organisere læringsarbeidet i spenningsfeltet mellom lærer- og elevansvar? Hvilke gruppedannelser bør være faste over tid? Hvordan kan en på best mulig måte ivareta behovet for større fleksibilitet og variasjon i læringsarbeidet i denne sammenhengen? Hvordan kan organiseringen gi både lærere og elever opplevelse av et positivt eierforhold til eget arbeid og frihet til å ta beslutninger knyttet til det daglige skolearbeidet - også med hensyn til hvordan ulike ressurser brukes? Hvordan få til en best mulig samordning mellom organisering på aktivitetsnivå (det daglige læringsarbeidet) og organisering på skolenivå (organiseringen av skolen som helhet)?

7 Organisering av opplæringen Det primære formålet med lovendringen er å tilrettelegge for kvalitetsutvikling gjennom økt lokal handlefrihet og fleksibilitet i organisering og ressursbruk i grunnopplæringen. Som en ser av ordlyden i den nye lovbestemmelsen, vil skoleeier og den enkelte skole få et utvidet lokalt handlingsrom for organisering av opplæringen. Spesielt skal fleksibiliteten i gruppedannelser bidra til en bedre tilpassing og samordning av skolens ressurser og organiseringen av opplæringen ut fra elevens behov og forutsetninger.

8 Sosial tilhørighet Sosial tilhørighet skal ivaretas ved inndeling og reorganisering. I praksis betyr dette at normalt skal være knyttet til fast klasse eller basisgruppe, mens man kan deles i andre grupper når basiskrav om sosial tilhørighet ansees som oppfylt Dette sikres ved elevsamtaler og god dialog skole - hjem Elevenes erfaringer fra aldersblanding, uteskole, praktisk estetiske fag, prosjektjobbing, Vårt valg og svømming, gjør at elevene er vant til å forholde seg til de andre på trinnet

9 Analysegrunnlag Elevundesøkelse og Zeroundersøkelse viser økt trivsel og redusert mobbing. Elevene tilbakemelder at de i større grad får faglige utfordringer. Tilbakemeldinger fra elevsamtaler, skolebasert vurdering og læreres tilbakemeldinger, bekrefter at det å knytte bånd til flere, har positiv effekt på læringsmiljø på trinn. Lærere melder tilbake at bytter har positiv effekt på læringsmiljøet.

10 Konklusjon oppsummering Skolen ønsker å tilrettelegge for godt læringsmiljø på trinn ved å kunne endre på grupper på trinn. Foresatte skal fortløpende få informasjon om utfordringer knyttet til enkeltelever. Foreldrekontakter på trinn skal involveres om utfordringene er knyttet til grupper på trinnet. Ved eventuell endring skal foreldrekontakter involveres i forkant og vurdere, i samråd med kontaktlærere, når og hvordan endringen skal skje. Om foresatte oppdager uheldige konsekvenser for sitt barn skal dette tas opp med kontaktlærer. Om foresatte og kontaktlærer ikke blir enige skal rektor/ ledelsen involveres.


Laste ned ppt "RUD SKOLE. Trinnorganisering Organisering og blanding av trinn  1. trinn deles i utgangspunktet alfabetisk i to storgrupper 3 kontaktlærere - De siste."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google