Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Økonomisk risiko og boligeie Kim Astrup, NIBR Kristin Aarland, NOVA NIBR-rapport 2013:28.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Økonomisk risiko og boligeie Kim Astrup, NIBR Kristin Aarland, NOVA NIBR-rapport 2013:28."— Utskrift av presentasjonen:

1 Økonomisk risiko og boligeie Kim Astrup, NIBR Kristin Aarland, NOVA NIBR-rapport 2013:28

2 Disposisjon Noen hovedfunn Virkemidler i praksis: Erfaringer fra syv kommuner Finansiell sårbarhetsanalyse Bostøtten

3 Noen hovedfunn Fem prosent av boligeierne har negativ økonomisk margin. Både rentesjokk og arbeidsledighetssjokk påvirker andelen lite Få (≈700) gjennomførte tvangssalg per år Skyldes trolig godt sikkerhetsnett –Inntektssikring, høy kvinnelig arbeidslivsdeltakelse –Gjeldsrådgivning, gjeldsordning og refinansiering med startlån. Boliglån er ikke problemet, men sekundærgjeld (forbruksgjeld) Private banker lite bekymret for økonomisk tilbakeslag Kommunene: lite mislighold og lite tap på startlånet, men lave tapsfond

4 Gjeldsordning (Namsmann) –«Varig ute av stand» til å betjene sin gjeld –Varig løsning på økonomiske problemer –Sikkerhetsventil –Få eier bolig –De fleste av dem som eier bolig, beholder den i gjeldsordning –Tvangssalgsbegjæring ofte utløsende faktor

5 Forts. gjeldsordning –Hvis forbruksgjeld er misligholdt og det er blitt tatt utleggspant i bolig, kan det være vanskelig å beholde boligen (og heller ikke så gunstig) rentebetjening av pantesikret gjeld 110 prosent –Varierende hvor mye friverdi som tillates i eid bolig støtende element eller overskudd til fordeling –Livsoppholdssatsene romslige –Kan gi ”feil signaler” Forbruksgjeld saneres selv om det er luksusforbruk Kan komme ut av gjeldsordning i pluss Intet ”oppdragende” element

6 Utleggsforretning Kreditor begjærer utleggsforretning hvis krav ikke blir betalt Trekk og/eller pant. Pant i bolig begjæring om tvangssalg. Livsoppholdssatsen varierer; generelt mye lavere enn satsene i gjeldsordning Dobbelttrekk eller for høyt trekk – skyldner må på banen Noen tar tak i saker med mye trekk eller der skyldner er veldig ung Forebyggende tiltak?

7 Økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning Folk venter for lenge med å ta kontakt Private banker samarbeider hvis god historikk, ellers ikke Privat betalingsavtale Ingen egne virkemidler, men spiller på startlån og gjeldsordning For boligeiere: refinansiering med startlån viktigste virkemiddel

8 Startlånet Todelt rolle: –Refinansiering Gjeld kan betjenes Grunnlag for begjæring av tvangssalg forsvinner –Praksis ved søknader om startlån Kartlegging av søkers situasjon Vurdering av betjeningsevne og motivasjon Vurdering av evne til å ivareta eierforholdet «Kontrollere» bolig Følge med betalingshistorikk og følge opp avvik Vurdere avtaler for frivillig forvaltning og/eller – kredittsperre Lange fastrenter Bruk av tilskudd

9 Finansiell sårbarhet basert på levekårsundersøkelsen Dagens omfang Sosioøkonomiske karakteristikker Etter renteøkninger Etter økt arbeidsledighet

10 Finansiell sårbarhet blant enslige u/barn Brutto inntekt Belånings- grad (Lånebeløp/ Brutto inntekt) ØM ved syssel- setting ØM etter arbeids- ledighet ØM etter arb.ledighet og avdrags- utsettelser ØM etter arb.ledighet, avdrags- utsettelser og rentekutt 350000 4,2 41 519-29 93519 45440 633 400000 4,6 51 520-30 14231 14457 424 450000 4,8 61 521-30 34942 83474 215 500000 5,0 71 242-29 93654 80991 149 550000 5,1 79 840-43 91651 05991 785 600000 5,2 88 439-62 91742 28787 398

11 Finansiell sårbarhet blant enslige med ett barn Brutto inntekt Belånings- grad (Lånebeløp/ Bruttoinnt.) ØM ved syssel- setting ØM etter arbeids- ledighet ØM etter arb.ledighet og avdrags- utsettelser ØM etter arb.ledighet, avdrags- utsettelser og rentekutt 350 0002,929 019-39 598-5 0799 723 400 0003,539 020-39 8056 61126 514 450 0003,949 020-40 01218 30043 305 500 0004,258 741-39 60030 27660 239 550 0004,367 340-53 57926 52660 875 600 0004,575 939-72 58017 75356 489

12 Finansiell sårbarhet og husholdssammensetning Kompensasjonsgrader for arbeidsledighetstrygd Enslig Par - 50/50 1 arbeidsledig Par - 75/25 1 arbeidsledig Par - 50/50 Begge arbeidsledige 450 000 0,6240,8120,7180,624 550 000 0,5800,8120,7180,624 650 000 0,4910,8120,7180,624 750 000 0,4260,8120,6760,624 810 000 0,3940,8120,6440,624

13 Bostøtten som sikkerhetsnett Den boligsosiale ordningen som omfatter flest Lite velegnet ved midlertidige inntektssvingninger –Inntekt må reduseres med minst 10 % –Anslått årsinntekt < inntektsgrense + 50 000 kr –Følger kalenderåret, ikke periode med inntektsbortfall

14 Ant. persÉn voksenTo voksne - begge blir arbeidsledigeTo voksne - Hovedforsørger blir arbeidsledig Oslo 100 - 050-501/3 - 2/320 - 8050-501/3 - 2/320 - 80 1340 2380390 420300320350 3420 320350380 4460 350380410 5500 390420450 61000 530 410440470 Kommunegruppe 2 1330 2370 420290310330 3400410 420310340370 4440450 340370400 5480490 370400430 61000 520 400430460 Kommunegruppe 3 1330 2360370 420280300330 3390400 420310330360 4430440 340360390 5470480 370400430 6500510 390420450 Kommunegruppe 4 1310 2340350 420260290310 3370380 420290320340 4410420 320350370 5450 350380410 6470480 370400430

15 Takk for oss! kim.astrup@nibr.no kristin.aarland@nova.hioa.no


Laste ned ppt "Økonomisk risiko og boligeie Kim Astrup, NIBR Kristin Aarland, NOVA NIBR-rapport 2013:28."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google